Rekordmange nye bedrifter

I andre kvartal 2016 var det registrert 14 977 nye foretak i Norge. Det er en økning på 4,2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. På tross av politikere og medias dystre spådommer for norsk næringsliv, er det svært gledelig å se at mange fortsatt våger å starte for seg selv.   


Som det vises i grafen over er Norge gode på oppstart av nye bedrifter. Årsaken er nok sammensatt, men myndighetene har gjort en rekke positive grep de siste årene som har gjort det enklere å starte bedrift. Aksjekapitalen er blant annet redusert betraktelig og skatterapporteringen er forenklet. Dessuten tror jeg at holdningene til gründere er endret dramatisk de siste 10-15 årene. En gründer har gått fra å bli stemplet som en svindler til å bli en hedersbetegnelse. http://bedriftsforbundet.no/nyheter/item/rekordmange-nye-bedrifter-3

Gründer = svindler?

I Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon 1997 defineres en gründer som: Spekulant eller person som starter et svindelforetagende. Fortsatt i 2004 kunne vi lese i Aftenposten at gründer på langt nær var forbundet med en hedersmann eller kvinne. Her oppsummerer journalisten på mange måter en rekke holdninger og ufine merkelapper som var forbundet med gründere. http://www.aftenposten.no/norge/Grndere-grundig-lei-spekulantstempel-512982b.html

Gründer en hedersbetegnelse!

Heldigvis er ordlyden i leksikon og oppfatningen av en gründer en annen i dag. Nå har gründere en helt annen status og blir heiet frem av politikere, media og samfunnet. Bedrifter og deres verdiskaping tilfører samfunnet arbeidsplasser, skattekroner som går til velferdstjenester og ny teknologi eller andre løsninger som endrer hverdagen for folk flest til det positive. Spesielt nå som olje- og gassektoren påvirkes av de lave oljeprisene har stadig flere fått øynene opp for at det kommer en tid etter oljen.

Gode på oppstart, men dårlig på overlevelse

Selv om vi har mange ny oppstartede bedrifter i Norge så kommer vi ikke unna at bare tre av ti bedrifter fortsatt er oppe og går på femårsdagen sin. Jeg skulle gjerne sett at statistikken var litt mer positiv, men sannheten er at en bedrifts første fem år ofte er svært utfordrende. Mange stagnerer og vokser ikke av ulike årsaker. En mye brukt forklaring er manglende kompetanse og gode forretningsmodeller, men en god idé eller fornuftige forretningsmodeller vokser ikke uten at noen putter penger i det. Om flere av de nye bedriftene skal overleve de fem første årene trenger vi mer risikokapital. Ved flere anledninger har Bedriftsforbundet spilt inn ulike forslag til politikere som ville bedret den private risikokapitalen.

Tre forslag til mer privat risikokapital

1. Skattefradrag for å investere i bedrifter

2. SMB-rabatt til bankene slik at bedriftene får billigere lån

3. Fjern formueskatten på arbeidende kapital

Når regjeringen legger siste hånd på statsbudsjettet nå i august håper jeg de finner plass til våre forslag. På sikt hjelper det ikke at vi blir flere gründere hvis færre overlever de tøffe oppstartsårene.

Hva koster et barn ingen savner?

Flyktningsregnskapet 2016 talte 65 millioner flyktninger i verden da det ble lagt frem denne uken. 65 millioner liv og skjebner er et altfor stort tall til at det går an å fordøye. La oss derfor bryte ned tallene så de blir litt mer håndgripelige.

Halvparten av verdens flyktninger er barn. I 2015 kom over 1 million flyktninger til Europa.

Det er gått et halvt år siden EUROPOL konservativt anslo at 10 000 flyktningsbarn var meldt savnet i Europa. Noen av disse barna har reist fra landet de først ble registrert i, og bor hos familiemedlemmer eller venner i andre land. Kanskje vet de ikke selv at de er etterlyst. Andre kan ha havnet i hendene på menneskesmuglere. Disse barna blir ofte solgt videre som tiggere og prostituerte. De kan ha blitt dopet ned og kidnappet, eller fortalt at de skylder penger, for barn på flukt har ofte de største regningene å betale. Man skulle tro det er vanskelig å prissette internettilgang til den som ønsker ringe hjem og si at han eller hun overlevde en båttur. Alt har sin pris og som mindreårig får man lett dyrekjøpte erfaringer på at det finnes ingen gratis lunsj i Europa, ei heller husly, klær eller kanskje rent vann for den som ikke kan betale.

Den Danske Bank har regnet ut at det koster 1,32 millioner å oppdra et barn i Norge. Fordelt over 18 år er det en relativt hyggelig timespris for et familieliv, vil man kanskje si.

Timesprisen for et stjålet barn er et noe dyrere alternativ, men man trenger ikke beholde det livet ut. Ansattavgift, feriepenger, skadeforsikring og kjøregodtgjørelse er ofte pakket inn i prisen for de minste av verdens yrkesaktive. Skjønt, det er jo ingen jobb å få livet sitt ødelagt. Som regel havner pengene dessuten i lommene på bakmenn. Det er dyrt med kost og losji.

 


 

Når vi først snakker om penger så lurer du kanskje på hva prisen for et barn ligger for nå for tiden? En amerikansk analyseorganisasjon anslår at et barn fra Romania koster 3000-6000 USD. En kambodjansk jomfru, 500-800 USD. En mosambikisk jente, 2 USD. Under slavetiden i USA kostet en voksen slave omtrent 45 000 USD omregnet til dagens valuta. Barn var noe rimeligere, for som vi har snakket om er det kostbart å la barn vokse opp. Dagens slavehandlere har løst dette ?problemet? ved at barna betaler for seg selv. Ikke la deg skremme av prisene, forresten. Det er alltid rom for pruting, for det er ikke lovbestemt prisregulering i menneskehandel.

Vi kommer sannsynligvis aldri til å få svar på hvor de 10 000 flyktningsbarna er blitt av. Vi vet at det neppe finnes 10 000 fettere, bestemødre og tanter som har tatt seg av dem. Ikke alle nye venner er dessuten gode venner. Mye tyder på at disse barna aldri blir funnet. Menneskehandlere flytter ofrene ofte. De skal ikke rekke å bygge nettverk eller kjenne seg igjen. Disse barna er savnet, men de er ikke usynlige. Du har kanskje sett noen uten at du visste om det.

Mett? Ikke snu deg bort. Ecpat jobber mot menneskehandel og seksuell utnyttelse av barn. Det skal ikke lønne seg å finne de etterlyste barna ingen savner.

Her er en liste over kjennetegn ved hotelltrafficking:

  • Flere ulike personer blir sett komme inn og ut med jevne mellomrom fra samme rom
  • Rommene betales i kontanter for én dag av gangen
  • Én person passer på ID-papirer og penger for hele reisefølget
  • Usammenhengende historier fra flere personer i samme reisefølge


Meld fra til Kripos Hotline ved mistanke om menneskehandel.

For mer informasjon om hvordan du kan bidra i kampen mot kommersiell seksuell utnyttelse av barn, besøk Ecpat Norges nettsider www.ecpatnorge.no.


 

Ferietid er ikke fritid for alle barn

 

Flere barn er i fare for seksuell utnyttelse en noen gang tidligere, særlig i reise- og turistindustrien, forteller den ferske ECPAT-rapporten Offenders on the Move: Global Study on Sexual Exploitation of Children in Travel and Tourism 2016. Over to år har ECPAT-prosjektet forsket på seksuell utnyttelse av barn i forbindelse med reiseliv og turisternæring. Det er det første verdensomspennende studiet ikke initiert av FN og har blitt et samarbeid med en rekke aktører. Rapporten avdekket at særlig veksten av internasjonal turisme til nye reisemål, i tillegg til bredere tilgang på teknologiske løsninger har økt trusselen for seksuell utnyttelse av barn i hvert eneste land i hele verden. Nye utfordringer krever nye måter å tenke på. Kunnskapen, analysen og forslag fra ulike bidragsytere i rapporten har gitt oss uvurderlig informasjon om hva vi bør gjøre videre i kampen mot seksuell utnyttelse av barn innen reiseliv og turisternæring.

 

UNICEF anslår at så mange som 2 millioner barn utsettes for kommersiell seksuell utnyttelse årlig. Men, dette er kun et anslag, for selv om industrien er eldgammel, er det først de siste to tiårene man har begynt å systematisk etterforske organiserte overgrep mot mindreårige. Bransjen er dessuten skyggefull. Med nettbetaling og muligheten for bruk av intetsigende epost-adresser gjør den moderne tidsalder det lettere for overgriperne å holde seg skjult enn noen gang før. Tidligere har Nord-Amerika og Europa vært kjent som utfartssteder for overgripere til fattigere land i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Tendensen er dessverre i ferd med å snu og problemet er ikke lenger blitt en fjern sannhet, med oppblomstring av destinasjonsteder innenfor kontinentenes egne grenser, eksempelvis Øst-Europa og flere steder i USA. En annen bekymringsverdig utvikling er den voksende trenden frivillighetsturisme. Mange reiser nok med gode hensikter om å bidra til en bedre verden, men dessverre tilbyr flere steder deltagelse uten krav om kvalitetssikring om at det virkelig er egnede personer som kommer. Slik blir mange barn lette bytter hvor tillitspersonen de blir tildelt, ofte lærere eller barnehjemsarbeidere, i realiteten er pedofile overgripere. Ville du satt en person til å passe dine barn uten å sjekke bakgrunnen deres?

Få vil si at overgrep mot barn i land som Filippinene eller i Ghana er greit, men det oppleves kanskje for langt borte til at man kan gjøre noe med. Selv om vi er på vei inn i ferietid og problematikken ofte forbindes med fjerntliggende reisemål er det viktig å huske på at overgrep mot barn ikke er geografisk betinget. Den enorme utbredelsen av såkalt barneporno, spredning av dokumenterte overgrep av mindreårige, er betydelig større enn vi liker vite. Sannsynligheten er urovekkende stor for at det ligger lagret på en harddisk nær deg. Det finnes ikke ett typisk offer. Det finnes ikke en typisk overgriper. Prisen for å ødelegge et barn er lav sammenlignet med prisen det koster å reparere de overlevende.

De siste månedene har ECPAT Norge jobbet for å komme seg på fote som organisasjon. Vi har samlet en gjeng frivillige som jobber med sponsoravtaler, økonomisk oversikt og kommunikasjon. En voksende gruppe støttespillere betyr at vi kan gjøre mer av det vi vil gjøre, nemlig spre informasjon om kommersiell seksuell utnyttelse av barn og legge press på de rette instanser. Vi trenger gode etterforskere, et godt og omstendig lovverk og et nettverk av gode hjelpere som tar barns rettigheter på alvor.


Vi trenger din hjelp på ferden videre. Følg oss gjerne på Facebook, Instagram og Twitter. Støtt oss i kampen for å sikre at barn skal få lov til å være barn.
 

De som betaler formueskatten

Nylig var jeg i Trondheim og besøkte Bedriftsforbundet Region-Midt. Temaet for møte var Norges mest kontroversielle skatt, nemlig formueskatten. Det var lærerikt å diskutere formueskatt med bedriftseiere som faktisk betaler skatten.    

De jeg møtte hadde alle ulike eksempler på hvorfor formueskatten var skadelig for deres bedrift. Noen opplevde skatten som svært problematisk i år hvor de gikk med underskudd, mens andre mente at det gikk utover viktige investeringer i prosjekter som kunne vært lønnsomme for bedriften og skapt nye arbeidsplasser. Størst enighet var det derimot om at formueskatten er skadelig for norsk privat eierskap og gir utenlandske bedrifter en urettferdig konkurransefordel.

Fjern formueskatten på arbeidende kapital

Trine Eilertsen i Aftenposten skrev for noen uker siden en artikkel som het "Jakten på de nest rikeste". Der oppsummerte hun de forskjellige sidene i debatten om formueskatt på en svært treffende måte. Hele artikkelen kan leses her (Obs, det kreves betalingsløsning i Aftenposten for å lese artikkelen) http://tinyurl.com/j9voph6 Hun innleder artikkelen med:

 «Hvis jeg sier formuesskatt, hva tenker du da? At skatten er en av de få muligheten vi har for å beskatte de skikkelige rike, og at kutt i skatten først og fremst bidrar til økte forskjeller? Eller tenker du at skatten er en tung klamp om foten på et næringsliv som nå hadde trengt pengene i bedriftene som må omstille seg?

Jeg tilhører helt klart de som mener at skatten er en tung klump om foten til et næringsliv som hadde trengt pengene i bedriften for å møte den omstillingen vi står overfor. Men premisset i en skattedebatt skal og bør alltid være at alle skal yte etter evne. Det innebærer selvfølgelig at de rike skal betale mer skatt enn de fattige og vi skal unngå såkalte nullskatteytere.

Bedriftsforbundet har derfor foreslått, sammen med 11 andre næringslivsorganisasjoner, at det er formueskatten på arbeidende kapital som bør fjernes. Det er en mer rettferdig innretning av skatten og det vil løse de største utfordringene som våre medlemmer møter. I skatteforliket er jeg derfor glad for at sterkt flertall på Stortinget valgte å redusere skatt på aksjer og driftsmidler til 80 prosent. Den eneste feilen de gjorde var at de ikke fjernet den helt.

Hvem betaler formueskatten?

Ser vi på figuren under så er det ytterst få av de rundt 260 000 personene som betaler formuesskatt på arbeidende kapital som kan karakteriseres som veldig rike. 144 300 av dem har en formue på 1,4 til 3 millioner kroner. Dette er formue som ikke bare består av penger i banken, men også aksjer, varelagre og maskiner tilknyttet bedriften. Flertallet av de som betaler formueskatt på arbeidende kapital har mer eller mindre små formuer som er bundet opp i bedriften. Dette er penger bedriftene trenger til omstilling for å skape nye arbeidsplasser.  

Antall personer med formuesskatt på arbeidende, næringsrelatert kapital og private aktiva, etter netto likningsverdi i 2016

Kilde: Finansdepartementet og Alliansen for norsk, privat eierskap

Støres røre om statistikk og arbeidsplasser

Kutt i formueskatten styrker norsk eierskap og gjør det på sikt mulig for bedriftene og ansette flere. I forrige uke kunne VG melde at Jonas Gahr Støre var i fyr og flamme etter å ha betalt for en SSB-rapport om skatt, offentlig pengebruk og sysselsetting som skulle nedtone dette. I rapporten sto det at offentlig kjøp av varer og tjenester var 70 ganger mer effektivt enn skatteletter for å få ned arbeidsløsheten. http://tinyurl.com/jtxk9mx    

Her sammenligner Støre pærer og bananer. Skattelette er et langsiktig grep som styrker norsk eierskap slik at vi skaper nye arbeidsplasser og skatteinntekter til det offentlige. Økt offentlig pengebruk, uavhengig om det kommer staten eller private bedrifter til gode, er et kortsiktig virkemiddel for å få fart på økonomien. Man trenger ikke være SSB-forsker for å skjønne hvilke av de to virkemidlene som kommer best ut når man sammenligner den kortsiktige effekten. Støre glemmer dessuten også det viktigste; at verdiene først må skapes i det private næringslivet FØR det offentlige kan bruke det på andre formål.

Våre medlemmer prioriterer kutt i formueskatt

Bedriftsforbundet sine medlemmer er små og mellomstore bedrifter i alle bransjer. Det er bedrifter med 1-9 ansatte og et mindretall av dem er veldig rike. Våre medlemmer er et representativt utvalg for over 80 prosent av norsk næringsliv. I forbindelse med skattereformen spurte vi dem om hvilke prioriteringer de ønsket at politikerne skal gjennomføre. Lignende undersøkelser har vi gjort tidligere og våre medlemmer er aldri i tvil. De setter alltid fjerning av formueskatt på arbeidende kapital øverst på prioriteringslisten.

Dette fikk jeg bekreftet da jeg var i Trondheim og møtte de som faktisk betaler skatten. Hvis jeg skal oppsummere debatten vi hadde i en punktliste ville det blitt som følger:

Formueskatten på arbeidende kapital må fjernes fordi:  

  • Skatten må betales selv om bedriften går med underskudd
  • Eierne må tappe bedriftene for kapital for å betale formueskatten. Dette skulle heller vært brukt til å investere i bedriftene og fremtidige arbeidsplasser
  • Den rammer bedrifter i distriktene hvor næringsbygg kan ha høy ligningsverdi i forhold til markedsverdi
  • Den gir utenlandske eiere en betydelig konkurransefordel mot norske eiere
  • Den fører til at vi investerer mer i eiendom fremfor bedrifter og nye arbeidsplasser

Bruker vi for mye oljepenger?

På min første høring i Finanskomiteen for Bedriftsforbundet var det ikke tvil om hva de ulike partiene var opptatt av å høre fra organisasjonene. Bruker vi for mye oljepenger? Det er 130.000 arbeidsledige. Betyr den høye arbeidsledigheten at vi står overfor en krise?

Temaet for høringen var revidert nasjonalbudsjett og bakgrunnen for diskusjonen som går i media er den foreslåtte økningen av oljepenger på 10,4 milliarder og «krisepakken» til Sør- og Vestlandet på 900 millioner kroner.

Vi bruker ikke for mye oljepenger i årets budsjett

Økningen i oljepengebruken i RNB skyldes ikke, slik medieoverskriftene lett kan gi inntrykk av, betydelig økte utgifter. Netto offentlige utgifter målt ved politiske prioriteringer er nærmest uendret, med en samlet økning på rundt 200 millioner kroner i nye utgiftsforslag.

Oljepengeøkningen skyldes primært at økonomien er svakere, og det gir reduserte inntekter for det offentlige. En kraftig nedjustering av jobbveksten fra 0,5 til 0,2 prosent fra budsjett til revidert betyr dessuten færre jobber i privat sektor. Det er i tråd med handlingsregelen at oljepengebruken økes når økonomien utvikler seg svakere og skatteinntekter svikter. På lengre sikt blir det derimot viktig å få ned offentlig utgifter igjen ved bla. lavere vekst i offentlig ansatte, sykelønn og mindre byråkrati.

Hvem eier «krisen»?

Med økt oljepengebruk og arbeidsledighet på 4,6 prosent er media og de ulike politiske partiene godt i gang med å krangle om eierskapet til «krisen». http://www.tv2.no/nyheter/8304780/

Hvilke partier som får eierskap til krisedebatten er irrelevant for bedriftene og de arbeidstagerne som rammes av den synkende oljeprisen. Det er de som opplever tøffere tider og det er de som opplever utfordringer. Det vi burde diskutere er hvilke tiltak vi skal iverksette for å gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig. Tiden er kanskje overmoden for å børste støv av den gamle diskusjonen: «hva skal vi leve av etter oljen?». Noen vil kanskje hevde at den diskusjonen er for lite og for sent, men det er bedre sent enn aldri å ta denne debatten på alvor.  

Sats på nye næringer og bedrifter

Økonomien er inne i en utfordrende omstilling fra en situasjon hvor høye oljeinvesteringer har drevet veksten, til en mer normal økonomi hvor andre næringer betyr mer enn tidligere. Oljerelatert virksomhet er også oftere preget av større bedrifter, mens andre næringer oftere er preget av mindre bedrifter. Omstillingen vi er inne i er derfor et skifte mot økt betydning for mindre bedrifter og nye næringer.

I tiden som kommer blir det også viktig å understreke at det ikke er politikerne som skal vedta hvilke næringer vi skal satse på i fremtiden. Bedriftsforbundet forventer at Regjeringen i neste budsjett kommer med tiltak som senker terskelen for å etablere nye virksomheter, reduserer kostnadene ved å ansette flere, øker tilgangen på risikokapital og gjør det mer attraktivt å investere i næringslivet. Politikerne må legge til rette for næringsnøytrale tiltak som styrker privat norsk eierskap. Så er det opp til næringslivet og snu skuta slik at vi kommer ut av «krisa».     

Vi trenger mer bedriftsglede

Vi trenger mer bedriftsglede

På min første samling med de ansatte i Bedriftsforbundet hadde vi fotballtrener for Mjøndalen, Vegard Hansen på besøk. Mjøndalen er en fotballklubb etter Bedriftsforbundets hjerte. Vegard har sammen med sitt team i Mjøndalen levert fantastiske resultater på fotballbanen, selv med vesentlig mindre ressurser enn sine konkurrenter. Årsaken er at de har bygget en kultur rundt fotballklubben med positive verdier og der alle involverte jobber hver dag med hjerte utenpå drakta.

Vegard trakk frem at noen av de viktigste kriteriene for å lykkes som fotballtrener er hardt arbeid, litt flaks og at du liker det du driver med. Parallellen til hvordan du lykkes som eiere av en liten bedrift er slående.

Vi må heie frem hverdagsheltene!

I likhet med Mjøndalen skal Bedriftsforbundet slåss med hjerte utenpå drakta. Vi skal slåss for bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter. Det innebærer at vi må ta konflikter i media om skjemaveldet, karensdager, formueskatt på arbeidende kapital og det vil kommer flere saker.  

Men vi gjør oss selv og næringslivet i Norge en bjørnetjeneste om vi bare fokuserer på det som er vondt og vanskelig. For hvem har lyst til å starte for seg selv hvis det etterlatte inntrykket er at bedriftseiere tjener dårlig, bare bruker tiden sin på å fylle ut papirer til det offentlige og at man betaler alt for mye skatt? Og at man går rundt med angst på toppen?

Det er så mange hverdagshelter som følger drømmen å skaper sin egen arbeidsplass. De skaper arbeidsplasser for andre, de skaper liv i lokalsamfunnet og de bidrar til fellesskapet. 85 prosent av alle bedriftene i Norge er dessuten småbedrifter. Som sjef i Bedriftsforbundet blir min største utfordring å skape en større forståelse for små bedrifter og deres betydning for samfunnet.

Angsten for å mislykkes som bedriftseier overskygger gleden av å drive for seg selv

DNB hadde en undersøkelse om entreprenørskap i 2015, som viste at en halv million nordmenn har en gründer i magen. Av disse er det kun 9 prosent som tar sats og hopper inn i gründertilværelsen. I rapporten oppgis det at den viktigste årsaken til at mange ikke velger å starte for seg selv er tap av fast inntekt eller angsten for å mislykkes.  Rapporten finner du her http://www.menon.no/wp-content/uploads/20en-million-ideer.pdf

Tapt inntekt eller frykten for å mislykkes som bedriftseier må ikke overstige gleden ved å gjøre noe du brenner for. I likhet med Mjøndalen fotballklubb og andre bedriftseiere vil man møte oppturer og nedturer. Mjøndalen har lykkes med å rykke opp i Tippeligaen, men opplevde etterpå å mislykkes ved at de rykket ned. Det er tøft, men hardt arbeid og gleden av å gjøre noe du brenner for gir resultater på sikt.

Samfunnet har en plikt til å heie mer

For å vise hva en småbedrift bidrar med til lokalsamfunnet gjennomførte vi i fjor et samfunnsregnskap på en medlemsbedrift. Magne Myhre driver i dag et snekkerfirma i Tønsberg og har 7 ansatte.

Han er en typisk representant for en etablert småbedrift i Norge som gjør det bra. Myhre og Sønn AS med 7 årsverk har en omsetning på 15 millioner kroner. Myhre & Sønn AS bidrar til at det innbetales 6 mill. kroner i skatter og avgifter direkte, og indirekte. De selv betalte om lag 5 mill. kroner i form av personskatt, selskapsskatt og merverdiavgift. Underleverandørene betalte ca. 1 mill. kroner i personskatt og selskapsskatt.

 


Når Myhre & Sønn AS og deres underleverandører får oppdrag og tjener penger, tjener faktisk hele samfunnet. Skattepengene en snekkerbedrift i Tønsberg bidrar med kan finansiere 40 kommunale barnehageplasser. Det kan finansiere 11 lærere eller 13 sykepleiere. Det er inspirerende hva en liten bedrift kan få til!

Leve av det man elsker

Dessuten lever de av det kan og liker! For mange bedriftseiere var dette den viktigste motivasjonen for å starte for seg selv. At du tjener penger er en viktig forutsetning for videre drift, men det er neppe hovedmotivasjonen til mange småbedriftseiere. Det er en den indre motivasjon av å lykkes, og gleden ved å jobbe med noe du brenner for som er avgjørende.

Næringslivet har mange solskinnshistorier. Bedriftsforbundet og de andre næringslivsorganisasjoner har et stort samfunnsansvar ved å trekke dem frem. Forhåpentligvis vil litt bedriftsglede gi en større forståelse for hvor viktig det er å satse på næringslivet. Og kanskje det senker terskelen noe slik at flere våger å starte for selv.       

 

Havnemonopolet er gått ut på dato

Bedriftsforbundet er partshjelp for vår medlemsbedrift Holship, som er i en langvarig strid med LO-forbundet Norsk Transportarbeiderforbund (NTF). Årsaken er at Holship ikke vil skrive under NTF sin rammeavtale med havnene, som gir NTF-registrerte havnearbeidere en fortrinnsrett på lossing og lasting av alle skipene som kommer.

Tidligere denne uken kom EFTA-domstolens uttalelse til Norsk Høyesterett, som slår fast at fortrinnsretten i rammeavtalen mellom NHO og NTF strider med EØS-avtalen. Nå blir det spennende å se om Høyesterett vektlegger uttalelsen fra EFTA eller ikke. 

Bakgrunnen for konflikten
Fortrinnsretten som legger grunnlaget for havnemonopolet på lossing og lasting har bestått i over 100 år. Denne retten ble nedfelt i Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) konvensjon i 1973 og ble gjort gjeldende i Norge i 1975. I dag er fortrinnsretten nedfelt i to tariffavtaler: Rammeavtalen for havnene (de 13 store i sør/øst) og Sør og Nord-Norgeavtalen (13 små i vest og nord). Avtalen sier at det kun er lov med ett lossekontor i hver offentlig havn. Disse kontorene dikterer prisene og betingelser for alle som bruker havnen.

Holship som holder til i Drammen havn, har i dag en tariffavtale med Norsk Arbeidsmandsforbund i LO (NAF). De ønsker ikke å benytte NTF sine ansatte for å drive med losse og lastearbeid av egne skip.NTF vil likevel presse Holship til å inngå rammeavtalen de har med havnene, slik at fortrinnsretten opprettholdes. 

Fortrinnsretten er skadelig for konkurransen 
Fortrinnsretten i dagens tariffavtale beskytter kun en gruppe arbeidstakere og er et hinder for fri etablering og konkurranse på like vilkår. Det er fortrinnsretten Holship og Bedriftsforbundet ønsker å fjerne, ikke retten til å kreve tariffavtale eller å benytte boikott og streik for å oppnå dette.

Fortrinnsretten er lite effektiv, konkurransevridende og det skaper monopoltilstander når det kun er en aktør som har enerett på laste og lossearbeidet. Litt forenklet kunne man sammenlignet det med at Avinors ansatte var de eneste som skulle få ekspedere frakt på norske flyplasser og at SAS og Widerø ikke skulle få bruke egne folk til dette.

På grunn av fortrinnsretten må skipene ligge ut over fjorden i påvente av at lossekontoret har tid. Rederne må dessuten akseptere de prisene lossekontoret krever og hvor mange mann lossingen trenger. Konsekvensene er uansett mindre gods over havnene og mer gods på overbelastede veier. En uheldig virkning ettersom kystveien er den beste på alle områder. Lokalt næringsliv får ikke den effektive import- og eksporthavnen de fortjener. 

Davids kamp mot Goliat
Det har vært en lang prosess for Bedriftsforbundet og spesielt vårt medlem Holship, som har stått i denne stormen i over tre år. Både Tingretten og Lagmannsretten dømte i favør av havnearbeiderne. Som om ikke det var nok, valgte Regjeringsadvokaten å involvere seg i konflikten på havnearbeidernes side. 

Lille Holship og Bedriftsforbundet har til tross for motstand fra LO og Regjeringsadvokaten valgt å ta en prinsipielt kamp for organisasjonsfriheten og mot havnemonopolet. Hvis Høyesterett legger EFTA-dommen til grunn, vil det 100 år gamle havnemonopolet opphøre. Det ville vært en formidabel seier for lokalt næringsliv som er avhengig av en effektiv import- og eksporthavn og organisasjonsfriheten sikrer alle retten til å organisere seg der man ønsker. 
    

 

Vi trenger nye tiltak for å få ned sykefraværet

Som påtroppende sjef for Bedriftsforbundet har jeg kastet en brannfakkel inn i sykefraværsdebatten. På TV2 mandag 28. mars foreslo jeg å innføre en karensdag for å redusere sykefraværet. Ikke uventet har jeg fått mange reaksjoner på dette. Noen positivt, konstruktivt og negativt. Det var heller Ikke uventet at jeg fikk kritikk fra LO som jeg møtte i debatt på TV2 tirsdag 29.mars.

Bedriftsforbundet foreslår å innføre en karensdag, som innebærer at arbeidstaker betaler en egenandel den første dagen de er borte fra jobben. Som jeg poengterte i debatten mot LO er det på ingen måte vårt ønske å straffe kronikere eller de som må være hjemme med sykt barn. Det er heller ingen hensikt å gå på jobben hvis det er fare for å smitte kolleger eller andre.  I vårt forslag tar vi heller ikke stilling til om det burde trekkes 100 % eller mindre den første dagen man er borte fra jobb. Poenget vårt er at vi ønsker en sykelønnsordning hvor det skal lønne seg litt mer å gå på jobb istedenfor å være hjemme.

Dagens virkemidler fungerer ikke
For meg og Bedriftsforbundet er det viktigste at debatten om sykefraværet og kostnadene tilknyttet dette kommer opp på dagsorden. Vi må også være så ærlig å innrømme at tiltak som vi har prøvd tidligere ikke fungerer. Vi må snu alle steiner og se på flere tiltak om vi skal få ned sykefraværet i Norge.

Siden IA-avtalen (avtalen om inkluderende arbeidsliv) ble inngått i 2001 av de såkalte partene i arbeidslivet, har vi ikke fått den nedgangen i sykefraværet som vi har ønsket. En av målsettingene med IA-avtalen er å redusere fraværet med 20 % i forhold til nivået i 2. kvartal 2001. Her har vi fortsatt et langt stykke å gå. Det samlede sykefraværet har gått ned med 12,6 prosent. Dette ser vi i figuren under. I 2001 var sykefraværet på 7,4. I 2015 var fraværet blitt redusert til 6,9 prosent.

Figur 1: Sykefravær totalt i prosentandel, 2001-2015



Sykefraværet koster samfunnet 40 milliarder i året
Sykefraværet er fremdeles for høyt i norsk arbeidsliv og utgiftene for Folketrygden tilknyttet sykefravær utgjorde i 2015 drøyt 40 milliarder kroner. I tillegg er det store utgifter, rundt 35 milliarder, til ordningen med arbeidsavklaringspenger.

Figur: 75 milliarder kroner i utgifter til sykefravær og AAP

Kilde: Statsbudsjettet 2016 (Gul bok)

Skal vi opprettholde dagens velferdsordninger er vi nødt til å redusere kostnadene tilknyttet sykefravær. Norge møter tøffere tider økonomisk, noe som i første omgang rammer næringslivet og bedriftene hardt.

Dobbelt så syke som Sverige
Det er vanskelig å forstå hvorfor sykefraværet i Norge er så mye høyere enn i Sverige. Sykefraværet er rundt 3 prosent i Sverige for 3. kvartal 2015, mens det ligger på rundt 5,4 prosent her i landet i tilsvarende periode. Et enkelt regnestykke viser at dersom man lykkes med å redusere sykefraværet til svensk nivå i Norge, vil dette gi en innsparing på ca 18 milliarder kroner årlig. Dette er penger vi kan bruke til å bedre offentlig helsetjenester, skole og utdanning eller samferdsel.

Korttidsfraværet er dyrt for de minste bedriftene.
I debatten mot LO ble jeg møtt med argumenter om at det er langtidsfraværet som er den største utfordringen, ikke korttidsfraværet. Dette er en forenkling av debatten som mange små og mellomstore bedrifter ikke kjenner seg igjen i.

I en SINTEF-rapport (2011) blir kostnaden til arbeidsgiver ved sykefravær anslått til å ligge på ca 2.600 kroner dagen eller 13.000 kroner for en arbeidsuke. Oppgradert til 2015-tall (lønnsveksten siden 2011) blir dette tallet nærmere 3100 kroner per dag i gjennomsnitt, eller over 15.000 kroner per ukes fravær. For en bedrift med 5 ansatte er alle nøkkelpersoner i bedriften. Ved hyppig korttidsfravær får man tap i produktiviteten, noe som kan bety tapte anbud og økt arbeidspress på de andre kollegaene, som igjen kan bety høyere sykefravær eller dårligere arbeidsmiljø i bedriften.

Ser vi dessuten på inndelingen av sykefraværet, ser vi at ca 60 % av sykefraværstilfellene er på under 16 dager, altså korttidsfravær. Langtidssykefraværet er uten tvil svært skadelig for samfunnet, men å si at korttidsfraværet er uproblematisk i Norge blir for lettvint.

Figur 4 Varighet av påbegynte sykefraværstilfeller i 4. kvartal 2013.

Kilde: NAV

Karensdag og sykelønnsordningen er kontroversielt å diskutere i Norge

I Norge har vi gjennom IA-avtalen fredet verdens mest generøse sykelønnsordning. Bedriftsforbundet tror ikke det er riktig vei å gå for å redusere sykefraværet ytterligere. Skal vi ned på samme nivå som andre Europeiske land vi liker å sammenligne oss med, må vi ta i bruk de samme virkemidler som de benytter. Ser vi på resten av Europa har Italia, Irland, Portugal og Storbritannia tre karensdager, mens Frankrike har fire karensdager. Både Tyskland og Sverige har en karensdag. Felles for dem alle er at de har merkbart lavere sykefravær enn vi har i Norge.

Bedriftsforbundet vil fortsette å utfordre partene i arbeidslivet på å kutte i sykelønnen ved å innføre en karensdag. Den viktigste årsaken til dette er at vi trenger debatten om det høye sykefraværet, og partene i arbeidslivet trenger å bli utfordret på at de tviholder på løsninger som ikke fungerer.

Matlaging dreper

Hvert år dør anslagsvis 4 millioner mennesker, altså nesten hele Norges befolkning, av matlaging rundt omkring i verden. Flere hundre millioner blir syke som følge av alvorlige luftveisinfeksjoner. Dette gjelder naturligvis ikke den rike delen av verden, men den aller fattigste. Den delen av verden som bor i hytter av jord og leire, i skur av ulikt avfall, i flyktningeleire osv.

Den delen av verden som koker mat med åpen ild i hytta, uten at det er noen lufting eller ventilasjon. De dør ikke av brann. De dør av kullosforgiftning.

Selv har jeg vært vitne til en liten familie i  en gruvelandsby i Tanzania der sønnen på to år holdt på dø en natt. Familien bestod av en mor, en datter på syv og altså en sønn på to år. Moren jobbet i gruven fra syv om morgenen til syv om kvelden. Datteren gikk på skole fra 9 til 12, men jobbet i gruven før og etter skolen. Toåringen ble overlatt til seg selv i et svært farlig gruvelandskap mesteparten av dagen. De bodde i en liten hytte laget av pinner og avfall. Det var ingen ventilasjon og temperauren utenfor hytta kunne være så mye som 40 grader varmt. Inne i hytta ble det naturligvis mye varmere. Begge barna var plaget av luftveisinfeksjoner. Og en natt holdt det på å gå helt galt for gutten. Tilfeldigvis var vi et team med bistandsfolk på stedet, men det var helt tilfeldig at noen av mine daværende kolleger fikk reddet gutten den natten.

Da jeg deltok på FNs kvinnekonferanse i 2014 ble jeg gjort oppmerksom på temaet og ble sjokkert over hvor lite oppmerksomhet dette får i bistansdverden generelt. Ikke  bare er det et livstruende fenomen. Det er også et betydelig miljøaspekt og et kjønnsaspekt ved det.

For det første avskoger befolkningen store områder for å få tak i ved. Bare på Haiti er store deler av landet avskoget etter jordskjelvet som følge av behovet for å få brensel til matlaging (og varme).

Dernest er matlaging og innsamling av brensel stort sett en «kvinnejobb». Kvinnen må ofte legge ut på tur i flere timer for å hente ved, de må være borte fra barna i sårbare perioder, og det blir altfor ofte antastet på veien.

Hilary Clinton og FN har tatt dette problemet på alvor og skapt en egen allianse; «The Global Alliance for Clean Cookstoves». Alliansen ønsker å bringe sammen produsenter av ovner, «Clean Cookstoves», med myndigheter, distributører, bistandsorganisasjoner, mikrofinans og andre for å skape et marked der sluttbrukeren kan få tilgang til en ny og ren måte å lage mat på. En måte som gjør at kvinner slipper å legge ut på, en ofte farlig, tur i timesvis for å hente ved. Og en måte som hindrer avskoging i allerede sårbare områder.

Dette er et langt lerett å bleke. Først må sluttbrukeren overbevises om at hun/han skal lage mat på en annen måte enn man har gjort i hundrevis av år. Dernest må de betale for ovnen, noe de jo ikke har penger til. Det må derfor ofte tilbys ulike finansieringsløsninger. Det er derfor mange aspekter og aktører som må hensyntas for at sluttbrukeren skal kunne ta del i en ny revolusjon av «ren matlaging».

Selv er jeg glad for å tilhøre et ledd av denne kjeden. Selskapet North Fire Technology tilbyr ovner med et minimum av utslipp og med høy energieffektivitet. Vi håper vårt bidrag hjeper. Om det ikke redder verden alene, så kanskje det bidrar til at en gutt som han jeg traff i Tanzania får bedre oppvekstvilkår der han puster lettere, ser moren sin mer, og har trær å klatre i i nærområdet.

Det finnes ikke barneporno

Det finnes ikke barneporno. Det finnes bare dokumenterte seksuelle overgrep mot barn. Så enkelt er det. Vi skal ikke uskyldiggjøre dette med å kalle det porno. For det er ikke det. Det er bevismateriale. Det er bevis for at voksne utsetter de svakeste av oss for de mest grusomme overgrep og grove brudd på menneskerettigheter.

Og det skjer i Norge. Med norske barn og norske overgripere. Og det skjer i andre land. Fattige land med fattige barn. Fortsatt med norske overgripere. Enten de reiser til land som Thailand, Kambodia, Fillipinene og andre land. Der de betaler for å forgripe seg på et barn.

Eller de sitter hjemme foran sin PC og bestiller en «live streaming» av en voldtekt av en ung gutt eller jente i et annet land. I Land der fattigdommen er stor og menneskelivene lite verdt. Og der barns rettigheter ikke teller.

Barna er ofte tatt fra sine foreldre, smuglet til et senter for overgrep ? også kalt «bordell».

Millioner av barn er ofre for dette årlig, og ofte med norske «kjøpere».

Eller de forgriper seg på egne eller andres barn og deler bildene av det på nettet. I bytte mot bilder av andres barn som blir frarøvet sin barndom, sin menneskelighet, sine fremtidsutsikter og sine evner til å noensinne kunne stole på noen, elske noen, eller leve et normalt liv igjen.

Kripos anslår at det kan være så mange som 50 000 potensielle overgripere i Norge. 50 000 som blir seksuelt opphisset av barn. Mange av dem lever det aldri ut. Noen lever det ut på nettet ? som kjøpere i et marked der barna er varen. Andre reiser til et annet land, eller forgriper seg på barn i Norge.

Daglig har Kripos oversikt over hundrevis av nedlastninger på nettet som omhandler overgrep mot barn, og det er kun toppen av isfjellet. Sannsynligvis er det tusenvis av nedlastninger daglig i Norge.

Vi hører om enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge. Som blir beskyldt for å bli sendt avgårde for å sikre gjenforening for sin familie i Afghanistan eller Syria. Sannheten er at de ofte må «betale» med sex for å krysse de ulike grensene og komme gjennom de ulike kontrollene. Og sannheten er at de ofte er ofre av kyniske menneskesmuglere som holder øye med dem også når de er på mottak i Norge. Der de forblir lette ofre for ulike former for utnytting. Flere hundre enslige mindreårige asylsøkere er forsvunnet fra norske mottak, uten at vi har hverken evne eller vilje til å gjøre rede for dem.

Og ingen ser ut til å bry seg nok til å stoppe det.

Derfor lanserer vi i dag ECPAT Norge. ECPAT står for «End Child Prostitution and Trafficking» og er en global organisasjon som finnes i over 80 land. Fra 2009 har den ikke vært representert i Norge. Men nå er ECPAT tilbake. Vårt formål er å sikre at regjering og storting tar dette problemet på alvor. At politiet får de ressursene og virkemidlene de trenger. At barns rettigheter implementeres ytterligere gjennom et robust lovverk og i politikk. At regjeringens lenge varslede handlingsplan mot menneskehandel retter seg også mot de mest utsatte og sårbare. Og at opinionen blir oppmerksomme på dette samfunnsproblemet som rammer de aller svakeste av oss. I Norge. Og i resten av verden.

Er du enig i at dette må bekjempes og du ønsker å støtte oss så besøk vår hjemmeside www.ecpatnorge.no, eller vår facebookside.

hits