Min landsmøtetale til Venstre

Kjære Landsmøte!   

Er du en klimavennlig gründer med grønne vekstambisjoner som ønsker et grønt skatteskifte? Eller kanskje du ønsker et grønt næringsliv eller en grønn industriproduksjon i verdensklasse?

Sannsynligheten er stor for at du stemmer Venstre hvis du liker grønt. Da tenker jeg spesielt på grønne byer, grønn økonomi, grønn finanssektor, grønn fornybarklynge, grønne offentlig anskaffelser, grønn konkurransekraft og grønne bygg. Det er veldig viktig med grønne bygg! Bygninger bør definitivt planlegges og utformes med grønn grunntanke.

Grønt skatteskifte

En grønn livsførsel skjer ikke uten en grønn økonomi og grønne skatteletter. For det handler om å legge om fra rød til grønn skatt. Men noen ganger må det også legges på grønne avgifter som rammer husholdningene. Men da skal det selvsagt gis skattefradrag for de grønne kostandene som du er blitt påført. Bedriftene kan forresten glede seg over en grønn omlegging av det skattemessige saldoavskrivningssystemet. Det skal innføres en økt avskrivningssats på grønne kjøretøy med nullutslipp.

Et mangfoldig og grønt næringsliv

Vi trenger en global overgang til grønn vekst og klimanøytral økonomi. Den nye og grønne økonomien skal gi folk flest en enklere hverdag, grønne arbeidsplasser og bedrifter som vi skal leve av i fremtiden. I det grønne skifte skal det også heies på dem som starter for seg selv og tenker nytt.

Når vi snakker om forretningsmulighetene i det grønne skiftet, må vi heller ikke glemme at vi trenger en verdensledende grønn finanssektor som trenger et grønnere perspektiv. Grønn finansforvaltning av oljefondet og næringen vil skape grønne investeringer.

Grønn innovasjon skal også skje gjennom det offentlige. Offentlig sektor må bli en grønn innovasjonsdriver for privat næringsliv slik at det utvikles bærekraftig løsninger. Derfor trengs det en tilskuddsordning for grønne offentlig anskaffelser med klimagevinst.

Før vi går inn for landing vil jeg bare nevne at eksisterende konsesjoner skal byttes ut med grønne konsesjoner. Vi trenger grønne verdier som biodiversitet og dyrevelferd og ett grønnere og mer innovativt landbruk. Og en grønnere skognæring.

Kjære Venstre!

Grønt er skjønt. Vi har forstått det etter å lest programmet deres på nesten 200 sider. Det er ingen tvil om at dere jobber for gründere, småbedrifter og leverer på politikken, men dere må snakke så folk forstår! Det er dessuten for mange symbolske grønne pålegg, som avgifter på plastposer, flyseter og drivstoff. Våre medlemmer er også opptatt av det grønne, men viktigst av alt er en sort bunnlinje. Det er de sorte tallene som skaper grunnlaget for grønn vekst, både i næringsliv og på Stortinget.

Godt landsmøte!

Har SV landets beste næringspolitikk?

I Finansavisen torsdag 16.mars går næringspolitisk talsperson Torgeir Knag Fylkesnes knallhardt ut og proklamerer at SV har Norges beste næringspolitikk. Det er en sprek påstand som jeg dessverre ikke deler. Før SV kan påberope seg å ha landets beste næringspolitikk, må de i det minste oppfylle ett vesentlig minstekrav: Hvordan skal vi styrke det private norske eierskapet og de små og mellomstore bedriftene?

Offentlig vs privat

Det er riktig at næringspolitikk også handler om en fornuftig styring av norske statlige selskaper. Men å redusere offentlige lederlønninger i statlige selskaper er ikke en aktiv næringspolitikk. Det er symbolpolitikk.  Rett skal være rett. Symbolpolitikk er i mange tilfeller også politikk. Men det gir oss neppe en grønnere hverdag og mer skatteinntekter som kan gå til mer offentlig velferd.    

Det som kanskje kommer som en overraskelse for mange, er at SV bevilger mest penger til Næringsdepartementets budsjetter av alle partiene i sitt alternative budsjett. De er rause med statlig kapital når det kommer til forskningsprosjekter og tildeling til næringer som passer deres politiske profil. Det er kanskje ikke så næringsnøytralt, men det er en synd de deler med alle de andre partiene på Stortinget.

Mer tilgang på risikokapital

Private norske smber sysselsetter nesten halvparten av alle arbeidstagere i landet og 90 prosent i privat sektor. For å sikre disse arbeidsplassene, og å skape flere, trenger bedriftene tilgang på nye markeder og risikokapital. SV svarer ikke helt i programmet sitt på hvordan de skal lette tilgangen på risikokapital for disse. Våre medlemmer må som regel pantsette alt de eier og har, og gå til banken når de ønsker kapital for å investere i bedriften. SV burde derfor foreslått skattefradrag for å investere i småbedrifter og gründerselskaper.    

En annen kilde til risikokapital er selvsagt skattekutt. Jeg tror derimot ingen forventer at SV er først i toget for å senke skattene. Men når de foreslår å øke skatten med 20 milliarder, er det direkte næringsfiendtlig.

Styrk de sosiale rettighetene til selvstendig næringsdrivende

SV foreslår i sitt program å støtte selvfinansierende tiltak som gir freelancere og selvstendig næringsdrivende rett på dagpenger. Det er utvilsomt et steg i riktig retning. Men jeg skulle ønske SV sto mer på barrikadene for å utjevne ulikheten som oppstår mellom disse og arbeidstakere når det kommer til pensjonssparing. Disse burde fått like muligheter til pensjonssparing og kompenseres med næringsfradrag ettersom alle arbeidstakere får et bunnfradrag.    

Ut av EØS-avtalen

I likhet med mange andre partier er SV tydelig i sitt standpunkt mot EU. Det er ikke noe kontroversielt i det og det endrer ikke dagens rammevilkår for norsk næringsliv. Men at SV vil reforhandle EØS-avtalen og erstatte den med en handelsavtale, er ikke utelukkende positivt. Norge er en liten og åpen økonomi. Næringslivets tilgang på EUs indre marked er viktig. Vi håper derfor SV endrer standpunkt og står ved EØS-avtalen. At vi får like gode vilkår i en ny handelsavtale med EU er tvilsomt og et risikofylt prosjekt å utsette norsk næringsliv for.  

Men det finnes også lyspunkt i programmet!

Som Knag Fylkesnes er inne på i sitt oppslag, er SV rause på tildelinger til nye næringer. At næringslivet må bli grønnere er udiskutabelt, og SV er en god pådriver for dette. Ut fra våre medlemmers standpunkt var dette de beste punktene jeg fant i programmet.

  • Støtte og foreslå forenklinger som gjør at mengden rapportering for private virksomheter reduseres.
  • Støtte selvfinansierende tiltak som gjør at freelancere og selvstendig næringsdrivende sikres dagpenger som andre arbeidstakere
  • Styrke skattefunnordningen som gir skattekutt for innovative bedrifter

Kampen om de selvstendig næringsdrivende

Mandag 6. februar la det regjeringsnedsatte utvalget om delingsøkonomien frem sin rapport. Jeg var svært positiv til mange av reguleringene og forslagene på skatt, selv om jeg synes de burde sett nærmere på selvstendig næringsdrivende sine sosiale rettigheter.

Men noen som var betydelig mer indignert over rapporten, var en samlet fagbevegelse. De sendte brev til Statsminister Erna Solberg hvor de skrev at konklusjonene i rapporten vil skape sosial dumping. Intet nytt under solen der, med andre ord. Mye av denne kritikken ligger i at de ikke fikk gjennomslag for en utvidelse av arbeidstakerbegrepet i Arbeidsmiljøloven.

En utvidelse av arbeidstakerbegrepet ville endret dagens spilleregler betraktelig. Sett med delingsøkonomiøyne er det som å si at en tilbyder av tjenester innen delingsøkonomien skal være arbeidstaker istedenfor selvstendig næringsdrivende. I likhet med utvalget er jeg overbevist om at dagens arbeidsmiljølov er god nok til å håndtere eventuelle grensetilfeller. Her får vi garantert en spennende debatt om Uber, om denne ordningen blir lovlig!      

LO posisjonerer seg for medlemsjakt

Jeg mener helt klart at LO posisjonerer seg for medlemsjakt når de ønsker å utvide arbeidstakerbegrepet til å også gjelde selvstendig næringsdrivende innen delingsøkonomien. Hvis delingsøkonomien vokser seg større, til et marked på 40 milliarder som det anslås av LO, vil vi få en vekst i selvstendig næringsdrivende og en lavere vekst i tradisjonelle arbeidstakere. LO er sånn sett tjent med at arbeidstakerbegrepet i Arbeidsmiljøloven utvides til også å gjelde selvstendig næringsdrivende.

Riktig diagnose, men feil medisin

Når det er sagt er jeg enig med LO i at selvstendig næringsdrivende fortjener bedre sosiale rettigheter. De har dårligere rettigheter når det kommer til blant annet pensjon og sykelønn. I tillegg går de glipp av et minstefradrag, som alle fast ansatte har krav på.    

Bedriftsforbundet går gjerne i tog sammen med LO for å løfte de sosiale rettighetene til selvstendig næringsdrivende, men å klassifisere dem som arbeidstakere blir feil medisin. Det hindrer fleksibiliteten de har som selvstendig næringsdrivende. Det er mange veier til Rom og det er enkle grep som kan løse situasjonen. Vi kan lage en ny kategori for mikrobedrifter slik de gjør i EU, eller vi kan gjøre det enklere å stifte AS. Da kan man ansette seg selv og få tilgang på de samme rettighetene. Eller så kan vi gjøre det mest åpenbare: Ta en gjennomgang av dagens rettigheter for selvstendig næringsdrivende og se på hvordan vi kan bedre dem.

Ungdommen nå til dags

I går ble jeg intervjuet av P4 vedrørende en analyse utført av bemanningsbyrået Randstad. Analysen viste at norske ledere synes at nyutdannede er for kravstore. Det var en lang analyse der det særlig fremkom at nyutdannede hadde urealistiske krav og forventninger til sitt eget yrkesliv. Noe av forklaringen skulle ligge i at man har et såpass godt arbeidsmarked og særlig på BI var man garantert en jobb når man var ferdig, het det.

Jeg svarte som seg hør og bør at det er viktig at læresteder og bedrifter legger til rette for praksisplasser for studentene. Traineeship, sommerjobber, caser til master og bacheloroppgaver, deltakelse i undervisningen mm. Dette slik at studentene allerede tidlig får en forståelse for hva som venter dem når de kommer ut i arbeidslivet.

Under intervjuet tenkte jeg meg likevel om. Er ikke dette noe de eldre alltid har sagt om de yngre? Er ikke dette nok et uttrykk for «hvite menn som pusher 50» som vil at «far blir som sin far igjen, og alt fikk være som det var». Er det egentlig vi som er dinosaurene, ikke bare i næringslivet, men i livet generelt? Vi som «mansplainer» og tror vi vet alt, rett og slett fordi vi er for trege, eller for late, til å ta det ansvaret det er å utvikle oss?

Jeg er så heldig å ha to tenåringsdøtre, og de igjen er omkranset av en gjeng oppegående kusiner. Under årets julemiddag gikk praten høyt og lenge om alle mulige tema. Fra krigens dager til dagens Syria. Og jeg kunne bare konstatere at kunnskapen, kunnskapstørsten, den befriende svart-hvitt påståeligheten (som min far klaget over hos meg og mine søsken) kun ble overgått av den autoriteten jeg og min generasjon hadde som følge av våre posisjoner som fedre og onkler?..Det er disse vi skal møte i morgendagens nærings- og samfunnsliv. Er ikke i så fall problemet at vi, dagens «ledere» ikke evner å heve oss de hakkene som skal til for å kunne lede disse kunnskapsrike og unge menneskene?

I alle år har vi klaget over ungdommen nå til dags, dette tar særlig nye høyder hvert år under russetiden. Jeg synes det er synd at vi ikke har lært at det er det som heter utvikling. Mine besteforeldre var bestyrtet da Rock kom til Norge. I dag en helt naturlig del av norsk og internasjonalt kulturliv. Mine døtre og jeg går til og med på de samme konsertene. Mine egne foreldre skjønte ikke så mye av musikkvideoene sitt inntog på TV, med MTV som en viktig premissleverandør, for ikke å snakke om det høye håret, pastellklærne og jappetid.

Dagens generasjon unge, til gjengjeld, er den første generasjonen som arver en jordklode som står dårligere stelt enn den vi fikk. De er flinkere på skolen enn det vi var. De har engasjement, empati og selvinnsikt på et nivå vi ikke engang kunne uttale da jeg var på deres alder. De er oppvokst med internett og mobilkommunikasjon som både en ny og sterkere faktor for ytre press og påvirkning, men også som kilde til kommunikasjon og kunnskap. For å si det med tegneseriefiguren Nemi: «Vi har oppfunnet Hakkespettboken», for oss som fortsatt husker den.

Klarer vi ikke å lede dem, forstå dem, bygge bro fra erfaringen vi har til kunnskapen de har både i nærings- og samfunnsliv, har vi jaggu mislyktes som generasjon, og som ledere.

Jeg har også innimellom blitt forbauset over kravstorhet og kjekkasseri fra yngre medarbeidere. Ja jeg har sågar følt meg krenket av det. (Ja, jeg drar frem K-ordet). Men er det mitt eller deres problem? Kanskje et sted midt imellom. Vi har lært dem at de kan bli hva de vil, utrette hva de vil, ta ansvaret for seg selv og andre. Når de nå går ut i voksenlivet med det for øyet, må vi bidra til at de klarer å ta støyten. For helt ærlig, det er jo ikke sååååå vanskelig her ute, at de stort sett klarer det helt fint?

Bjørneboe skrev; «Kan du fatte og begripe hvor de unge tar sin råskap fra?». Kanskje svaret er internett og mobil, kanskje svaret er fra en foreldregenerasjon som stort sett har det de trenger og har tid til å kjøre og hente, følge med på lekser, fritidsaktiviteter, og venner, på et nivå våre foreldre aldri var i nærheten av. Ikke vet jeg, men jeg tror at dersom vi ikke møter det med alvor, ærbødighet og respekt, slik vi forlanger av dem, som er det vi som blir akterutseilt, ikke de unge.

Et lite hjertesukk

Hvorfor er det slik at informasjon om ECPAT Norge, handel og seksuell utnyttelse av barn møter så liten interesse på sosiale medier, og i samfunnet generelt? Legger jeg ut et hyggelig familiebilde eller et profilbilde så er det mange hundre som liker. Legger jeg ut noe med innhold fra ECPAT Norge, om det groveste bruddet på barns rettigheter, så er det 2-3 personer som bryr seg.

I går lanserte vi en julefilm. En kampanje. Like laber mottakelse. Hvorfor?

Det er det samme i det politiske miljø og i næringslivet. I høst organiserte vi i ECPAT Norge en internasjonal konferanse med topprepresentanter fra FN, Interpol med mer. På tross av instendige oppfordringer, møtte ikke en eneste stortingsrepresentant opp ? ikke én!

Støtten vi har fått fra næringslivet er i all hovedsak internasjonale aktører. Den norske finans-, telekom- og turistindustri snur det døve øret og det blinde øyet til.

Hvorfor er det sånn ? Er temaet for mørkt? For ekkelt ? Er det enklere å snakke om klima og bensinavgifter? Enn å snakke om det mest grusomme brudd på barns rettigheter. Begått av vanlige nordmenn. Mot de svakeste av oss. Gjerne i fattige land, men også her og nå, ikke langt unna der du bor.

Kripos anslår at det kan være så mange som 50 000 overgripere i Norge. 50 000! Nevn én eneste kriminell gruppe som er større!

Ikke narkomane. Ikke sykkeltyver. Ingen. Med de mest tragiske utfall. Overgrep begått i hus og hytte, på nett, og på feriereiser. Ovegrep som selges etter at handlingen er begått til andres forlystelse.
Allikevel snakker ingen om det. Ingen gjør noe med det. Jeg blir motløs. Det er som å dytte en snøball i oppoverbakke. Dette som burde samlet massene!

Hvorfor ? Kjør debatt ! Eller aller helst; vis at jeg tar feil.

Her er kampanjen vår . Basert på politiets chattelogger i operasjon Dark Room. Sjokkerende? Ja. Mørkt ? Ja. Derfor må det frem i lyset.  Enig?
 


Innlegget ble først publisert på Olaf Thommessens facebookside

Alle barn har rett til at ingen skader eller misbruker dem



Det hele har foregått i det skjulte. Når mørket har falt på, har politimannen og politikeren logget seg på nettverket. Her har de utvekslet filer og chattet engasjert med førskolelæreren, juristen og økonomen om hvordan grove overgrep av barn kan gjennomføres uten at det blir oppdaget. Polititet knytter 5500 brukernavn til nettsidene, og stadig nye navn dukker opp. Blant de foreløpig 51 tiltalte finner vi flere familiefedre. De lever ordinære hverdagsliv hvor de følger poden til fotballtrening og leser eventyr på sengekanten. Ulike menn med vidt forskjellige liv, men med én ting til felles: dragningen mot barn.

50 000 nordmenn

De som kjenner de tiltalte mennene, står sjokkerte tilbake. Den trivelige naboen som alltid slår av en prat over gjerdet, eller den smilende førskolelæreren som tar i mot barnet ditt i barnehagen om morgenen. Pedofili synes ikke utenpå, men i følge tall fra Kripos kan det gjelde så mange som 50 000 nordmenn. Tilsynelatende velfungerende mennesker i alle yrker. Den mørkere identiteten holder de skjult for de aller fleste.

Et av de største overgrepsbeslagene noensinne

"Operasjon Dark Room" er et av de største overgrepsbeslagene i norsk historie. 150 terabyte med bilder, video og annet datamateriale er sikret. I 2014 greide amerikansk etteretning å holde på kontrollen av nettsiden "Playpen" på den krypterte delen av nettet, "det mørke nettet." Listen inkluderte navn på personer i blant annet Norge. Norsk politi nøstet selv opp i saken som fikk navnet "Operasjon Dark Room."

Vi trenger et tydelig standpunkt

Enestående politiarbeid, ja. Men dette er på ingen måte over. Det som er kommet frem gjennom "Operasjon Dark Room," er kun toppen av isfjellet. 5500 profiler vitner om omfanget. Dette er skjult seksualkriminialitet hvor mange har hatt fritt spillerom i alt for lang tid. Faktisk er det vanskelig å se for seg at det finnes en kriminell gruppe som er større enn dette. Da er kriminalitetstyper som bedrageri, grovt ran, narkotika, smugling og vinningskriminalitet inkludert i regnestykket. ECPAT Norge er sterk i troen på at vi kan komme dette alvorlige samfunnproblemet til livs. Nok ressurser til politiet er avgjørende, men vi trenger også et tydeligere standpunkt fra regjeringens side.

Barnekonvensjonen

"Alle barn har rett til at ingen skader eller misbruker dem."  Dette slås fast i FNs barnekonvensjon, og danner grunnlaget for alt av ECPATs arbeid. Kommersiell seksuell utnytting av barn et av de mest alvorlige brudd på barns rettigheter. Kanskje er det lettere å holde det hele på en armlengdes avstand, enn å gå inn i det mørke? Skal vi kunne bekjempe kommersiell seksuell utnytting av barn, må vi ta alvoret innover oss.

ECPATs rolle

ECPAT Norge så dagens lys 1. desember 2015. Økt globalisering og tilgang på teknologi gjør at omfanget på overgrep mot barn for profitt er større enn noen gang. Like fullt har ECPAT måttet jobbe hardt for å vise at vi finnes, og hvorfor vi trengs. ECPAT er representert 82 land, og har rådgivende status hos FNs økonomiske og sosiale råd, ECOSOC. Når det gjelder Norges innsats, etterlyser Europarådets gruppe mot menneskehandel, GRETA, mer forskning, integrering av temaet inn i skolepensum, opplæring av relevante yrkesgrupper, samt forebyggende informasjonsarbeid.  

Alt dette har ECPAT Norge klare planer om å gjennomføre, men som interesseorganisjon er vi helt avhengige av at myndigheter, bedrifter og privatpersoner støtter opp om, og forstår viktigheten av vårt prosjekt.

Internasjonal konsultasjon

I disse dager avholder ECPAT en internasjonal konsultasjon om barnesexturisme, et svært omfattende og alvorlig samfunnsproblem som berører Norge i stor grad. INTERPOL, Kripos, ECPAT Sverige, Østersjørådet, ECPAT International, Stellit (ECPAT Russland), Redd Barna, Destination Africa er noen av de som stiller. Selv etter gjentatte forsøk, har det ikke lykkes ECPAT å få én eneste politiker til å stille på konsultasjonen. Nå må noe skje.

Barna på bildene

Barna på bildene og filmene er noens datter, sønn, søster eller bror. Barn som om og om igjen blir utsatt for overgrep ved bildedelinger og kommentrarer. Ansiktene og kroppene til disse barna lever på nettet til evig tid. Den såre gråten, som kanskje stilner etter hvert fordi ingen hører dem. Hvordan skal de noen sinne kunne stole på at voksne vil dem vel?

Kommersiell seksuell utnytting rører ved vår innerste kjerne av anstendighet. For vondt å tenke på? Å snakke om? Det skal ikke lenger foregå i det skjulte. Det skylder vi barna.

Støtt ECPAT med 100 kroner i måneden på www.ecpatnorge.no

Bedriftsforbundet heier på Mjøndalen!

Hvilket fotballag heier du på? La oss et øyeblikk se bort fra lag i Premier League, franske Ligue 1 eller spanske La Liga. Hvilket lag heier du på i Norge? Svaret på det avhenger i de aller fleste tilfeller av geografisk tilhørighet. For Bedriftsforbundet er dette en vanskeligere øvelse, våre medlemmer er spredt over hele landet.

Gjennom yrkeskarrieren har jeg kunnet sammenligne mine ulike arbeidsplasser med norske fotballag. Da jeg jobbet i Orkla spilte jeg for eksempel helt klart for Rosenborg. Som konsulent i New York spilte jeg for Juventus. Bedriftsforbundet skulle finne et lag å heie på i norsk fotball, så vi etter verdier og likhetstrekk med våre egne medlemmer. Hvilket lag Bedriftsforbundet til slutt landet på var ikke intuitivt, noen verdier kan nemlig ikke settes inn i et Excel-ark . Så kom jeg tilfeldigvis over en episode av TV2-programmet «Alle Gutta: Mjøndalen IF».

Med hjertet utenpå drakta




Noe av det første jeg gjorde som ny administrerende direktør var å besøke trener for Mjøndalen IF, Vegard Hansen, på deres stadion. Der fant jeg fort ut at Mjøndalen IF er en fotballklubb etter Bedriftsforbundets hjerte. Vegard og resten av Mjøndal-laget leverte fantastiske resultater på fotballbanen, selv med vesentlig mindre ressurser enn konkurrentene. Årsaken er at de har bygget en kultur rundt fotballklubben med positive verdier der alle involverte jobber hver dag med hjertet utenpå drakta. En struktur akkurat som en småbedrift i vår medlemsmasse.

Bedriftsforbundet er stolt samarbeidspartner med Mjøndalen

Bedriftsforbundet har derfor inngått en samarbeidsavtale med Mjøndalen og blitt en stolt støttespiller, som de også er blitt en støttespiller av oss. På det første møtet jeg hadde med Bedriftsforbundets ansatte hadde vi Vegard Hansen på besøk. Vegard trakk frem at noen av de viktigste kriteriene for å lykkes som fotballtrener er hardt arbeid, litt flaks og at du liker det du driver med. Parallellen til hvordan du lykkes som småbedriftseier er slående.

I likhet med Mjøndalen slåss Bedriftsforbundet med hjertet utenpå drakta. Vi skal slåss for bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter, selv om vi gjør det med mindre ressurser enn våre konkurrenter og på vegne av de bedriftene som har mindre ressurser enn deres konkurrenter igjen. Vi skal bygge stein på stein og vokse sakte men sikkert, uten snarveier og enkle løsninger.

Når fløyta går på lørdag 5.november kl 13:00 i Mjøndalens første kvalik-kamp mot Jerv heier Bedriftsforbundet selvsagt på Mjøndalen!

Høyres programutkast: Lite nytt fra høyre flanke 

Dette er en anmeldelse av Høyres førsteutkast til Stortingsvalgprogram. Jeg ser på hva partiet presenterer for norsk næringsliv og bedrifter, ikke størrelsen på forsvarsbudsjettet eller om vi skal beholde en levedyktig ulvebestand.  

«Sikre og skape arbeidsplasser» 

Slik lyder programoverskriften for Høyres næringspolitikk. Høyre adresserer i dette kapitelet  viktigheten av nye arbeidsplasser og at det oppstår nye næringer. Jeg likte spesielt godt disse forslagene: 

  • Styrke entreprenørskapsprogrammer og integrere entreprenørskap bedre i universitets- og høyskolesektoren, med mål om at flere starter egen bedrift. 

  • Gjennomgå rettighetene for selvstendig næringsdrivende og frilansere for å gjøre det enklere å starte egen virksomhet.   

Skattelette til gründere 

Høyres skattepolitikk får alltid gjennomgå av pressen og venstrepartiene. Skattelette til de rikeste er gjennomgangstonen i kritikken, noe Bedriftsforbundet og andre ved flere anledninger har prøvd tilbakevise

Det er positivt at Høyre gjennom deres forslag til skattelettelser retter seg mot gründere og ansatte som ønsker å kjøpe seg opp i bedriften. Det styrker norsk eierskap og gjør at flere investerer i bedrifter og ikke bare eiendom. Her er eksempler fra programmet:     

  • Motivere til investeringer i nye bedrifter og arbeidsplasser ved å gi fradrag i skatt for investeringer i oppstartsselskaper.  

  • Legge til rette for at flere kan bli medeiere i egen bedrift blant annet ved å endre reglene for opsjonsbeskatning. 

  • Ha entreprenørskap som valgfag i skolen. 

Skuffende helgardering om formueskatten 

«Formuesskatten på arbeidende kapital skal reduseres og på sikt fases ut for å styrke norsk eierskap til norske arbeidsplasser.»  Jeg reagerer på formuleringen «på sikt fases ut».  Forslaget tar utgangspunkt i 2017-2021. Hvor mange år skal de bruke på å fjerne denne skatten? Hvis partiet virkelig ønsker å fjerne formueskatten på arbeidende kapital må de gjøre det i neste fireårsperiode. Hvis de ikke har planer om å fjerne skatten over den neste perioden bør de slutte å holde velgerne for narr og heller skrive at de skal redusere skatten i neste stortingsperiode. 
 
Kjønn, lønn og mer byråkrati 

Som noen kanskje har fått med seg, har jeg allerede kommentert til Dagens Næringsliv at jeg er ingen stor tilhenger av programpunktet 

  • Større virksomheter skal pålegges å omtale lønnsstatistikk for kvinnelige og mannlige ansatte i virksomhetens årsrapport. 

Vi trenger ikke mer rapportering, men en diskusjon på andelen kvinnelige ledere og mellomledere i næringslivet. Programmet kommer heller ikke med flere forenklingsforslag, annet enn at de skal «fortsette arbeidet med forenkling og reduksjon av unødvendig byråkrati.» Hva betyr egentlig dette? Hva med å forenkle aksjeloven, bokføringsloven og gi småbedrifter mulighet til å bli et «mini-AS» med mindre rapporteringsplikter?          

Fraværsgrense og yrkesfag 

Høyre får gjennomgå i media på den nye fraværsgrensen på 10 prosent. Programkomiteen står også fast ved at det fortsatt skal være en fraværsgrense. Det finnes en annen side til dette enn det som kommer frem i media. Bedriftsforbundets medlemmer med lærlinger sier at mange elever mangler forståelse for hvordan arbeidslivet fungerer, blant annet ved at de ikke møter ikke opp tidsnok, noe som forsinker arbeidsdagen for de andre. Slike uvaner er det viktig at elevene legger av seg ved å bli møtt med strengere krav på skolen. Så kan vi alltids diskutere unntak eller om konsekvensene er for strenge. 

Når det gjelder yrkesfagene synes jeg Høyre leverer på mange punkter. Her er noen eksempler:   

  • Sikre bedre samarbeid mellom rådgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene. 

  • Fortsette å øke lærlingtilskuddet og ha som mål at det på sikt skal ligge på samme nivå som kostnaden av en studieforberedende skoleplass. 

Prioriterer ikke arbeidslinjen høyt nok 

Programkomiteen foreslår også en velferdsreform i programutkastet. Den blir litt tam, selv om det er fornuftig med gradert sykemelding og forenklinger av legeerklæringsskjemaer. Mest skuffende er hvordan programmet foreslår å redusere sykefravær 

  • Styrke arbeidet mot høyt sykefravær og kritisk gjennomgå innretningen på dagens IA-avtale (inkluderende arbeidsliv) sammen med avtalepartene før avtalen eventuelt fornyes i sin nåværende form.  

  • Styrke arbeidsgivers rolle i å forhindre langtidssykefravær ved å vurdere å forlenge arbeidsgiverperioden uten at den totale kostnaden for arbeidsgiver øker 

Jeg hadde ikke forventet radikale forslag fra Høyres programkomité på dette området. At de vil stille tøffere krav til IA-avtalen er bra, men jeg håper de går litt lenger ved neste utkast. Hvis ikke IA-avtalens målsetting om å redusere sykefraværet fungerer, hvorfor skal vi beholde den?  

Jeg blir heller ikke klok på formuleringen: «Styrke arbeidsgivers rolle i å forhindre langtidssykefravær ved å vurdere å forlenge arbeidsgiverperioden uten at den totale kostnaden for arbeidsgiver øker». Hvordan skal man forhindre at arbeidsgivers totale kostnader tilknyttet den sykemeldte ikke vil øke om man forlenger arbeidsgiverperioden?  

Summa Summarum 

Programutkastet kommer med gode forslag for yrkesfag, gründere og oppstartsbedrifter. Jeg liker deler av skattepolitikken, men synes de er alt for vage på formueskatten. I programmet skriver Høyre gjentatte ganger at de prioriterer arbeidslinjen og at det skal lønne seg å jobbe, men hvor er forslagene som støtter opp om dette? Programmet mangler også konkrete forslag på hvordan man skal forenkle skjemaveldet og rapporteringsplikter for næringslivet.  

Terningkast: 4   

​Les også: Terningskast: MDG som næringslivsparti

Barn selges også her

Vi liker ikke å tenke på det. Skyver tanken bort, vil slippe å forholde oss til  tanken om at barn misbrukes og at noen tjener penger på det. Det er mørkt og stygt. Det skjer vel ikke her, i min by eller til og med i mitt nabolag? Våkn opp. Det er nettopp det det gjør. 

Trafficking, eller handel med barn for seksuelle formål, blir med jevne mellomrom slått opp i tabloidene som en sensasjonsnyhet. Dette bildet inneholder ofte en mystisk, unnvikende kidnapper, én som har spanet på det aktuelle barnet i lengre tid. Så kommer dagen hvor barnet lokkes og bortføres i en kassebil. Mannen og barnet forsvinner ut av byen, eller kanskje landet. Etterpå blir det stille. Det er få som spør hva som skjer med ofrene når medias søkelys flyttes.

Organiserte nettverk

Handel med barn for seksuelle formål eksisterer ene og alene fordi det finnes en etterspørsel. Uten denne etterspørselen vil ikke handelen med barn kunne foregå. Det som skiller barnesexhandel fra seksuelle overgrep mot barn, er den kommersielle faktoren. Det finnes en tredje part, en som tjener penger på å formidle barnet til overgriper. Handel med barn for seksuelle formål er ofte organisert gjennom større nettverk for å kunne imøtekomme kjøperens ulike preferanser.



Kidnapperen i kassebil

Det stereotypiske bildet av kidnapperen i kassebil stemmer derfor ofte dårlig overens med virkeligheten. Faktisk blir mange barn og unge tvunget inn i sexhandel gjennom bekjente som legger til rette for steder der overgrep kan skje. Norge er et av flere land hvor det er tydeligere regler etablert knyttet til salg av barn for seksuelle formål. For å forsøke å unngå loven, skjer derfor utnytting av barn ved for eksempel å stille leiligheter eller hotellrom til disposisjon. Internetts tilgjengelighet i Norge gjør det til et høyrisikoland for overgripere, i følge ECPATs landsrapport om Norge i 2014. Med et tastetrykk kan en overgriper komme i kontakt med barn og unge, samt dele bilder og live streaming med likesinnede hvor som helst i verden.

«Bakmennene» er ikke nødvendigvis halliker i tradisjonell forstand. Det kan også være fedre som deler datteren med kamerater, hotellverten som snur hodet bort mot betaling eller familievennen som tilbyr seg å være barnevakt. Det skjer også her.

Hva sier norsk lov?

I følge norsk lov finnes det to former for menneskehandel: handel for seksuelle formål og menneskehandel der arbeid og tjenester skal utføres, ofte gjennom trusler og vold. Alle barn er sårbare i en slik situasjon. Maktbalansen vil være skjev all den tid det er en voksen som utfører seksuelle handlinger mot et barn. Menneskehandel er forbudt i henhold til straffelovens § 257 og kan straffes med inntil seks års fengsel. 

«Hun sa det var greit»

Når vi snakker om barn, er kunnskapen om at alle under 18 år regnes som barn essensiell. Det finnes heller ingen lover som sier hvor mye eller lite makt eller tvang som skal til, eller om den fornærmede «sa det var greit». Ei heller at barnet løy på alderen. Det er kjøpers ansvar, ene og alene. Ethvert barn som er involvert i forhold der seksuelle tjenester byttes mot noe av verdi, er per definisjon offer for sexhandel. Enten det er penger som tilbys, klær eller en splitter ny iPhone. Dessverre er forekomsten av kommersiell seksuell utnytting av barn, inkludert menneskehandel, alvorlig underrapportert. Fordi forbrytelsene ofte er skjulte, er det svært vanskelig å beregne omfanget, stanse overgrepene eller å stille overgriperne til ansvar.

Ikke barneprostituerte - ofre  

Et annet viktig moment er at ikke alle barn forstår at det de er med på er galt, eller at det er noe de trenger å reddes fra. De tjener penger, og har en «jobb».  Det blir normaliteten. Men viktig er det å påpeke at alle utsatte barn er ofre, og ikke barneprostituerte. De aller fleste barna utsatt for kommersiell seksuell utnytting har dessuten en forhistorie med seksuelt misbruk og omsorgssvikt. Kanskje helt fra begynnelsen av livet. Dette er barn og unge som ofte er ute av stand til å ta vare på seg selv, og som ser på overgrepene som en plikt. Kanskje blir de også fortalt at dette er det eneste de overhodet kan. Gutter er like ofte som jenter ofre. Faktisk opp til 50 %, i følge ECPAT USA Om tallene er tilsvarende i Norge vet vi ennå ikke, men det er ingen tvil om at i handel med barn for seksuelle formål er både gutter og jenter ofre.

Hva skjer etterpå?

Kommersiell seksuell utnytting av barn er lønnsom business og skjer i det skjulte. Det innebærer for de involverte at de kan fortsette sitt virke uten å være spesielt redde for å bli oppdaget. Men for barna derimot, får utnyttingen store følger. I tillegg til det fysiske misbruket, kommer den psykiske belastningen: skam, sorg, angst og selvmordstanker. Å ty til alkohol eller narkotika kan være en måte å takle smerten på. Det kreves et sterkt støtteapparat for å komme seg videre. ECPAT jobber nettopp for at barn utsatt for kommersiell seksuell utnytting skal få de verktøyene de trenger for å komme seg videre, enten det er utdannelsen, selvtilliten eller evnen til å kunne stole på gode voksenskikkelser.

Voksne vil ikke alltid barn vel. Noen leter etter muligheter til å misbruke barn og tjene på det. Det skjer her. I min by, og i mitt nabolag. Hele tiden. Vi liker ikke å tenke på det. Det er bekmørkt. Nettopp derfor må det fram i lyset.

ECPAT vil all seksuell utnytting av barn til livs. Vi vil være barnas stemme.

Støtt vårt arbeid på www.ecpatnorge.no

MDG som næringslivsparti?

MDG som næringslivsparti?

Et sikkert høsttegn året før valgkampen er at partiene lanserer programutkast til Stortingsvalgprogrammet. Bedriftsforbundet vil se på samtlige førsteutkast og evaluere dem ut fra hva de presenterer for næringslivet og bedriftene. Anmeldelsen tar ikke utgangspunkt i programutkastets helhet og tar ikke et moralsk standpunkt til rødt kjøtt, bærekraftig forbruk eller kommer med innvendinger til hva sperregrensen på Stortinget burde være.

Først ut er Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Forferdelig samferdselspolitikk!

La oss adressere det mest hårreisende med programmet først. Samferdselspolitikken står dessverre til stryk for alle landets småbedrifter i distriktene. MDG foreslår en spinnvill jernbanesatsing med høyhastighetsbaner mellom de store byene. Bor du i Nord-Norge får du derimot ta til takke med en mulighetsstudie av bærekraftige transportløsninger.

Programkomiteen kan umulig ha reist mye rundt i landet når de foreslår å erstatte 1 av 3 flyreiser med tog og legge en flyseteavgift på 600 kroner. Det er ikke kapasitet på jernbanenettet til å takle en så rask omveltning som det foreslås i programmet.  Norge er et langstrakt land med et veinett som knapt henger sammen. Dyrere drivstoff og flyreiser kombinert med en rask utfasing av den fossile bilparken (det foreslås innen 2020 i programmet) er dårlige nyheter for næringslivet og spesielt i distriktene. Næringslivet trenger bedre tid til å takle omstillingene.

Dette er faktisk god næringspolitikk!

Så over til det mer positive. Dette er næringspolitiske tiltak fra programmet som jeg er mest fornøyd med. Her tar programkomiteen tak i sentrale utfordringer som er viktig for småbedriftene. Bedre tilgang på risikokapital og styrkning av selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter vil gjøre at flere våger å starter for seg selv.

  • Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og øke lærlingtilskuddet i statsbudsjettet
  • Gi skattelette til investorer ? for å vri investeringer fra eiendom til private bedrifter
  • Ikke gjeninnføre arveavgiften
  • Redusere kompensasjonsgraden i sykelønnen til 90 % unntatt for lavtlønnede
  • Likestille skatte- og sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende med arbeidstakere
  • Utrede en investorforsterkningsordning der en investor som går inn i et prosjekt utløser 25 prosent statlige investeringsmidler
  • Etablere en møteplass inspirert av det britiske «Small Business Research Initiative» der aktører i offentlig sektor kan legge frem sine behov for næringslivet


Modig kutt i sykelønnen

Bedriftsforbundet har over en lengre periode ønsket kutte i sykelønnen ved å innføre en karensdag. Det er modig av MDG å løfte sykelønnsdebatten inn programmet. Norge har et unormalt høyt sykefravær sammenlignet med andre land i Europa. Vi kan spare mellom 18 og 20 milliarder kroner om sykefraværet kommer ned på svensk nivå.         

Næringslivets grønne sti

Hva skal vi leve av etter oljen? Siden partiet vil legge ned oljenæringen i ekspressfart har de litt dårligere tid enn andre med å finne svar på dette. MDG mener helt åpenbart at det er miljøløsninger som skal betale pensjonen vår for fremtidige generasjoner. I programutkastet slenger de en imponerende sum penger i potten til ulike insentivordninger for bedrifter som tar grønne valg eller forsker på ulike miljøløsninger. Her finner vi forslag som:

  • Utrede muligheten for skattefradrag til bedrifter som kan dokumentere overskudd av økologiske og sosiale verdier
  • Sette av 10 milliarder kroner i året til å redusere risiko for privat næringsliv for å skape varige arbeidsplasser og bidra til en grønn omstilling av økonomien
  • Øke støtten til kunnskapsutvikling, Forskning og Utdanning (FoU) og kommersialisering i bioøkonomien og etablere Bionova som motor for utvikling av bionæringer og bioteknologi
  • Innføre en Miljøfunn-ordning med insentiver til investeringer og innovasjon som bidrar til det grønne skiftet
  • Styrke økonomien og den grønne profilen til støtteordninger for innovasjon og kommersialisering av teknologi og forretningsideer

Mye av dette er ambisiøst, men hvordan skal vi måle sosiale og økologiske verdier? Jeg frykter at mange av forslagene vil skape mer byråkrati enn reduserte CO2-utslipp. Og så var det dette med næringsnøytralitet. Insentiver som gjør næringslivet grønnere er positivt. Innovasjon kan til en viss grad styres av politiske føringer, men at alle skal utvikle miljøvennlige løsninger er ikke realistisk. Vi trenger tross alt innovasjon på andre områder også.

Til krig mot finansnæringen

Næringslivet trenger penger for å omstille seg bort fra oljen. De pengene får vi aldri om MDGs krig mot finansnæringen og «spekulative» investeringer blir en realitet. Våre medlemmer og gründere finansierer egne bedrifter ved å pantsette alt de eier og har i banken. Det kommer kanskje som en overraskelse på mange, men det er unntaket som får penger gjennom offentlig støtteordninger, ikke regelen. De mindre bedriftene er dessuten for små til å låne penger fra obligasjonsfond. Lånesummen de får av banken er avgjørende for videre investeringer i bedriften. Her er forslagene jeg reagerer på:

  • Innføre avgift på finanstransaksjoner, aksjehandel og valutatransaksjoner med innslagspunkt
  • Innføre obligatorisk bærekraftrapportering for finansnæringen, som på sikt skal valideres av uavhengig aktører
  • Innføre avgift på finanstransaksjoner, aksjehandel og valutatransaksjoner med innslagspunkt og skattesats innrettet for å ramme skadelige spekulasjoner
  • Ilegge banker aktivitetsskatt på gebyrer og en avgift på margininntekter

Skatt på norsk eierskap

Programkomiteen foreslår å: «Føre en skatte- og avgiftspolitikk som legger til rette for småbedrifter og bedrifter i oppstartsfasen.» Da klinger det dårlig å øke satsen på formueskatten og aksjeutbytte. Bedriftsforbundet har sammen med 11 andre næringsorganisasjoner foreslått å fjerne formueskatten på arbeidende kapital. Det var enighet i skatteforliket (som også MDG signerte) at dette var en riktig løsning å jobbe ut fra. MDG burde gå bort fra å øke satsene i formueskatten og heller konsentrere seg om å fjerne den delen av skatten som næringslivet lider under.

Summa summarum!

MDG blir nok aldri et næringslivsparti. De blir hvert fall ikke et parti for hele næringslivet, men jeg tror ikke det er en målsetting for partiet heller. Diskusjonen om partiet er blokkuavhengig blir også aktuell etter dette programforslaget. Mitt inntrykk er at MDG skyter både til venstre og til høyre og har noen særegne forslag som det er umulig å plassere på en politisk akse.

Programkomiteens forslag til samferdselspolitikk burde tilsi at jeg ikke triller en høy terning. Når det er sagt berømmer jeg programkomiteen for å ta en del tøffe debatter, som for eksempel sykelønnsordningen. Det er også enkeltforslag som er svært gode for småbedriftene, enkeltpersons foretak og norsk næringsliv. Til neste utkast håper jeg de kutter ut den påtatte kampen mot finansnæringen, aksjesparere og endrer standpunkt i spørsmålet om formueskatten.

Terningkast 2  

hits