Barn selges også her

Vi liker ikke å tenke på det. Skyver tanken bort, vil slippe å forholde oss til  tanken om at barn misbrukes og at noen tjener penger på det. Det er mørkt og stygt. Det skjer vel ikke her, i min by eller til og med i mitt nabolag? Våkn opp. Det er nettopp det det gjør. 

Trafficking, eller handel med barn for seksuelle formål, blir med jevne mellomrom slått opp i tabloidene som en sensasjonsnyhet. Dette bildet inneholder ofte en mystisk, unnvikende kidnapper, én som har spanet på det aktuelle barnet i lengre tid. Så kommer dagen hvor barnet lokkes og bortføres i en kassebil. Mannen og barnet forsvinner ut av byen, eller kanskje landet. Etterpå blir det stille. Det er få som spør hva som skjer med ofrene når medias søkelys flyttes.

Organiserte nettverk

Handel med barn for seksuelle formål eksisterer ene og alene fordi det finnes en etterspørsel. Uten denne etterspørselen vil ikke handelen med barn kunne foregå. Det som skiller barnesexhandel fra seksuelle overgrep mot barn, er den kommersielle faktoren. Det finnes en tredje part, en som tjener penger på å formidle barnet til overgriper. Handel med barn for seksuelle formål er ofte organisert gjennom større nettverk for å kunne imøtekomme kjøperens ulike preferanser.



Kidnapperen i kassebil

Det stereotypiske bildet av kidnapperen i kassebil stemmer derfor ofte dårlig overens med virkeligheten. Faktisk blir mange barn og unge tvunget inn i sexhandel gjennom bekjente som legger til rette for steder der overgrep kan skje. Norge er et av flere land hvor det er tydeligere regler etablert knyttet til salg av barn for seksuelle formål. For å forsøke å unngå loven, skjer derfor utnytting av barn ved for eksempel å stille leiligheter eller hotellrom til disposisjon. Internetts tilgjengelighet i Norge gjør det til et høyrisikoland for overgripere, i følge ECPATs landsrapport om Norge i 2014. Med et tastetrykk kan en overgriper komme i kontakt med barn og unge, samt dele bilder og live streaming med likesinnede hvor som helst i verden.

«Bakmennene» er ikke nødvendigvis halliker i tradisjonell forstand. Det kan også være fedre som deler datteren med kamerater, hotellverten som snur hodet bort mot betaling eller familievennen som tilbyr seg å være barnevakt. Det skjer også her.

Hva sier norsk lov?

I følge norsk lov finnes det to former for menneskehandel: handel for seksuelle formål og menneskehandel der arbeid og tjenester skal utføres, ofte gjennom trusler og vold. Alle barn er sårbare i en slik situasjon. Maktbalansen vil være skjev all den tid det er en voksen som utfører seksuelle handlinger mot et barn. Menneskehandel er forbudt i henhold til straffelovens § 257 og kan straffes med inntil seks års fengsel. 

«Hun sa det var greit»

Når vi snakker om barn, er kunnskapen om at alle under 18 år regnes som barn essensiell. Det finnes heller ingen lover som sier hvor mye eller lite makt eller tvang som skal til, eller om den fornærmede «sa det var greit». Ei heller at barnet løy på alderen. Det er kjøpers ansvar, ene og alene. Ethvert barn som er involvert i forhold der seksuelle tjenester byttes mot noe av verdi, er per definisjon offer for sexhandel. Enten det er penger som tilbys, klær eller en splitter ny iPhone. Dessverre er forekomsten av kommersiell seksuell utnytting av barn, inkludert menneskehandel, alvorlig underrapportert. Fordi forbrytelsene ofte er skjulte, er det svært vanskelig å beregne omfanget, stanse overgrepene eller å stille overgriperne til ansvar.

Ikke barneprostituerte - ofre  

Et annet viktig moment er at ikke alle barn forstår at det de er med på er galt, eller at det er noe de trenger å reddes fra. De tjener penger, og har en «jobb».  Det blir normaliteten. Men viktig er det å påpeke at alle utsatte barn er ofre, og ikke barneprostituerte. De aller fleste barna utsatt for kommersiell seksuell utnytting har dessuten en forhistorie med seksuelt misbruk og omsorgssvikt. Kanskje helt fra begynnelsen av livet. Dette er barn og unge som ofte er ute av stand til å ta vare på seg selv, og som ser på overgrepene som en plikt. Kanskje blir de også fortalt at dette er det eneste de overhodet kan. Gutter er like ofte som jenter ofre. Faktisk opp til 50 %, i følge ECPAT USA Om tallene er tilsvarende i Norge vet vi ennå ikke, men det er ingen tvil om at i handel med barn for seksuelle formål er både gutter og jenter ofre.

Hva skjer etterpå?

Kommersiell seksuell utnytting av barn er lønnsom business og skjer i det skjulte. Det innebærer for de involverte at de kan fortsette sitt virke uten å være spesielt redde for å bli oppdaget. Men for barna derimot, får utnyttingen store følger. I tillegg til det fysiske misbruket, kommer den psykiske belastningen: skam, sorg, angst og selvmordstanker. Å ty til alkohol eller narkotika kan være en måte å takle smerten på. Det kreves et sterkt støtteapparat for å komme seg videre. ECPAT jobber nettopp for at barn utsatt for kommersiell seksuell utnytting skal få de verktøyene de trenger for å komme seg videre, enten det er utdannelsen, selvtilliten eller evnen til å kunne stole på gode voksenskikkelser.

Voksne vil ikke alltid barn vel. Noen leter etter muligheter til å misbruke barn og tjene på det. Det skjer her. I min by, og i mitt nabolag. Hele tiden. Vi liker ikke å tenke på det. Det er bekmørkt. Nettopp derfor må det fram i lyset.

ECPAT vil all seksuell utnytting av barn til livs. Vi vil være barnas stemme.

Støtt vårt arbeid på www.ecpatnorge.no

hits