Sykelønnen er elefanten i rommet!

I Arendalsuka arrangerte vi onsdag 16.august debatten "Elefanten i rommet: Sykelønnsordningen". I panelet satt Virke, Civita og lederne for ungdomspartiene. Det ble fult oppmøte og en god debatt med høy temperatur. Her er innledningen jeg holdt i debatten

Hvorfor vil Bedriftsforbundet snakke om sykelønn?

Da Bedriftsforbundet ble stiftet for 25 år siden, var det et ønske blant medlemsbedriftene om å bygge opp en organisasjon som hadde de små og mellomstore bedriftene i ryggen. Det var behov for en organisasjon som turte å ta de tøffe sakene i media og ta opp kampen mot Stortinget.

Siden oppstarten har vi gått i bresjen for å fjerne

· delingsmodellen

· investeringsavgiften

· arveavgiften

· formueskatten

· byråkrati og skjemaveldet,

· og jobbet for bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende

for å nevne noen saker.

Men når det kommer til sykelønnen står vi bom stille. Det er merkelig ettersom sykelønnen er en budsjettpost på rundt 40 milliarder kroner i statsbudsjettet. Vi har det høyeste sykefraværet og de høyeste utgiftene knyttet til sykefravær av alle OECD-land, men fortsatt vil ingen vil snakke om sykelønnen. Ingen vill røre det politisk, og alle vegrer seg for å diskutere sykelønnen i det offentlige rom. Et hederlig unntak er ungdomspartiene. Men i Norge har vi faktisk ikke hatt en reell sykelønnsdebatt fra en regjering eller i Stortinget siden Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hansen forsøkte å endre den i 2001. Enden på visa den gangen ble at vi fikk en IA-avtale, og sykelønnsdebatten har i praksis stått stille siden.

Betydelig utfordring for små bedrifter Bedriftsforbundets inngang til denne debatten er at våre medlemmer merker at korttidsfraværet er en betydelig utfordring. I en liten industri eller produksjonsbedrift med få ansatte merker du helt klart om noen er borte fra jobben. Vi har derfor foreslått en karensdag eller 80 % prosent sykelønn, men vi er også åpne for andre innspill. Det viktigste for oss er at vi får en god debatt om hvordan sykelønnen påvirker det norske sykefraværet, og hvilke verktøy som virker for å få ned det totale sykefraværet. En ukes fravær koster arbeidsgivere rundt 15 000 kroner. Over et år blir dette et betydelig beløp. Hvis Norge hadde fått ned sykefraværet på svensk nivå, kunne vi spart 20 milliarder kroner i året over

statsbudsjettet. Det er et betydelig beløp som kunne blitt brukt til andre ting politikere og velgerne er opptatt av - skole og utdanning, helse eller samferdsel.

Sykelønn bør være valgkampsak Vi i Bedriftsforbundet mener at sykelønnen burde vært en valgkampsak. Det er uansvarlig av partiene å ikke diskutere hva vi kan gjøre annerledes for å redusere en kostnad i statsbudsjettet på rundt 40 milliarder kroner. Høyre bruker fraværsgrensen som en valgkampsak, og skryter av at fraværet i skolen har gått ned med 40 prosent. Tenk om Høyre og de andre partiene som støttet fraværsgrensen kunne brukt samme logikk overfor voksne folk i arbeidslivet?

I 2001 inngikk partene i arbeidslivet og staten avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) med en målsetting om å redusere sykefraværet med 20 prosent. Siden 2001 har sykefraværet gått ned med 10,8 prosent. En forutsetning for avtalen er derimot at sykelønnen ikke røres. Bedriftsforbundet mener derfor at IA-avtalen legger lokk på debatten, og dette lokket mener vi har kostet samfunnet og næringslivet flere milliarder av kroner.

Et demokratisk problem At sykelønnen avgjøres bak lukkede dører med partene i arbeidslivet, mener jeg dessuten er et demokratisk problem. For å endre sykelønnen kreves det en lovendring på Stortinget. Men ingen har stemt på LO eller NHO. Av den enkle grunn ? de stiller ikke til valg. Likevel har de innflytelse og makt over en budsjettpost på rundt 40 milliarder kroner. Det mener jeg er et demokratisk problem. Vi i Bedriftsforbundet er derfor tydelig på at sykelønnen må ut av IA-avtalen.

IA-avtalen skal fornyes i 2018. Bedriftsforbundet er ikke part i IA-avtalen, men vår stemme skal bli hørt ettertrykkelig i debattene fremover. Vi er forpliktet til å løfte denne debatten for våre medlemsbedrifter, men vi gjør det også fordi vi trenger en bærekraftig velferdsstat. Generasjonene etter oss bør også få nyte godt av det offentliges tilbud slik vår generasjon har gjort. Og her er perspektivmeldingen tydelig på at vi må redusere pengebruken og skape flere verdier. I den sammenheng blir det for naivt å ikke ha med sykelønnsdebatten.

Helt avslutningsvis, opprinnelig hadde vi invitert organisasjonene på arbeidsgiver og arbeidstakersiden til denne debatten. Men verken NHO, LO, eller deres landsforeninger ville stille i debatten. Vi er derimot glade for at Virke og Vibeke Hammer Madsen stiller, og vi gleder oss til å høre hvordan Virke vil stille seg til kutt i sykelønnen under den kommende forhandlingen av IA-avtalen. Så er vi også takknemlige for at ungdomspartiene våger å stille i denne debatten. Vi gleder oss til å høre fra de som mest sannsynlig vil sitte på Stortinget om kort tid, og en gang i fremtiden kanskje bekle viktige roller i fremtidige regjeringer.

 

God debatt!

hits