hits

Hvilken rett har barn til klage?


Foto: Plan

Tenk deg at barnet ditt opplever det som utrygt g p skolen. At barnet ditt blir utsatt for krenkelser eller vold av medelever eller lrere. Eller at barnet ditt ikke blir tatt hensyn til i undervisningen eller friminuttene, blir utsttt eller latterliggjort. Tenk deg at skolen eller myndighetene ikke viser interesse, ikke tar affre, ikke hjelper deg og ditt barn med hevde barnets rett til ha det bra p skolen og muligheten til skape seg en fremtid. Hva skal du som forelder gjre?

Dette er hverdagen for barn i mange av de landene Plan opererer i. Enda verre er det at jenter ned i tirsalderen opplever bli giftet bort, uten lov og rett. Vi har ogs alle hrt skrekkhistorier om barneslaveri og seksuell menneskehandel, ikke minst n p Filippinene.

FNs barnekonvensjon har n i over 20 r sltt fast barns ukrenkelige rettigheter. Heldigvis str barnas rettigheter sterkt i Norge. Hos oss er barnekonvensjonen en del av norsk lov. For oss burde det vre utenkelig at barns rettigheter ikke var like viktige som alle de andre menneskerettighetene som gjelder for oss voksne. Likevel er barnekonvensjonen den eneste av menneskerettighetskonvensjonene som ikke har hatt en overnasjonal klageadgang i saker der barn opplever at myndighetene krenker deres rettigheter. Dette har vi godtatt altfor lenge.

Denne uken var det grunn til feire. For to r siden pnet FN for gi barn rettmessig klageadgang. Men ordningen trengte endelig tilslutning fra i alt ti land for at denne klagemuligheten skulle tre i kraft. Norge har sttt p sidelinjen - lenge. Denne uken kom den endelige tilslutningen fra det tiende landet. Var det Norge?

Nei. Det var Costa Rica som vippet det hele i barnas favr. Sammen med Albania, Bolivia, Gabon, Tyskland, Montenegro, Portugal, Slovakia, Spania og Thailand har Costa Rica n srget for gi sine barn mulighet til prve sine rettigheter inn for et klageorgan i FN. Norge str fortsatt p sidelinjen.

Den forrige regjeringen begrunnet sin skepsis med frykt for at klageordningen vil begrense Norges "nasjonale handlingsrom". Men hvorfor skulle vi nske handlingsrom til bryte barns rettigheter? Hele poenget med menneskerettighetene er jo at de nettopp skal legge begrensninger p hva stater kan tillate seg gjre mot sin egen befolkning.

Men trenger vi en slik ordning, da, her hvor barns rettigheter str s sterkt? Det er sant at norske barn som regel fr ivaretatt sine rettigheter, heldigvis, selv om ogs vi har tilfeller der en klageordning vil vre nyttig. Den viktigste grunnen til at Norge br slutte opp om ordningen er likevel alle de millioner av barn i andre deler av verden som ikke er like heldige som norske barn. Nettopp det at Norge har gode ordninger for egne barn, gir oss et srlig ansvar for vre en pdriver for barns rettigheter internasjonalt.

I de femti landene hvor Plan arbeider, arbeider vi n for fullt for at de nasjonale myndighetene skal slutte opp om klagemekanismen til barnekonvensjonen. Ofte er det srlig barn i minoritetsgrupper, barn med funksjonshemminger, eller barn som av andre grunner blir marginaliserte, som ikke fr ivaretatt sine rettigheter. Mange av disse landene kjenner Norge som et foregangsland innen barns rettigheter, og rollen som bremsekloss har vakt oppsikt. Nr ikke en gang Norge vil gi barn en slik klageadgang, bidrar vi til at det blir lettere for land som virkelig hadde trengt ordningen, forsvare at de ogs str utenfor.

Plan Thailand organiserte denne uken en aktivitetsdag for mer enn 700 fadderbarn og deres foreldre fra landsbyer i provinsen Chiang Mai. I regi av Plan fikk de anledning til delta i lek sammen med andre og prve seg p nye og morsomme aktiviteter de ikke hadde prvd fr. Flere av disse barna ble ikke fdselsregistrert da de var spebarn og fr dermed ikke tilgang til alle offentlige tjenestetilbud eller mulighet til hevde sine rettigheter. N nr klageordningen i FN trer i kraft, og deres hjemland er blant de ti som slutter opp om den, vil det styrke deres rettigheter - og kanskje gi dem muligheten til skape seg en litt bedre fremtid. Norge kan ikke vre drligere.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar