Kampen om de selvstendig næringsdrivende

Mandag 6. februar la det regjeringsnedsatte utvalget om delingsøkonomien frem sin rapport. Jeg var svært positiv til mange av reguleringene og forslagene på skatt, selv om jeg synes de burde sett nærmere på selvstendig næringsdrivende sine sosiale rettigheter.

Men noen som var betydelig mer indignert over rapporten, var en samlet fagbevegelse. De sendte brev til Statsminister Erna Solberg hvor de skrev at konklusjonene i rapporten vil skape sosial dumping. Intet nytt under solen der, med andre ord. Mye av denne kritikken ligger i at de ikke fikk gjennomslag for en utvidelse av arbeidstakerbegrepet i Arbeidsmiljøloven.

En utvidelse av arbeidstakerbegrepet ville endret dagens spilleregler betraktelig. Sett med delingsøkonomiøyne er det som å si at en tilbyder av tjenester innen delingsøkonomien skal være arbeidstaker istedenfor selvstendig næringsdrivende. I likhet med utvalget er jeg overbevist om at dagens arbeidsmiljølov er god nok til å håndtere eventuelle grensetilfeller. Her får vi garantert en spennende debatt om Uber, om denne ordningen blir lovlig!      

LO posisjonerer seg for medlemsjakt

Jeg mener helt klart at LO posisjonerer seg for medlemsjakt når de ønsker å utvide arbeidstakerbegrepet til å også gjelde selvstendig næringsdrivende innen delingsøkonomien. Hvis delingsøkonomien vokser seg større, til et marked på 40 milliarder som det anslås av LO, vil vi få en vekst i selvstendig næringsdrivende og en lavere vekst i tradisjonelle arbeidstakere. LO er sånn sett tjent med at arbeidstakerbegrepet i Arbeidsmiljøloven utvides til også å gjelde selvstendig næringsdrivende.

Riktig diagnose, men feil medisin

Når det er sagt er jeg enig med LO i at selvstendig næringsdrivende fortjener bedre sosiale rettigheter. De har dårligere rettigheter når det kommer til blant annet pensjon og sykelønn. I tillegg går de glipp av et minstefradrag, som alle fast ansatte har krav på.    

Bedriftsforbundet går gjerne i tog sammen med LO for å løfte de sosiale rettighetene til selvstendig næringsdrivende, men å klassifisere dem som arbeidstakere blir feil medisin. Det hindrer fleksibiliteten de har som selvstendig næringsdrivende. Det er mange veier til Rom og det er enkle grep som kan løse situasjonen. Vi kan lage en ny kategori for mikrobedrifter slik de gjør i EU, eller vi kan gjøre det enklere å stifte AS. Da kan man ansette seg selv og få tilgang på de samme rettighetene. Eller så kan vi gjøre det mest åpenbare: Ta en gjennomgang av dagens rettigheter for selvstendig næringsdrivende og se på hvordan vi kan bedre dem.

Ungdommen nå til dags

I går ble jeg intervjuet av P4 vedrørende en analyse utført av bemanningsbyrået Randstad. Analysen viste at norske ledere synes at nyutdannede er for kravstore. Det var en lang analyse der det særlig fremkom at nyutdannede hadde urealistiske krav og forventninger til sitt eget yrkesliv. Noe av forklaringen skulle ligge i at man har et såpass godt arbeidsmarked og særlig på BI var man garantert en jobb når man var ferdig, het det.

Jeg svarte som seg hør og bør at det er viktig at læresteder og bedrifter legger til rette for praksisplasser for studentene. Traineeship, sommerjobber, caser til master og bacheloroppgaver, deltakelse i undervisningen mm. Dette slik at studentene allerede tidlig får en forståelse for hva som venter dem når de kommer ut i arbeidslivet.

Under intervjuet tenkte jeg meg likevel om. Er ikke dette noe de eldre alltid har sagt om de yngre? Er ikke dette nok et uttrykk for «hvite menn som pusher 50» som vil at «far blir som sin far igjen, og alt fikk være som det var». Er det egentlig vi som er dinosaurene, ikke bare i næringslivet, men i livet generelt? Vi som «mansplainer» og tror vi vet alt, rett og slett fordi vi er for trege, eller for late, til å ta det ansvaret det er å utvikle oss?

Jeg er så heldig å ha to tenåringsdøtre, og de igjen er omkranset av en gjeng oppegående kusiner. Under årets julemiddag gikk praten høyt og lenge om alle mulige tema. Fra krigens dager til dagens Syria. Og jeg kunne bare konstatere at kunnskapen, kunnskapstørsten, den befriende svart-hvitt påståeligheten (som min far klaget over hos meg og mine søsken) kun ble overgått av den autoriteten jeg og min generasjon hadde som følge av våre posisjoner som fedre og onkler?..Det er disse vi skal møte i morgendagens nærings- og samfunnsliv. Er ikke i så fall problemet at vi, dagens «ledere» ikke evner å heve oss de hakkene som skal til for å kunne lede disse kunnskapsrike og unge menneskene?

I alle år har vi klaget over ungdommen nå til dags, dette tar særlig nye høyder hvert år under russetiden. Jeg synes det er synd at vi ikke har lært at det er det som heter utvikling. Mine besteforeldre var bestyrtet da Rock kom til Norge. I dag en helt naturlig del av norsk og internasjonalt kulturliv. Mine døtre og jeg går til og med på de samme konsertene. Mine egne foreldre skjønte ikke så mye av musikkvideoene sitt inntog på TV, med MTV som en viktig premissleverandør, for ikke å snakke om det høye håret, pastellklærne og jappetid.

Dagens generasjon unge, til gjengjeld, er den første generasjonen som arver en jordklode som står dårligere stelt enn den vi fikk. De er flinkere på skolen enn det vi var. De har engasjement, empati og selvinnsikt på et nivå vi ikke engang kunne uttale da jeg var på deres alder. De er oppvokst med internett og mobilkommunikasjon som både en ny og sterkere faktor for ytre press og påvirkning, men også som kilde til kommunikasjon og kunnskap. For å si det med tegneseriefiguren Nemi: «Vi har oppfunnet Hakkespettboken», for oss som fortsatt husker den.

Klarer vi ikke å lede dem, forstå dem, bygge bro fra erfaringen vi har til kunnskapen de har både i nærings- og samfunnsliv, har vi jaggu mislyktes som generasjon, og som ledere.

Jeg har også innimellom blitt forbauset over kravstorhet og kjekkasseri fra yngre medarbeidere. Ja jeg har sågar følt meg krenket av det. (Ja, jeg drar frem K-ordet). Men er det mitt eller deres problem? Kanskje et sted midt imellom. Vi har lært dem at de kan bli hva de vil, utrette hva de vil, ta ansvaret for seg selv og andre. Når de nå går ut i voksenlivet med det for øyet, må vi bidra til at de klarer å ta støyten. For helt ærlig, det er jo ikke sååååå vanskelig her ute, at de stort sett klarer det helt fint?

Bjørneboe skrev; «Kan du fatte og begripe hvor de unge tar sin råskap fra?». Kanskje svaret er internett og mobil, kanskje svaret er fra en foreldregenerasjon som stort sett har det de trenger og har tid til å kjøre og hente, følge med på lekser, fritidsaktiviteter, og venner, på et nivå våre foreldre aldri var i nærheten av. Ikke vet jeg, men jeg tror at dersom vi ikke møter det med alvor, ærbødighet og respekt, slik vi forlanger av dem, som er det vi som blir akterutseilt, ikke de unge.

Et lite hjertesukk

Hvorfor er det slik at informasjon om ECPAT Norge, handel og seksuell utnyttelse av barn møter så liten interesse på sosiale medier, og i samfunnet generelt? Legger jeg ut et hyggelig familiebilde eller et profilbilde så er det mange hundre som liker. Legger jeg ut noe med innhold fra ECPAT Norge, om det groveste bruddet på barns rettigheter, så er det 2-3 personer som bryr seg.

I går lanserte vi en julefilm. En kampanje. Like laber mottakelse. Hvorfor?

Det er det samme i det politiske miljø og i næringslivet. I høst organiserte vi i ECPAT Norge en internasjonal konferanse med topprepresentanter fra FN, Interpol med mer. På tross av instendige oppfordringer, møtte ikke en eneste stortingsrepresentant opp ? ikke én!

Støtten vi har fått fra næringslivet er i all hovedsak internasjonale aktører. Den norske finans-, telekom- og turistindustri snur det døve øret og det blinde øyet til.

Hvorfor er det sånn ? Er temaet for mørkt? For ekkelt ? Er det enklere å snakke om klima og bensinavgifter? Enn å snakke om det mest grusomme brudd på barns rettigheter. Begått av vanlige nordmenn. Mot de svakeste av oss. Gjerne i fattige land, men også her og nå, ikke langt unna der du bor.

Kripos anslår at det kan være så mange som 50 000 overgripere i Norge. 50 000! Nevn én eneste kriminell gruppe som er større!

Ikke narkomane. Ikke sykkeltyver. Ingen. Med de mest tragiske utfall. Overgrep begått i hus og hytte, på nett, og på feriereiser. Ovegrep som selges etter at handlingen er begått til andres forlystelse.
Allikevel snakker ingen om det. Ingen gjør noe med det. Jeg blir motløs. Det er som å dytte en snøball i oppoverbakke. Dette som burde samlet massene!

Hvorfor ? Kjør debatt ! Eller aller helst; vis at jeg tar feil.

Her er kampanjen vår . Basert på politiets chattelogger i operasjon Dark Room. Sjokkerende? Ja. Mørkt ? Ja. Derfor må det frem i lyset.  Enig?
 


Innlegget ble først publisert på Olaf Thommessens facebookside

Alle barn har rett til at ingen skader eller misbruker dem



Det hele har foregått i det skjulte. Når mørket har falt på, har politimannen og politikeren logget seg på nettverket. Her har de utvekslet filer og chattet engasjert med førskolelæreren, juristen og økonomen om hvordan grove overgrep av barn kan gjennomføres uten at det blir oppdaget. Polititet knytter 5500 brukernavn til nettsidene, og stadig nye navn dukker opp. Blant de foreløpig 51 tiltalte finner vi flere familiefedre. De lever ordinære hverdagsliv hvor de følger poden til fotballtrening og leser eventyr på sengekanten. Ulike menn med vidt forskjellige liv, men med én ting til felles: dragningen mot barn.

50 000 nordmenn

De som kjenner de tiltalte mennene, står sjokkerte tilbake. Den trivelige naboen som alltid slår av en prat over gjerdet, eller den smilende førskolelæreren som tar i mot barnet ditt i barnehagen om morgenen. Pedofili synes ikke utenpå, men i følge tall fra Kripos kan det gjelde så mange som 50 000 nordmenn. Tilsynelatende velfungerende mennesker i alle yrker. Den mørkere identiteten holder de skjult for de aller fleste.

Et av de største overgrepsbeslagene noensinne

"Operasjon Dark Room" er et av de største overgrepsbeslagene i norsk historie. 150 terabyte med bilder, video og annet datamateriale er sikret. I 2014 greide amerikansk etteretning å holde på kontrollen av nettsiden "Playpen" på den krypterte delen av nettet, "det mørke nettet." Listen inkluderte navn på personer i blant annet Norge. Norsk politi nøstet selv opp i saken som fikk navnet "Operasjon Dark Room."

Vi trenger et tydelig standpunkt

Enestående politiarbeid, ja. Men dette er på ingen måte over. Det som er kommet frem gjennom "Operasjon Dark Room," er kun toppen av isfjellet. 5500 profiler vitner om omfanget. Dette er skjult seksualkriminialitet hvor mange har hatt fritt spillerom i alt for lang tid. Faktisk er det vanskelig å se for seg at det finnes en kriminell gruppe som er større enn dette. Da er kriminalitetstyper som bedrageri, grovt ran, narkotika, smugling og vinningskriminalitet inkludert i regnestykket. ECPAT Norge er sterk i troen på at vi kan komme dette alvorlige samfunnproblemet til livs. Nok ressurser til politiet er avgjørende, men vi trenger også et tydeligere standpunkt fra regjeringens side.

Barnekonvensjonen

"Alle barn har rett til at ingen skader eller misbruker dem."  Dette slås fast i FNs barnekonvensjon, og danner grunnlaget for alt av ECPATs arbeid. Kommersiell seksuell utnytting av barn et av de mest alvorlige brudd på barns rettigheter. Kanskje er det lettere å holde det hele på en armlengdes avstand, enn å gå inn i det mørke? Skal vi kunne bekjempe kommersiell seksuell utnytting av barn, må vi ta alvoret innover oss.

ECPATs rolle

ECPAT Norge så dagens lys 1. desember 2015. Økt globalisering og tilgang på teknologi gjør at omfanget på overgrep mot barn for profitt er større enn noen gang. Like fullt har ECPAT måttet jobbe hardt for å vise at vi finnes, og hvorfor vi trengs. ECPAT er representert 82 land, og har rådgivende status hos FNs økonomiske og sosiale råd, ECOSOC. Når det gjelder Norges innsats, etterlyser Europarådets gruppe mot menneskehandel, GRETA, mer forskning, integrering av temaet inn i skolepensum, opplæring av relevante yrkesgrupper, samt forebyggende informasjonsarbeid.  

Alt dette har ECPAT Norge klare planer om å gjennomføre, men som interesseorganisjon er vi helt avhengige av at myndigheter, bedrifter og privatpersoner støtter opp om, og forstår viktigheten av vårt prosjekt.

Internasjonal konsultasjon

I disse dager avholder ECPAT en internasjonal konsultasjon om barnesexturisme, et svært omfattende og alvorlig samfunnsproblem som berører Norge i stor grad. INTERPOL, Kripos, ECPAT Sverige, Østersjørådet, ECPAT International, Stellit (ECPAT Russland), Redd Barna, Destination Africa er noen av de som stiller. Selv etter gjentatte forsøk, har det ikke lykkes ECPAT å få én eneste politiker til å stille på konsultasjonen. Nå må noe skje.

Barna på bildene

Barna på bildene og filmene er noens datter, sønn, søster eller bror. Barn som om og om igjen blir utsatt for overgrep ved bildedelinger og kommentrarer. Ansiktene og kroppene til disse barna lever på nettet til evig tid. Den såre gråten, som kanskje stilner etter hvert fordi ingen hører dem. Hvordan skal de noen sinne kunne stole på at voksne vil dem vel?

Kommersiell seksuell utnytting rører ved vår innerste kjerne av anstendighet. For vondt å tenke på? Å snakke om? Det skal ikke lenger foregå i det skjulte. Det skylder vi barna.

Støtt ECPAT med 100 kroner i måneden på www.ecpatnorge.no

Bedriftsforbundet heier på Mjøndalen!

Hvilket fotballag heier du på? La oss et øyeblikk se bort fra lag i Premier League, franske Ligue 1 eller spanske La Liga. Hvilket lag heier du på i Norge? Svaret på det avhenger i de aller fleste tilfeller av geografisk tilhørighet. For Bedriftsforbundet er dette en vanskeligere øvelse, våre medlemmer er spredt over hele landet.

Gjennom yrkeskarrieren har jeg kunnet sammenligne mine ulike arbeidsplasser med norske fotballag. Da jeg jobbet i Orkla spilte jeg for eksempel helt klart for Rosenborg. Som konsulent i New York spilte jeg for Juventus. Bedriftsforbundet skulle finne et lag å heie på i norsk fotball, så vi etter verdier og likhetstrekk med våre egne medlemmer. Hvilket lag Bedriftsforbundet til slutt landet på var ikke intuitivt, noen verdier kan nemlig ikke settes inn i et Excel-ark . Så kom jeg tilfeldigvis over en episode av TV2-programmet «Alle Gutta: Mjøndalen IF».

Med hjertet utenpå drakta




Noe av det første jeg gjorde som ny administrerende direktør var å besøke trener for Mjøndalen IF, Vegard Hansen, på deres stadion. Der fant jeg fort ut at Mjøndalen IF er en fotballklubb etter Bedriftsforbundets hjerte. Vegard og resten av Mjøndal-laget leverte fantastiske resultater på fotballbanen, selv med vesentlig mindre ressurser enn konkurrentene. Årsaken er at de har bygget en kultur rundt fotballklubben med positive verdier der alle involverte jobber hver dag med hjertet utenpå drakta. En struktur akkurat som en småbedrift i vår medlemsmasse.

Bedriftsforbundet er stolt samarbeidspartner med Mjøndalen

Bedriftsforbundet har derfor inngått en samarbeidsavtale med Mjøndalen og blitt en stolt støttespiller, som de også er blitt en støttespiller av oss. På det første møtet jeg hadde med Bedriftsforbundets ansatte hadde vi Vegard Hansen på besøk. Vegard trakk frem at noen av de viktigste kriteriene for å lykkes som fotballtrener er hardt arbeid, litt flaks og at du liker det du driver med. Parallellen til hvordan du lykkes som småbedriftseier er slående.

I likhet med Mjøndalen slåss Bedriftsforbundet med hjertet utenpå drakta. Vi skal slåss for bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter, selv om vi gjør det med mindre ressurser enn våre konkurrenter og på vegne av de bedriftene som har mindre ressurser enn deres konkurrenter igjen. Vi skal bygge stein på stein og vokse sakte men sikkert, uten snarveier og enkle løsninger.

Når fløyta går på lørdag 5.november kl 13:00 i Mjøndalens første kvalik-kamp mot Jerv heier Bedriftsforbundet selvsagt på Mjøndalen!

Høyres programutkast: Lite nytt fra høyre flanke 

Dette er en anmeldelse av Høyres førsteutkast til Stortingsvalgprogram. Jeg ser på hva partiet presenterer for norsk næringsliv og bedrifter, ikke størrelsen på forsvarsbudsjettet eller om vi skal beholde en levedyktig ulvebestand.  

«Sikre og skape arbeidsplasser» 

Slik lyder programoverskriften for Høyres næringspolitikk. Høyre adresserer i dette kapitelet  viktigheten av nye arbeidsplasser og at det oppstår nye næringer. Jeg likte spesielt godt disse forslagene: 

  • Styrke entreprenørskapsprogrammer og integrere entreprenørskap bedre i universitets- og høyskolesektoren, med mål om at flere starter egen bedrift. 

  • Gjennomgå rettighetene for selvstendig næringsdrivende og frilansere for å gjøre det enklere å starte egen virksomhet.   

Skattelette til gründere 

Høyres skattepolitikk får alltid gjennomgå av pressen og venstrepartiene. Skattelette til de rikeste er gjennomgangstonen i kritikken, noe Bedriftsforbundet og andre ved flere anledninger har prøvd tilbakevise

Det er positivt at Høyre gjennom deres forslag til skattelettelser retter seg mot gründere og ansatte som ønsker å kjøpe seg opp i bedriften. Det styrker norsk eierskap og gjør at flere investerer i bedrifter og ikke bare eiendom. Her er eksempler fra programmet:     

  • Motivere til investeringer i nye bedrifter og arbeidsplasser ved å gi fradrag i skatt for investeringer i oppstartsselskaper.  

  • Legge til rette for at flere kan bli medeiere i egen bedrift blant annet ved å endre reglene for opsjonsbeskatning. 

  • Ha entreprenørskap som valgfag i skolen. 

Skuffende helgardering om formueskatten 

«Formuesskatten på arbeidende kapital skal reduseres og på sikt fases ut for å styrke norsk eierskap til norske arbeidsplasser.»  Jeg reagerer på formuleringen «på sikt fases ut».  Forslaget tar utgangspunkt i 2017-2021. Hvor mange år skal de bruke på å fjerne denne skatten? Hvis partiet virkelig ønsker å fjerne formueskatten på arbeidende kapital må de gjøre det i neste fireårsperiode. Hvis de ikke har planer om å fjerne skatten over den neste perioden bør de slutte å holde velgerne for narr og heller skrive at de skal redusere skatten i neste stortingsperiode. 
 
Kjønn, lønn og mer byråkrati 

Som noen kanskje har fått med seg, har jeg allerede kommentert til Dagens Næringsliv at jeg er ingen stor tilhenger av programpunktet 

  • Større virksomheter skal pålegges å omtale lønnsstatistikk for kvinnelige og mannlige ansatte i virksomhetens årsrapport. 

Vi trenger ikke mer rapportering, men en diskusjon på andelen kvinnelige ledere og mellomledere i næringslivet. Programmet kommer heller ikke med flere forenklingsforslag, annet enn at de skal «fortsette arbeidet med forenkling og reduksjon av unødvendig byråkrati.» Hva betyr egentlig dette? Hva med å forenkle aksjeloven, bokføringsloven og gi småbedrifter mulighet til å bli et «mini-AS» med mindre rapporteringsplikter?          

Fraværsgrense og yrkesfag 

Høyre får gjennomgå i media på den nye fraværsgrensen på 10 prosent. Programkomiteen står også fast ved at det fortsatt skal være en fraværsgrense. Det finnes en annen side til dette enn det som kommer frem i media. Bedriftsforbundets medlemmer med lærlinger sier at mange elever mangler forståelse for hvordan arbeidslivet fungerer, blant annet ved at de ikke møter ikke opp tidsnok, noe som forsinker arbeidsdagen for de andre. Slike uvaner er det viktig at elevene legger av seg ved å bli møtt med strengere krav på skolen. Så kan vi alltids diskutere unntak eller om konsekvensene er for strenge. 

Når det gjelder yrkesfagene synes jeg Høyre leverer på mange punkter. Her er noen eksempler:   

  • Sikre bedre samarbeid mellom rådgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene. 

  • Fortsette å øke lærlingtilskuddet og ha som mål at det på sikt skal ligge på samme nivå som kostnaden av en studieforberedende skoleplass. 

Prioriterer ikke arbeidslinjen høyt nok 

Programkomiteen foreslår også en velferdsreform i programutkastet. Den blir litt tam, selv om det er fornuftig med gradert sykemelding og forenklinger av legeerklæringsskjemaer. Mest skuffende er hvordan programmet foreslår å redusere sykefravær 

  • Styrke arbeidet mot høyt sykefravær og kritisk gjennomgå innretningen på dagens IA-avtale (inkluderende arbeidsliv) sammen med avtalepartene før avtalen eventuelt fornyes i sin nåværende form.  

  • Styrke arbeidsgivers rolle i å forhindre langtidssykefravær ved å vurdere å forlenge arbeidsgiverperioden uten at den totale kostnaden for arbeidsgiver øker 

Jeg hadde ikke forventet radikale forslag fra Høyres programkomité på dette området. At de vil stille tøffere krav til IA-avtalen er bra, men jeg håper de går litt lenger ved neste utkast. Hvis ikke IA-avtalens målsetting om å redusere sykefraværet fungerer, hvorfor skal vi beholde den?  

Jeg blir heller ikke klok på formuleringen: «Styrke arbeidsgivers rolle i å forhindre langtidssykefravær ved å vurdere å forlenge arbeidsgiverperioden uten at den totale kostnaden for arbeidsgiver øker». Hvordan skal man forhindre at arbeidsgivers totale kostnader tilknyttet den sykemeldte ikke vil øke om man forlenger arbeidsgiverperioden?  

Summa Summarum 

Programutkastet kommer med gode forslag for yrkesfag, gründere og oppstartsbedrifter. Jeg liker deler av skattepolitikken, men synes de er alt for vage på formueskatten. I programmet skriver Høyre gjentatte ganger at de prioriterer arbeidslinjen og at det skal lønne seg å jobbe, men hvor er forslagene som støtter opp om dette? Programmet mangler også konkrete forslag på hvordan man skal forenkle skjemaveldet og rapporteringsplikter for næringslivet.  

Terningkast: 4   

​Les også: Terningskast: MDG som næringslivsparti

Barn selges også her

Vi liker ikke å tenke på det. Skyver tanken bort, vil slippe å forholde oss til  tanken om at barn misbrukes og at noen tjener penger på det. Det er mørkt og stygt. Det skjer vel ikke her, i min by eller til og med i mitt nabolag? Våkn opp. Det er nettopp det det gjør. 

Trafficking, eller handel med barn for seksuelle formål, blir med jevne mellomrom slått opp i tabloidene som en sensasjonsnyhet. Dette bildet inneholder ofte en mystisk, unnvikende kidnapper, én som har spanet på det aktuelle barnet i lengre tid. Så kommer dagen hvor barnet lokkes og bortføres i en kassebil. Mannen og barnet forsvinner ut av byen, eller kanskje landet. Etterpå blir det stille. Det er få som spør hva som skjer med ofrene når medias søkelys flyttes.

Organiserte nettverk

Handel med barn for seksuelle formål eksisterer ene og alene fordi det finnes en etterspørsel. Uten denne etterspørselen vil ikke handelen med barn kunne foregå. Det som skiller barnesexhandel fra seksuelle overgrep mot barn, er den kommersielle faktoren. Det finnes en tredje part, en som tjener penger på å formidle barnet til overgriper. Handel med barn for seksuelle formål er ofte organisert gjennom større nettverk for å kunne imøtekomme kjøperens ulike preferanser.



Kidnapperen i kassebil

Det stereotypiske bildet av kidnapperen i kassebil stemmer derfor ofte dårlig overens med virkeligheten. Faktisk blir mange barn og unge tvunget inn i sexhandel gjennom bekjente som legger til rette for steder der overgrep kan skje. Norge er et av flere land hvor det er tydeligere regler etablert knyttet til salg av barn for seksuelle formål. For å forsøke å unngå loven, skjer derfor utnytting av barn ved for eksempel å stille leiligheter eller hotellrom til disposisjon. Internetts tilgjengelighet i Norge gjør det til et høyrisikoland for overgripere, i følge ECPATs landsrapport om Norge i 2014. Med et tastetrykk kan en overgriper komme i kontakt med barn og unge, samt dele bilder og live streaming med likesinnede hvor som helst i verden.

«Bakmennene» er ikke nødvendigvis halliker i tradisjonell forstand. Det kan også være fedre som deler datteren med kamerater, hotellverten som snur hodet bort mot betaling eller familievennen som tilbyr seg å være barnevakt. Det skjer også her.

Hva sier norsk lov?

I følge norsk lov finnes det to former for menneskehandel: handel for seksuelle formål og menneskehandel der arbeid og tjenester skal utføres, ofte gjennom trusler og vold. Alle barn er sårbare i en slik situasjon. Maktbalansen vil være skjev all den tid det er en voksen som utfører seksuelle handlinger mot et barn. Menneskehandel er forbudt i henhold til straffelovens § 257 og kan straffes med inntil seks års fengsel. 

«Hun sa det var greit»

Når vi snakker om barn, er kunnskapen om at alle under 18 år regnes som barn essensiell. Det finnes heller ingen lover som sier hvor mye eller lite makt eller tvang som skal til, eller om den fornærmede «sa det var greit». Ei heller at barnet løy på alderen. Det er kjøpers ansvar, ene og alene. Ethvert barn som er involvert i forhold der seksuelle tjenester byttes mot noe av verdi, er per definisjon offer for sexhandel. Enten det er penger som tilbys, klær eller en splitter ny iPhone. Dessverre er forekomsten av kommersiell seksuell utnytting av barn, inkludert menneskehandel, alvorlig underrapportert. Fordi forbrytelsene ofte er skjulte, er det svært vanskelig å beregne omfanget, stanse overgrepene eller å stille overgriperne til ansvar.

Ikke barneprostituerte - ofre  

Et annet viktig moment er at ikke alle barn forstår at det de er med på er galt, eller at det er noe de trenger å reddes fra. De tjener penger, og har en «jobb».  Det blir normaliteten. Men viktig er det å påpeke at alle utsatte barn er ofre, og ikke barneprostituerte. De aller fleste barna utsatt for kommersiell seksuell utnytting har dessuten en forhistorie med seksuelt misbruk og omsorgssvikt. Kanskje helt fra begynnelsen av livet. Dette er barn og unge som ofte er ute av stand til å ta vare på seg selv, og som ser på overgrepene som en plikt. Kanskje blir de også fortalt at dette er det eneste de overhodet kan. Gutter er like ofte som jenter ofre. Faktisk opp til 50 %, i følge ECPAT USA Om tallene er tilsvarende i Norge vet vi ennå ikke, men det er ingen tvil om at i handel med barn for seksuelle formål er både gutter og jenter ofre.

Hva skjer etterpå?

Kommersiell seksuell utnytting av barn er lønnsom business og skjer i det skjulte. Det innebærer for de involverte at de kan fortsette sitt virke uten å være spesielt redde for å bli oppdaget. Men for barna derimot, får utnyttingen store følger. I tillegg til det fysiske misbruket, kommer den psykiske belastningen: skam, sorg, angst og selvmordstanker. Å ty til alkohol eller narkotika kan være en måte å takle smerten på. Det kreves et sterkt støtteapparat for å komme seg videre. ECPAT jobber nettopp for at barn utsatt for kommersiell seksuell utnytting skal få de verktøyene de trenger for å komme seg videre, enten det er utdannelsen, selvtilliten eller evnen til å kunne stole på gode voksenskikkelser.

Voksne vil ikke alltid barn vel. Noen leter etter muligheter til å misbruke barn og tjene på det. Det skjer her. I min by, og i mitt nabolag. Hele tiden. Vi liker ikke å tenke på det. Det er bekmørkt. Nettopp derfor må det fram i lyset.

ECPAT vil all seksuell utnytting av barn til livs. Vi vil være barnas stemme.

Støtt vårt arbeid på www.ecpatnorge.no

MDG som næringslivsparti?

MDG som næringslivsparti?

Et sikkert høsttegn året før valgkampen er at partiene lanserer programutkast til Stortingsvalgprogrammet. Bedriftsforbundet vil se på samtlige førsteutkast og evaluere dem ut fra hva de presenterer for næringslivet og bedriftene. Anmeldelsen tar ikke utgangspunkt i programutkastets helhet og tar ikke et moralsk standpunkt til rødt kjøtt, bærekraftig forbruk eller kommer med innvendinger til hva sperregrensen på Stortinget burde være.

Først ut er Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Forferdelig samferdselspolitikk!

La oss adressere det mest hårreisende med programmet først. Samferdselspolitikken står dessverre til stryk for alle landets småbedrifter i distriktene. MDG foreslår en spinnvill jernbanesatsing med høyhastighetsbaner mellom de store byene. Bor du i Nord-Norge får du derimot ta til takke med en mulighetsstudie av bærekraftige transportløsninger.

Programkomiteen kan umulig ha reist mye rundt i landet når de foreslår å erstatte 1 av 3 flyreiser med tog og legge en flyseteavgift på 600 kroner. Det er ikke kapasitet på jernbanenettet til å takle en så rask omveltning som det foreslås i programmet.  Norge er et langstrakt land med et veinett som knapt henger sammen. Dyrere drivstoff og flyreiser kombinert med en rask utfasing av den fossile bilparken (det foreslås innen 2020 i programmet) er dårlige nyheter for næringslivet og spesielt i distriktene. Næringslivet trenger bedre tid til å takle omstillingene.

Dette er faktisk god næringspolitikk!

Så over til det mer positive. Dette er næringspolitiske tiltak fra programmet som jeg er mest fornøyd med. Her tar programkomiteen tak i sentrale utfordringer som er viktig for småbedriftene. Bedre tilgang på risikokapital og styrkning av selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter vil gjøre at flere våger å starter for seg selv.

  • Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og øke lærlingtilskuddet i statsbudsjettet
  • Gi skattelette til investorer ? for å vri investeringer fra eiendom til private bedrifter
  • Ikke gjeninnføre arveavgiften
  • Redusere kompensasjonsgraden i sykelønnen til 90 % unntatt for lavtlønnede
  • Likestille skatte- og sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende med arbeidstakere
  • Utrede en investorforsterkningsordning der en investor som går inn i et prosjekt utløser 25 prosent statlige investeringsmidler
  • Etablere en møteplass inspirert av det britiske «Small Business Research Initiative» der aktører i offentlig sektor kan legge frem sine behov for næringslivet


Modig kutt i sykelønnen

Bedriftsforbundet har over en lengre periode ønsket kutte i sykelønnen ved å innføre en karensdag. Det er modig av MDG å løfte sykelønnsdebatten inn programmet. Norge har et unormalt høyt sykefravær sammenlignet med andre land i Europa. Vi kan spare mellom 18 og 20 milliarder kroner om sykefraværet kommer ned på svensk nivå.         

Næringslivets grønne sti

Hva skal vi leve av etter oljen? Siden partiet vil legge ned oljenæringen i ekspressfart har de litt dårligere tid enn andre med å finne svar på dette. MDG mener helt åpenbart at det er miljøløsninger som skal betale pensjonen vår for fremtidige generasjoner. I programutkastet slenger de en imponerende sum penger i potten til ulike insentivordninger for bedrifter som tar grønne valg eller forsker på ulike miljøløsninger. Her finner vi forslag som:

  • Utrede muligheten for skattefradrag til bedrifter som kan dokumentere overskudd av økologiske og sosiale verdier
  • Sette av 10 milliarder kroner i året til å redusere risiko for privat næringsliv for å skape varige arbeidsplasser og bidra til en grønn omstilling av økonomien
  • Øke støtten til kunnskapsutvikling, Forskning og Utdanning (FoU) og kommersialisering i bioøkonomien og etablere Bionova som motor for utvikling av bionæringer og bioteknologi
  • Innføre en Miljøfunn-ordning med insentiver til investeringer og innovasjon som bidrar til det grønne skiftet
  • Styrke økonomien og den grønne profilen til støtteordninger for innovasjon og kommersialisering av teknologi og forretningsideer

Mye av dette er ambisiøst, men hvordan skal vi måle sosiale og økologiske verdier? Jeg frykter at mange av forslagene vil skape mer byråkrati enn reduserte CO2-utslipp. Og så var det dette med næringsnøytralitet. Insentiver som gjør næringslivet grønnere er positivt. Innovasjon kan til en viss grad styres av politiske føringer, men at alle skal utvikle miljøvennlige løsninger er ikke realistisk. Vi trenger tross alt innovasjon på andre områder også.

Til krig mot finansnæringen

Næringslivet trenger penger for å omstille seg bort fra oljen. De pengene får vi aldri om MDGs krig mot finansnæringen og «spekulative» investeringer blir en realitet. Våre medlemmer og gründere finansierer egne bedrifter ved å pantsette alt de eier og har i banken. Det kommer kanskje som en overraskelse på mange, men det er unntaket som får penger gjennom offentlig støtteordninger, ikke regelen. De mindre bedriftene er dessuten for små til å låne penger fra obligasjonsfond. Lånesummen de får av banken er avgjørende for videre investeringer i bedriften. Her er forslagene jeg reagerer på:

  • Innføre avgift på finanstransaksjoner, aksjehandel og valutatransaksjoner med innslagspunkt
  • Innføre obligatorisk bærekraftrapportering for finansnæringen, som på sikt skal valideres av uavhengig aktører
  • Innføre avgift på finanstransaksjoner, aksjehandel og valutatransaksjoner med innslagspunkt og skattesats innrettet for å ramme skadelige spekulasjoner
  • Ilegge banker aktivitetsskatt på gebyrer og en avgift på margininntekter

Skatt på norsk eierskap

Programkomiteen foreslår å: «Føre en skatte- og avgiftspolitikk som legger til rette for småbedrifter og bedrifter i oppstartsfasen.» Da klinger det dårlig å øke satsen på formueskatten og aksjeutbytte. Bedriftsforbundet har sammen med 11 andre næringsorganisasjoner foreslått å fjerne formueskatten på arbeidende kapital. Det var enighet i skatteforliket (som også MDG signerte) at dette var en riktig løsning å jobbe ut fra. MDG burde gå bort fra å øke satsene i formueskatten og heller konsentrere seg om å fjerne den delen av skatten som næringslivet lider under.

Summa summarum!

MDG blir nok aldri et næringslivsparti. De blir hvert fall ikke et parti for hele næringslivet, men jeg tror ikke det er en målsetting for partiet heller. Diskusjonen om partiet er blokkuavhengig blir også aktuell etter dette programforslaget. Mitt inntrykk er at MDG skyter både til venstre og til høyre og har noen særegne forslag som det er umulig å plassere på en politisk akse.

Programkomiteens forslag til samferdselspolitikk burde tilsi at jeg ikke triller en høy terning. Når det er sagt berømmer jeg programkomiteen for å ta en del tøffe debatter, som for eksempel sykelønnsordningen. Det er også enkeltforslag som er svært gode for småbedriftene, enkeltpersons foretak og norsk næringsliv. Til neste utkast håper jeg de kutter ut den påtatte kampen mot finansnæringen, aksjesparere og endrer standpunkt i spørsmålet om formueskatten.

Terningkast 2  

Prisen av en stjålet barndom

Selv om Skam fortsatt har sommerferie, skal vi snakke litt om Skam?

Nei. Vi skal ikke det, for tenåringsproblematikk blir for kleint når man er Mann (50), selv om mye av det serien tar opp sikkert er både lurt og viktig. Men vi kan godt snakke om skam. Denne uken har media fortalt om nordmenn som bestiller overgrep på nett. Det er rekordmange saker til etterforskning av norsk politi i år. Media elsker å kalle dette barnepornografi, men ECPAT sier at det ikke er noe som heter barneporno. Det er dokumenterte overgrep av barn.

Amy-saken

Har du hørt om amerikanske Amy i The Amy and Vicky-act? Hun er ikke et av disse Hollywood-barna, alltid parat med en sukkersøt punchline etterfulgt av generisk latter vi ofte ser på TV, allikevel blir hun stadig funnet på dataskjermer over hele verden. Noen ganger avbildet i ulike positurer på bestilling fra fans. Undernadig. Naken.

Full av skam.

Offeret, en nå voksen kvinne navngitt «Amy» i sakspapirene, ble systematisk voldtatt av en onkel over flere år. Han var nøysom med å dokumentere misbruket. Onkelen fikk 12 års fengsel da forholdet ble oppdaget. Året han ble dømt fikk Amy påvist depresjon og posttraumatisk stress. Hun fikk en psykolog hun etterhvert ba om å få slippe å gå til. Amy ville videre.

Som ved de fleste kriser fikk livet lov å fortsette. Amy gikk på skolen. Amy hang med venner. Kanskje hun fikk regulering? Gledet hun seg til skoleball og volleyballturneringer? Vi vet ikke. Det er ikke offentlighetens sak. Amy fikk ihvertfall hjelp. Hun var trygg.

Valutaen er barn

Overgrepshistorien burde endt her, men det gjør den ikke. Amy var fylt 17 år da politiet kontaktet familien hennes åtte år senere. De opplyste om en lov som sa at enhver visning av bilder eller opptak av overgrep mot barn var et nytt overgrep, og den fornærmede skulle kompenseres for dette. Loven hadde aldri tidligere blitt tatt i bruk. I kriminalsaker med spredning av dokumenterte overgrep av barn er ofrene ofte umulige å identifisere. Internett er grenseløst slik. Barneovergrepsbilder som spres er for det meste er deler av systematiserte og organiserte ringer der man bytter bilder. Valutaen er barn som misbrukes.

En razzia hadde resultert i funn av flere bilder av Amy, som allerede hadde ansiktet sitt i politiets database. Kunne Amy og hennes foresatte komme ned på stasjonen?

Overgrepsbilder er et offentlig anliggende

Det er ikke et offentlig anliggende om hvorvidt Amy fikk tannregulering, men bildene av nakne 9 år gamle Amy ble offentlige med en gang de ble lastet opp på internett. De var offentlige fordi de ble delt videre. Så lenge det er mennesker som deler bilder av barn som blir misbrukt er det alltid et offentlig anliggende.

I tiden fremover ble Amys postkasse fylt opp av små og større sjekker i voldsoffererstatning. Summen advokaten hennes mente hun faktisk hadde krav på var så stor at amerikansk høyesterett ikke tillot henne å kreve den. Man kaller den økonomiske oppreisningen en kompensasjon, men hvor mange plaster kan man sette på et sår som aldri får gro? For mange ofre blir det hele symbolsk, skaden fortsetter å skje uten at de har mulighet til å få det under kontroll. Usikkerheten som kommer av å ikke vite hvem som har sett bildene kan uansett ikke måles i penger. Hver gang et bilde eller en film deles er det et nytt overgrep. Mennesker de selv aldri har møtt, har sett barna ydmykede og tråkket på. Voldtatt. Banket opp.

Situasjonen i Norge

Rekkevidden av dagens informasjonskanaler er uendelig. Da et bilde hvor det tydelig fremkom hvilke deltagere som ville stå igjen i Paradise Hotel-finalen ble delt på Facebook, tok det få minutter før «alle» visste hvem som hadde vunnet. Vedkommende som hadde delt bildet var raskt ute med å be om unnskyldning og å slette bildet, men det var for sent. Det ble delt videre så mange ganger samme ettermiddag at da avisene omtalte saken var det allerede gammelt nytt. Paradise Hotel-bilder og seksualiserte bilder av mindreårige er ikke det samme. Det er allikevel et tankekors at «Pærra-bildet» skapte mer debatt den påfølgende uken enn bildene av de utallige ofrene som allerede ligger ufrivillige på verdensveven ofte gjør på et helt år.

Det er vanskelig å si hvordan Amy-saken hadde forløpt seg i Norge, for heller ikke vi har identifisert norske ofre, selv om vi vet at det skjer. I juni la regjeringsoppnevnte voldskadeutvalg frem forslag om ny voldskadelov, hvor man blant annet ønsker å rydde opp i reglene for når man kan få erstatning for skade skjedd i utlandet.

Overgrep skjer også her

Kontoret for voldsoffererstatning kjenner til nå én sak hvor deling av bilder sto sentralt. Søker ble utsatt for krenkelser ved at hennes far hadde spredt nakenbilder av henne på internett. Søker ble tilkjent kroner 40 000 i oppreisning, i tråd med tingrettens dom i saken.

Selv om Skam snart begynner igjen er serien ferdig snakka for meg. Men skam, dét kan vi ikke snakke for mye om. Det er en beinhard realitet for verdens Amyer at selv om overgriperne blir satt bak lås og slå er det de som til slutt sitter med den lengste straffen. De må lære å leve med frykten for å bli gjenkjent, enten det gjelder at fremmede søker dem opp på Facebook, i bildesøk på Google eller at mennesker de kjenner kommer over bildene. Blottstilt. Mangelen på livserfaring alene gjør oppmerksomheten ufortjent. Barn skal ikke føle skam.

Seksuelle overgrep av barn er ikke forbeholdt utlandet. Det er gjerne de samme overgriperne som utnytter barn i Norge som utnytter barn på reise. Norske domfelte kan enkelt dra til høyrisikoland hvor overgrep mot barn sjeldent får konsekvenser for den skyldige. Selv i landsbyer med lite utarbeidet infrastruktur kan man koble seg opp til internett og ta i mot bestillingsoppdrag.

Vi i ECPAT etterlyser regelverk for begrenset reisetillatelse for overgrepsdømte. I tråd med økt globalisering haster dette mer enn noen gang. Hjelp oss bekjempe dokumenterte seksuelle overgrep mot barn på www.ecpatnorge.no/bidra.

Vil du vite mer om Amy-saken, les New York Times-artikkelen The price of a stolen childhood, av Emily Bazelon.

Rekordmange nye bedrifter

I andre kvartal 2016 var det registrert 14 977 nye foretak i Norge. Det er en økning på 4,2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. På tross av politikere og medias dystre spådommer for norsk næringsliv, er det svært gledelig å se at mange fortsatt våger å starte for seg selv.   


Som det vises i grafen over er Norge gode på oppstart av nye bedrifter. Årsaken er nok sammensatt, men myndighetene har gjort en rekke positive grep de siste årene som har gjort det enklere å starte bedrift. Aksjekapitalen er blant annet redusert betraktelig og skatterapporteringen er forenklet. Dessuten tror jeg at holdningene til gründere er endret dramatisk de siste 10-15 årene. En gründer har gått fra å bli stemplet som en svindler til å bli en hedersbetegnelse. http://bedriftsforbundet.no/nyheter/item/rekordmange-nye-bedrifter-3

Gründer = svindler?

I Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon 1997 defineres en gründer som: Spekulant eller person som starter et svindelforetagende. Fortsatt i 2004 kunne vi lese i Aftenposten at gründer på langt nær var forbundet med en hedersmann eller kvinne. Her oppsummerer journalisten på mange måter en rekke holdninger og ufine merkelapper som var forbundet med gründere. http://www.aftenposten.no/norge/Grndere-grundig-lei-spekulantstempel-512982b.html

Gründer en hedersbetegnelse!

Heldigvis er ordlyden i leksikon og oppfatningen av en gründer en annen i dag. Nå har gründere en helt annen status og blir heiet frem av politikere, media og samfunnet. Bedrifter og deres verdiskaping tilfører samfunnet arbeidsplasser, skattekroner som går til velferdstjenester og ny teknologi eller andre løsninger som endrer hverdagen for folk flest til det positive. Spesielt nå som olje- og gassektoren påvirkes av de lave oljeprisene har stadig flere fått øynene opp for at det kommer en tid etter oljen.

Gode på oppstart, men dårlig på overlevelse

Selv om vi har mange ny oppstartede bedrifter i Norge så kommer vi ikke unna at bare tre av ti bedrifter fortsatt er oppe og går på femårsdagen sin. Jeg skulle gjerne sett at statistikken var litt mer positiv, men sannheten er at en bedrifts første fem år ofte er svært utfordrende. Mange stagnerer og vokser ikke av ulike årsaker. En mye brukt forklaring er manglende kompetanse og gode forretningsmodeller, men en god idé eller fornuftige forretningsmodeller vokser ikke uten at noen putter penger i det. Om flere av de nye bedriftene skal overleve de fem første årene trenger vi mer risikokapital. Ved flere anledninger har Bedriftsforbundet spilt inn ulike forslag til politikere som ville bedret den private risikokapitalen.

Tre forslag til mer privat risikokapital

1. Skattefradrag for å investere i bedrifter

2. SMB-rabatt til bankene slik at bedriftene får billigere lån

3. Fjern formueskatten på arbeidende kapital

Når regjeringen legger siste hånd på statsbudsjettet nå i august håper jeg de finner plass til våre forslag. På sikt hjelper det ikke at vi blir flere gründere hvis færre overlever de tøffe oppstartsårene.

hits