hits

OL-feberen som ikke slipper taket

Et r etter London-OL gjr britene opp status og begeistringen sitter fortsatt. 69% syns sommerlekene var verdt de 80 milliarder kronene det kostet - selv om det var tre ganger mer enn frst budsjettert.

74% er fremdeles s hardt rammet av feberen at de vil ha OL tilbake til Storbritannia. De yngre er enda mer entusiastiske - 82% av aldersgruppen 18-24 r vil ha en reprise.

Vi opplevde den samme begeistringen under og etter OL p Lillehammer. Mens bare i overkant av halvparten stttet OL i 1991, var det steget til over 80% etter lekene. Dette er det vanlige mnsteret opp mot, under og etter de fleste idrettslige megaarrangement kloden over.

I juni i r var det 55-45 i favr av ske Oslo-OL p landsbasis blant de som hadde gjort seg opp en mening. Det er ingen grunn til tro at ikke tiden vil tenne OL-ilden i et stort flertall av alle nordmenn ogs denne gang. I JO22 er vi heller ikke i tvil om at nordmenn i 2023 vi konkludere med at Oslo-OL var verdt de opptil 17 milliarder skattekronene det vil koste.

I Storbritannia har de dokumentert hvordan deres 80 milliarder kroner i OL-utgifter allerede har skapt en konomisk vekst p 90 milliarder for britisk nringsliv. De direkte inntektene ventes ke opp mot 373 milliarder kroner innen 2030.

Det er ikke bare de store firmaene som har kt sin globale konkurranseevne gjennom OL-oppdrag. 30% av landets sm og mellomstore bedrifter melder ha merket en positiv OL-effekt p bunnlinja. Over halvparten av de sm bedriftene som hadde OL-kontrakter, har vokst. En tredel melder at kompetansen deres har kt som en direkte flge av OL-jobben.

Londons folkehelseml var frst at to millioner flere briter skulle bli fysisk aktive. Dette ble senere nedjustert til en million. Fasiten et r etter er at 1,4 millioner flere briter driver med sport ukentlig sammenlignet med da London ble tildelt OL i 2005. 11% av befolkningen oppgir at OL har gjort dem mer aktive.

Londons East End har ftt et enormt lft som en direkte flge av OL. Ordfrer Boris Johnson sier at byutviklingen er pskyndet med 70 r, noe som bekreftes av tidsskriftet The Economist som kategoriserer suksessen som "byutvikling p steroider".

Boligprisene i omrdet har kt med 45% siden 2005 - mot et landsgjennomsnitt p 29%. Rundt Olympiaparken er det 11 000 nye boliger og 10 000 nye arbeidsplasser. Utbyggingstempoet akselerer og private pumper nye milliarder inn i infrastruktur.

Det er akkurat et slikt lft Oslo-OL kan gi Groruddalen fram mot 2022 - og enda viktigere - etter at de olympiske lekene er over. Hovedbudskapet til arven etter London er nettopp at OL m bety noe og ha varige positive konsekvenser for vertsbyen.

Royal Voluntary Service fikk dobbelt s mange henvendelser som vanlig i ukene etter London-OL fra folk som ville gjre en veldedig innsats. Et r etter fr de fortsatt over 1000 foresprsler i mneden. Oslo2022 vil rekruttere og lre opp 20 000 frivillige fra hele landet som etterp vil vre en enorm ressurs. Idrettslag over hele Storbritannia har merket kt pgang etter OL - srlig de mindre sportene som lftes fram under OL, som judo, badminton, turn og kvinneboksing.

Alt dette er enormt inspirerende for oss som jobber for at Oslo skal f arrangere vinter-OL i 2022. London har satt en ny standard for hvordan OL skal transformere lokalsamfunnet og ha store positive ringvirkninger for hele vertslandet. Det er om det er et slik OL Oslo skal arrangere vi skal stemme over 9. september.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar