hits

Sykelnnen er elefanten i rommet!

I Arendalsuka arrangerte vi onsdag 16.august debatten "Elefanten i rommet: Sykelnnsordningen". I panelet satt Virke, Civita og lederne for ungdomspartiene. Det ble fult oppmte og en god debatt med hy temperatur. Her er innledningen jeg holdt i debatten

Hvorfor vil Bedriftsforbundet snakke om sykelnn?

Da Bedriftsforbundet ble stiftet for 25 r siden, var det et nske blant medlemsbedriftene om bygge opp en organisasjon som hadde de sm og mellomstore bedriftene i ryggen. Det var behov for en organisasjon som turte ta de tffe sakene i media og ta opp kampen mot Stortinget.

Siden oppstarten har vi gtt i bresjen for fjerne

delingsmodellen

investeringsavgiften

arveavgiften

formueskatten

byrkrati og skjemaveldet,

og jobbet for bedre sosiale rettigheter for selvstendig nringsdrivende

for nevne noen saker.

Men nr det kommer til sykelnnen str vi bom stille. Det er merkelig ettersom sykelnnen er en budsjettpost p rundt 40 milliarder kroner i statsbudsjettet. Vi har det hyeste sykefravret og de hyeste utgiftene knyttet til sykefravr av alle OECD-land, men fortsatt vil ingen vil snakke om sykelnnen. Ingen vill rre det politisk, og alle vegrer seg for diskutere sykelnnen i det offentlige rom. Et hederlig unntak er ungdomspartiene. Men i Norge har vi faktisk ikke hatt en reell sykelnnsdebatt fra en regjering eller i Stortinget siden Jens Stoltenberg og Bjarne Hkon Hansen forskte endre den i 2001. Enden p visa den gangen ble at vi fikk en IA-avtale, og sykelnnsdebatten har i praksis sttt stille siden.

Betydelig utfordring for sm bedrifter Bedriftsforbundets inngang til denne debatten er at vre medlemmer merker at korttidsfravret er en betydelig utfordring. I en liten industri eller produksjonsbedrift med f ansatte merker du helt klart om noen er borte fra jobben. Vi har derfor foresltt en karensdag eller 80 % prosent sykelnn, men vi er ogs pne for andre innspill. Det viktigste for oss er at vi fr en god debatt om hvordan sykelnnen pvirker det norske sykefravret, og hvilke verkty som virker for f ned det totale sykefravret. En ukes fravr koster arbeidsgivere rundt 15 000 kroner. Over et r blir dette et betydelig belp. Hvis Norge hadde ftt ned sykefravret p svensk niv, kunne vi spart 20 milliarder kroner i ret over

statsbudsjettet. Det er et betydelig belp som kunne blitt brukt til andre ting politikere og velgerne er opptatt av - skole og utdanning, helse eller samferdsel.

Sykelnn br vre valgkampsak Vi i Bedriftsforbundet mener at sykelnnen burde vrt en valgkampsak. Det er uansvarlig av partiene ikke diskutere hva vi kan gjre annerledes for redusere en kostnad i statsbudsjettet p rundt 40 milliarder kroner. Hyre bruker fravrsgrensen som en valgkampsak, og skryter av at fravret i skolen har gtt ned med 40 prosent. Tenk om Hyre og de andre partiene som stttet fravrsgrensen kunne brukt samme logikk overfor voksne folk i arbeidslivet?

I 2001 inngikk partene i arbeidslivet og staten avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) med en mlsetting om redusere sykefravret med 20 prosent. Siden 2001 har sykefravret gtt ned med 10,8 prosent. En forutsetning for avtalen er derimot at sykelnnen ikke rres. Bedriftsforbundet mener derfor at IA-avtalen legger lokk p debatten, og dette lokket mener vi har kostet samfunnet og nringslivet flere milliarder av kroner.

Et demokratisk problem At sykelnnen avgjres bak lukkede drer med partene i arbeidslivet, mener jeg dessuten er et demokratisk problem. For endre sykelnnen kreves det en lovendring p Stortinget. Men ingen har stemt p LO eller NHO. Av den enkle grunn ? de stiller ikke til valg. Likevel har de innflytelse og makt over en budsjettpost p rundt 40 milliarder kroner. Det mener jeg er et demokratisk problem. Vi i Bedriftsforbundet er derfor tydelig p at sykelnnen m ut av IA-avtalen.

IA-avtalen skal fornyes i 2018. Bedriftsforbundet er ikke part i IA-avtalen, men vr stemme skal bli hrt ettertrykkelig i debattene fremover. Vi er forpliktet til lfte denne debatten for vre medlemsbedrifter, men vi gjr det ogs fordi vi trenger en brekraftig velferdsstat. Generasjonene etter oss br ogs f nyte godt av det offentliges tilbud slik vr generasjon har gjort. Og her er perspektivmeldingen tydelig p at vi m redusere pengebruken og skape flere verdier. I den sammenheng blir det for naivt ikke ha med sykelnnsdebatten.

Helt avslutningsvis, opprinnelig hadde vi invitert organisasjonene p arbeidsgiver og arbeidstakersiden til denne debatten. Men verken NHO, LO, eller deres landsforeninger ville stille i debatten. Vi er derimot glade for at Virke og Vibeke Hammer Madsen stiller, og vi gleder oss til hre hvordan Virke vil stille seg til kutt i sykelnnen under den kommende forhandlingen av IA-avtalen. S er vi ogs takknemlige for at ungdomspartiene vger stille i denne debatten. Vi gleder oss til hre fra de som mest sannsynlig vil sitte p Stortinget om kort tid, og en gang i fremtiden kanskje bekle viktige roller i fremtidige regjeringer.

 

God debatt!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar