OL-feberen som ikke slipper taket

Et år etter London-OL gjør britene opp status og begeistringen sitter fortsatt. 69% syns sommerlekene var verdt de 80 milliarder kronene det kostet - selv om det var tre ganger mer enn først budsjettert.

74% er fremdeles så hardt rammet av feberen at de vil ha OL tilbake til Storbritannia. De yngre er enda mer entusiastiske - 82% av aldersgruppen 18-24 år vil ha en reprise.

Vi opplevde den samme begeistringen under og etter OL på Lillehammer. Mens bare i overkant av halvparten støttet OL i 1991, var det steget til over 80% etter lekene. Dette er det vanlige mønsteret opp mot, under og etter de fleste idrettslige megaarrangement kloden over.

I juni i år var det 55-45 i favør av å søke Oslo-OL på landsbasis blant de som hadde gjort seg opp en mening. Det er ingen grunn til å tro at ikke tiden vil tenne OL-ilden i et stort flertall av alle nordmenn også denne gang. I JO22 er vi heller ikke i tvil om at nordmenn i 2023 vi konkludere med at Oslo-OL var verdt de opptil 17 milliarder skattekronene det vil koste.

I Storbritannia har de dokumentert hvordan deres 80 milliarder kroner i OL-utgifter allerede har skapt en økonomisk vekst på 90 milliarder for britisk næringsliv. De direkte inntektene ventes å øke opp mot 373 milliarder kroner innen 2030.

Det er ikke bare de store firmaene som har økt sin globale konkurranseevne gjennom OL-oppdrag. 30% av landets små og mellomstore bedrifter melder å ha merket en positiv OL-effekt på bunnlinja. Over halvparten av de små bedriftene som hadde OL-kontrakter, har vokst. En tredel melder at kompetansen deres har økt som en direkte følge av OL-jobben.

Londons folkehelsemål var først at to millioner flere briter skulle bli fysisk aktive. Dette ble senere nedjustert til en million. Fasiten et år etter er at 1,4 millioner flere briter driver med sport ukentlig sammenlignet med da London ble tildelt OL i 2005. 11% av befolkningen oppgir at OL har gjort dem mer aktive.

Londons East End har fått et enormt løft som en direkte følge av OL. Ordfører Boris Johnson sier at byutviklingen er påskyndet med 70 år, noe som bekreftes av tidsskriftet The Economist som kategoriserer suksessen som "byutvikling på steroider".

Boligprisene i området har økt med 45% siden 2005 - mot et landsgjennomsnitt på 29%. Rundt Olympiaparken er det 11 000 nye boliger og 10 000 nye arbeidsplasser. Utbyggingstempoet akselerer og private pumper nye milliarder inn i infrastruktur.

Det er akkurat et slikt løft Oslo-OL kan gi Groruddalen fram mot 2022 - og enda viktigere - etter at de olympiske lekene er over. Hovedbudskapet til arven etter London er nettopp at OL må bety noe og ha varige positive konsekvenser for vertsbyen.

Royal Voluntary Service fikk dobbelt så mange henvendelser som vanlig i ukene etter London-OL fra folk som ville gjøre en veldedig innsats. Et år etter får de fortsatt over 1000 forespørsler i måneden. Oslo2022 vil rekruttere og lære opp 20 000 frivillige fra hele landet som etterpå vil være en enorm ressurs. Idrettslag over hele Storbritannia har merket økt pågang etter OL - særlig de mindre sportene som løftes fram under OL, som judo, badminton, turn og kvinneboksing.

Alt dette er enormt inspirerende for oss som jobber for at Oslo skal få arrangere vinter-OL i 2022. London har satt en ny standard for hvordan OL skal transformere lokalsamfunnet og ha store positive ringvirkninger for hele vertslandet. Det er om det er et slik OL Oslo skal arrangere vi skal stemme over 9. september.

hits