hits

Oslo kan redde OL-brandet

Fremtiden til OL str p spill nr IOC n forlanger nkternhet, gjenbruk og budsjettdisiplin. Timingen kunne ikke vrt bedre for de norske verdiene Oslos sknad bygger p.

Denne mneden mtte IOC-president Jacques Rogge ut slokke brannen fra Brasil. f arrangere olympiske leker skal vre en av de strste rene som kan tilfalle et land. Nr folket i stedet reiser seg i massiv protest mot over 150 milliarder kroner i fotball-VM- og sommer-OL-utgifter, handler det n om fremtiden til de strste idrettsarrangementene.

Ikke om OL skal arrangeres - for ingen legger ned verdens sterkeste merkenavn. Spillet som n raser i mediene og kulissene, handler om formen og ikke minst prisen, nytten og arven etter hver enkel olympiade. Prisen skal ned, investeringene m gi avkastning og OL m bety noe.


- Offentlige investeringer er ikke kortsiktige, og dette handler ikke om de to ukene OL varer, sa IOC-presidenten som til hsten trer av etter 12 r som verdens mektigste idrettssjef.

- Vi m forklare folk veldig tydelig at OL gir en brekraftig arv for generasjoner. Ja, lekene er i det godes tjeneste, og ja, lekene forbedrer samfunn. Dette m forklares fordi ved frste yekast forstr ikke folk flest hva investeringene er til for. Dette er budskapet vi m gjre veldig tydelig framover.

Det er dette vi i OL-aksjonen JO22 hele tiden har understreket overfor det ikke ubetydelige mindretallet som fortsatt planlegger stemme nei 9. september. Oslos styrke er at vi har nesten alle idrettsanleggene klare. Vi nsker ikke vise verden hvor grandiost vi kan gjre dette. Vi nsker vise at det gr an lage fantastiske vinterleker med en tidel av budsjettet til Sotsji.

Nrmest i gammel sovjetisk stil har russerne latt overmotet ta overhnd i den subtropiske kystbyen. Et opprinnelig budsjett p 60 milliarder kroner har kt til 320 milliarder og dermed satt OL-rekord som tidenes dyreste. Dette kommer etter London som ble fire ganger dyrere enn budsjettert og endte med offentlige utgifter p 100 milliarder.

Selv Vancouver-OL i 2010 var tre ganger dyrere enn de 20-23 milliardene i offentlige utgifter som Oslo OL vil koste. Nr forskere ved Universitetet i Oxford har funnet ut at samtlige OL siden 1960 har gtt over budsjett - og det med et snitt p 179 prosent - hvorfor skal vi stole p at Oslo klarer holde igjen?

Det er to hovedrsaker til at Oslo ikke kommer til g over budsjettet som n er lagt fram.

Det ene er det eksepsjonelt grundige forarbeidet som er gjort. Vi har brukt den beste fagkompetansen fra Ski-VM i 2011, Lillehammer 1994, Vancouver 2010 og London 2012. F, om noen, skerbyer har gjort en s omfattende utredning s tidlig. En egen etat er opprettet, store ressurser er brukt internt og eksternt, og n skal staten gjennomg alt enda en gang. I stedet for underbudsjettere, har Oslo brukt konservative kalkyler med relativt hye kostnader og forsiktig ansltte inntekter.

Det andre er at alle insentivene n drar i samme retning. Oslo, Norge, IOC og hele den globale idrettsbevegelsen tjener p at de kommende olympiske lekene blir nkterne og billige - billige her i den relative betydningen etter Sotsji, London og Beijing. 20 milliarder skattekroner er fortsatt veldig mye penger, men erfaringene fra London og Barcelona viser at arrangere OL kan vre en smart og kostnadseffektiv mte drive byutvikling p.

Norge har ingenting tjene p ta av slik mange andre budsjettsyndere har gjort. Vi har ingen maktambisjoner som Kina. Ingen svunnen storhet forsvare som England. Ingen internasjonal legitimitet hevde som Russland. Tvert imot vil vre norske verdier f best internasjonalt gjennomslag dersom vi som eneste OL-arrangr evner holde oss innenfor de nkterne konomiske rammene vi har satt.

Oslos legacy vil vre nettopp dette. Vr relativt lave pris og strenge budsjettdisiplin. Investeringer i infrastruktur som virkelig trengs. Og som JO22 og Framtiden i vre hender har tatt til orde for - gjre Oslo 2022 til et miljteknologisk utstillingsvindu som setter klimastandarden for alle framtidige OL.

Det er slike OL-sknader IOC n trygler om.

- Vi lever i trange konomiske tider. Resultatet er mindre penger til idrettsinvesteringer. Vi m vre tonedve for ikke hre hva folk i gata sier. Vi m hre p dette budskapet nr vi skal velge vertsbyer, sier Richard Carrion som er en av seks kandidater til ta over etter Rogge i september.

IOC vet at kampen n str om OLs navn og rykte som aldri har vrt s hvitt som de skulle nske, men forrige mneds brasilopprr var noe grunnleggende nytt. Vi hrer den samme kritikken fra de sterkeste av vre hjemlige nei-stemmer. Det er grunn til tvile p hva det arrangere OL betyr nr anerkjente The Economist i ukens nummer skriver:

- Store anleggsprosjekt har ofte korrupsjon som en bieffekt. I Russland er ikke korrupsjonen en bieffekt: den er et produkt nesten like viktig som selve idrettsarrangementet.

Det er dette problemet IOC n ser mot Oslo i 2022 og Madrid i 2020 for fikse. Istanbuls sknad er svekket fordi de har for f anlegg fra fr. IOC tar ikke sjansen p et nytt Rio.

- Madrids sknad bygger p eksisterende anlegg. Det er modellen framtidige vertsbyer br bygge p, fastslr IOC-medlem Juan Antonio Samaranch Jr.

P samme mte forsker Tokyo konkurrere ikke ved ha strre anlegg eller hyere budsjett, men ved love tidenes mest dopfri leker i 2020. Strengere antidopingregler og topp moderne laboratorier er kortet de spilte fr helgen.

Det er i dette olympiske klimaet osloborgerne skal stemme for eller imot 9. september. Ingen vil ha ekstravaganse eller tom OL-glamour. Ingen vil forske manipulere fram budsjettoverskridelser. Vi som kjemper for f OL til Oslo i 2022 nsker vise verden hvordan Norge igjen kan arrangere vinterleker i trd med de originale olympiske idealene. Og heldigvis for oss - etter de siste ukenes opptyer og OL-protester - s er det nettopp dette verden nsker fra Oslo ogs. Det er derfor vi mener at tiden aldri har vrt bedre for at Oslo skal sende sin sknad til IOC. Det hper vi at du ogs er enig i 9. september.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar