Hvorfor jeg farger Facebook-profilen min svart



Halshuggingen av den amerikanske frilansjournalisten James Foley har sendt den vestlige verden i sjokk. For innbyggerne i Irak er drap ved halshugging en del av deres virkelighet.

 

Da NRK dekket hendelsen på Dagsrevyen onsdag kveld, fortalte utenrikskorrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen at han nesten har mistet tellingen på hvor mange flyktninger han har snakket med som forteller om henrettelser, drap og halshugginger. Bare i juli ble minst 1723 uskyldige mennesker drept i Irak. Terrororganisasjonen IS har lyktes med å skape mest mulig frykt i befolkningen ved å drive middelaldersk krigføring der vold, kidnapping halshugging er blant virkemidlene. Flere områder er allerede under IS sin kontroll. Mange lever nå i konstant frykt for at deres hjemsted er det neste på lista.

 

- Dette er som om middelalderen møter vårt århundre. Befolkningen er like sjokkert som vi hadde vært om en terrorgruppe hadde inntatt Hedmark. Nå sender vanlige menn sine koner og barn på flukt. Igjen står fedrene for å beskytte sine hjem og sin landsby, forteller en tidligere Plan-kollega som har vært bosatt i den nordlige delen av Irak.

 

Av alle disse brutale drapene var det imidlertid en henrettelse av en amerikansk journalist som måtte til for å få verdens oppmerksomhet. Denne uken fikk drapene på tusenvis av mennesker et navn. Det fikk et bilde. Og det fikk en video, som nå sirkulerer på internett.

 

I sosiale medier har det vokst frem en aksjon som en stille protest mot kreftene som vil bryte ned demokratiske samfunn og grunnleggende menneskerettigheter. Facebook-brukere har farget sitt profilbilde svart i sympati for James Foley og andre journalister og hjelpearbeidere som hver dag risikerer sine liv i utrygge områder. Jeg har dyp respekt for den livsviktige jobben disse menneskene gjør i felt. Derfor er også mitt profilbilde svart på Facebook.

 

For meg er det svarte bildet også en støttemarkering for alle barn og familier som ufrivillig lever i virkeligheten journalistene rapporterer fra. Det gjelder i Irak, det gjelder i Sør-Sudan og det gjelder i de aller fleste av de 50 landene der Plan arbeider. Som generalsekretær i Plan Norge får jeg ukentlig historier fra feltarbeidere og barn som kjemper en modig kamp for sin ytringsfrihet og sine rettigheter. Deres historier havner ofte under pressens radar. I Malawi har Plan startet Afrikas første barnemediehus, Timveni. Her avdekker ungdom overgrep mot barn på nasjonal radio og TV hver eneste uke. I et samfunn uten reell pressefrihet kan det være både kontroversielt og risikabelt. Plan har tilsvarende medieprosjekter over hele Afrika; i Rwanda lager barn egne aviser og i Liberia jobber modig ungdom for å spre informasjon om ebolasmitte. Mitt svarte profilbilde på Facebook er også for dem.

 

Flere har tatt til orde for at symbolske handlinger på sosiale medier er en apatisk tilnærming til urettferdighet, og at det i realiteten ikke utgjør en forskjell. Like lite som rosetoget etter 22. juli kunne endre de brutale angrepene mot uskyldige, er en Facebook-aksjon en løsning. Men slike aksjoner er samlende. De kan løfte den kollektive bevisstheten om ubegripelig urettferdighet. Og de kan påvirke verdens ledere til å handle.

 

Hashtagen #BringBackOurGirls er et godt eksempel på det. Da over 200 nigerianske skolejenter ble kidnappet av terrorister i våres, reagerte Twitter-brukere over hele verden - og gjorde det umulig for verdenssamfunnet å lukke øynene. Jeg håper den svarte bildeaksjonen på Facebook kan føre til det samme. 

hits