Oslo kan redde OL-brandet

Fremtiden til OL står på spill når IOC nå forlanger nøkternhet, gjenbruk og budsjettdisiplin. Timingen kunne ikke vært bedre for de norske verdiene Oslos søknad bygger på.

Denne måneden måtte IOC-president Jacques Rogge ut å slokke brannen fra Brasil. Å få arrangere olympiske leker skal være en av de største ærene som kan tilfalle et land. Når folket i stedet reiser seg i massiv protest mot over 150 milliarder kroner i fotball-VM- og sommer-OL-utgifter, handler det nå om fremtiden til de største idrettsarrangementene.

Ikke om OL skal arrangeres - for ingen legger ned verdens sterkeste merkenavn. Spillet som nå raser i mediene og kulissene, handler om formen og ikke minst prisen, nytten og arven etter hver enkel olympiade. Prisen skal ned, investeringene må gi avkastning og OL må bety noe.


- Offentlige investeringer er ikke kortsiktige, og dette handler ikke om de to ukene OL varer, sa IOC-presidenten som til høsten trer av etter 12 år som verdens mektigste idrettssjef.

- Vi må forklare folk veldig tydelig at OL gir en bærekraftig arv for generasjoner. Ja, lekene er i det godes tjeneste, og ja, lekene forbedrer samfunn. Dette må forklares fordi ved første øyekast forstår ikke folk flest hva investeringene er til for. Dette er budskapet vi må gjøre veldig tydelig framover.

Det er dette vi i OL-aksjonen JO22 hele tiden har understreket overfor det ikke ubetydelige mindretallet som fortsatt planlegger å stemme nei 9. september. Oslos styrke er at vi har nesten alle idrettsanleggene klare. Vi ønsker ikke å vise verden hvor grandiost vi kan gjøre dette. Vi ønsker å vise at det går an å lage fantastiske vinterleker med en tidel av budsjettet til Sotsji.

Nærmest i gammel sovjetisk stil har russerne latt overmotet ta overhånd i den subtropiske kystbyen. Et opprinnelig budsjett på 60 milliarder kroner har økt til 320 milliarder og dermed satt OL-rekord som tidenes dyreste. Dette kommer etter London som ble fire ganger dyrere enn budsjettert og endte med offentlige utgifter på 100 milliarder.

Selv Vancouver-OL i 2010 var tre ganger dyrere enn de 20-23 milliardene i offentlige utgifter som Oslo OL vil koste. Når forskere ved Universitetet i Oxford har funnet ut at samtlige OL siden 1960 har gått over budsjett - og det med et snitt på 179 prosent - hvorfor skal vi stole på at Oslo klarer å holde igjen?

Det er to hovedårsaker til at Oslo ikke kommer til å gå over budsjettet som nå er lagt fram.

Det ene er det eksepsjonelt grundige forarbeidet som er gjort. Vi har brukt den beste fagkompetansen fra Ski-VM i 2011, Lillehammer 1994, Vancouver 2010 og London 2012. Få, om noen, søkerbyer har gjort en så omfattende utredning så tidlig. En egen etat er opprettet, store ressurser er brukt internt og eksternt, og nå skal staten gjennomgå alt enda en gang.  I stedet for å underbudsjettere, har Oslo brukt konservative kalkyler med relativt høye kostnader og forsiktig anslåtte inntekter.

Det andre er at alle insentivene nå drar i samme retning. Oslo, Norge, IOC og hele den globale idrettsbevegelsen tjener på at de kommende olympiske lekene blir nøkterne og billige - billige her i den relative betydningen etter Sotsji, London og Beijing. 20 milliarder skattekroner er fortsatt veldig mye penger, men erfaringene fra London og Barcelona viser at å arrangere OL kan være en smart og kostnadseffektiv måte å drive byutvikling på.

Norge har ingenting å tjene på å ta av slik mange andre budsjettsyndere har gjort. Vi har ingen maktambisjoner som Kina. Ingen svunnen storhet å forsvare som England. Ingen internasjonal legitimitet å hevde som Russland. Tvert imot vil våre norske verdier få best internasjonalt gjennomslag dersom vi som eneste OL-arrangør evner å holde oss innenfor de nøkterne økonomiske rammene vi har satt.

Oslos legacy vil være nettopp dette. Vår relativt lave pris og strenge budsjettdisiplin. Investeringer i infrastruktur som virkelig trengs. Og som JO22 og Framtiden i våre hender har tatt til orde for - å gjøre Oslo 2022 til et miljøteknologisk utstillingsvindu som setter klimastandarden for alle framtidige OL.

Det er slike OL-søknader IOC nå trygler om.

- Vi lever i trange økonomiske tider. Resultatet er mindre penger til idrettsinvesteringer. Vi må være tonedøve for å ikke høre hva folk i gata sier. Vi må høre på dette budskapet når vi skal velge vertsbyer, sier Richard Carrion som er en av seks kandidater til å ta over etter Rogge i september.

IOC vet at kampen nå står om OLs navn og rykte som aldri har vært så hvitt som de skulle ønske, men forrige måneds brasilopprør var noe grunnleggende nytt. Vi hører den samme kritikken fra de sterkeste av våre hjemlige nei-stemmer. Det er grunn til å tvile på hva det å arrangere OL betyr når anerkjente The Economist i ukens nummer skriver:

- Store anleggsprosjekt har ofte korrupsjon som en bieffekt. I Russland er ikke korrupsjonen en bieffekt: den er et produkt nesten like viktig som selve idrettsarrangementet.

Det er dette problemet IOC nå ser mot Oslo i 2022 og Madrid i 2020 for å fikse. Istanbuls søknad er svekket fordi de har for få anlegg fra før. IOC tar ikke sjansen på et nytt Rio.

- Madrids søknad bygger på eksisterende anlegg. Det er modellen framtidige vertsbyer bør bygge på, fastslår IOC-medlem Juan Antonio Samaranch Jr.

På samme måte forsøker Tokyo å konkurrere ikke ved å ha større anlegg eller høyere budsjett, men ved å love tidenes mest dopfri leker i 2020. Strengere antidopingregler og topp moderne laboratorier er kortet de spilte før helgen.

Det er i dette olympiske klimaet osloborgerne skal stemme for eller imot 9. september. Ingen vil ha ekstravaganse eller tom OL-glamour. Ingen vil forsøke å manipulere fram budsjettoverskridelser. Vi som kjemper for å få OL til Oslo i 2022 ønsker å vise verden hvordan Norge igjen kan arrangere vinterleker i tråd med de originale olympiske idealene. Og heldigvis for oss - etter de siste ukenes opptøyer og OL-protester - så er det nettopp dette verden ønsker fra Oslo også. Det er derfor vi mener at tiden aldri har vært bedre for at Oslo skal sende sin søknad til IOC. Det håper vi at du også er enig i 9. september.

hits