hits

Hvorfor jeg farger Facebook-profilen min svart



Halshuggingen av den amerikanske frilansjournalisten James Foley har sendt den vestlige verden i sjokk. For innbyggerne i Irak er drap ved halshugging en del av deres virkelighet.

Da NRK dekket hendelsen p Dagsrevyen onsdag kveld, fortalte utenrikskorrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen at han nesten har mistet tellingen p hvor mange flyktninger han har snakket med som forteller om henrettelser, drap og halshugginger.Bare i juli ble minst 1723 uskyldige mennesker drept i Irak. Terrororganisasjonen IS har lyktes med skape mest mulig frykt i befolkningen ved drive middelaldersk krigfring der vold, kidnapping halshugging er blant virkemidlene. Flere omrder er allerede under IS sin kontroll. Mange lever n i konstant frykt for at deres hjemsted er det neste p lista.

- Dette er som om middelalderen mter vrt rhundre. Befolkningen er like sjokkert som vi hadde vrt om en terrorgruppe hadde inntatt Hedmark. N sender vanlige menn sine koner og barn p flukt. Igjen str fedrene for beskytte sine hjem og sin landsby, forteller en tidligere Plan-kollega som har vrt bosatt i den nordlige delen av Irak.

Av alle disse brutale drapene var det imidlertid en henrettelse av en amerikansk journalist som mtte til for f verdens oppmerksomhet. Denne uken fikk drapene p tusenvis av mennesker et navn. Det fikk et bilde. Og det fikk en video, som n sirkulerer p internett.

I sosiale medier har det vokst frem en aksjon som en stille protest mot kreftene som vil bryte ned demokratiske samfunn og grunnleggende menneskerettigheter. Facebook-brukere har farget sitt profilbilde svart i sympati for James Foley og andre journalister og hjelpearbeidere som hver dag risikerer sine liv i utrygge omrder. Jeg har dyp respekt for den livsviktige jobben disse menneskene gjr i felt. Derfor er ogs mitt profilbilde svart p Facebook.

For meg er det svarte bildet ogs en stttemarkering for alle barn og familier som ufrivillig lever i virkeligheten journalistene rapporterer fra. Det gjelder i Irak, det gjelder i Sr-Sudan og det gjelder i de aller fleste av de 50 landene der Plan arbeider. Som generalsekretr i Plan Norge fr jeg ukentlig historier fra feltarbeidere og barn som kjemper en modig kamp for sin ytringsfrihet og sine rettigheter. Deres historier havner ofte under pressens radar. I Malawi har Plan startet Afrikas frste barnemediehus, Timveni. Her avdekker ungdom overgrep mot barn p nasjonal radio og TV hver eneste uke. I et samfunn uten reell pressefrihet kan det vre bde kontroversielt og risikabelt. Plan har tilsvarende medieprosjekter over hele Afrika; i Rwanda lager barn egne aviser og i Liberia jobber modig ungdom for spre informasjon om ebolasmitte. Mitt svarte profilbilde p Facebook er ogs for dem.

Flere har tatt til orde for at symbolske handlinger p sosiale medier er en apatisk tilnrming til urettferdighet, og at det i realiteten ikke utgjr en forskjell. Like lite som rosetoget etter 22. juli kunne endre de brutale angrepene mot uskyldige, er en Facebook-aksjon en lsning. Men slike aksjoner er samlende. De kan lfte den kollektive bevisstheten om ubegripelig urettferdighet. Og de kan pvirke verdens ledere til handle.

Hashtagen #BringBackOurGirls er et godt eksempel p det. Da over 200 nigerianske skolejenter ble kidnappet av terrorister i vres, reagerte Twitter-brukere over hele verden - og gjorde det umulig for verdenssamfunnet lukke ynene. Jeg hper den svarte bildeaksjonen p Facebook kan fre til det samme.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar