Den viktigste stemmen


Jacqueline (fremst i bildet) holdt en av de viktigste talene under FNs kvinnekommisjon denne uken. Her er hun sammen med de andre ungdomsdelegatene fra Plan.


Verdens unge jenter må bli hørt.

Under FNs kvinnekommisjon, selve verdensarenaen for diskusjon om jenter og kvinners rettigheter, samles statsledere, toppbyråkrater, organisasjoner og sivilsamfunn i New York denne uken for å dele meninger og skape endring. Jeg opplevde likevel at det var spesielt én stemme - en barnestemme - som løftet forståelsen for jenters situasjon til et nytt nivå. Når Jacquline snakket, stilnet salen. Her er hennes historie:

Mitt navn er Jacqueline. Jeg er femten år og kommer fra Malawi. Jeg bor i en landsby der noen hus er laget av murstein og andre av leire. 

Barneekteskap er et stort problem der jeg bor. Mange jenter blir tvangsgiftet mens de fortsatt er i skolealder. Venninnen min Beatrice og jeg gikk i samme klasse, men fordi foreldrene hennes ikke hadde råd til skolepenger, tvang de henne til å gifte seg. 

Noen foreldre tror at utdannelse er unødvendig for jenter. I vår kultur er en jente nemlig ikke lenger en del av familien sin etter hun er gift. Med andre ord er hun ikke lenger deres eiendom, men tilhører sin manns familie, og er ute av stand til å forsørge sine foreldre. Gutter har derimot mulighet til å hjelpe egen familie. Mange familier har i tillegg flere barn de strever med å ta vare på, derfor giftes jenter bort så fort de er vurdert gamle nok. Å tvinge en jente inn i ekteskap betyr at det blir en munn mindre å mette, samtidig som familien i noen tilfeller kan kreve medgift for henne. 

Fordi Beatrice bodde hjemme, ble hun tvangsgiftet slik at foreldrene kunne motta medgift. I hennes familie finnes det fem søsken - to jenter og tre gutter. Beatrice er den fjerde i rekken. Hun var 16 år gammel da hun ble gift, hennes ektemann var i 20-årene. 

Da jeg fikk vite at Beatrice ble tvunget til å gifte seg, føltes det som en del av meg var blitt borte. Hun var som en søster for meg. Da jeg hørte at hun var blitt gravid, ble jeg redd fordi jeg visste at kroppen hennes ikke var moden for å bære frem et barn, og jeg visste at hun kunne dø av blodtap under fødselen - slik som så mange andre. Jeg var også redd for at hun ville skade indre organer ved komplikasjoner under fødselen, og at det ville hindre henne i å bli gravid senere. 

Vi må stoppe barneekteskap. 

Den beste måten å gjøre det på, er gjennom håndhevelse av loven. Da vil foreldre måtte slutte å tvinge døtrene sine til å gifte seg. En annen måte å bekjempe barneekteskap på, er å lære foreldre slik at de forstår konsekvensene av at unge jenter gifter seg. 

Vi må oppfordre jenter til å rapportere tilfeller av barneekteskap til politi, myndigheter og andre mennesker som kan hjelpe dem. 

Historien til Beatrice er vanlig der jeg kommer fra, og det fikk meg til å engasjere meg i å sikre at rettighetene til jentene i mitt lokalsamfunn blir respektert og overholdt. Jeg tilhører en ungdomsklubb som kalles Youth of Mulanje Secondary Against Discrimination. Vi reiser til andre lokalsamfunn for å lære jenter om rettighetene deres og for å forklare hvorfor utdanning er viktig. Gruppen ble startet av Grace, en annen Plan-ungdom, for ett år siden. I dag er vi 26 gutter og jenter. I begynnelsen besto gruppen kun av jenter, men guttene ønsket å være involvert, så vi bestemte oss for å samarbeide. 

Vi er den eneste gruppen som jobber mot barneekteskap der vi bor.  

Jeg ønsker å se en verden der jenters stemmer blir hørt og deres rettigheter respektert. Jeg vil at lokalsamfunnet ikke skal undervurdere jenter, men gi oss selvtillit til å bli det vi ønsker å være. 

Tusen takk.

hits