hits

Hjerte for Vietnam


Foto: Plan

For f dager siden kom jeg tilbake fra mitt frste besk i Vietnam. Det har vrt et sterkt mte med et land jeg p sett og vis er oppvokst med.

Min mor, Annette Thommessen (1932-1994), er mest kjent for ha dannet Norsk organisasjon for asylskere (NOAS), og for ha sttt p barrikadene for asylskeres rettigheter i Norge opp igjennom 80- og 90 tallet. Daglig treffer jeg mennesker som husker henne, og som har stor respekt for henne og hennes arbeid.

Det f husker, er at hennes engasjement startet med aksjonen en bt for Vietnam, den skalte Lysekil-aksjonen. Mor og Eigil Nansen kontraherte i 1979 skipet Lysekil som reiste rundt i Srkinahavet for redde vietnamesiske flyktninger. Disse flyktningene kom derfor til Norge. Og mange av dem befolket vrt hjem i kortere og lenger perioder. Noen forble fortsatt nre venner av vr familie ogs lenge etter mors dd i 1994.

Det var derfor med en viss refrykt jeg la ut p min frste feltreise for Plan, til nettopp Vietnam. Mor kom aldri hit, selv om hun mange ganger nsket det. Denne reisen var derfor ogs en pminnelse for meg om hennes arbeid og en reise til der det hele startet.

Vietnam var i flere tir et krigsherjet land, noe som igjen utlste en strm av flyktninger og en humanitr katastrofe p 1970- og 1980-tallet. Mange hadde havet som eneste utvei og utsatte seg for stor fare ved flykte fra landet i bt. P sjveien mtte horder av mennesker gi tapt for storm, sult, sykdommer og pirater. De som kom seg helskinnet over til naboland, ble plassert i flyktningleirer. Etter hvert som leirene fyltes opp, ble mange sendt videre ut p havet igjen, hvor de dde.

I flge FNs hykommissr for flyktninger omkom mellom 200 000 og 400 000 mennesker som btflyktninger fra Vietnam. De som overlevde, var i en srbar situasjon som i hjemlandet og i andre land. I alt var det rundt 13 000 flyktninger som ndde Norge, mye takket vre Lysekil og andre bter som kom flyktningene til unnsetning. Vietnameserne var blant de frste innvandrerne fra land i den tredje verden som kom til Norge, og de hadde behov for sttte og beskyttelse.

I Vietnam har ogs behovet for sttte og beskyttelse vrt stort. Siden 1993 har Plan drevet humanitrt arbeid i Vietnam og blitt en av de strste frivillige organisasjonene i landet. Plan er i dag til stede i 142 lokalsamfunn og arbeider spesielt med etniske minoriteter for redusere underernring, forbedre helse og gi skolegang til barn. I Vietnam er minoriteter og barn med nedsatt funksjonsevne svrt underrepresentert i utdanningen. S mye som 60 prosent av barn med nedsatt funksjonsevne gr ikke p skole. Jeg har n selv sett at Plan arbeider tett med lokale myndigheter for inkludere alle barn i skolen.

Plan har i alt rundt 40 000 fadderbarn i Vietnam. Ett av dem er jeg fadder for. Hun heter My-Sang og er ti r. Jeg hadde et fint mte med henne i den lille landsbyen hvor hun bor. My-sang gr p skole fra syv om morgenen til midt p dagen og jobber deretter p markene. Familien lever av dyrke ris som de selger til den lokale fabrikken. My-Sang bor i en enkel hytte med ett rom sammen med mor, bestemor og tre ssken. Faren er dd. Jeg spurte ikke hvorfor.

Under det spesielle mtet slo det meg at foreldrene til mitt fadderbarn vokste opp i den fremtiden som mange fryktet og flyktet fra p 70- og 80-tallet. Jeg flte da at det gikk en slags forbindelse fra familien til My-Sang, gjennom meg selv og til min mor og det arbeidet hun gjorde. Det var som om jeg sto midt i et mte mellom en fortid som jeg selv lrte mye om av mor, og en fremtid som jeg n ser konturene av i mitt fadderbarn.

Selv om millioner av mennesker i Vietnam fremdeles lever i fattigdom og er avhengige av utviklingshjelp, skjer det fremskritt. For meg betyr det mye kunne utgjre et lite bidrag som fadder for at My-Sang og hennes lokalmilj skal f en enda bedre fremtid. Det ville ogs betydd mye for mor.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar