hits

Barna p Filippinene


Foto: Plan

I dag har jeg ledet Plan Norge i n uke. Det har vrt en tff uke. Ikke fordi det er krevende vre generalsekretr i Plan Norge, men fordi s mange av de barna vi jobber for p Filippinene, har hatt sine verste dager noensinne.

Kontrastene har vrt store. Mens jeg har tatt fatt p en ny og spennende fremtid som leder for Plan, har barna p Filippinene sett sin verden g under i tyfonens herjinger. Mens jeg har gledet meg over hyggelige mter med nye kolleger, har barna p Filippinene lett febrilsk etter sine nrmeste. Mens min nye jobb i Plan har gitt meg flelsen av komme hjem, har barna p Filippinene drevet hjemlse rundt i ruinene.

Denne uken har derfor min jobb fullt og helt dreid seg om vre med styrke Plans arbeid for hjelpe disse barna og deres familier. Etter at tyfonen Haiyan traff ygruppen med den hyeste hastighet og kraft som noen sinne har truffet land, er det forlengst bekreftet at tusener har mistet livet. For hvert enkelt individ i statistikken er det en familie som har ftt livet revet i filler.

Barna som er igjen, er n lett bytte for kjeltringer som kan utsette dem for menneskehandel, vold og overgrep. Barna trenger ikke bare mat og vann. De er avhengige av et trygt sted vre. FN estimerer at det er om lag 4,6 millioner barn som n trenger beskyttelse p Filippinene. Det er en oppgave Plan prioriterer. Vi gr n i gang med bygge 25 barnesentre i flomrammede omrder. Disse skal vre trygge soner for barn, hvor de blir ivaretatt av kompetente voksne og fr lov til vre barn. I tillegg til mat, drikke og husly fr de leke under trygge forhold. Det er viktig for barnas utvikling og fremtid.

Plan har helt siden katastrofen inntraff, reddet liv og delt ut ndhjelp. Plan har arbeidet for barnas beste p Filippinene siden 1961. Da tyfonen traff ygruppen, var Plan til stede i 433 lokalsamfunn. Tyfonen rammet et flertall av disse lokalsamfunnene. Vi har 40 000 fadderbarn p Filippinene. 3 000 av dem har norske faddere. Vi gjr n det vi kan for kartlegge situasjonen til fadderbarn og deres familier. Gjennom langsiktig og hardt arbeid skal vi klare bygge opp landet igjen.

Denne uken har jeg blitt stolt- av at vre faddere og stttespillere i Norge allerede de frste dagene bidro til gi over tre millioner kroner til Plans ndhjelp og gjenoppbyggingsarbeid p Filippinene. Denne uken har jeg blitt begeistret- av vre medarbeidere som str p dgnet rundt for andre mennesker, og av det gode samarbeidet mellom Plan og andre hjelpeorganisasjoner og myndigheter. Denne uken har jeg blitt rrt- av historier om de som har overlevd, og de som n fr hjelp. Denne uken har jeg blitt forferdet- av rapporter om lovlse tilstander og barn som sulter, blir syke og lever i stor fare for bli rvet, voldtatt eller drept. Plans hyeste prioritet fremover blir derfor beskyttelse av de mest srbare tyfonofrene, som barn og tenringsjenter.

Det store engasjementet som det norske folk viser for andre mennesker i nd under en katastrofe som dette, motiverer mine kollegaer her og i vre samarbeidsland. Jeg har troen p at skillet mellom oss og dem en dag vil vre mindre. Vi fr stadig mer kunnskap om mennesker og samfunn p tvers av landegrenser og verdensdeler, vi identifiserer oss mer med hverandre, og det blir stadig lettere sette seg inn i hverandres situasjon. Under katastrofer kjenner vi litt ekstra p vr globale identitet, og innser at alle fortjener f oppfylt sine rettigheter og gis like muligheter til leve gode liv. De tyfonrammede var vanskeligere stilt enn oss i utgangspunktet, og de har det forferdelig n. For mange blir livet aldri det samme igjen.

For Plan er det penbart at det er barna som trenger oss mest. Barn utgjr mer enn halvparten av befolkningen i land som er mest utsatt for naturkatastrofer. Det er ansltt at s mange som 175 millioner barn rlig vil bli rammet av katastrofer i rene som kommer. En viktig del av Plans utviklingsarbeid er derfor ogs gjre srbare lokalsamfunn bedre rustet for naturkatastrofer og humanitre kriser. Katastrofene kommer- men konsekvensene kan begrenses gjennom bedre beredskap, kunnskap og kapasitet lokalt. Forebygging er mer brekraftig enn ndhjelp.

Barna, som er selve fremtiden, blir alltid hardest rammet i katastrofer. N samler jeg all min arbeidskapasitet, all min erfaring og alle mine evner for arbeide for dem. Det krever denne jobben av meg, og det kjennes godt. Barna p Filippinene vil vre med meg i lang tid fremover.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar