Et lite hjertesukk

Hvorfor er det slik at informasjon om ECPAT Norge, handel og seksuell utnyttelse av barn møter så liten interesse på sosiale medier, og i samfunnet generelt? Legger jeg ut et hyggelig familiebilde eller et profilbilde så er det mange hundre som liker. Legger jeg ut noe med innhold fra ECPAT Norge, om det groveste bruddet på barns rettigheter, så er det 2-3 personer som bryr seg.

I går lanserte vi en julefilm. En kampanje. Like laber mottakelse. Hvorfor?

Det er det samme i det politiske miljø og i næringslivet. I høst organiserte vi i ECPAT Norge en internasjonal konferanse med topprepresentanter fra FN, Interpol med mer. På tross av instendige oppfordringer, møtte ikke en eneste stortingsrepresentant opp ? ikke én!

Støtten vi har fått fra næringslivet er i all hovedsak internasjonale aktører. Den norske finans-, telekom- og turistindustri snur det døve øret og det blinde øyet til.

Hvorfor er det sånn ? Er temaet for mørkt? For ekkelt ? Er det enklere å snakke om klima og bensinavgifter? Enn å snakke om det mest grusomme brudd på barns rettigheter. Begått av vanlige nordmenn. Mot de svakeste av oss. Gjerne i fattige land, men også her og nå, ikke langt unna der du bor.

Kripos anslår at det kan være så mange som 50 000 overgripere i Norge. 50 000! Nevn én eneste kriminell gruppe som er større!

Ikke narkomane. Ikke sykkeltyver. Ingen. Med de mest tragiske utfall. Overgrep begått i hus og hytte, på nett, og på feriereiser. Ovegrep som selges etter at handlingen er begått til andres forlystelse.
Allikevel snakker ingen om det. Ingen gjør noe med det. Jeg blir motløs. Det er som å dytte en snøball i oppoverbakke. Dette som burde samlet massene!

Hvorfor ? Kjør debatt ! Eller aller helst; vis at jeg tar feil.

Her er kampanjen vår . Basert på politiets chattelogger i operasjon Dark Room. Sjokkerende? Ja. Mørkt ? Ja. Derfor må det frem i lyset.  Enig?
 


Innlegget ble først publisert på Olaf Thommessens facebookside

hits