hits

Bedriftsforbundet

Erna Solberg- vi hrte hva du sa!

Forrige uke sa statsminister Erna Solberg til pressen at Det er veldokumentert at sm og mellomstore bedrifter skaper flest nye jobber i Norge og Regjeringen vil satse mer p grnderskap. Vi skal legge til rette for at bedriftene kan g med overskudd betale til fellesskapet. Dette utspillet gjr at Bedriftsforbundet har klare forventninger til at statsbudsjettet for 2018 retter seg mot de viktigste jobbskaperne, nemlig sm og mellomstore bedrifter!

Bedriftsforbundets forventinger blir at Regjeringen legger bedre til rette for de mindre bedriftene og gir vekstfremmende skattekutt, fortsetter strre satsning p samferdsel, forskning og innovasjon.

- Regjeringen m kutte ytterligere i formueskatten p arbeidende kapital. Formueskatten p arbeidende kapital betales av 300 000 personer: 92 prosent av disse har under 10 millioner kroner i netto likningsformue. 99 prosent har under 25 millioner. Vi snakker derfor ikke om Stein Erik Hagen eller andre milliardrer. Formueskatt p arbeidende kapital er en skatt som tapper de sm og mellomstore bedriftene. Dette er kapital som i stedet kunne ha blitt investert i bedriften, til trygge og ke konkurranseevnen til eksisterende arbeidsplasser. Vi forventer ogs mer penger til nringslivsrettet forskning, fordi sm og mellomstore bedrifter trenger risikokapital for kunne investere i innovasjon og utvikling av produkter, sier administrerende direktr for Bedriftsforbundet, Olaf Thommesen.

Norge trenger fagarbeidere!

Bedriftsforbundet nsker at Regjeringen fortsetter opptrappingen p samferdsel og fagarbeiderne ved styrke lrlingtilskuddet, selv om satsningen har vrt rekordhy. I tillegg forventes det at lrlingtilskuddet kommer opp p minimum samme niv som til elever p studiespesialiserende. Kun 70 prosent av dem som sker p lrlingplasser som fr dette, og dette henger blant annet sammen med opptrappingen p samferdsel. Strre byggeprosjekter eller satsing p infrastruktur og veier skaper flere jobber og kan ogs gjre det enklere for bedriftene ta inn lrlinger.

- Norge trenger flere fagarbeidere i framtiden. 95 prosent av norske lrebedrifter synes lrlingordningen er en god mte rekruttere ansatte p, og flertallet ansetter lrlingene nr lretiden er over, iflge tall fra Utdanningsdirektoratet. Vi nsker at Regjeringen flger opp med ke lrlingtilskuddet betraktelig, sier Thommessen.

Opsjonsbeskatningen m endres

Som det fremkommer i revidert nasjonalbudsjett for 2017 skal Norge vre et godt land utvikle og starte nye bedrifter i. Opsjoner er et godt virkemiddel for tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft i en oppstartsfase der man ikke kan konkurrere p lnn. Bedriftsforbundet imteser derfor en endring, slik at det blir mulig tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft uten at disse skal mtte ta opp ln for betale en skatt basert p bedriftens papirverdi, slik tilfellet er i dag.

- Vi nsker en opsjonsbeskatning lik den de har i Sverige og Storbritannia, med utsatt skatt til salgstidspunktet hvor medarbeidere ilegges kapitalskatt i stedet for lnnsskatt nr de lser inn opsjoner i aksjer. For sm oppstartsselskaper benyttes opsjoner for tiltrekke seg kompetent arbeidskraft til lavere lnn, og den ansatte har derfor en lavere likviditet i ansettelsesforholdet inntil en opsjon eventuelt kan realiseres. Den fordelen det mtte ha beskattes kun som aksjegevinst oppveies derfor i betydelig grad ved den risiko lavere lnnsinntekt medfrer for den ansatte, sier Thommessen.

De sm er de store!

Bedriftsforbundet holder en knapp p at Venstre kan flytte regjeringen i viktige smbedriftssprsml i forhandlingen som kommer: Bedre de sosiale rettighetene for selvstendig nringsdrivende, gjre det mer lnnsomt investere i nye arbeidsplasser, redusere arbeidsgiveravgiften for oppstartsbedrifter, samt forenkle skjemaveldet for de mindre bedriftene.

- Vi forventer at Regjeringen forstr at to av tre bedrifter i Norge har under ti ansatte, og at fremtidens arbeidsplasser skapes i de mindre bedriftene. Slik Erna Solberg selv n har sagt. Virkelighetsforstelsen br gjenspeile de tiltak som n kommer i budsjettet og de neste fire rene, avslutter Thommessen.

Erna ble ikke fjerna. Blir det revolusjon eller fortsatt reform?

Erna Solberg vil etter solemerker fortsette som statsminister i fire nye r. Kanskje velgerne vet hva de fr, men var usikre p hva de ville ftt med Jonas Gahr Stre. Hva kan vi forvente av den nye regjeringen? Vi nsker litt mer revolusjon enn reform!

Go big or go home!

Det mest revolusjonre med regjeringen i forrige periode var at de satte i gang en rekke reformer. Politireform, kommunereform, hyskolereform og fylkessammensling for nevne noen. De neste fire rene vil jeg ha mer! Revolusjonre tiltak somruster Norge for fremtiden. Vi vil ha et taktskifte innen flgende politikkomrder:

  • Skattepolitikken
  • Kompetanse for fremtiden
  • Klimautslipp
  • Offentlig pengebruk

Migrasjon og integrering vil selvflgelig flge regjeringen s lenge FrP er en del av den. Men det vil primrt handle om retorikken til FrP, ikke de politiske vedtakene. Der er tross alt de strste partiene i Norge alt for enig, noe jeg har skrevet en blogg om tidligere (http://olaf.blogg.no/1504012948_hengt_eller_skutt__eller_finne_p_noe_nytt_.html)    

Norge er blakke i 2030. Hva skal vi gjre med det?

I flge Perspektivmeldingen fr vi et inndekningsproblem p fem milliarder kroner hvert r fra 2030. Den offentlige pengebruken er kt betraktelig med Solberg 1, og n m de ta grep for skape balanse i regnskapet. Regjeringen kan ikke ignorere sprsmlet om sykelnnsordningen. Bedriftsforbundet har regnet ut at staten vil spare 15 milliarder kroner i ret hvis vi fr sykefravret ned p svensk niv (dvs. en halvering). I lpet av denne firersperioden tror jeg Regjeringen vil f en sykelnnsdebatt i fanget, og da hper vi de tar grep!

Riv av plasteret i skattepolitikken!

Skatteforliket er lagt bak oss i 2016, og det blir neppe noen store konfliktlinjer i de andre skattesprsmlene. Hvor lenge skal Hyre og FrP la formueskatten dominere valgkampen? Formueskatten p arbeidende kapital er p cirka 7,5 milliarder kroner. Dette er en prioritering Erna Solberg br gjre n, for det blir ikke lettere senere. Offentlig utgifter vil ke i takt med en eldre befolkning. Da er ikke skattekutt et populrt tiltak.

Kompetanse og klima

Til slutt tror jeg velgerne feller en brutal dom over Solberg 2 hvis det ikke skjer en merkbar endring i klimapolitikken. De strre partiene vil tape terreng til de mindre om ikke regjeringen viser mer handlekraft. Hyre har ogs stor troverdighet p skole og utdanning. Et lft for lrerne og yrkesfag er en ting, men klarer vi unng bli en digital sinke? Hvis Solberg 2 faller bakp i sprsml om riktig kompetanse for et fremtidsrettet nringsliv, tror jeg de vil f et omdmmetap som vil fungere som en dyp hengemyr.

Jeg hper de fire neste rene blir preget tydelige visjoner og mer revolusjonre tiltak. Da frst mter vi fremtidens utfordringer!                   

 

  

 

        

  

 

Sykelnnen er elefanten i rommet!

I Arendalsuka arrangerte vi onsdag 16.august debatten "Elefanten i rommet: Sykelnnsordningen". I panelet satt Virke, Civita og lederne for ungdomspartiene. Det ble fult oppmte og en god debatt med hy temperatur. Her er innledningen jeg holdt i debatten

Hvorfor vil Bedriftsforbundet snakke om sykelnn?

Da Bedriftsforbundet ble stiftet for 25 r siden, var det et nske blant medlemsbedriftene om bygge opp en organisasjon som hadde de sm og mellomstore bedriftene i ryggen. Det var behov for en organisasjon som turte ta de tffe sakene i media og ta opp kampen mot Stortinget.

Siden oppstarten har vi gtt i bresjen for fjerne

delingsmodellen

investeringsavgiften

arveavgiften

formueskatten

byrkrati og skjemaveldet,

og jobbet for bedre sosiale rettigheter for selvstendig nringsdrivende

for nevne noen saker.

Men nr det kommer til sykelnnen str vi bom stille. Det er merkelig ettersom sykelnnen er en budsjettpost p rundt 40 milliarder kroner i statsbudsjettet. Vi har det hyeste sykefravret og de hyeste utgiftene knyttet til sykefravr av alle OECD-land, men fortsatt vil ingen vil snakke om sykelnnen. Ingen vill rre det politisk, og alle vegrer seg for diskutere sykelnnen i det offentlige rom. Et hederlig unntak er ungdomspartiene. Men i Norge har vi faktisk ikke hatt en reell sykelnnsdebatt fra en regjering eller i Stortinget siden Jens Stoltenberg og Bjarne Hkon Hansen forskte endre den i 2001. Enden p visa den gangen ble at vi fikk en IA-avtale, og sykelnnsdebatten har i praksis sttt stille siden.

Betydelig utfordring for sm bedrifter Bedriftsforbundets inngang til denne debatten er at vre medlemmer merker at korttidsfravret er en betydelig utfordring. I en liten industri eller produksjonsbedrift med f ansatte merker du helt klart om noen er borte fra jobben. Vi har derfor foresltt en karensdag eller 80 % prosent sykelnn, men vi er ogs pne for andre innspill. Det viktigste for oss er at vi fr en god debatt om hvordan sykelnnen pvirker det norske sykefravret, og hvilke verkty som virker for f ned det totale sykefravret. En ukes fravr koster arbeidsgivere rundt 15 000 kroner. Over et r blir dette et betydelig belp. Hvis Norge hadde ftt ned sykefravret p svensk niv, kunne vi spart 20 milliarder kroner i ret over

statsbudsjettet. Det er et betydelig belp som kunne blitt brukt til andre ting politikere og velgerne er opptatt av - skole og utdanning, helse eller samferdsel.

Sykelnn br vre valgkampsak Vi i Bedriftsforbundet mener at sykelnnen burde vrt en valgkampsak. Det er uansvarlig av partiene ikke diskutere hva vi kan gjre annerledes for redusere en kostnad i statsbudsjettet p rundt 40 milliarder kroner. Hyre bruker fravrsgrensen som en valgkampsak, og skryter av at fravret i skolen har gtt ned med 40 prosent. Tenk om Hyre og de andre partiene som stttet fravrsgrensen kunne brukt samme logikk overfor voksne folk i arbeidslivet?

I 2001 inngikk partene i arbeidslivet og staten avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) med en mlsetting om redusere sykefravret med 20 prosent. Siden 2001 har sykefravret gtt ned med 10,8 prosent. En forutsetning for avtalen er derimot at sykelnnen ikke rres. Bedriftsforbundet mener derfor at IA-avtalen legger lokk p debatten, og dette lokket mener vi har kostet samfunnet og nringslivet flere milliarder av kroner.

Et demokratisk problem At sykelnnen avgjres bak lukkede drer med partene i arbeidslivet, mener jeg dessuten er et demokratisk problem. For endre sykelnnen kreves det en lovendring p Stortinget. Men ingen har stemt p LO eller NHO. Av den enkle grunn ? de stiller ikke til valg. Likevel har de innflytelse og makt over en budsjettpost p rundt 40 milliarder kroner. Det mener jeg er et demokratisk problem. Vi i Bedriftsforbundet er derfor tydelig p at sykelnnen m ut av IA-avtalen.

IA-avtalen skal fornyes i 2018. Bedriftsforbundet er ikke part i IA-avtalen, men vr stemme skal bli hrt ettertrykkelig i debattene fremover. Vi er forpliktet til lfte denne debatten for vre medlemsbedrifter, men vi gjr det ogs fordi vi trenger en brekraftig velferdsstat. Generasjonene etter oss br ogs f nyte godt av det offentliges tilbud slik vr generasjon har gjort. Og her er perspektivmeldingen tydelig p at vi m redusere pengebruken og skape flere verdier. I den sammenheng blir det for naivt ikke ha med sykelnnsdebatten.

Helt avslutningsvis, opprinnelig hadde vi invitert organisasjonene p arbeidsgiver og arbeidstakersiden til denne debatten. Men verken NHO, LO, eller deres landsforeninger ville stille i debatten. Vi er derimot glade for at Virke og Vibeke Hammer Madsen stiller, og vi gleder oss til hre hvordan Virke vil stille seg til kutt i sykelnnen under den kommende forhandlingen av IA-avtalen. S er vi ogs takknemlige for at ungdomspartiene vger stille i denne debatten. Vi gleder oss til hre fra de som mest sannsynlig vil sitte p Stortinget om kort tid, og en gang i fremtiden kanskje bekle viktige roller i fremtidige regjeringer.

 

God debatt!

Min landsmtetale til Venstre

Kjre Landsmte!   

Er du en klimavennlig grnder med grnne vekstambisjoner som nsker et grnt skatteskifte? Eller kanskje du nsker et grnt nringsliv eller en grnn industriproduksjon i verdensklasse?

Sannsynligheten er stor for at du stemmer Venstre hvis du liker grnt. Da tenker jeg spesielt p grnne byer, grnn konomi, grnn finanssektor, grnn fornybarklynge, grnne offentlig anskaffelser, grnn konkurransekraft og grnne bygg. Det er veldig viktig med grnne bygg! Bygninger br definitivt planlegges og utformes med grnn grunntanke.

Grnt skatteskifte

En grnn livsfrsel skjer ikke uten en grnn konomi og grnne skatteletter. For det handler om legge om fra rd til grnn skatt. Men noen ganger m det ogs legges p grnne avgifter som rammer husholdningene. Men da skal det selvsagt gis skattefradrag for de grnne kostandene som du er blitt pfrt. Bedriftene kan forresten glede seg over en grnn omlegging av det skattemessige saldoavskrivningssystemet. Det skal innfres en kt avskrivningssats p grnne kjrety med nullutslipp.

Et mangfoldig og grnt nringsliv

Vi trenger en global overgang til grnn vekst og klimanytral konomi. Den nye og grnne konomien skal gi folk flest en enklere hverdag, grnne arbeidsplasser og bedrifter som vi skal leve av i fremtiden. I det grnne skifte skal det ogs heies p dem som starter for seg selv og tenker nytt.

Nr vi snakker om forretningsmulighetene i det grnne skiftet, m vi heller ikke glemme at vi trenger en verdensledende grnn finanssektor som trenger et grnnere perspektiv. Grnn finansforvaltning av oljefondet og nringen vil skape grnne investeringer.

Grnn innovasjon skal ogs skje gjennom det offentlige. Offentlig sektor m bli en grnn innovasjonsdriver for privat nringsliv slik at det utvikles brekraftig lsninger. Derfor trengs det en tilskuddsordning for grnne offentlig anskaffelser med klimagevinst.

Fr vi gr inn for landing vil jeg bare nevne at eksisterende konsesjoner skal byttes ut med grnne konsesjoner. Vi trenger grnne verdier som biodiversitet og dyrevelferd og ett grnnere og mer innovativt landbruk. Og en grnnere skognring.

Kjre Venstre!

Grnt er skjnt. Vi har forsttt det etter lest programmet deres p nesten 200 sider. Det er ingen tvil om at dere jobber for grndere, smbedrifter og leverer p politikken, men dere m snakke s folk forstr! Det er dessuten for mange symbolske grnne plegg, som avgifter p plastposer, flyseter og drivstoff. Vre medlemmer er ogs opptatt av det grnne, men viktigst av alt er en sort bunnlinje. Det er de sorte tallene som skaper grunnlaget for grnn vekst, bde i nringsliv og p Stortinget.

Godt landsmte!

Har SV landets beste nringspolitikk?

I Finansavisen torsdag 16.mars gr nringspolitisk talsperson Torgeir Knag Fylkesnes knallhardt ut og proklamerer at SV har Norges beste nringspolitikk. Det er en sprek pstand som jeg dessverre ikke deler. Fr SV kan pberope seg ha landets beste nringspolitikk, m de i det minste oppfylle ett vesentlig minstekrav: Hvordan skal vi styrke det private norske eierskapet og de sm og mellomstore bedriftene?

Offentlig vs privat

Det er riktig at nringspolitikk ogs handler om en fornuftig styring av norske statlige selskaper. Men redusere offentlige lederlnninger i statlige selskaper er ikke en aktiv nringspolitikk. Det er symbolpolitikk.  Rett skal vre rett. Symbolpolitikk er i mange tilfeller ogs politikk. Men det gir oss neppe en grnnere hverdag og mer skatteinntekter som kan g til mer offentlig velferd.    

Det som kanskje kommer som en overraskelse for mange, er at SV bevilger mest penger til Nringsdepartementets budsjetter av alle partiene i sitt alternative budsjett. De er rause med statlig kapital nr det kommer til forskningsprosjekter og tildeling til nringer som passer deres politiske profil. Det er kanskje ikke s nringsnytralt, men det er en synd de deler med alle de andre partiene p Stortinget.

Mer tilgang p risikokapital

Private norske smber sysselsetter nesten halvparten av alle arbeidstagere i landet og 90 prosent i privat sektor. For sikre disse arbeidsplassene, og skape flere, trenger bedriftene tilgang p nye markeder og risikokapital. SV svarer ikke helt i programmet sitt p hvordan de skal lette tilgangen p risikokapital for disse. Vre medlemmer m som regel pantsette alt de eier og har, og g til banken nr de nsker kapital for investere i bedriften. SV burde derfor foresltt skattefradrag for investere i smbedrifter og grnderselskaper.    

En annen kilde til risikokapital er selvsagt skattekutt. Jeg tror derimot ingen forventer at SV er frst i toget for senke skattene. Men nr de foreslr ke skatten med 20 milliarder, er det direkte nringsfiendtlig.

Styrk de sosiale rettighetene til selvstendig nringsdrivende

SV foreslr i sitt program sttte selvfinansierende tiltak som gir freelancere og selvstendig nringsdrivende rett p dagpenger. Det er utvilsomt et steg i riktig retning. Men jeg skulle nske SV sto mer p barrikadene for utjevne ulikheten som oppstr mellom disse og arbeidstakere nr det kommer til pensjonssparing. Disse burde ftt like muligheter til pensjonssparing og kompenseres med nringsfradrag ettersom alle arbeidstakere fr et bunnfradrag.    

Ut av ES-avtalen

I likhet med mange andre partier er SV tydelig i sitt standpunkt mot EU. Det er ikke noe kontroversielt i det og det endrer ikke dagens rammevilkr for norsk nringsliv. Men at SV vil reforhandle ES-avtalen og erstatte den med en handelsavtale, er ikke utelukkende positivt. Norge er en liten og pen konomi. Nringslivets tilgang p EUs indre marked er viktig. Vi hper derfor SV endrer standpunkt og str ved ES-avtalen. At vi fr like gode vilkr i en ny handelsavtale med EU er tvilsomt og et risikofylt prosjekt utsette norsk nringsliv for.  

Men det finnes ogs lyspunkt i programmet!

Som Knag Fylkesnes er inne p i sitt oppslag, er SV rause p tildelinger til nye nringer. At nringslivet m bli grnnere er udiskutabelt, og SV er en god pdriver for dette. Ut fra vre medlemmers standpunkt var dette de beste punktene jeg fant i programmet.

  • Sttte og foresl forenklinger som gjr at mengden rapportering for private virksomheter reduseres.
  • Sttte selvfinansierende tiltak som gjr at freelancere og selvstendig nringsdrivende sikres dagpenger som andre arbeidstakere
  • Styrke skattefunnordningen som gir skattekutt for innovative bedrifter

Kampen om de selvstendig nringsdrivende

Mandag 6. februar la det regjeringsnedsatte utvalget om delingskonomien frem sin rapport. Jeg var svrt positiv til mange av reguleringene og forslagene p skatt, selv om jeg synes de burde sett nrmere p selvstendig nringsdrivende sine sosiale rettigheter.

Men noen som var betydelig mer indignert over rapporten, var en samlet fagbevegelse. De sendte brev til Statsminister Erna Solberg hvor de skrev at konklusjonene i rapporten vil skape sosial dumping. Intet nytt under solen der, med andre ord. Mye av denne kritikken ligger i at de ikke fikk gjennomslag for en utvidelse av arbeidstakerbegrepet i Arbeidsmiljloven.

En utvidelse av arbeidstakerbegrepet ville endret dagens spilleregler betraktelig. Sett med delingskonomiyne er det som si at en tilbyder av tjenester innen delingskonomien skal vre arbeidstaker istedenfor selvstendig nringsdrivende. I likhet med utvalget er jeg overbevist om at dagens arbeidsmiljlov er god nok til hndtere eventuelle grensetilfeller. Her fr vi garantert en spennende debatt om Uber, om denne ordningen blir lovlig!      

LO posisjonerer seg for medlemsjakt

Jeg mener helt klart at LO posisjonerer seg for medlemsjakt nr de nsker utvide arbeidstakerbegrepet til ogs gjelde selvstendig nringsdrivende innen delingskonomien. Hvis delingskonomien vokser seg strre, til et marked p 40 milliarder som det ansls av LO, vil vi f en vekst i selvstendig nringsdrivende og en lavere vekst i tradisjonelle arbeidstakere. LO er snn sett tjent med at arbeidstakerbegrepet i Arbeidsmiljloven utvides til ogs gjelde selvstendig nringsdrivende.

Riktig diagnose, men feil medisin

Nr det er sagt er jeg enig med LO i at selvstendig nringsdrivende fortjener bedre sosiale rettigheter. De har drligere rettigheter nr det kommer til blant annet pensjon og sykelnn. I tillegg gr de glipp av et minstefradrag, som alle fast ansatte har krav p.    

Bedriftsforbundet gr gjerne i tog sammen med LO for lfte de sosiale rettighetene til selvstendig nringsdrivende, men klassifisere dem som arbeidstakere blir feil medisin. Det hindrer fleksibiliteten de har som selvstendig nringsdrivende. Det er mange veier til Rom og det er enkle grep som kan lse situasjonen. Vi kan lage en ny kategori for mikrobedrifter slik de gjr i EU, eller vi kan gjre det enklere stifte AS. Da kan man ansette seg selv og f tilgang p de samme rettighetene. Eller s kan vi gjre det mest penbare: Ta en gjennomgang av dagens rettigheter for selvstendig nringsdrivende og se p hvordan vi kan bedre dem.

Ungdommen n til dags

I gr ble jeg intervjuet av P4 vedrrende en analyse utfrt av bemanningsbyret Randstad. Analysen viste at norske ledere synes at nyutdannede er for kravstore. Det var en lang analyse der det srlig fremkom at nyutdannede hadde urealistiske krav og forventninger til sitt eget yrkesliv. Noe av forklaringen skulle ligge i at man har et spass godt arbeidsmarked og srlig p BI var man garantert en jobb nr man var ferdig, het det.

Jeg svarte som seg hr og br at det er viktig at lresteder og bedrifter legger til rette for praksisplasser for studentene. Traineeship, sommerjobber, caser til master og bacheloroppgaver, deltakelse i undervisningen mm. Dette slik at studentene allerede tidlig fr en forstelse for hva som venter dem nr de kommer ut i arbeidslivet.

Under intervjuet tenkte jeg meg likevel om. Er ikke dette noe de eldre alltid har sagt om de yngre? Er ikke dette nok et uttrykk for hvite menn som pusher 50 som vil at far blir som sin far igjen, og alt fikk vre som det var. Er det egentlig vi som er dinosaurene, ikke bare i nringslivet, men i livet generelt? Vi som mansplainer og tror vi vet alt, rett og slett fordi vi er for trege, eller for late, til ta det ansvaret det er utvikle oss?

Jeg er s heldig ha to tenringsdtre, og de igjen er omkranset av en gjeng oppegende kusiner. Under rets julemiddag gikk praten hyt og lenge om alle mulige tema. Fra krigens dager til dagens Syria. Og jeg kunne bare konstatere at kunnskapen, kunnskapstrsten, den befriende svart-hvitt psteligheten (som min far klaget over hos meg og mine ssken) kun ble overgtt av den autoriteten jeg og min generasjon hadde som flge av vre posisjoner som fedre og onkler?..Det er disse vi skal mte i morgendagens nrings- og samfunnsliv. Er ikke i s fall problemet at vi, dagens ledere ikke evner heve oss de hakkene som skal til for kunne lede disse kunnskapsrike og unge menneskene?

I alle r har vi klaget over ungdommen n til dags, dette tar srlig nye hyder hvert r under russetiden. Jeg synes det er synd at vi ikke har lrt at det er det som heter utvikling. Mine besteforeldre var bestyrtet da Rock kom til Norge. I dag en helt naturlig del av norsk og internasjonalt kulturliv. Mine dtre og jeg gr til og med p de samme konsertene. Mine egne foreldre skjnte ikke s mye av musikkvideoene sitt inntog p TV, med MTV som en viktig premissleverandr, for ikke snakke om det hye hret, pastellklrne og jappetid.

Dagens generasjon unge, til gjengjeld, er den frste generasjonen som arver en jordklode som str drligere stelt enn den vi fikk. De er flinkere p skolen enn det vi var. De har engasjement, empati og selvinnsikt p et niv vi ikke engang kunne uttale da jeg var p deres alder. De er oppvokst med internett og mobilkommunikasjon som bde en ny og sterkere faktor for ytre press og pvirkning, men ogs som kilde til kommunikasjon og kunnskap. For si det med tegneseriefiguren Nemi: Vi har oppfunnet Hakkespettboken, for oss som fortsatt husker den.

Klarer vi ikke lede dem, forst dem, bygge bro fra erfaringen vi har til kunnskapen de har bde i nrings- og samfunnsliv, har vi jaggu mislyktes som generasjon, og som ledere.

Jeg har ogs innimellom blitt forbauset over kravstorhet og kjekkasseri fra yngre medarbeidere. Ja jeg har sgar flt meg krenket av det. (Ja, jeg drar frem K-ordet). Men er det mitt eller deres problem? Kanskje et sted midt imellom. Vi har lrt dem at de kan bli hva de vil, utrette hva de vil, ta ansvaret for seg selv og andre. Nr de n gr ut i voksenlivet med det for yet, m vi bidra til at de klarer ta styten. For helt rlig, det er jo ikke s vanskelig her ute, at de stort sett klarer det helt fint?

Bjrneboe skrev; Kan du fatte og begripe hvor de unge tar sin rskap fra?. Kanskje svaret er internett og mobil, kanskje svaret er fra en foreldregenerasjon som stort sett har det de trenger og har tid til kjre og hente, flge med p lekser, fritidsaktiviteter, og venner, p et niv vre foreldre aldri var i nrheten av. Ikke vet jeg, men jeg tror at dersom vi ikke mter det med alvor, rbdighet og respekt, slik vi forlanger av dem, som er det vi som blir akterutseilt, ikke de unge.

Bedriftsforbundet heier p Mjndalen!

Hvilket fotballag heier du p? La oss et yeblikk se bort fra lag i Premier League, franske Ligue 1 eller spanske La Liga. Hvilket lag heier du p i Norge? Svaret p det avhenger i de aller fleste tilfeller av geografisk tilhrighet. For Bedriftsforbundet er dette en vanskeligere velse, vre medlemmer er spredt over hele landet.

Gjennom yrkeskarrieren har jeg kunnet sammenligne mine ulike arbeidsplasser med norske fotballag. Da jeg jobbet i Orkla spilte jeg for eksempel helt klart for Rosenborg. Som konsulent i New York spilte jeg for Juventus. Bedriftsforbundet skulle finne et lag heie p i norsk fotball, s vi etter verdier og likhetstrekk med vre egne medlemmer. Hvilket lag Bedriftsforbundet til slutt landet p var ikke intuitivt, noen verdier kan nemlig ikke settes inn i et Excel-ark . S kom jeg tilfeldigvis over en episode av TV2-programmet Alle Gutta: Mjndalen IF.

Med hjertet utenp drakta




Noe av det frste jeg gjorde som ny administrerende direktr var beske trener for Mjndalen IF, Vegard Hansen, p deres stadion. Der fant jeg fort ut at Mjndalen IF er en fotballklubb etter Bedriftsforbundets hjerte. Vegard og resten av Mjndal-laget leverte fantastiske resultater p fotballbanen, selv med vesentlig mindre ressurser enn konkurrentene. rsaken er at de har bygget en kultur rundt fotballklubben med positive verdier der alle involverte jobber hver dag med hjertet utenp drakta. En struktur akkurat som en smbedrift i vr medlemsmasse.

Bedriftsforbundet er stolt samarbeidspartner med Mjndalen

Bedriftsforbundet har derfor inngtt en samarbeidsavtale med Mjndalen og blitt en stolt stttespiller, som de ogs er blitt en stttespiller av oss. P det frste mtet jeg hadde med Bedriftsforbundets ansatte hadde vi Vegard Hansen p besk. Vegard trakk frem at noen av de viktigste kriteriene for lykkes som fotballtrener er hardt arbeid, litt flaks og at du liker det du driver med. Parallellen til hvordan du lykkes som smbedriftseier er slende.

I likhet med Mjndalen slss Bedriftsforbundet med hjertet utenp drakta. Vi skal slss for bedre rammevilkr for sm og mellomstore bedrifter, selv om vi gjr det med mindre ressurser enn vre konkurrenter og p vegne av de bedriftene som har mindre ressurser enn deres konkurrenter igjen. Vi skal bygge stein p stein og vokse sakte men sikkert, uten snarveier og enkle lsninger.

Nr flyta gr p lrdag 5.november kl 13:00 i Mjndalens frste kvalik-kamp mot Jerv heier Bedriftsforbundet selvsagt p Mjndalen!

Hyres programutkast: Lite nytt fra hyre flanke

Dette er en anmeldelse av Hyres frsteutkast til Stortingsvalgprogram. Jeg ser p hva partiet presenterer for norsk nringsliv og bedrifter, ikke strrelsen p forsvarsbudsjettet eller om vi skal beholde en levedyktig ulvebestand.  

Sikre og skape arbeidsplasser 

Slik lyder programoverskriften for Hyres nringspolitikk. Hyre adresserer i dette kapitelet  viktigheten av nye arbeidsplasser og at det oppstr nye nringer. Jeg likte spesielt godt disse forslagene: 

  • Styrke entreprenrskapsprogrammer og integrere entreprenrskap bedre i universitets- og hyskolesektoren, med ml om at flere starter egen bedrift. 

  • Gjennomg rettighetene for selvstendig nringsdrivende og frilansere for gjre det enklere starte egen virksomhet.   

Skattelette til grndere 

Hyres skattepolitikk fr alltid gjennomg av pressen og venstrepartiene. Skattelette til de rikeste er gjennomgangstonen i kritikken, noe Bedriftsforbundet og andre ved flere anledninger har prvd tilbakevise

Det er positivt at Hyre gjennom deres forslag til skattelettelser retter seg mot grndere og ansatte som nsker kjpe seg opp i bedriften. Det styrker norsk eierskap og gjr at flere investerer i bedrifter og ikke bare eiendom. Her er eksempler fra programmet:     

  • Motivere til investeringer i nye bedrifter og arbeidsplasser ved gi fradrag i skatt for investeringer i oppstartsselskaper.  

  • Legge til rette for at flere kan bli medeiere i egen bedrift blant annet ved endre reglene for opsjonsbeskatning. 

  • Ha entreprenrskap som valgfag i skolen. 

Skuffende helgardering om formueskatten 

Formuesskatten p arbeidende kapital skal reduseres og p sikt fases ut for styrke norsk eierskap til norske arbeidsplasser.  Jeg reagerer p formuleringen p sikt fases ut.  Forslaget tar utgangspunkt i 2017-2021. Hvor mange r skal de bruke p fjerne denne skatten? Hvis partiet virkelig nsker fjerne formueskatten p arbeidende kapital m de gjre det i neste firersperiode. Hvis de ikke har planer om fjerne skatten over den neste perioden br de slutte holde velgerne for narr og heller skrive at de skal redusere skatten i neste stortingsperiode. 
 
Kjnn, lnn og mer byrkrati 

Som noen kanskje har ftt med seg, har jeg allerede kommentert til Dagens Nringsliv at jeg er ingen stor tilhenger av programpunktet 

  • Strre virksomheter skal plegges omtale lnnsstatistikk for kvinnelige og mannlige ansatte i virksomhetens rsrapport. 

Vi trenger ikke mer rapportering, men en diskusjon p andelen kvinnelige ledere og mellomledere i nringslivet. Programmet kommer heller ikke med flere forenklingsforslag, annet enn at de skal fortsette arbeidet med forenkling og reduksjon av undvendig byrkrati. Hva betyr egentlig dette? Hva med forenkle aksjeloven, bokfringsloven og gi smbedrifter mulighet til bli et mini-AS med mindre rapporteringsplikter?          

Fravrsgrense og yrkesfag 

Hyre fr gjennomg i media p den nye fravrsgrensen p 10 prosent. Programkomiteen str ogs fast ved at det fortsatt skal vre en fravrsgrense. Det finnes en annen side til dette enn det som kommer frem i media. Bedriftsforbundets medlemmer med lrlinger sier at mange elever mangler forstelse for hvordan arbeidslivet fungerer, blant annet ved at de ikke mter ikke opp tidsnok, noe som forsinker arbeidsdagen for de andre. Slike uvaner er det viktig at elevene legger av seg ved bli mtt med strengere krav p skolen. S kan vi alltids diskutere unntak eller om konsekvensene er for strenge. 

Nr det gjelder yrkesfagene synes jeg Hyre leverer p mange punkter. Her er noen eksempler:   

  • Sikre bedre samarbeid mellom rdgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene. 

  • Fortsette ke lrlingtilskuddet og ha som ml at det p sikt skal ligge p samme niv som kostnaden av en studieforberedende skoleplass. 

Prioriterer ikke arbeidslinjen hyt nok 

Programkomiteen foreslr ogs en velferdsreform i programutkastet. Den blir litt tam, selv om det er fornuftig med gradert sykemelding og forenklinger av legeerklringsskjemaer. Mest skuffende er hvordan programmet foreslr redusere sykefravr 

  • Styrke arbeidet mot hyt sykefravr og kritisk gjennomg innretningen p dagens IA-avtale (inkluderende arbeidsliv) sammen med avtalepartene fr avtalen eventuelt fornyes i sin nvrende form.  

  • Styrke arbeidsgivers rolle i forhindre langtidssykefravr ved vurdere forlenge arbeidsgiverperioden uten at den totale kostnaden for arbeidsgiver ker 

Jeg hadde ikke forventet radikale forslag fra Hyres programkomit p dette omrdet. At de vil stille tffere krav til IA-avtalen er bra, men jeg hper de gr litt lenger ved neste utkast. Hvis ikke IA-avtalens mlsetting om redusere sykefravret fungerer, hvorfor skal vi beholde den?  

Jeg blir heller ikke klok p formuleringen: Styrke arbeidsgivers rolle i forhindre langtidssykefravr ved vurdere forlenge arbeidsgiverperioden uten at den totale kostnaden for arbeidsgiver ker. Hvordan skal man forhindre at arbeidsgivers totale kostnader tilknyttet den sykemeldte ikke vil ke om man forlenger arbeidsgiverperioden?  

Summa Summarum 

Programutkastet kommer med gode forslag for yrkesfag, grndere og oppstartsbedrifter. Jeg liker deler av skattepolitikken, men synes de er alt for vage p formueskatten. I programmet skriver Hyre gjentatte ganger at de prioriterer arbeidslinjen og at det skal lnne seg jobbe, men hvor er forslagene som sttter opp om dette? Programmet mangler ogs konkrete forslag p hvordan man skal forenkle skjemaveldet og rapporteringsplikter for nringslivet.  

Terningkast: 4   

​Les ogs: Terningskast: MDG som nringslivsparti

MDG som nringslivsparti?

MDG som nringslivsparti?

Et sikkert hsttegn ret fr valgkampen er at partiene lanserer programutkast til Stortingsvalgprogrammet. Bedriftsforbundet vil se p samtlige frsteutkast og evaluere dem ut fra hva de presenterer for nringslivet og bedriftene. Anmeldelsen tar ikke utgangspunkt i programutkastets helhet og tar ikke et moralsk standpunkt til rdt kjtt, brekraftig forbruk eller kommer med innvendinger til hva sperregrensen p Stortinget burde vre.

Frst ut er Miljpartiet De Grnne (MDG).

Forferdelig samferdselspolitikk!

La oss adressere det mest hrreisende med programmet frst. Samferdselspolitikken str dessverre til stryk for alle landets smbedrifter i distriktene. MDG foreslr en spinnvill jernbanesatsing med hyhastighetsbaner mellom de store byene. Bor du i Nord-Norge fr du derimot ta til takke med en mulighetsstudie av brekraftige transportlsninger.

Programkomiteen kan umulig ha reist mye rundt i landet nr de foreslr erstatte 1 av 3 flyreiser med tog og legge en flyseteavgift p 600 kroner. Det er ikke kapasitet p jernbanenettet til takle en s rask omveltning som det foresls i programmet.  Norge er et langstrakt land med et veinett som knapt henger sammen. Dyrere drivstoff og flyreiser kombinert med en rask utfasing av den fossile bilparken (det foresls innen 2020 i programmet) er drlige nyheter for nringslivet og spesielt i distriktene. Nringslivet trenger bedre tid til takle omstillingene.

Dette er faktisk god nringspolitikk!

S over til det mer positive. Dette er nringspolitiske tiltak fra programmet som jeg er mest fornyd med. Her tar programkomiteen tak i sentrale utfordringer som er viktig for smbedriftene. Bedre tilgang p risikokapital og styrkning av selvstendig nringsdrivendes sosiale rettigheter vil gjre at flere vger starter for seg selv.

  • Fjerne arbeidsgiveravgiften for lrlinger og ke lrlingtilskuddet i statsbudsjettet
  • Gi skattelette til investorer ? for vri investeringer fra eiendom til private bedrifter
  • Ikke gjeninnfre arveavgiften
  • Redusere kompensasjonsgraden i sykelnnen til 90 % unntatt for lavtlnnede
  • Likestille skatte- og sosiale rettigheter for selvstendig nringsdrivende med arbeidstakere
  • Utrede en investorforsterkningsordning der en investor som gr inn i et prosjekt utlser 25 prosent statlige investeringsmidler
  • Etablere en mteplass inspirert av det britiske Small Business Research Initiative der aktrer i offentlig sektor kan legge frem sine behov for nringslivet


Modig kutt i sykelnnen

Bedriftsforbundet har over en lengre periode nsket kutte i sykelnnen ved innfre en karensdag. Det er modig av MDG lfte sykelnnsdebatten inn programmet. Norge har et unormalt hyt sykefravr sammenlignet med andre land i Europa. Vi kan spare mellom 18 og 20 milliarder kroner om sykefravret kommer ned p svensk niv.         

Nringslivets grnne sti

Hva skal vi leve av etter oljen? Siden partiet vil legge ned oljenringen i ekspressfart har de litt drligere tid enn andre med finne svar p dette. MDG mener helt penbart at det er miljlsninger som skal betale pensjonen vr for fremtidige generasjoner. I programutkastet slenger de en imponerende sum penger i potten til ulike insentivordninger for bedrifter som tar grnne valg eller forsker p ulike miljlsninger. Her finner vi forslag som:

  • Utrede muligheten for skattefradrag til bedrifter som kan dokumentere overskudd av kologiske og sosiale verdier
  • Sette av 10 milliarder kroner i ret til redusere risiko for privat nringsliv for skape varige arbeidsplasser og bidra til en grnn omstilling av konomien
  • ke sttten til kunnskapsutvikling, Forskning og Utdanning (FoU) og kommersialisering i biokonomien og etablere Bionova som motor for utvikling av bionringer og bioteknologi
  • Innfre en Miljfunn-ordning med insentiver til investeringer og innovasjon som bidrar til det grnne skiftet
  • Styrke konomien og den grnne profilen til sttteordninger for innovasjon og kommersialisering av teknologi og forretningsideer

Mye av dette er ambisist, men hvordan skal vi mle sosiale og kologiske verdier? Jeg frykter at mange av forslagene vil skape mer byrkrati enn reduserte CO2-utslipp. Og s var det dette med nringsnytralitet. Insentiver som gjr nringslivet grnnere er positivt. Innovasjon kan til en viss grad styres av politiske fringer, men at alle skal utvikle miljvennlige lsninger er ikke realistisk. Vi trenger tross alt innovasjon p andre omrder ogs.

Til krig mot finansnringen

Nringslivet trenger penger for omstille seg bort fra oljen. De pengene fr vi aldri om MDGs krig mot finansnringen og spekulative investeringer blir en realitet. Vre medlemmer og grndere finansierer egne bedrifter ved pantsette alt de eier og har i banken. Det kommer kanskje som en overraskelse p mange, men det er unntaket som fr penger gjennom offentlig sttteordninger, ikke regelen. De mindre bedriftene er dessuten for sm til lne penger fra obligasjonsfond. Lnesummen de fr av banken er avgjrende for videre investeringer i bedriften. Her er forslagene jeg reagerer p:

  • Innfre avgift p finanstransaksjoner, aksjehandel og valutatransaksjoner med innslagspunkt
  • Innfre obligatorisk brekraftrapportering for finansnringen, som p sikt skal valideres av uavhengig aktrer
  • Innfre avgift p finanstransaksjoner, aksjehandel og valutatransaksjoner med innslagspunkt og skattesats innrettet for ramme skadelige spekulasjoner
  • Ilegge banker aktivitetsskatt p gebyrer og en avgift p margininntekter

Skatt p norsk eierskap

Programkomiteen foreslr : Fre en skatte- og avgiftspolitikk som legger til rette for smbedrifter og bedrifter i oppstartsfasen. Da klinger det drlig ke satsen p formueskatten og aksjeutbytte. Bedriftsforbundet har sammen med 11 andre nringsorganisasjoner foresltt fjerne formueskatten p arbeidende kapital. Det var enighet i skatteforliket (som ogs MDG signerte) at dette var en riktig lsning jobbe ut fra. MDG burde g bort fra ke satsene i formueskatten og heller konsentrere seg om fjerne den delen av skatten som nringslivet lider under.

Summa summarum!

MDG blir nok aldri et nringslivsparti. De blir hvert fall ikke et parti for hele nringslivet, men jeg tror ikke det er en mlsetting for partiet heller. Diskusjonen om partiet er blokkuavhengig blir ogs aktuell etter dette programforslaget. Mitt inntrykk er at MDG skyter bde til venstre og til hyre og har noen sregne forslag som det er umulig plassere p en politisk akse.

Programkomiteens forslag til samferdselspolitikk burde tilsi at jeg ikke triller en hy terning. Nr det er sagt bermmer jeg programkomiteen for ta en del tffe debatter, som for eksempel sykelnnsordningen. Det er ogs enkeltforslag som er svrt gode for smbedriftene, enkeltpersons foretak og norsk nringsliv. Til neste utkast hper jeg de kutter ut den ptatte kampen mot finansnringen, aksjesparere og endrer standpunkt i sprsmlet om formueskatten.

Terningkast 2  

Rekordmange nye bedrifter

I andre kvartal 2016 var det registrert 14 977 nye foretak i Norge. Det er en kning p 4,2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. P tross av politikere og medias dystre spdommer for norsk nringsliv, er det svrt gledelig se at mange fortsatt vger starte for seg selv.   


Som det vises i grafen over er Norge gode p oppstart av nye bedrifter. rsaken er nok sammensatt, men myndighetene har gjort en rekke positive grep de siste rene som har gjort det enklere starte bedrift. Aksjekapitalen er blant annet redusert betraktelig og skatterapporteringen er forenklet. Dessuten tror jeg at holdningene til grndere er endret dramatisk de siste 10-15 rene. En grnder har gtt fra bli stemplet som en svindler til bli en hedersbetegnelse. http://bedriftsforbundet.no/nyheter/item/rekordmange-nye-bedrifter-3

Grnder = svindler?

I Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon 1997 defineres en grnder som: Spekulant eller person som starter et svindelforetagende. Fortsatt i 2004 kunne vi lese i Aftenposten at grnder p langt nr var forbundet med en hedersmann eller kvinne. Her oppsummerer journalisten p mange mter en rekke holdninger og ufine merkelapper som var forbundet med grndere. http://www.aftenposten.no/norge/Grndere-grundig-lei-spekulantstempel-512982b.html

Grnder en hedersbetegnelse!

Heldigvis er ordlyden i leksikon og oppfatningen av en grnder en annen i dag. N har grndere en helt annen status og blir heiet frem av politikere, media og samfunnet. Bedrifter og deres verdiskaping tilfrer samfunnet arbeidsplasser, skattekroner som gr til velferdstjenester og ny teknologi eller andre lsninger som endrer hverdagen for folk flest til det positive. Spesielt n som olje- og gassektoren pvirkes av de lave oljeprisene har stadig flere ftt ynene opp for at det kommer en tid etter oljen.

Gode p oppstart, men drlig p overlevelse

Selv om vi har mange ny oppstartede bedrifter i Norge s kommer vi ikke unna at bare tre av ti bedrifter fortsatt er oppe og gr p femrsdagen sin. Jeg skulle gjerne sett at statistikken var litt mer positiv, men sannheten er at en bedrifts frste fem r ofte er svrt utfordrende. Mange stagnerer og vokser ikke av ulike rsaker. En mye brukt forklaring er manglende kompetanse og gode forretningsmodeller, men en god id eller fornuftige forretningsmodeller vokser ikke uten at noen putter penger i det. Om flere av de nye bedriftene skal overleve de fem frste rene trenger vi mer risikokapital. Ved flere anledninger har Bedriftsforbundet spilt inn ulike forslag til politikere som ville bedret den private risikokapitalen.

Tre forslag til mer privat risikokapital

1. Skattefradrag for investere i bedrifter

2. SMB-rabatt til bankene slik at bedriftene fr billigere ln

3. Fjern formueskatten p arbeidende kapital

Nr regjeringen legger siste hnd p statsbudsjettet n i august hper jeg de finner plass til vre forslag. P sikt hjelper det ikke at vi blir flere grndere hvis frre overlever de tffe oppstartsrene.