Kan en hashtag hjelpe jentene i Nigeria?

Svaret er ja.

Tenk - for to uker siden var de savnede skolejentene i ferd med å bli glemt. Nå ser vi et fantastisk engasjement jorden rundt for #BringBackOurGirls. I Norge har også den groteske kidnappingen i Nigeria begynt å engasjere på grasrotnivå. Denne saken er så grusom at folk ikke kan la være å bry seg når de først hører om hva som egentlig har skjedd. Det ser vi i sosiale medier nå.

Enkelte vil sikkert mene at meldinger, «likes» og bildedeling er en bedagelig og uforpliktende form for aktivisme. PR-mannen Kjell Terje Ringdal ymtet frempå om dette i Aftenposten i går. Det er jeg ikke enig i.

Når sosialt engasjement av denne typen kalles «flakktivisme» - basert på en oppfatning av at vi flakker med blikket fra den ene saken til den andre i de sosiale mediene - undervurderer det verdien av hva mennesker av vår tid er i stand til å skape sammen.

Det store engasjementet som bygges opp, er summen av små handlinger som har vokst til en global kampanje. Jakten på skolejentene og deres kidnappere er nå så viktig for så mange at også store navn og personligheter som Michelle Obama og Hillary Clinton setter sitt navn på kampanjen. Med det bidrar de til å sette Nigerias jenter på øverst på verdens dagsorden.

Sosiale medier stopper nemlig ikke fakkeltogene; de mobiliserer til dem. Jeg synes det er flott at vi bruker flere kanaler til å vise meningene våre og støtte saker vi tror på. Selv om #BringBackOurGirls-kampanjen ikke krever mye av de som deltar, er det faktisk en handling å vise sin støtte. Du må faktisk lage deg en plakat, ta et bilde og dele det med andre.

Det er mange som ikke ytrer noen meninger i sosiale medier. Det har jeg også forståelse for. Du tar en risiko også ved å mene noe. Du kan bli konfrontert med motargumenter, du kan bli satt i bås av andre mennesker, du kan bli tillagt andre meninger som du ikke har.

Jeg mener likevel at alle som ytrer sine oppriktige meninger i det offentlige rom - som i sosiale medier - gjør noe riktig. Demokrati, solidaritet og humanitært engasjement er avhengig av at folk viser hva de mener. Det kan handle om å avgi stemme ved politisk valg, men også å vise våre stemmer i enkeltsaker som engasjerer oss. Med sosiale medier er det blitt lettere enn før - men det gjør ikke at meningene våre betyr mindre.

For meg er #BringBackOurGirls en måte å ta avstand fra terrorisme på, støtte jenters utdanning og ikke minst vise bekymring og omtanke for de nigerianske jentene og deres familier. Men det er også et krav om handling; nå må vi gjøre alt for å bringe jentene tilbake! På Twitter har jeg oppfordret statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende til å delta i kampanjen. Erna har nå vist sin støtte. Det er bra - men jeg mener at Norge også har en forpliktelse til å bidra i det internasjonale arbeidet for å finne jentene. Nå gjenstår det å vise det i praksis.

En hashtag kan utgjøre en forskjell. Det at millioner av mennesker nå demonstrerer med #BringBackOurGirls, gjør det umulig for verdenssamfunnet å lukke øynene for hva som skjer i Nigeria. Den viser at vi samler oss om et internasjonalt opprop mot terrorhandlinger mot uskyldige skolejenter. Nå intensiveres endelig jakten på jentene og deres kidnappere.

Bli med, du også.

hits