Bølgen som endret en hel verden

kommentarer

 

Dette var utsikten fra Peunayoung Bridge i Indonesia etter tsunamien 2. juledag 2004. 

 

Da tsunamien feide innover byen Aceh i Indonesia 2. juledag for ti år siden, løp niåringen Surya sammen med moren og søsknene for å komme unna vannet. Etter én kilometer tok bølgen dem igjen og de mistet hverandre. Surya ble fanget i et kaos av saltvann, vrakrester og døde mennesker. Han overlevde, men mistet 12 familiemedlemmer, inkludert foreldrene. 

Suryas historie er ikke unik. Tsunamibølgen i 2004 drepte 230.000 mennesker, like mange som det bor i Trondheim og Bodø til sammen. 45 000, en mellomstor norsk by, er fortsatt savnet. 

Det er vanskelig å ta inn over seg omfanget av katastrofen og ødeleggelsene den førte med seg. Thailand, Indonesia, India og Sri Lanka ble hardest rammet. Mange norske familier var på ferie i disse områdene og ble også ofre for de voldsomme kreftene. En naturkatastrofe på andre siden av jorden ble plutselig veldig nær, mye nærmere enn den ellers ville ha vært. 

Tsunamibølgen vasket vekk rubbel og bit av små lokalsamfunn, store hoteller, offentlige bygninger og annet. I Banda Aceh i Indonesia ligger et svært frakteskip, fem kilometer fra sjøen, som et ruvende minne om den nådeløse bølgen. Nå, et tiår senere, har de landene som ble hardest rammet, bygget opp igjen nesten alt som ble ødelagt. De fleste steder har lagt katastrofen bak seg og ser fremover, men for menneskene som bor der, er opplevelsen like levende og smertefull som for ti år siden. 

Når et samfunn har mistet alt, er det en overveldende oppgave å ta fatt på arbeidet med å bygge opp igjen det som en gang var. Men ti år etter er det imponerende å se hvordan byer og landsbyer som ble jevnet med jorden, er blitt bygget opp igjen, og hvordan menneskene som bor der, har funnet kraft til å starte på nytt. 

Surya ble fraktet til sykehus da vannet trakk seg tilbake. Etter én måned traff han igjen søsteren. I dag bor 19-åringen sammen med henne og familien hennes, og er i ferd med å gjøre ferdig skolegangen sin. 

Tsunamien viste oss også hvordan mennesker over hele verden sto sammen og ville bidra til arbeidet med å få de katastroferammede områdene på beina igjen. Privatpersoner, organisasjoner, bedrifter og regjeringer bidro med penger, tid og menneskelige ressurser på et nivå som man aldri før hadde sett. 

Den generøsiteten som ble vist i forbindelse med tsunamien, ga Plan og andre humanitære organisasjoner, mulighet til å hjelpe på et mer omfattende nivå enn vanlig. 

Plan var en av de første organisasjonene som delte ut nødhjelp i etterkant av tsunamien. Til sammen har vi hjulpet mer enn én million mennesker. Vi var til stede i lokalsamfunnene før bølgen traff og vi har vært der etterpå, for å bidra i gjenoppbyggingen. Sammen med myndighetene og andre hjelpeorganisasjoner, koordinerte vi hjelpearbeidet for å kunne gi folk det de trengte mest - rent vann, mat, husly, medisiner. Barna var i sentrum av vårt nødhjelpsarbeid, og vi sørget for bøker og skolemateriell, slik at undervisningen kunne fortsette, så raskt som mulig. Vi passet også på at barnas behov, deres beskyttelse og den langsiktige utviklingen deres ble hovedfokus i alle våre programmer. 

Og hjelpen som er blitt gitt, både fra norske familier og andre steder i verden, har vært viktige bidrag i arbeidet med å få lokalsamfunn og folk på beina igjen. Men den viktigste jobben ble gjort av innbyggerne selv. Den kraftanstrengelsen og innsatsen de har lagt ned i årene etter katastrofen er imponerende og inspirerende.

Våre kolleger i Plan snakker daglig med barn og unge i områdene som ble rammet av tsunamien. Alle bærer med seg en opplevelse som har satt et evig spor i dem, men mange ser nå lyst på fremtiden. De er opptatt at alle barn må få utdanning, slik at de kan hjelpe til med å sikre lokalsamfunnene sine og gjøre dem bedre rustet i forbindelse med fremtidige kriser. Etter år med sorg, fortvilelse og usikkerhet, er de glade for at livet nå er tilbake til det normale. 

 

hits