Matlaging dreper

Hvert år dør anslagsvis 4 millioner mennesker, altså nesten hele Norges befolkning, av matlaging rundt omkring i verden. Flere hundre millioner blir syke som følge av alvorlige luftveisinfeksjoner. Dette gjelder naturligvis ikke den rike delen av verden, men den aller fattigste. Den delen av verden som bor i hytter av jord og leire, i skur av ulikt avfall, i flyktningeleire osv.

Den delen av verden som koker mat med åpen ild i hytta, uten at det er noen lufting eller ventilasjon. De dør ikke av brann. De dør av kullosforgiftning.

Selv har jeg vært vitne til en liten familie i  en gruvelandsby i Tanzania der sønnen på to år holdt på dø en natt. Familien bestod av en mor, en datter på syv og altså en sønn på to år. Moren jobbet i gruven fra syv om morgenen til syv om kvelden. Datteren gikk på skole fra 9 til 12, men jobbet i gruven før og etter skolen. Toåringen ble overlatt til seg selv i et svært farlig gruvelandskap mesteparten av dagen. De bodde i en liten hytte laget av pinner og avfall. Det var ingen ventilasjon og temperauren utenfor hytta kunne være så mye som 40 grader varmt. Inne i hytta ble det naturligvis mye varmere. Begge barna var plaget av luftveisinfeksjoner. Og en natt holdt det på å gå helt galt for gutten. Tilfeldigvis var vi et team med bistandsfolk på stedet, men det var helt tilfeldig at noen av mine daværende kolleger fikk reddet gutten den natten.

Da jeg deltok på FNs kvinnekonferanse i 2014 ble jeg gjort oppmerksom på temaet og ble sjokkert over hvor lite oppmerksomhet dette får i bistansdverden generelt. Ikke  bare er det et livstruende fenomen. Det er også et betydelig miljøaspekt og et kjønnsaspekt ved det.

For det første avskoger befolkningen store områder for å få tak i ved. Bare på Haiti er store deler av landet avskoget etter jordskjelvet som følge av behovet for å få brensel til matlaging (og varme).

Dernest er matlaging og innsamling av brensel stort sett en «kvinnejobb». Kvinnen må ofte legge ut på tur i flere timer for å hente ved, de må være borte fra barna i sårbare perioder, og det blir altfor ofte antastet på veien.

Hilary Clinton og FN har tatt dette problemet på alvor og skapt en egen allianse; «The Global Alliance for Clean Cookstoves». Alliansen ønsker å bringe sammen produsenter av ovner, «Clean Cookstoves», med myndigheter, distributører, bistandsorganisasjoner, mikrofinans og andre for å skape et marked der sluttbrukeren kan få tilgang til en ny og ren måte å lage mat på. En måte som gjør at kvinner slipper å legge ut på, en ofte farlig, tur i timesvis for å hente ved. Og en måte som hindrer avskoging i allerede sårbare områder.

Dette er et langt lerett å bleke. Først må sluttbrukeren overbevises om at hun/han skal lage mat på en annen måte enn man har gjort i hundrevis av år. Dernest må de betale for ovnen, noe de jo ikke har penger til. Det må derfor ofte tilbys ulike finansieringsløsninger. Det er derfor mange aspekter og aktører som må hensyntas for at sluttbrukeren skal kunne ta del i en ny revolusjon av «ren matlaging».

Selv er jeg glad for å tilhøre et ledd av denne kjeden. Selskapet North Fire Technology tilbyr ovner med et minimum av utslipp og med høy energieffektivitet. Vi håper vårt bidrag hjeper. Om det ikke redder verden alene, så kanskje det bidrar til at en gutt som han jeg traff i Tanzania får bedre oppvekstvilkår der han puster lettere, ser moren sin mer, og har trær å klatre i i nærområdet.

hits