De som betaler formueskatten

Nylig var jeg i Trondheim og besøkte Bedriftsforbundet Region-Midt. Temaet for møte var Norges mest kontroversielle skatt, nemlig formueskatten. Det var lærerikt å diskutere formueskatt med bedriftseiere som faktisk betaler skatten.    

De jeg møtte hadde alle ulike eksempler på hvorfor formueskatten var skadelig for deres bedrift. Noen opplevde skatten som svært problematisk i år hvor de gikk med underskudd, mens andre mente at det gikk utover viktige investeringer i prosjekter som kunne vært lønnsomme for bedriften og skapt nye arbeidsplasser. Størst enighet var det derimot om at formueskatten er skadelig for norsk privat eierskap og gir utenlandske bedrifter en urettferdig konkurransefordel.

Fjern formueskatten på arbeidende kapital

Trine Eilertsen i Aftenposten skrev for noen uker siden en artikkel som het "Jakten på de nest rikeste". Der oppsummerte hun de forskjellige sidene i debatten om formueskatt på en svært treffende måte. Hele artikkelen kan leses her (Obs, det kreves betalingsløsning i Aftenposten for å lese artikkelen) http://tinyurl.com/j9voph6 Hun innleder artikkelen med:

 «Hvis jeg sier formuesskatt, hva tenker du da? At skatten er en av de få muligheten vi har for å beskatte de skikkelige rike, og at kutt i skatten først og fremst bidrar til økte forskjeller? Eller tenker du at skatten er en tung klamp om foten på et næringsliv som nå hadde trengt pengene i bedriftene som må omstille seg?

Jeg tilhører helt klart de som mener at skatten er en tung klump om foten til et næringsliv som hadde trengt pengene i bedriften for å møte den omstillingen vi står overfor. Men premisset i en skattedebatt skal og bør alltid være at alle skal yte etter evne. Det innebærer selvfølgelig at de rike skal betale mer skatt enn de fattige og vi skal unngå såkalte nullskatteytere.

Bedriftsforbundet har derfor foreslått, sammen med 11 andre næringslivsorganisasjoner, at det er formueskatten på arbeidende kapital som bør fjernes. Det er en mer rettferdig innretning av skatten og det vil løse de største utfordringene som våre medlemmer møter. I skatteforliket er jeg derfor glad for at sterkt flertall på Stortinget valgte å redusere skatt på aksjer og driftsmidler til 80 prosent. Den eneste feilen de gjorde var at de ikke fjernet den helt.

Hvem betaler formueskatten?

Ser vi på figuren under så er det ytterst få av de rundt 260 000 personene som betaler formuesskatt på arbeidende kapital som kan karakteriseres som veldig rike. 144 300 av dem har en formue på 1,4 til 3 millioner kroner. Dette er formue som ikke bare består av penger i banken, men også aksjer, varelagre og maskiner tilknyttet bedriften. Flertallet av de som betaler formueskatt på arbeidende kapital har mer eller mindre små formuer som er bundet opp i bedriften. Dette er penger bedriftene trenger til omstilling for å skape nye arbeidsplasser.  

Antall personer med formuesskatt på arbeidende, næringsrelatert kapital og private aktiva, etter netto likningsverdi i 2016

Kilde: Finansdepartementet og Alliansen for norsk, privat eierskap

Støres røre om statistikk og arbeidsplasser

Kutt i formueskatten styrker norsk eierskap og gjør det på sikt mulig for bedriftene og ansette flere. I forrige uke kunne VG melde at Jonas Gahr Støre var i fyr og flamme etter å ha betalt for en SSB-rapport om skatt, offentlig pengebruk og sysselsetting som skulle nedtone dette. I rapporten sto det at offentlig kjøp av varer og tjenester var 70 ganger mer effektivt enn skatteletter for å få ned arbeidsløsheten. http://tinyurl.com/jtxk9mx    

Her sammenligner Støre pærer og bananer. Skattelette er et langsiktig grep som styrker norsk eierskap slik at vi skaper nye arbeidsplasser og skatteinntekter til det offentlige. Økt offentlig pengebruk, uavhengig om det kommer staten eller private bedrifter til gode, er et kortsiktig virkemiddel for å få fart på økonomien. Man trenger ikke være SSB-forsker for å skjønne hvilke av de to virkemidlene som kommer best ut når man sammenligner den kortsiktige effekten. Støre glemmer dessuten også det viktigste; at verdiene først må skapes i det private næringslivet FØR det offentlige kan bruke det på andre formål.

Våre medlemmer prioriterer kutt i formueskatt

Bedriftsforbundet sine medlemmer er små og mellomstore bedrifter i alle bransjer. Det er bedrifter med 1-9 ansatte og et mindretall av dem er veldig rike. Våre medlemmer er et representativt utvalg for over 80 prosent av norsk næringsliv. I forbindelse med skattereformen spurte vi dem om hvilke prioriteringer de ønsket at politikerne skal gjennomføre. Lignende undersøkelser har vi gjort tidligere og våre medlemmer er aldri i tvil. De setter alltid fjerning av formueskatt på arbeidende kapital øverst på prioriteringslisten.

Dette fikk jeg bekreftet da jeg var i Trondheim og møtte de som faktisk betaler skatten. Hvis jeg skal oppsummere debatten vi hadde i en punktliste ville det blitt som følger:

Formueskatten på arbeidende kapital må fjernes fordi:  

  • Skatten må betales selv om bedriften går med underskudd
  • Eierne må tappe bedriftene for kapital for å betale formueskatten. Dette skulle heller vært brukt til å investere i bedriftene og fremtidige arbeidsplasser
  • Den rammer bedrifter i distriktene hvor næringsbygg kan ha høy ligningsverdi i forhold til markedsverdi
  • Den gir utenlandske eiere en betydelig konkurransefordel mot norske eiere
  • Den fører til at vi investerer mer i eiendom fremfor bedrifter og nye arbeidsplasser
hits