Skole i frihetens land

Alle barn fortjener en best mulig skole. Men i landene Plan arbeider i, handler ikke det om PISA-resultater eller gratis skolefrukt. Det handler som regel om å få gå på skole i det hele tatt - og å komme seg trygt gjennom skoledagen.

På første rad i en fjerde klasse på en barneskole i regionen Lofa i det nordøstlige Liberia sitter Joseph på 12 år. Han har skoleuniform i de riktige fargene og et våkent blikk. Uniformen er slitt, og skjorten hjemmesydd i et tynt, nesten gjennomsiktig stoff. Den mørkeblå skoleshortsen er altfor stor og festet rundt livet med en hyssingtråd. Han har to forskjellige sko på beina. På venstrefoten har en slitt og støvete gul plastsandal, på høyre fot en utgått joggesko med hull.

Liberia betyr «frihetens land». Nylig besøkte jeg det lille landet i Vest-Afrika, som nå sakte begynner å komme seg på beina igjen etter borgerkrigen - et nasjonalt traume som til sammen krevde mellom 250 000 og 500 000 menneskeliv. Men problemene er fortsatt mange: 85 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Krigen ødela åtte av ti av landets skoler, og en hel generasjon vokste opp uten utdanning. 60 prosent av befolkningen kan i dag ikke lese og skrive.

Joseph forteller oss i Plan om en hverdag der skolen er hans eneste håp om en bedre fremtid. Hver dag står han opp lenge før det blir lyst og går tre timer for å komme til skolen. Veien til skolen er lang og til dels farlig, gjennom skog og kratt og langs øde landeveier. «Det er langt å komme seg til skolen. Av og til rekker jeg ikke frem i tide», forteller Joseph. Han bor sammen med broren og søsteren sin. Moren døde i en drukningsulykke på vei til Guinea, og faren mistet livet i et stygt fall under arbeid på en palmeoljeplantasje. 

Plan har arbeidet med utvikling i Liberia siden 1982, men vi måtte avslutte arbeidet under borgerkrigen. I 2006 startet vi opp på nytt i landet. I dag er Plan til stede i totalt 132 lokalsamfunn. Noe av det viktigste vi gjør i Liberia, er å sørge for at barn får utdanning og en trygg skolegang. Plan Norge har i samarbeid med våre givere og samarbeidspartnere bygget 34 skoler i Liberia, og vi planlegger å bygge enda flere de neste årene. Det innebærer også å gjøre læreryrket mer attraktivt, for å få flere gode lærere inn i skolen, og å gjøre skolene tryggere og mer jentevennlige. Alt dette er et krevende arbeid. Spesielt fordi Liberia er et av verdens fattigste land. Men også fordi fysisk avstraffelse av barn er utbredt. Vi legger derfor i tillegg mye ressurser i å bekjempe vold i skolen. Det har vi nulltoleranse for.

Joseph forteller at han føler seg heldig som er blant dem som får gå på skolen. Takket være elevene på Elvebakken videregående skole i Oslo har han og andre barn i lokalsamfunnet fått en helt ny skole. «Jeg liker spesielt matte. Det er viktig å forstå tall og regning. Da forstår du penger, og ingen prøver å lure deg», forteller han.

Uten far og mor vet Joseph at hele hans fremtid er opp til ham selv. «Jeg har ingen foreldre lenger, og jeg vet at hvis jeg ikke kommer meg på skolen for å lære, vil jeg lide i fremtiden, slik som nå. Vi har nesten ingen penger, og jeg går ofte sulten til sengs. Broren min jobber på palmeplantasjen, slik faren min gjorde. Søsteren min lager olje av palmenøttene som hun selger på markedet», forteller Joseph.

Min kollega spør om hva han vil bli når han er ferdig med skolen. «Politi», svarer den lille gutten kontant. «Hvis jeg blir politi, så skal jeg hindre at folk blir slått. Jeg så mamma og pappa bli banket opp under krigen, og jeg vil hindre at dette skjer med andre», sier han stille.

Slik er karrieredrømmen til et barn i Liberia. Men fortsatt er barrierene høye i frihetens land.

hits