Comeback for funksjonshemmede med Oslo-OL

I paralympiske vinterleker på Lillehammer knuste vi konkurrentene og tok 64 medaljer. I Vancouver 2010 fikk vi bare 6. Det løftet funksjonshemmede fortjener kommer mest effektivt ved at Norge igjen arrangerer OL.

Av Cato Zahl Pedersen, JO22 styremedlem; Birgit Skarstein, JO22-ambassadør; Anne Grethe Solberg, JO22-frivillig; Olaf Thommessen, JO22-leder

Den norske idrettsmodellen er noe vi kan være stolte av og vise resten av verden gjennom OL og Paralympics i Oslo 2022. Vi er en foregangsnasjon på mange områder, men vi har sluppet taket på idretten for funksjonshemmede. Norge var lenge den ledende vintersportsnasjon i antall medaljer. Dette bildet har endret seg og det er flere grunner til det.

Vi har hatt en sterk nedgang i antall norske utøvere. Det kan tilskrives bortfall av institusjonene på slutten av 1980-tallet og at naturlig fysisk aktivitet konkurrerer med stillesittende skjerm-aktiviteter.

Mange land har satset sterkt på toppidrett for funksjonshemmede de siste 15 årene. Relativt sett fattigere land enn Norge har satset stort, og vi er blitt akterutseilt på rankingen.

Trøsten er at Norge samtidig har etablert seg på et godt kvalitativt nivå. Våre paralympiske utøvere i Vancouver hadde en uttelling på 33 prosent i forholdet antall starter og antall medaljer. Aldri før har norsk idrett brukt mer faglige og økonomiske ressurser enn nå. Særforbundene har hatt god tid til å finne de gode løsningene på integreringen av funksjonshemmede i så vel idrettslag som landslag.

Likevel lykkes vi ikke. Den beste motivasjonsmotoren vil utvilsomt være et nytt OL på hjemmebane. I tillegg til å ta oss tilbake til verdenstoppen, vil dette styrke andre viktige momenter ved idrett for funksjonshemmede:

- Vi vil gjerne ha egne paralympiske utøvere å heie på i 2022. Flesteparten av disse har ikke begynt med idrett enda. Et nytt norsk OL vil rekruttere talentfulle funksjonshemmede til å satse på idrett.

- Det er viktig å trene en funksjonshemmet kropp for å forebygge belastningsskader på grunn av «skjeve» og usymmetriske kropper. Å lykkes med rekrutteringen til breddeidretten er samtidig den viktigste faktoren for å også øke antall toppidrettsutøvere.

- Det er en helsepolitisk utfordring med passivitet, også blant funksjonshemmede. En av de virkelig store effektene av å si JA til å søke nå, vil være at vi kan utvikle og igangsette en modell for rekruttering til både mer fysisk aktivitet og funksjonshemmede toppidrettsutøvere.

Vi trenger ikke se lenger enn til London-OL i 2012 for å se hva som er mulig. Det var en enorm suksess som førte til at 81 prosent av britene i ettertid mente at arrangementet bedret synet på funksjonshemmede. Noen mente Paralympics var en bedre folkefest og suksess enn selve OL. 2,7 millioner tilskuere, 251 verdensrekorder, TV-dekningen på 150 timer til 100 land, 1,3 millioner twittermeldinger og antall twitterfølgere økte med 50 prosent. Faceboksiden hadde 82 millioner oppslag, og 5,8 millioner mennesker lastet ned apps tilknyttet Paralympics.

Et minst like bra løft skal vi få til i Norge. Å få OL og paralympiske leker til Oslo i 2022 vil bety enormt for oss. Derfor ber vi om at flest mulig stemmer JA til OL 9. september.

hits