hits

Vekst og optimisme p bunnen av pyramiden

Mens jeg skriver dette, sitter jeg i den lille byen Kisarawe i Tanzania. Det er kveld, og jeg har nettopp kommet tilbake fra en lang dag ute i felt. Denne gangen har jeg tatt med meg mine to tenringsdtre p jobb. Det reise i felt med jentene har vrt fint. Deres perspektiv og innspill til det vi har opplevd har vrt bde verdifullt og inspirerende. Fr reisen trodde jeg at Julia (16) og Hannah (14) var de som ville ha mest glede av bli med p felttur til Tanzania. Sannheten er at jeg og kollegene mine i Plan hadde mest glede av dem! Deres kommentarer, til tider kritiske blikk og observasjoner understreker viktigheten av involvere barn og unge i utviklingsprosjekter. Derfor jobber Plan for og med barn og unge.

Under besket i Tanzania har jeg blitt bde inspirert, deprimert, oppmuntret og enda mer bevisst p viktigheten av Plans og andre organisasjoners arbeid i de fattige delene av Afrika. P den ene side er det riktig at det er grunn til optimisme og fremtidstro p vegne av dette kontinentet, som er stort nok til romme bde USA, Kina og Europa. Syv av de ti raskest voksende konomiene i verden befinner seg nettopp her. Et land som Tanzania tiltrekker stadig flere internasjonale investeringer, spesielt knyttet til olje- og kullutvinning. Norske Statoil er blant dem som satser her.

P den annen side, er det fortsatt store forskjeller mellom fattig og rik, og de fattigste i verden befinner seg fortsatt her. Selv har jeg beskt omrdene Kibaha og Kisarawe. Kun timers kjring fra hovedstaden Dar Es Salaam. Her har jeg truffet unge jenter som ble tatt ut av skolen som 12-ringer fordi foreldrene ikke lenger hadde rd til ha dem hjemme. Noen har blitt giftet bort, atter andre har ftt barn utenfor ekteskap som unge tenringer og bruker all sin tid og ressurser p forsrge seg og sine sm barn.

Men jeg har ogs truffet unge jenter i store sskenflokker der foreldrene har prioritert skolegang ogs for dem. Ikke minst 16 r gamle Mkejina som gikk p en internatskole. Vi snakket med faren hennes. De er ni ssken, og de bodde i en liten jordhytte alle sammen. Det lille overskuddet han fikk fra sitt arbeid brukte han p at Mkejina og hennes ssken skulle fr en utdannelse. Stoltheten i hennes yne da hun viste meg bkene sine, vil jeg ikke glemme.

Mkejina (16) er blant de heldige som fr g p skole i Kisarawe i Tanzania

En annen ting som har imponert meg, er Plans spare- og lnegrupper. Gruppene er for dem som befinner seg aller nederst p samfunnets rangstige. De som er for fattige til vre interessante for samtidens motefenomen i bistandsverden; mikrofinans. De som kun har en cent eller to spare og/eller avse hver mned.

Spare- og lnegruppene fungerer p den mten at en gruppe innbyggere i landsbyen kommer sammen ukentlig. De har en kasse med tre lser. Og tre av innbyggerne har hver sin nkkel. I kassen befinner hver enkelt sin bankbok - med oversikt over hvor mye penger de har skutt inn. Og ikke minst hvor mye penger hver enkelt har lnt. Nyaktig p samme mte som vr egen bankvirksomhet er organisert enten det heter DNB, Terra eler noe annet. Belpene er naturligvis betydelig mindre, men av stor betydning for den enkelte.

Hver enkelt deltager lner til ulike forml, som kjpe et husdyr, en frisrsaks for starte egen frisrvirksomhet, skolegang for barna eller lignende. P slutten av hvert r gjres kassen opp, og hver enkelt deltaker fr igjen sine innskudd pluss renter. Gjennomsnittlig er renten p 22 prosent ved det rlige uttaket. Sl den, Nordea!

Totalt har Plan bisttt flere enn 5000 slike grupper slik at den totale sparingen p bunnen av pyramiden i Tanzania n er nesten 5 millioner dollar! Dette er midler som har generert sm investeringer som igjen generer nok inntekt til ikke bare overleve, men til utvikle ny virksomhet, og som naturligvis stimulerer til vekst der ingen andre nsker investere.

Mest imponert ble jeg likevel av barne- og ungdomsgruppene. Plan har nesten 1500 slike. De fungerer p nyaktig samme mte som de voksnes grupper. Og det er foreldrenes sparepenger som disponeres. Men de disponeres helt og fullt av barna selv, med nyaktig de samme prinsippene til grunn. P sprsml om hva ln og/eller overskudd brukes til var de i all hovedsak skoleutstyr: bker, uniformer og skrivesaker.

De kvantitative mlene er viktige. Men viktigst for meg var selvrespekten og fokuset som lyste av barna da vi fikk overvre en av de ukentlige sesjonene. Og ikke minst fremtidsdrmmene det skapte. n vil ble revisor, en annen lege, en tredje entreprenr, n ville bli politi, et par stykker ville bli fotballspillere.

Og akkurat dt var det som bant disse barna sammen med 16 r gamle Mkejina som jeg nevnte ovenfor. Selvrespekt, fremtidstro og et nske og en vilje til gjre noen store byks p samfunnsstigen. Og jeg tror p dem, jeg ogs!

Og akkurat dette er det bistand br handle om: gi de kommende generasjoner verkty og kunnskap til forme sine egne liv. Gi dem utdannelse, verdighet og selvrespekt. Dette er eiendeler ingen kan ta fra dem, og som i sum vil gjre Afrika til morgendagens kontinent. Og jeg er heldig som kan fortelle mine barnebarn at jeg var der da det skjedde. Det var mdrene deres ogs.


Spare- og lnegruppe for barn i Kisarawe

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar