hits

S mye har britene tjent p OL

Den konomiske veksten etter London-OL er allerede strre enn de 82 milliarder kronene lekene kostet i offentlige utgifter.

De britiske myndighetene la i gr fram regnskapet et r etter sommer-OL. I likhet med vre hjemlige OL-kritikere her i Norge, hevdet flere i forkant av London-OL at det mtte bli et tapsprosjekt. Her er tallenes tale:

  • P 12 mneder har britisk nringsliv omsatt for 90 milliarder kroner mer som en direkte flge av OL.
  • Innen 2020 ventes dette tallet ha kt til mellom 255 og 373 milliarder.
  • 1,4 millioner flere briter driver med sport ukentlig sammenlignet med da London ble tildelt OL i 2005.
  • Turister la igjen 5,5 milliarder kroner mer i 2012.


Statsminister David Cameron oppsummerer regnskapet slik:

"Bedrifter over hele landet tjener p OL-effekten og dette utgjr OLs langsiktige arv for forretningslivet, noe som vil hjelpe Storbritannia til vinne i den globale konkurransen. Denne 9,9 milliarder punds innsprytningen i den britiske konomien minner verden p at hvis du nsker det beste, hvis du nsker profesjonalitet, hvis du vil ha jobben gjort i tide og etter budsjett - da br du velge britisk."

Cameron hadde p forhnd satt som ml at britisk konomi skulle vokse med 118 milliarder kroner som en konsekvens av OL - et ml de ligger godt an til n innen nyttr.

Tallene fra handelsdirektoratet deles opp i 54 milliarder kroner i ekstra salg gjennom OL-relatert handel, 23 milliarder i innenlandske OL-investeringer og 14 milliarder i utenlandske kontrakter for britiske selskap som har brukt ekspertisen opparbeidet gjennom London-arrangementet til skaffe store OL-kontrakter i Sotsji og Rio, skriver Bloomberg.

Rapporten er gledelig lesning for de av oss som er overbevist om at de positive ringvirkningene etter Oslo-OL i 2022 langt vil overg de offentlige utgiftene p rundt 20 milliarder. London brukte sitt OL til markedsfre seg som globalt forretningssenter. Parallelt med lekene arrangerte britene en rekke konferanser der hundrevis av bedriftsledere fikk oppleve hva hovedstaden kan tilby.

P samme mte har Framtiden i vre hender og vi i OL-aksjonen JO22 tatt til orde for at vi br bruke vrt OL for fremme milj. Oslo-OL kan bli et utstillingsvindu for grnn teknologi og sette miljstandarden for alle framtidige OL.

I JO22 har vi ogs vist hvordan et OL kan brukes til integrering og til rekruttere og lre opp nye generasjoner frivillige. Srlig gledelig er det se hvordan 1,4 millioner briter er blitt mer fysisk aktive - selv om det er vanskelig prise denne gevinsten. Vi har stor tro p en positiv folkehelseeffekt av et norsk vinter-OL.

Mulighetene er mange. I likhet med den svrt vellykkede byutviklingen i Londons East End, vil Oslo-OL gi Groruddalen et lenge etterlengtet lft. Tidsskriftet The Economist konkluderte nylig med at OL kan vre en svrt rask og kostnadseffektiv mte drive byutvikling p.

Ogs i Norge kan vi bruke OL til framheve vrt nringsliv. Mens mange av de norske skeptikerne har fokusert ensidig p prislappen, hper vi i JO22 n at tallene fra London kan f fokus mer over p mulighetene et OL gir Norge. Bde rent konomisk, men ogs p viktige samfunnsfelt som ikke enkelt mles i inntjente milliarder.

Det mangler ikke eksempler p drlig gjennomfrte og grotesk grandiose olympiske leker. Oslos eksepsjonelt gjennomarbeidede og kvalitetssikrede sknad er det motsatte. Vi har en tidel av Sotsjis rekordbudsjett. De fleste av anleggene er allerede bygget. Vr intensjon er imponere med nkternhet, budsjettdisiplin og ved dra lekene tilbake mot de originale OL-idealene.

Det er om Oslo skal ske om arrangere et slikt OL vi skal stemme over 9. september. Vi i JO22 tror Norge rent budsjettmessig vil g med et solid milliardoverskudd p et slikt nkternt vinter-OL. For oss er det mer interessant diskutere innholdet i lekene - hva slags OL-arv er det Norge nsker skjenke verden denne gangen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar