Vi trenger nye tiltak for å få ned sykefraværet

Som påtroppende sjef for Bedriftsforbundet har jeg kastet en brannfakkel inn i sykefraværsdebatten. På TV2 mandag 28. mars foreslo jeg å innføre en karensdag for å redusere sykefraværet. Ikke uventet har jeg fått mange reaksjoner på dette. Noen positivt, konstruktivt og negativt. Det var heller Ikke uventet at jeg fikk kritikk fra LO som jeg møtte i debatt på TV2 tirsdag 29.mars.

Bedriftsforbundet foreslår å innføre en karensdag, som innebærer at arbeidstaker betaler en egenandel den første dagen de er borte fra jobben. Som jeg poengterte i debatten mot LO er det på ingen måte vårt ønske å straffe kronikere eller de som må være hjemme med sykt barn. Det er heller ingen hensikt å gå på jobben hvis det er fare for å smitte kolleger eller andre.  I vårt forslag tar vi heller ikke stilling til om det burde trekkes 100 % eller mindre den første dagen man er borte fra jobb. Poenget vårt er at vi ønsker en sykelønnsordning hvor det skal lønne seg litt mer å gå på jobb istedenfor å være hjemme.

Dagens virkemidler fungerer ikke
For meg og Bedriftsforbundet er det viktigste at debatten om sykefraværet og kostnadene tilknyttet dette kommer opp på dagsorden. Vi må også være så ærlig å innrømme at tiltak som vi har prøvd tidligere ikke fungerer. Vi må snu alle steiner og se på flere tiltak om vi skal få ned sykefraværet i Norge.

Siden IA-avtalen (avtalen om inkluderende arbeidsliv) ble inngått i 2001 av de såkalte partene i arbeidslivet, har vi ikke fått den nedgangen i sykefraværet som vi har ønsket. En av målsettingene med IA-avtalen er å redusere fraværet med 20 % i forhold til nivået i 2. kvartal 2001. Her har vi fortsatt et langt stykke å gå. Det samlede sykefraværet har gått ned med 12,6 prosent. Dette ser vi i figuren under. I 2001 var sykefraværet på 7,4. I 2015 var fraværet blitt redusert til 6,9 prosent.

Figur 1: Sykefravær totalt i prosentandel, 2001-2015



Sykefraværet koster samfunnet 40 milliarder i året
Sykefraværet er fremdeles for høyt i norsk arbeidsliv og utgiftene for Folketrygden tilknyttet sykefravær utgjorde i 2015 drøyt 40 milliarder kroner. I tillegg er det store utgifter, rundt 35 milliarder, til ordningen med arbeidsavklaringspenger.

Figur: 75 milliarder kroner i utgifter til sykefravær og AAP

Kilde: Statsbudsjettet 2016 (Gul bok)

Skal vi opprettholde dagens velferdsordninger er vi nødt til å redusere kostnadene tilknyttet sykefravær. Norge møter tøffere tider økonomisk, noe som i første omgang rammer næringslivet og bedriftene hardt.

Dobbelt så syke som Sverige
Det er vanskelig å forstå hvorfor sykefraværet i Norge er så mye høyere enn i Sverige. Sykefraværet er rundt 3 prosent i Sverige for 3. kvartal 2015, mens det ligger på rundt 5,4 prosent her i landet i tilsvarende periode. Et enkelt regnestykke viser at dersom man lykkes med å redusere sykefraværet til svensk nivå i Norge, vil dette gi en innsparing på ca 18 milliarder kroner årlig. Dette er penger vi kan bruke til å bedre offentlig helsetjenester, skole og utdanning eller samferdsel.

Korttidsfraværet er dyrt for de minste bedriftene.
I debatten mot LO ble jeg møtt med argumenter om at det er langtidsfraværet som er den største utfordringen, ikke korttidsfraværet. Dette er en forenkling av debatten som mange små og mellomstore bedrifter ikke kjenner seg igjen i.

I en SINTEF-rapport (2011) blir kostnaden til arbeidsgiver ved sykefravær anslått til å ligge på ca 2.600 kroner dagen eller 13.000 kroner for en arbeidsuke. Oppgradert til 2015-tall (lønnsveksten siden 2011) blir dette tallet nærmere 3100 kroner per dag i gjennomsnitt, eller over 15.000 kroner per ukes fravær. For en bedrift med 5 ansatte er alle nøkkelpersoner i bedriften. Ved hyppig korttidsfravær får man tap i produktiviteten, noe som kan bety tapte anbud og økt arbeidspress på de andre kollegaene, som igjen kan bety høyere sykefravær eller dårligere arbeidsmiljø i bedriften.

Ser vi dessuten på inndelingen av sykefraværet, ser vi at ca 60 % av sykefraværstilfellene er på under 16 dager, altså korttidsfravær. Langtidssykefraværet er uten tvil svært skadelig for samfunnet, men å si at korttidsfraværet er uproblematisk i Norge blir for lettvint.

Figur 4 Varighet av påbegynte sykefraværstilfeller i 4. kvartal 2013.

Kilde: NAV

Karensdag og sykelønnsordningen er kontroversielt å diskutere i Norge

I Norge har vi gjennom IA-avtalen fredet verdens mest generøse sykelønnsordning. Bedriftsforbundet tror ikke det er riktig vei å gå for å redusere sykefraværet ytterligere. Skal vi ned på samme nivå som andre Europeiske land vi liker å sammenligne oss med, må vi ta i bruk de samme virkemidler som de benytter. Ser vi på resten av Europa har Italia, Irland, Portugal og Storbritannia tre karensdager, mens Frankrike har fire karensdager. Både Tyskland og Sverige har en karensdag. Felles for dem alle er at de har merkbart lavere sykefravær enn vi har i Norge.

Bedriftsforbundet vil fortsette å utfordre partene i arbeidslivet på å kutte i sykelønnen ved å innføre en karensdag. Den viktigste årsaken til dette er at vi trenger debatten om det høye sykefraværet, og partene i arbeidslivet trenger å bli utfordret på at de tviholder på løsninger som ikke fungerer.

hits