hits

Vi trenger nye tiltak for f ned sykefravret

Som ptroppende sjef for Bedriftsforbundet har jeg kastet en brannfakkel inn i sykefravrsdebatten. P TV2 mandag 28. mars foreslo jeg innfre en karensdag for redusere sykefravret. Ikke uventet har jeg ftt mange reaksjoner p dette. Noen positivt, konstruktivt og negativt. Det var heller Ikke uventet at jeg fikk kritikk fra LO som jeg mtte i debatt p TV2 tirsdag 29.mars.

Bedriftsforbundet foreslr innfre en karensdag, som innebrer at arbeidstaker betaler en egenandel den frste dagen de er borte fra jobben. Som jeg poengterte i debatten mot LO er det p ingen mte vrt nske straffe kronikere eller de som m vre hjemme med sykt barn. Det er heller ingen hensikt g p jobben hvis det er fare for smitte kolleger eller andre.  I vrt forslag tar vi heller ikke stilling til om det burde trekkes 100 % eller mindre den frste dagen man er borte fra jobb. Poenget vrt er at vi nsker en sykelnnsordning hvor det skal lnne seg litt mer g p jobb istedenfor vre hjemme.

Dagens virkemidler fungerer ikke
For meg og Bedriftsforbundet er det viktigste at debatten om sykefravret og kostnadene tilknyttet dette kommer opp p dagsorden. Vi m ogs vre s rlig innrmme at tiltak som vi har prvd tidligere ikke fungerer. Vi m snu alle steiner og se p flere tiltak om vi skal f ned sykefravret i Norge.

Siden IA-avtalen (avtalen om inkluderende arbeidsliv) ble inngtt i 2001 av de skalte partene i arbeidslivet, har vi ikke ftt den nedgangen i sykefravret som vi har nsket. En av mlsettingene med IA-avtalen er redusere fravret med 20 % i forhold til nivet i 2. kvartal 2001. Her har vi fortsatt et langt stykke g. Det samlede sykefravret har gtt ned med 12,6 prosent. Dette ser vi i figuren under. I 2001 var sykefravret p 7,4. I 2015 var fravret blitt redusert til 6,9 prosent.

Figur 1: Sykefravr totalt i prosentandel, 2001-2015



Sykefravret koster samfunnet 40 milliarder i ret
Sykefravret er fremdeles for hyt i norsk arbeidsliv og utgiftene for Folketrygden tilknyttet sykefravr utgjorde i 2015 dryt 40 milliarder kroner. I tillegg er det store utgifter, rundt 35 milliarder, til ordningen med arbeidsavklaringspenger.

Figur: 75 milliarder kroner i utgifter til sykefravr og AAP

Kilde: Statsbudsjettet 2016 (Gul bok)

Skal vi opprettholde dagens velferdsordninger er vi ndt til redusere kostnadene tilknyttet sykefravr. Norge mter tffere tider konomisk, noe som i frste omgang rammer nringslivet og bedriftene hardt.

Dobbelt s syke som Sverige
Det er vanskelig forst hvorfor sykefravret i Norge er s mye hyere enn i Sverige. Sykefravret er rundt 3 prosent i Sverige for 3. kvartal 2015, mens det ligger p rundt 5,4 prosent her i landet i tilsvarende periode. Et enkelt regnestykke viser at dersom man lykkes med redusere sykefravret til svensk niv i Norge, vil dette gi en innsparing p ca 18 milliarder kroner rlig. Dette er penger vi kan bruke til bedre offentlig helsetjenester, skole og utdanning eller samferdsel.

Korttidsfravret er dyrt for de minste bedriftene.
I debatten mot LO ble jeg mtt med argumenter om at det er langtidsfravret som er den strste utfordringen, ikke korttidsfravret. Dette er en forenkling av debatten som mange sm og mellomstore bedrifter ikke kjenner seg igjen i.

I en SINTEF-rapport (2011) blir kostnaden til arbeidsgiver ved sykefravr ansltt til ligge p ca 2.600 kroner dagen eller 13.000 kroner for en arbeidsuke. Oppgradert til 2015-tall (lnnsveksten siden 2011) blir dette tallet nrmere 3100 kroner per dag i gjennomsnitt, eller over 15.000 kroner per ukes fravr. For en bedrift med 5 ansatte er alle nkkelpersoner i bedriften. Ved hyppig korttidsfravr fr man tap i produktiviteten, noe som kan bety tapte anbud og kt arbeidspress p de andre kollegaene, som igjen kan bety hyere sykefravr eller drligere arbeidsmilj i bedriften.

Ser vi dessuten p inndelingen av sykefravret, ser vi at ca 60 % av sykefravrstilfellene er p under 16 dager, alts korttidsfravr. Langtidssykefravret er uten tvil svrt skadelig for samfunnet, men si at korttidsfravret er uproblematisk i Norge blir for lettvint.

Figur 4 Varighet av pbegynte sykefravrstilfeller i 4. kvartal 2013.

Kilde: NAV

Karensdag og sykelnnsordningen er kontroversielt diskutere i Norge

I Norge har vi gjennom IA-avtalen fredet verdens mest generse sykelnnsordning. Bedriftsforbundet tror ikke det er riktig vei g for redusere sykefravret ytterligere. Skal vi ned p samme niv som andre Europeiske land vi liker sammenligne oss med, m vi ta i bruk de samme virkemidler som de benytter. Ser vi p resten av Europa har Italia, Irland, Portugal og Storbritannia tre karensdager, mens Frankrike har fire karensdager. Bde Tyskland og Sverige har en karensdag. Felles for dem alle er at de har merkbart lavere sykefravr enn vi har i Norge.

Bedriftsforbundet vil fortsette utfordre partene i arbeidslivet p kutte i sykelnnen ved innfre en karensdag. Den viktigste rsaken til dette er at vi trenger debatten om det hye sykefravret, og partene i arbeidslivet trenger bli utfordret p at de tviholder p lsninger som ikke fungerer.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar