Et liv med smerte

kommentarer


Foto: Plan

Hvert år risikerer tre millioner jenter verden over å få deler av kjønnsorganet sitt skåret vekk eller sydd sammen. I dag er den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse av kvinner.

"Moren min sa alltid: Kvinner må lide. Kvinner må tåle. Du må holde munn og ikke klage, for kvinner er lageret der alle hemmeligheter bevares." Det forteller Madina Bocoum Daff, en kvinne fra Fulani-folket i Mali i Vest-Afrika. Hun husker ikke hvor gammel hun var da hun ble kjønnslemlestet. Men da hun senere fikk menstruasjon, kom også smertene.

Kjønnslemlestelse er en av de mest groteske formene for menneskerettighetsbrudd i dagens samfunn. Fra de er spedbarn og opp til rundt 15-årsalderen risikerer millioner av jenter livet og helsen sin i et rituale som begrunnes i religiøse, sosiale og tradisjonelle argumenter om at jenter som ikke er omskåret er "urene", mer promiskuøse og mindre skikket til å oppfylle rollen som mor og kone.

"Vi led og vi lider fortsatt, både i kropp og sjel, fra konsekvensene av denne tradisjonen. Vi trodde smerte var normalt. Vi ble lært opp til at vi ikke burde snakke om det, vise det fram eller uttrykke det", sier Madina, som nå jobber for Plan for å avskaffe denne praksisen i maliske landsbyer.

Madina ble utsatt for såkalt infibulasjon, som innebærer at hun ble kuttet og sydd igjen nedentil. Det er den mest groteske formen for omskjæring av jenter. Kjønnslemlestingen har ingen positive helseeffekter for jentene, men kan føre til alvorlige blødninger og problemer med urinering. Ofte blir omskjæringen utført på et skittent jordgulv, med skitne og uskarpe barberblader eller kniver. Dette gir stor risiko for infeksjoner og sykdomssmitte.

På lengre sikt kan kvinnene få problemer med cyster, infeksjoner, infertilitet og komplikasjoner i forbindelse med fødsel, deriblant større risiko for spedbarnsdødelighet. Om lag 140 millioner jenter og kvinner lever i dag med konsekvensene av å ha blitt kjønnslemlestet. 20 000 bor her i Norge.

Mange oppsøker sykehus for å få hjelp til å bli kvitt eller redusere smertene. Men fordi omskjæringen er tabu i mange samfunn, kvier også mange seg for å reversere inngrepet.

Kjønnslemlestelsen blir ofte sett på som en nødvendig del av en jentes oppdragelse og en måte å forberede henne til livet som gift kvinne og mor på. Jenter som blir kuttet og sydd helt igjen, blir som regel gjenåpnet før bryllupsnatten. Det fører til store smerter og er en ekstra påkjenning for jentene.

"Jeg kan ikke en gang forklare den fryktelige følelsen som kommer over ei omskåret jente når hun tenker på ekteskap. Vanligvis ligger hun med mannen sin for første gang samme kveld som omskjæringen reverseres. Jeg har ikke ord for hvor mye skam, frykt og smerte en brud da går igjennom", forteller Madina.

Da Madina begynte å jobbe for Plan Mali i et prosjekt mot omskjæring i 2001, tok det et halvt år før hun klarte å fortelle moren sin hva hun jobbet med. Moren ville hun skulle slutte, fordi det ikke sømmet seg for en kvinne fra en respektabel familie å diskutere omskjæring i offentlighet. Ordene hennes er et godt eksempel på den generelle uvitenheten om de negative konsekvensene omskjæring har på jenters fysiske og psykiske helse. 

I Mali er 85 prosent av kvinner mellom 15 og 49 år omskåret, ifølge Verdens helseorganisasjon. Mali er ett av landene hvor Plan har ambisiøse mål om å redusere omskjæring. Innen juni neste år skal vi bidra til å redde 10 prosent flere jenter mellom 0 og 14 år fra å bli kjønnslemlestet. I tillegg skal vi påvirke politikerne i landet til å lage nye lover som forbyr omskjæring. Allerede har Plan og våre partnerorganisasjoner i Mali fått 44 landsbyer til å forby omskjæring av jenter og kvinner.

Plan arbeider tett med flere lokalsamfunn for å bekjempe kjønnslemlestelse blant annet gjennom å øke kunnskap om kjønnslemlestelse og hvilke konsekvenser det får for ofrene. På den måten bryter Plan tabuer og åpner gradvis opp for en debatt rundt omskjæring. Det hjelper jenter til å uttrykke seg og dele erfaringer i offentlighet, foran foreldre, ledere og autoriteter.

En studie utført i områder der Plan arbeider mot kjønnslemlestelse, viser at 56 prosent av jentene og 44 prosent av guttene er klare til å kjempe mot omskjæring. Det er disse ungdommene vi ønsker å mobilisere videre. Fordi det er disse ungdommene, som fremtidige foreldre, som kan avgjøre om kjønnslemlestelse skal utryddes eller føres videre til deres barn.
 
"Bare en kvinne som har opplevd omskjæring, vet hvilke traumer og langtidseffekter dette fører til, for både kropp og sinn. Den smerten og lidelsen som jeg har måtte takle, og barndommen som jeg har mistet, kan jeg ikke gjøre om på. Men hvis vi står sammen, kan vi redde hundretusener av barn fra en lignende skjebne", forteller Madina.

Det er ikke bare et mål - det er en forpliktelse vi har overfor jentene.

hits