hits

Hengt eller skutt ? Eller finne p noe nytt ?

Norsk politikk har utviklet seg over lang tid til bli et sprsml om valget mellom bli hengt eller skutt. Vi kan velge mellom to blokker som er avhengige av ulike stttepartier som derigjennom jobber frem ulike kompromisser som ingen er fornyd med. Litt som en veldedighetskonsert der det kommer mange forskjellige band fra ulike sjangre som gjr at den totale konsertopplevelsen egentlig ikke treffer noen i salen.

styre Norge i dagens situasjon krever ikke s mye med den totale politiske enighet vi har, og de finansielle virkemidlene vi har. Derfor er det ikke s rart at de politiske uenigheter gr p om vi skal ha 10 eller 14 ukers pappaperm. Kan vi ikke bare si 12 da s er vi ferdig med det.

I dag er situasjonen den at vi har to store sprsml diskutere, nemlig milj og migrasjon. Alt annet blir bare smting. For meg var en avgjrende grunn til avslutte mitt virke som parti-politiker at jeg ble fullstendig desillusjonert av fokuset politikken tok. Enten det var p internpolitiske stridigheter der egen posisjon var viktigere enn hva man faktisk stod for, eller den nasjonale politiske debatten som i beste fall dreide seg om luksusproblemer som eksemplet nevnt ovenfor. Alt mens alle visste at vi kom til mte store utfordringer knyttet til migrasjon og milj. Mens vi diskuterte ja eller nei til bomringer (bokstavelig talt).

I dag str valget mellom to blokker, en rdgrnn, og en blbl. De str for mer eller mindre nyaktig det samme i de store verdisprsmlene som milj og migrasjon. De vil begge utvinne s mye olje som mulig, uavhengig av markedsutsiktene p verdensmarkedet for dette rstoffet. Og de vil begge ha en streng men rettferdig flyktning og asylpolitikk. Sistnevnte vil i praksis si ta inn s f som overhodet mulig. Og da skyldes det p integrasjon og de store problemene vi har med integrering i Norge. Begge blokker er enige i dette og bruker det som et argument for unnlate ta ansvar for de menneskene som flykter for redde sitt eget liv, skape en fremtid for sine barn, og skape seg et verdig liv.

S man kan godt vise sin avsky til Sylvi Listhaug ved stemme AP, men resultatet blir nyaktig det samme, selv om retorikken endrer seg noe.

Da blir vi avhengige av stttepartiene. SV, V, Krf som alle stort mener det motsatte av de store blokkpartiene knyttet til migrasjon og milj. Vi blir avhengige av at de fr sm eller store gjennomslag for sttte et eller annet parti i regjering. Og vi blir avhengige av at de oppnr en viss strrelse og vi blir avhengige av at vi tror p dem. Dette er et ganske risikabelt sjansespill som for den gjengse velger blir veldig uoversiktlig. Og s har vi MDG som en joker som ingen helt skjnner noe av, men de er et friskt pust man kan bli besnret av men uten konsistent politikk.

Alle de tre partiene vil hevde at de er veldig forskjellige innad. De ene kaller seg sosialister og er mot private barnehager, noen kaller seg liberale og er redd for statlig styring, det siste har kristne verdier i bunn, som om det skiller dem fra de andre partiene.

Vi som er opptatt av milj og migrasjon som vr tids strste utfordringer er de som taper. Vi m velge mellom bli hengt med en rdgrnn regjering eller skutt med en blbl regjering. Et sterkt sentrum har vi aldri hatt fordi de er mest opptatte med krangle med hverandre og sikre egne posisjoner.

Skal vi heller finne p noe nytt? Skulle vi samlet alle de frustrerte velgerne og politisk aktive som har gitt opp. Stre eller Solberg vil i praksis si omtrent det samme. Det finnes ikke lenger ideologiske skillelinjer mellom hyre og venstresiden. Alle p hyresiden anerkjenner viktigheten av en sterk velferdsstat med et godt trepartsamarbeid. Og alle p venstresiden aksepterer markedskrefter som et viktig virkemiddel.

Er det ikke tide la skinndiskusjonene ligge og heller samles p midten slik at vi kan ta tak i de viktigste sakene av vr tid:

 Migrasjon, milj og alt som flger derav.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar