Ungdommen nå til dags

I går ble jeg intervjuet av P4 vedrørende en analyse utført av bemanningsbyrået Randstad. Analysen viste at norske ledere synes at nyutdannede er for kravstore. Det var en lang analyse der det særlig fremkom at nyutdannede hadde urealistiske krav og forventninger til sitt eget yrkesliv. Noe av forklaringen skulle ligge i at man har et såpass godt arbeidsmarked og særlig på BI var man garantert en jobb når man var ferdig, het det.

Jeg svarte som seg hør og bør at det er viktig at læresteder og bedrifter legger til rette for praksisplasser for studentene. Traineeship, sommerjobber, caser til master og bacheloroppgaver, deltakelse i undervisningen mm. Dette slik at studentene allerede tidlig får en forståelse for hva som venter dem når de kommer ut i arbeidslivet.

Under intervjuet tenkte jeg meg likevel om. Er ikke dette noe de eldre alltid har sagt om de yngre? Er ikke dette nok et uttrykk for «hvite menn som pusher 50» som vil at «far blir som sin far igjen, og alt fikk være som det var». Er det egentlig vi som er dinosaurene, ikke bare i næringslivet, men i livet generelt? Vi som «mansplainer» og tror vi vet alt, rett og slett fordi vi er for trege, eller for late, til å ta det ansvaret det er å utvikle oss?

Jeg er så heldig å ha to tenåringsdøtre, og de igjen er omkranset av en gjeng oppegående kusiner. Under årets julemiddag gikk praten høyt og lenge om alle mulige tema. Fra krigens dager til dagens Syria. Og jeg kunne bare konstatere at kunnskapen, kunnskapstørsten, den befriende svart-hvitt påståeligheten (som min far klaget over hos meg og mine søsken) kun ble overgått av den autoriteten jeg og min generasjon hadde som følge av våre posisjoner som fedre og onkler?..Det er disse vi skal møte i morgendagens nærings- og samfunnsliv. Er ikke i så fall problemet at vi, dagens «ledere» ikke evner å heve oss de hakkene som skal til for å kunne lede disse kunnskapsrike og unge menneskene?

I alle år har vi klaget over ungdommen nå til dags, dette tar særlig nye høyder hvert år under russetiden. Jeg synes det er synd at vi ikke har lært at det er det som heter utvikling. Mine besteforeldre var bestyrtet da Rock kom til Norge. I dag en helt naturlig del av norsk og internasjonalt kulturliv. Mine døtre og jeg går til og med på de samme konsertene. Mine egne foreldre skjønte ikke så mye av musikkvideoene sitt inntog på TV, med MTV som en viktig premissleverandør, for ikke å snakke om det høye håret, pastellklærne og jappetid.

Dagens generasjon unge, til gjengjeld, er den første generasjonen som arver en jordklode som står dårligere stelt enn den vi fikk. De er flinkere på skolen enn det vi var. De har engasjement, empati og selvinnsikt på et nivå vi ikke engang kunne uttale da jeg var på deres alder. De er oppvokst med internett og mobilkommunikasjon som både en ny og sterkere faktor for ytre press og påvirkning, men også som kilde til kommunikasjon og kunnskap. For å si det med tegneseriefiguren Nemi: «Vi har oppfunnet Hakkespettboken», for oss som fortsatt husker den.

Klarer vi ikke å lede dem, forstå dem, bygge bro fra erfaringen vi har til kunnskapen de har både i nærings- og samfunnsliv, har vi jaggu mislyktes som generasjon, og som ledere.

Jeg har også innimellom blitt forbauset over kravstorhet og kjekkasseri fra yngre medarbeidere. Ja jeg har sågar følt meg krenket av det. (Ja, jeg drar frem K-ordet). Men er det mitt eller deres problem? Kanskje et sted midt imellom. Vi har lært dem at de kan bli hva de vil, utrette hva de vil, ta ansvaret for seg selv og andre. Når de nå går ut i voksenlivet med det for øyet, må vi bidra til at de klarer å ta støyten. For helt ærlig, det er jo ikke sååååå vanskelig her ute, at de stort sett klarer det helt fint?

Bjørneboe skrev; «Kan du fatte og begripe hvor de unge tar sin råskap fra?». Kanskje svaret er internett og mobil, kanskje svaret er fra en foreldregenerasjon som stort sett har det de trenger og har tid til å kjøre og hente, følge med på lekser, fritidsaktiviteter, og venner, på et nivå våre foreldre aldri var i nærheten av. Ikke vet jeg, men jeg tror at dersom vi ikke møter det med alvor, ærbødighet og respekt, slik vi forlanger av dem, som er det vi som blir akterutseilt, ikke de unge.

hits