hits

Et liv med smerte


Foto: Plan

Hvert r risikerer tre millioner jenter verden over f deler av kjnnsorganet sitt skret vekk eller sydd sammen. I dag er den internasjonale dagen mot kjnnslemlestelse av kvinner.

"Moren min sa alltid:Kvinner m lide. Kvinner m tle. Du m holde munn og ikke klage, for kvinner er lageret der alle hemmeligheter bevares." Det forteller Madina Bocoum Daff, en kvinne fra Fulani-folket i Mali i Vest-Afrika. Hun husker ikke hvor gammel hun var da hun ble kjnnslemlestet. Men da hun senere fikk menstruasjon, kom ogs smertene.

Kjnnslemlestelse er en av de mest groteske formene for menneskerettighetsbrudd i dagens samfunn. Fra de er spedbarn og opp til rundt 15-rsalderen risikerer millioner av jenter livet og helsen sin i et rituale som begrunnes i religise, sosiale og tradisjonelle argumenter om at jenter som ikke er omskret er "urene", mer promiskuse og mindre skikket til oppfylle rollen som mor og kone.

"Vi led og vi lider fortsatt, bde i kropp og sjel, fra konsekvensene av denne tradisjonen. Vi trodde smerte var normalt. Vi ble lrt opp til at vi ikke burde snakke om det, vise det fram eller uttrykke det", sier Madina, som n jobber for Plan for avskaffe denne praksisen i maliske landsbyer.

Madina ble utsatt for skalt infibulasjon, som innebrer at hun ble kuttet og sydd igjen nedentil. Det er den mest groteske formen for omskjring av jenter. Kjnnslemlestingen har ingen positive helseeffekter for jentene, men kan fre til alvorlige bldninger og problemer med urinering. Ofte blir omskjringen utfrt p et skittent jordgulv, med skitne og uskarpe barberblader eller kniver. Dette gir stor risiko for infeksjoner og sykdomssmitte.

P lengre sikt kan kvinnene f problemer med cyster, infeksjoner, infertilitet og komplikasjoner i forbindelse med fdsel, deriblant strre risiko for spedbarnsddelighet. Om lag 140 millioner jenter og kvinner lever i dag med konsekvensene av ha blitt kjnnslemlestet. 20 000 bor her i Norge.

Mange oppsker sykehus for f hjelp til bli kvitt eller redusere smertene. Men fordi omskjringen er tabu i mange samfunn, kvier ogs mange seg for reversere inngrepet.

Kjnnslemlestelsen blir ofte sett p som en ndvendig del av en jentes oppdragelse og en mte forberede henne til livet som gift kvinne og mor p. Jenter som blir kuttet og sydd helt igjen, blir som regel gjenpnet fr bryllupsnatten. Det frer tilstore smerter og er en ekstrapkjenning for jentene.

"Jeg kan ikke en gang forklare den fryktelige flelsen som kommer over ei omskret jente nr hun tenker p ekteskap. Vanligvis ligger hun med mannen sin for frste gang samme kveld som omskjringen reverseres. Jeg har ikke ord for hvor mye skam, frykt og smerte en brud da gr igjennom", forteller Madina.

Da Madina begynte jobbe for Plan Mali i et prosjekt mot omskjring i 2001, tok det et halvt r fr hun klarte fortelle moren sin hva hun jobbet med. Moren ville hun skulle slutte, fordi det ikke smmet seg for en kvinne fra en respektabel familie diskutere omskjring i offentlighet. Ordene hennes er et godt eksempel p den generelle uvitenheten om de negative konsekvensene omskjring har p jenters fysiske og psykiske helse.

I Mali er 85 prosent av kvinner mellom 15 og 49 r omskret, iflge Verdens helseorganisasjon. Mali er ett av landene hvor Plan har ambisise ml om redusere omskjring. Innen juni neste r skal vi bidra til redde 10 prosent flere jenter mellom 0 og 14 r fra bli kjnnslemlestet. I tillegg skal vi pvirke politikerne i landet til lage nye lover som forbyr omskjring. Allerede har Plan og vre partnerorganisasjoner i Mali ftt 44 landsbyer til forby omskjring av jenter og kvinner.

Plan arbeider tett med flere lokalsamfunn for bekjempe kjnnslemlestelse blant annet gjennom ke kunnskap om kjnnslemlestelse og hvilke konsekvenser det fr for ofrene. P den mten bryter Plan tabuer og pner gradvis opp for en debatt rundt omskjring. Det hjelper jenter til uttrykke seg og dele erfaringer i offentlighet, foran foreldre, ledere og autoriteter.

En studie utfrt i omrder der Plan arbeider mot kjnnslemlestelse, viser at 56 prosent av jentene og 44 prosent av guttene er klare til kjempe mot omskjring. Det er disse ungdommene vi nsker mobilisere videre. Fordi det er disse ungdommene, som fremtidige foreldre, som kan avgjre om kjnnslemlestelse skal utryddes eller fres videre til deres barn.

"Bare en kvinne som har opplevd omskjring, vet hvilke traumer og langtidseffekter dette frer til, for bde kropp og sinn. Den smerten og lidelsen som jeg har mtte takle, og barndommen som jeg har mistet, kan jeg ikke gjre om p. Men hvis vi str sammen, kan vi redde hundretusener av barn fra en lignende skjebne", forteller Madina.

Det er ikke bare et ml- det er en forpliktelse vi har overfor jentene.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar