Så mye har britene tjent på OL

kommentarer

Den økonomiske veksten etter London-OL er allerede større enn de 82 milliarder kronene lekene kostet i offentlige utgifter.

De britiske myndighetene la i går fram regnskapet et år etter sommer-OL. I likhet med våre hjemlige OL-kritikere her i Norge, hevdet flere i forkant av London-OL at det måtte bli et tapsprosjekt. Her er tallenes tale:

  • På 12 måneder har britisk næringsliv omsatt for 90 milliarder kroner mer som en direkte følge av OL.
  • Innen 2020 ventes dette tallet å ha økt til mellom 255 og 373 milliarder.
  • 1,4 millioner flere briter driver med sport ukentlig sammenlignet med da London ble tildelt OL i 2005.
  • Turister la igjen 5,5 milliarder kroner mer i 2012.


Statsminister David Cameron oppsummerer regnskapet slik:

"Bedrifter over hele landet tjener på OL-effekten og dette utgjør OLs langsiktige arv for forretningslivet, noe som vil hjelpe Storbritannia til å vinne i den globale konkurransen. Denne 9,9 milliarder punds innsprøytningen i den britiske økonomien minner verden på at hvis du ønsker det beste, hvis du ønsker profesjonalitet, hvis du vil ha jobben gjort i tide og etter budsjett - da bør du velge britisk."

Cameron hadde på forhånd satt som mål at britisk økonomi skulle vokse med 118 milliarder kroner som en konsekvens av OL - et mål de ligger godt an til å nå innen nyttår.

Tallene fra handelsdirektoratet deles opp i 54 milliarder kroner i ekstra salg gjennom OL-relatert handel, 23 milliarder i innenlandske OL-investeringer og 14 milliarder i utenlandske kontrakter for britiske selskap som har brukt ekspertisen opparbeidet gjennom London-arrangementet til å skaffe store OL-kontrakter i Sotsji og Rio, skriver Bloomberg.

Rapporten er gledelig lesning for de av oss som er overbevist om at de positive ringvirkningene etter Oslo-OL i 2022 langt vil overgå de offentlige utgiftene på rundt 20 milliarder. London brukte sitt OL til å markedsføre seg som globalt forretningssenter. Parallelt med lekene arrangerte britene en rekke konferanser der hundrevis av bedriftsledere fikk oppleve hva hovedstaden kan tilby.

På samme måte har Framtiden i våre hender og vi i OL-aksjonen JO22 tatt til orde for at vi bør bruke vårt OL for å fremme miljø. Oslo-OL kan bli et utstillingsvindu for grønn teknologi og sette miljøstandarden for alle framtidige OL.

I JO22 har vi også vist hvordan et OL kan brukes til integrering og til å rekruttere og lære opp nye generasjoner frivillige. Særlig gledelig er det å se hvordan 1,4 millioner briter er blitt mer fysisk aktive - selv om det er vanskelig å prise denne gevinsten.  Vi har stor tro på en positiv folkehelseeffekt av et norsk vinter-OL.

Mulighetene er mange. I likhet med den svært vellykkede byutviklingen i Londons East End, vil Oslo-OL gi Groruddalen et lenge etterlengtet løft. Tidsskriftet The Economist konkluderte nylig med at OL kan være en svært rask og kostnadseffektiv måte å drive byutvikling på.

Også i Norge kan vi bruke OL til å framheve vårt næringsliv. Mens mange av de norske skeptikerne har fokusert ensidig på prislappen, håper vi i JO22 nå at tallene fra London kan få fokus mer over på mulighetene et OL gir Norge. Både rent økonomisk, men også på viktige samfunnsfelt som ikke enkelt måles i inntjente milliarder.

Det mangler ikke eksempler på dårlig gjennomførte og grotesk grandiose olympiske leker. Oslos eksepsjonelt gjennomarbeidede og kvalitetssikrede søknad er det motsatte. Vi har en tidel av Sotsjis rekordbudsjett. De fleste av anleggene er allerede bygget. Vår intensjon er å imponere med nøkternhet, budsjettdisiplin og ved å dra lekene tilbake mot de originale OL-idealene.

Det er om Oslo skal søke om å arrangere et slikt OL vi skal stemme over 9. september. Vi i JO22 tror Norge rent budsjettmessig vil gå med et solid milliardoverskudd på et slikt nøkternt vinter-OL. For oss er det mer interessant å diskutere innholdet i lekene - hva slags OL-arv er det Norge ønsker å skjenke verden denne gangen.

hits