hits

Turbolft med dugnad og vintersport

Fremtiden til Oslos stkant og hele det norske integrasjonsprosjektet str p spill. Ingen kommunale norskkurs fr til det et vinter-OL i Groruddalen kan bety, og ingen er bedre vertskap for OL-mangfoldet enn kulturgryta Oslo.

Av Dilek Ayhan, JO22-ambassadr og Olaf Thommessen, styreleder i JO22

I sommer har noen forskt redusere OL til et sprsml om en to ukers idrettsfest til x antall milliarder. For Groruddalen som skal nske verden velkommen til denne festen, er det et sprsml om hva slags framtid vi skal ha for de neste 100 rene. Vi vil faktisk g s langt som si at det er enda viktigere. Alt et vinter-OL kan fre med seg til hovedstadens stkant, kan vre avgjrende for hvordan vi som land lykkes med forene nordmenn av alle familiekulturer.

Som vertsby for vinter-OL er det en styrke at Oslo er en av verdens aller mest globale byer. I 2013 har vi ndd 198 forskjellige nasjonaliteter. Det er strre mangfold enn i Amsterdam og New York. Den norske hovedstaden kan tilby et bredere nasjonsspekter enn selv FNs 193 medlemsstater.

Ved mobilisere flest mulig frivillige med allsidig kulturkompetanse, blir vi et utmerket vertskap for de rundt 150 000 gjestene fra godt over hundre nasjoner. La oss bestemme at et norsk vinter-OL minst skal matche Holmenkollrennenes ml om at de frivillige skal best av 10 prosent flerkulturelle.

Slik tilbyr vi et mer internasjonalt vertskap, men vi gir ogs hele bredden av den norske befolkningen, i tillegg til alle vre internasjonale gjester, muligheten til oppleve kjernen av norsk kultur. Dugnad, vinteridrett og felles sportsopplevelser - det er ikke bare noe vi nordmenn gjr, det er hva vi er.

Det er vanskelig tenke seg mer effektiv kulturbygging. arrangere verdens strste vintersportsfestival i Groruddalen, vil engasjere enormt. Ingen statlige integreringskurs kan formidle opplevelsen av vre blant de 20 000 frivillige, midt i det store folkehavet av sportsentusiaster.

Dette kan vre starten p en prosess som ikke bare er viktig, men som haster. Groruddalen har mistet over tjue tusen etniske nordmenn de siste to tirene, p tross av befolkningsveksten. Andelen har sunket fra 82 ned mot 50 prosent. Hvert r forsvinner over tusen nye mens nye innvandrere strmmer p.

Det er med det som bakteppe vi gr til valg 9. september. Hvis vi sier nei til OL, finnes det ingen pott med penger som vi da kan bruke p stkanten eller andre gode forml i stedet. Staten tar regningen for lfte Groruddalen dersom det blir OL. Bare slik kan vi p sju r f til byutvikling som ellers tar generasjoner - tid vi faktisk ikke har.

Ingen politikere har en alternativ Grorud-plan klar til iverksettes som et nasjonalt kjempelft. Det skyldes ingen mangel p prat eller vilje i bystyret. I valgperiode etter valgperiode har vi sett ndvendigheten. Nei-stemmene vil ha oss til tro at uten OL vil vi f 30 milliarder til bruke p det vi vil. Faktum er at vi har latt vre arrangere OL hvert eneste r uten at noe skikkelig stkantlft har kommet. N er det p tide prve med OL.

Denne positive og helt ndvendige prosessen skjer ikke bare under ukene med OL og Paralympics i 2022. Det starter nr IOC-presidenten i 2015 erklrer at "the decision is Oslo" og stkantlftet begynner for alvor. Medie- og deltakerlandsby, ny infrastruktur, store grntomrder og nye anlegg som tilpasses breddeidrett etter OL.

En kandidat til ta over mediesenteret er NRK som lenge har vrt p jakt etter strre og moderne lokaler. Hva vil det ikke bety for nasjonens bilde av Oslos stkant nr NRKs reportere i stedet for alltid luske ned til Majorstukrysset, skal ta sine 5-p-gata p kern i stedet? Hva vil det ikke si for lokalmiljet f tusenvis av studenthybler?

si nei til OL, er et nei til alt dette. Det er et nei til la nye borgere med utenlandsk familiebakgrunn f oppleve OL-magien i sin egen bakhage. Det er et nei til samme mulighet som Londons stkant nylig grep s strlende.

Med London-OL gikk East End fra vre et av hovedstadens minst attraktive omrder, til f landets raskest voksende konomi. De unge og pengesterke flytter inn med kaffebarer og trendy butikker. Kreative teknologibedrifter har tatt over de forlatte loftene og lagerhallene. Offentlig transport og skoler er kraftig forbedret. Nye boliger, sykehus og forretningseiendom. Et stort kompleks for oppstartfirmaer er p plass og et senter med 1000 doktorgradsstudenter er p vei.

Dette ville ha vrt umulig uten OL, fastslr The Economist som egentlig var imot OL. Resultatene har ftt det anerkjente magasinet til skifte mening og de karakteriserer OL-lftet som "byutvikling p steroider". Det er nyaktig et slik lft Groruddalen skriker etter. Det er samlende opplevelser som bare vinter-OL gir nordmenn, som stkanten trenger. Med 22. juli delte vi en felles sorg, som brakte oss nrmere sammen. Det er p tide at vi fr dele en felles folkefest.

For vinterlekene er bare en hyst effektiv begynnelse. Etter at de statlige OL-subsidiene har sparket i gang utbyggingen, vil private ta over nr kte eiendomspriser gjr det bedriftskonomisk lnnsomt satse p stkanten. Det trengs. Vi er 626 000 i Oslo kommune n, og 100 000 til er ventet innen OL-ilden tennes. Snn sett er det ikke dagens osloborgere som disse pengene hjelper mest, men morgendagens innflyttere fra hele Norge.

S la oss f til dette sammen. La oss ta imot over 2500 utvere fra over 80 land med et mangfold bare Oslo kan tilby. La oss nske velkommen 12 000 mediefolk til verdens vakreste vintereventyr. La oss vise 2 milliarder tv-seere hva norsk dugnadsnd kan f til med en tidel av Sotsji-budsjettet. Over 30 000 tv-timer med norske kulisser. Samhold, tilhrighet og felles idrettsopplevelser - det er det OL i Oslo i 2022 handler om, og det er det du skal stemme for eller imot 9. september.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar