hits

Bedriftsforbundet

Erna Solberg- vi hørte hva du sa!

Forrige uke sa statsminister Erna Solberg til pressen at «Det er veldokumentert at små og mellomstore bedrifter skaper flest nye jobber i Norge» og «Regjeringen vil satse mer på gründerskap. Vi skal legge til rette for at bedriftene kan gå med overskudd å betale til fellesskapet». Dette utspillet gjør at Bedriftsforbundet har klare forventninger til at statsbudsjettet for 2018 retter seg mot de viktigste jobbskaperne, nemlig små og mellomstore bedrifter!

Bedriftsforbundets forventinger blir at Regjeringen legger bedre til rette for de mindre bedriftene og gir vekstfremmende skattekutt, fortsetter større satsning på samferdsel, forskning og innovasjon.

- Regjeringen må kutte ytterligere i formueskatten på arbeidende kapital. Formueskatten på arbeidende kapital betales av 300 000 personer: 92 prosent av disse har under 10 millioner kroner i netto likningsformue. 99 prosent har under 25 millioner. Vi snakker derfor ikke om Stein Erik Hagen eller andre milliardærer. Formueskatt på arbeidende kapital er en skatt som tapper de små og mellomstore bedriftene. Dette er kapital som i stedet kunne ha blitt investert i bedriften, til å trygge og øke konkurranseevnen til eksisterende arbeidsplasser. Vi forventer også mer penger til næringslivsrettet forskning, fordi små og mellomstore bedrifter trenger risikokapital for å kunne investere i innovasjon og utvikling av produkter, sier administrerende direktør for Bedriftsforbundet, Olaf Thommesen.

Norge trenger fagarbeidere!

Bedriftsforbundet ønsker at Regjeringen fortsetter opptrappingen på samferdsel og fagarbeiderne ved å styrke lærlingtilskuddet, selv om satsningen har vært rekordhøy. I tillegg forventes det at lærlingtilskuddet kommer opp på minimum samme nivå som til elever på studiespesialiserende. Kun 70 prosent av dem som søker på lærlingplasser som får dette, og dette henger blant annet sammen med opptrappingen på samferdsel. Større byggeprosjekter eller satsing på infrastruktur og veier skaper flere jobber og kan også gjøre det enklere for bedriftene å ta inn lærlinger.

- Norge trenger flere fagarbeidere i framtiden. 95 prosent av norske lærebedrifter synes lærlingordningen er en god måte å rekruttere ansatte på, og flertallet ansetter lærlingene når læretiden er over, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Vi ønsker at Regjeringen følger opp med å øke lærlingtilskuddet betraktelig, sier Thommessen.

Opsjonsbeskatningen må endres

Som det fremkommer i revidert nasjonalbudsjett for 2017 skal Norge være et godt land å utvikle og starte nye bedrifter i. Opsjoner er et godt virkemiddel for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft i en oppstartsfase der man ikke kan konkurrere på lønn. Bedriftsforbundet imøteser derfor en endring, slik at det blir mulig å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft uten at disse skal måtte ta opp lån for å betale en skatt basert på bedriftens papirverdi, slik tilfellet er i dag.

- Vi ønsker en opsjonsbeskatning lik den de har i Sverige og Storbritannia, med utsatt skatt til salgstidspunktet hvor medarbeidere ilegges kapitalskatt i stedet for lønnsskatt når de løser inn opsjoner i aksjer. For små oppstartsselskaper benyttes opsjoner for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft til lavere lønn, og den ansatte har derfor en lavere likviditet i ansettelsesforholdet inntil en opsjon eventuelt kan realiseres. Den fordelen det måtte ha å beskattes kun som aksjegevinst oppveies derfor i betydelig grad ved den risiko lavere lønnsinntekt medfører for den ansatte, sier Thommessen.

De små er de store!

Bedriftsforbundet holder en knapp på at Venstre kan flytte regjeringen i viktige småbedriftsspørsmål i forhandlingen som kommer: Bedre de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende, gjøre det mer lønnsomt å investere i nye arbeidsplasser, redusere arbeidsgiveravgiften for oppstartsbedrifter, samt forenkle skjemaveldet for de mindre bedriftene.

- Vi forventer at Regjeringen forstår at to av tre bedrifter i Norge har under ti ansatte, og at fremtidens arbeidsplasser skapes i de mindre bedriftene. Slik Erna Solberg selv nå har sagt. Virkelighetsforståelsen bør gjenspeile de tiltak som nå kommer i budsjettet og de neste fire årene, avslutter Thommessen.

Erna ble ikke fjerna. Blir det revolusjon eller fortsatt reform?

Erna Solberg vil etter solemerker fortsette som statsminister i fire nye år. Kanskje velgerne vet hva de får, men var usikre på hva de ville fått med Jonas Gahr Støre. Hva kan vi forvente av den nye regjeringen? Vi ønsker litt mer revolusjon enn reform!

Go big or go home!

Det mest revolusjonære med regjeringen i forrige periode var at de satte i gang en rekke reformer. Politireform, kommunereform, høyskolereform og fylkessammenslåing for å nevne noen. De neste fire årene vil jeg ha mer! Revolusjonære tiltak somruster Norge for fremtiden. Vi vil ha et taktskifte innen følgende politikkområder:

  • Skattepolitikken
  • Kompetanse for fremtiden
  • Klimautslipp
  • Offentlig pengebruk

Migrasjon og integrering vil selvfølgelig følge regjeringen så lenge FrP er en del av den. Men det vil primært handle om retorikken til FrP, ikke de politiske vedtakene. Der er tross alt de største partiene i Norge alt for enig, noe jeg har skrevet en blogg om tidligere (http://olaf.blogg.no/1504012948_hengt_eller_skutt__eller_finne_p_noe_nytt_.html)    

Norge er blakke i 2030. Hva skal vi gjøre med det?

I følge Perspektivmeldingen får vi et inndekningsproblem på fem milliarder kroner hvert år fra 2030. Den offentlige pengebruken er økt betraktelig med Solberg 1, og nå må de ta grep for å skape balanse i regnskapet. Regjeringen kan ikke ignorere spørsmålet om sykelønnsordningen. Bedriftsforbundet har regnet ut at staten vil spare 15 milliarder kroner i året hvis vi får sykefraværet ned på svensk nivå (dvs. en halvering). I løpet av denne fireårsperioden tror jeg Regjeringen vil få en sykelønnsdebatt i fanget, og da håper vi de tar grep!

Riv av plasteret i skattepolitikken!

Skatteforliket er lagt bak oss i 2016, og det blir neppe noen store konfliktlinjer i de andre skattespørsmålene. Hvor lenge skal Høyre og FrP la formueskatten dominere valgkampen? Formueskatten på arbeidende kapital er på cirka 7,5 milliarder kroner. Dette er en prioritering Erna Solberg bør gjøre nå, for det blir ikke lettere senere. Offentlig utgifter vil øke i takt med en eldre befolkning. Da er ikke skattekutt et populært tiltak.

Kompetanse og klima

Til slutt tror jeg velgerne feller en brutal dom over Solberg 2 hvis det ikke skjer en merkbar endring i klimapolitikken. De større partiene vil tape terreng til de mindre om ikke regjeringen viser mer handlekraft. Høyre har også stor troverdighet på skole og utdanning. Et løft for lærerne og yrkesfag er en ting, men klarer vi å unngå å bli en digital sinke? Hvis Solberg 2 faller bakpå i spørsmål om riktig kompetanse for et fremtidsrettet næringsliv, tror jeg de vil få et omdømmetap som vil fungere som en dyp hengemyr.

Jeg håper de fire neste årene blir preget tydelige visjoner og mer revolusjonære tiltak. Da først møter vi fremtidens utfordringer!                   

 

  

 

        

  

 

Sykelønnen er elefanten i rommet!

I Arendalsuka arrangerte vi onsdag 16.august debatten "Elefanten i rommet: Sykelønnsordningen". I panelet satt Virke, Civita og lederne for ungdomspartiene. Det ble fult oppmøte og en god debatt med høy temperatur. Her er innledningen jeg holdt i debatten

Hvorfor vil Bedriftsforbundet snakke om sykelønn?

Da Bedriftsforbundet ble stiftet for 25 år siden, var det et ønske blant medlemsbedriftene om å bygge opp en organisasjon som hadde de små og mellomstore bedriftene i ryggen. Det var behov for en organisasjon som turte å ta de tøffe sakene i media og ta opp kampen mot Stortinget.

Siden oppstarten har vi gått i bresjen for å fjerne

· delingsmodellen

· investeringsavgiften

· arveavgiften

· formueskatten

· byråkrati og skjemaveldet,

· og jobbet for bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende

for å nevne noen saker.

Men når det kommer til sykelønnen står vi bom stille. Det er merkelig ettersom sykelønnen er en budsjettpost på rundt 40 milliarder kroner i statsbudsjettet. Vi har det høyeste sykefraværet og de høyeste utgiftene knyttet til sykefravær av alle OECD-land, men fortsatt vil ingen vil snakke om sykelønnen. Ingen vill røre det politisk, og alle vegrer seg for å diskutere sykelønnen i det offentlige rom. Et hederlig unntak er ungdomspartiene. Men i Norge har vi faktisk ikke hatt en reell sykelønnsdebatt fra en regjering eller i Stortinget siden Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hansen forsøkte å endre den i 2001. Enden på visa den gangen ble at vi fikk en IA-avtale, og sykelønnsdebatten har i praksis stått stille siden.

Betydelig utfordring for små bedrifter Bedriftsforbundets inngang til denne debatten er at våre medlemmer merker at korttidsfraværet er en betydelig utfordring. I en liten industri eller produksjonsbedrift med få ansatte merker du helt klart om noen er borte fra jobben. Vi har derfor foreslått en karensdag eller 80 % prosent sykelønn, men vi er også åpne for andre innspill. Det viktigste for oss er at vi får en god debatt om hvordan sykelønnen påvirker det norske sykefraværet, og hvilke verktøy som virker for å få ned det totale sykefraværet. En ukes fravær koster arbeidsgivere rundt 15 000 kroner. Over et år blir dette et betydelig beløp. Hvis Norge hadde fått ned sykefraværet på svensk nivå, kunne vi spart 20 milliarder kroner i året over

statsbudsjettet. Det er et betydelig beløp som kunne blitt brukt til andre ting politikere og velgerne er opptatt av - skole og utdanning, helse eller samferdsel.

Sykelønn bør være valgkampsak Vi i Bedriftsforbundet mener at sykelønnen burde vært en valgkampsak. Det er uansvarlig av partiene å ikke diskutere hva vi kan gjøre annerledes for å redusere en kostnad i statsbudsjettet på rundt 40 milliarder kroner. Høyre bruker fraværsgrensen som en valgkampsak, og skryter av at fraværet i skolen har gått ned med 40 prosent. Tenk om Høyre og de andre partiene som støttet fraværsgrensen kunne brukt samme logikk overfor voksne folk i arbeidslivet?

I 2001 inngikk partene i arbeidslivet og staten avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) med en målsetting om å redusere sykefraværet med 20 prosent. Siden 2001 har sykefraværet gått ned med 10,8 prosent. En forutsetning for avtalen er derimot at sykelønnen ikke røres. Bedriftsforbundet mener derfor at IA-avtalen legger lokk på debatten, og dette lokket mener vi har kostet samfunnet og næringslivet flere milliarder av kroner.

Et demokratisk problem At sykelønnen avgjøres bak lukkede dører med partene i arbeidslivet, mener jeg dessuten er et demokratisk problem. For å endre sykelønnen kreves det en lovendring på Stortinget. Men ingen har stemt på LO eller NHO. Av den enkle grunn ? de stiller ikke til valg. Likevel har de innflytelse og makt over en budsjettpost på rundt 40 milliarder kroner. Det mener jeg er et demokratisk problem. Vi i Bedriftsforbundet er derfor tydelig på at sykelønnen må ut av IA-avtalen.

IA-avtalen skal fornyes i 2018. Bedriftsforbundet er ikke part i IA-avtalen, men vår stemme skal bli hørt ettertrykkelig i debattene fremover. Vi er forpliktet til å løfte denne debatten for våre medlemsbedrifter, men vi gjør det også fordi vi trenger en bærekraftig velferdsstat. Generasjonene etter oss bør også få nyte godt av det offentliges tilbud slik vår generasjon har gjort. Og her er perspektivmeldingen tydelig på at vi må redusere pengebruken og skape flere verdier. I den sammenheng blir det for naivt å ikke ha med sykelønnsdebatten.

Helt avslutningsvis, opprinnelig hadde vi invitert organisasjonene på arbeidsgiver og arbeidstakersiden til denne debatten. Men verken NHO, LO, eller deres landsforeninger ville stille i debatten. Vi er derimot glade for at Virke og Vibeke Hammer Madsen stiller, og vi gleder oss til å høre hvordan Virke vil stille seg til kutt i sykelønnen under den kommende forhandlingen av IA-avtalen. Så er vi også takknemlige for at ungdomspartiene våger å stille i denne debatten. Vi gleder oss til å høre fra de som mest sannsynlig vil sitte på Stortinget om kort tid, og en gang i fremtiden kanskje bekle viktige roller i fremtidige regjeringer.

 

God debatt!

Min landsmøtetale til Venstre

Kjære Landsmøte!   

Er du en klimavennlig gründer med grønne vekstambisjoner som ønsker et grønt skatteskifte? Eller kanskje du ønsker et grønt næringsliv eller en grønn industriproduksjon i verdensklasse?

Sannsynligheten er stor for at du stemmer Venstre hvis du liker grønt. Da tenker jeg spesielt på grønne byer, grønn økonomi, grønn finanssektor, grønn fornybarklynge, grønne offentlig anskaffelser, grønn konkurransekraft og grønne bygg. Det er veldig viktig med grønne bygg! Bygninger bør definitivt planlegges og utformes med grønn grunntanke.

Grønt skatteskifte

En grønn livsførsel skjer ikke uten en grønn økonomi og grønne skatteletter. For det handler om å legge om fra rød til grønn skatt. Men noen ganger må det også legges på grønne avgifter som rammer husholdningene. Men da skal det selvsagt gis skattefradrag for de grønne kostandene som du er blitt påført. Bedriftene kan forresten glede seg over en grønn omlegging av det skattemessige saldoavskrivningssystemet. Det skal innføres en økt avskrivningssats på grønne kjøretøy med nullutslipp.

Et mangfoldig og grønt næringsliv

Vi trenger en global overgang til grønn vekst og klimanøytral økonomi. Den nye og grønne økonomien skal gi folk flest en enklere hverdag, grønne arbeidsplasser og bedrifter som vi skal leve av i fremtiden. I det grønne skifte skal det også heies på dem som starter for seg selv og tenker nytt.

Når vi snakker om forretningsmulighetene i det grønne skiftet, må vi heller ikke glemme at vi trenger en verdensledende grønn finanssektor som trenger et grønnere perspektiv. Grønn finansforvaltning av oljefondet og næringen vil skape grønne investeringer.

Grønn innovasjon skal også skje gjennom det offentlige. Offentlig sektor må bli en grønn innovasjonsdriver for privat næringsliv slik at det utvikles bærekraftig løsninger. Derfor trengs det en tilskuddsordning for grønne offentlig anskaffelser med klimagevinst.

Før vi går inn for landing vil jeg bare nevne at eksisterende konsesjoner skal byttes ut med grønne konsesjoner. Vi trenger grønne verdier som biodiversitet og dyrevelferd og ett grønnere og mer innovativt landbruk. Og en grønnere skognæring.

Kjære Venstre!

Grønt er skjønt. Vi har forstått det etter å lest programmet deres på nesten 200 sider. Det er ingen tvil om at dere jobber for gründere, småbedrifter og leverer på politikken, men dere må snakke så folk forstår! Det er dessuten for mange symbolske grønne pålegg, som avgifter på plastposer, flyseter og drivstoff. Våre medlemmer er også opptatt av det grønne, men viktigst av alt er en sort bunnlinje. Det er de sorte tallene som skaper grunnlaget for grønn vekst, både i næringsliv og på Stortinget.

Godt landsmøte!

Har SV landets beste næringspolitikk?

I Finansavisen torsdag 16.mars går næringspolitisk talsperson Torgeir Knag Fylkesnes knallhardt ut og proklamerer at SV har Norges beste næringspolitikk. Det er en sprek påstand som jeg dessverre ikke deler. Før SV kan påberope seg å ha landets beste næringspolitikk, må de i det minste oppfylle ett vesentlig minstekrav: Hvordan skal vi styrke det private norske eierskapet og de små og mellomstore bedriftene?

Offentlig vs privat

Det er riktig at næringspolitikk også handler om en fornuftig styring av norske statlige selskaper. Men å redusere offentlige lederlønninger i statlige selskaper er ikke en aktiv næringspolitikk. Det er symbolpolitikk.  Rett skal være rett. Symbolpolitikk er i mange tilfeller også politikk. Men det gir oss neppe en grønnere hverdag og mer skatteinntekter som kan gå til mer offentlig velferd.    

Det som kanskje kommer som en overraskelse for mange, er at SV bevilger mest penger til Næringsdepartementets budsjetter av alle partiene i sitt alternative budsjett. De er rause med statlig kapital når det kommer til forskningsprosjekter og tildeling til næringer som passer deres politiske profil. Det er kanskje ikke så næringsnøytralt, men det er en synd de deler med alle de andre partiene på Stortinget.

Mer tilgang på risikokapital

Private norske smber sysselsetter nesten halvparten av alle arbeidstagere i landet og 90 prosent i privat sektor. For å sikre disse arbeidsplassene, og å skape flere, trenger bedriftene tilgang på nye markeder og risikokapital. SV svarer ikke helt i programmet sitt på hvordan de skal lette tilgangen på risikokapital for disse. Våre medlemmer må som regel pantsette alt de eier og har, og gå til banken når de ønsker kapital for å investere i bedriften. SV burde derfor foreslått skattefradrag for å investere i småbedrifter og gründerselskaper.    

En annen kilde til risikokapital er selvsagt skattekutt. Jeg tror derimot ingen forventer at SV er først i toget for å senke skattene. Men når de foreslår å øke skatten med 20 milliarder, er det direkte næringsfiendtlig.

Styrk de sosiale rettighetene til selvstendig næringsdrivende

SV foreslår i sitt program å støtte selvfinansierende tiltak som gir freelancere og selvstendig næringsdrivende rett på dagpenger. Det er utvilsomt et steg i riktig retning. Men jeg skulle ønske SV sto mer på barrikadene for å utjevne ulikheten som oppstår mellom disse og arbeidstakere når det kommer til pensjonssparing. Disse burde fått like muligheter til pensjonssparing og kompenseres med næringsfradrag ettersom alle arbeidstakere får et bunnfradrag.    

Ut av EØS-avtalen

I likhet med mange andre partier er SV tydelig i sitt standpunkt mot EU. Det er ikke noe kontroversielt i det og det endrer ikke dagens rammevilkår for norsk næringsliv. Men at SV vil reforhandle EØS-avtalen og erstatte den med en handelsavtale, er ikke utelukkende positivt. Norge er en liten og åpen økonomi. Næringslivets tilgang på EUs indre marked er viktig. Vi håper derfor SV endrer standpunkt og står ved EØS-avtalen. At vi får like gode vilkår i en ny handelsavtale med EU er tvilsomt og et risikofylt prosjekt å utsette norsk næringsliv for.  

Men det finnes også lyspunkt i programmet!

Som Knag Fylkesnes er inne på i sitt oppslag, er SV rause på tildelinger til nye næringer. At næringslivet må bli grønnere er udiskutabelt, og SV er en god pådriver for dette. Ut fra våre medlemmers standpunkt var dette de beste punktene jeg fant i programmet.

  • Støtte og foreslå forenklinger som gjør at mengden rapportering for private virksomheter reduseres.
  • Støtte selvfinansierende tiltak som gjør at freelancere og selvstendig næringsdrivende sikres dagpenger som andre arbeidstakere
  • Styrke skattefunnordningen som gir skattekutt for innovative bedrifter

Kampen om de selvstendig næringsdrivende

Mandag 6. februar la det regjeringsnedsatte utvalget om delingsøkonomien frem sin rapport. Jeg var svært positiv til mange av reguleringene og forslagene på skatt, selv om jeg synes de burde sett nærmere på selvstendig næringsdrivende sine sosiale rettigheter.

Men noen som var betydelig mer indignert over rapporten, var en samlet fagbevegelse. De sendte brev til Statsminister Erna Solberg hvor de skrev at konklusjonene i rapporten vil skape sosial dumping. Intet nytt under solen der, med andre ord. Mye av denne kritikken ligger i at de ikke fikk gjennomslag for en utvidelse av arbeidstakerbegrepet i Arbeidsmiljøloven.

En utvidelse av arbeidstakerbegrepet ville endret dagens spilleregler betraktelig. Sett med delingsøkonomiøyne er det som å si at en tilbyder av tjenester innen delingsøkonomien skal være arbeidstaker istedenfor selvstendig næringsdrivende. I likhet med utvalget er jeg overbevist om at dagens arbeidsmiljølov er god nok til å håndtere eventuelle grensetilfeller. Her får vi garantert en spennende debatt om Uber, om denne ordningen blir lovlig!      

LO posisjonerer seg for medlemsjakt

Jeg mener helt klart at LO posisjonerer seg for medlemsjakt når de ønsker å utvide arbeidstakerbegrepet til å også gjelde selvstendig næringsdrivende innen delingsøkonomien. Hvis delingsøkonomien vokser seg større, til et marked på 40 milliarder som det anslås av LO, vil vi få en vekst i selvstendig næringsdrivende og en lavere vekst i tradisjonelle arbeidstakere. LO er sånn sett tjent med at arbeidstakerbegrepet i Arbeidsmiljøloven utvides til også å gjelde selvstendig næringsdrivende.

Riktig diagnose, men feil medisin

Når det er sagt er jeg enig med LO i at selvstendig næringsdrivende fortjener bedre sosiale rettigheter. De har dårligere rettigheter når det kommer til blant annet pensjon og sykelønn. I tillegg går de glipp av et minstefradrag, som alle fast ansatte har krav på.    

Bedriftsforbundet går gjerne i tog sammen med LO for å løfte de sosiale rettighetene til selvstendig næringsdrivende, men å klassifisere dem som arbeidstakere blir feil medisin. Det hindrer fleksibiliteten de har som selvstendig næringsdrivende. Det er mange veier til Rom og det er enkle grep som kan løse situasjonen. Vi kan lage en ny kategori for mikrobedrifter slik de gjør i EU, eller vi kan gjøre det enklere å stifte AS. Da kan man ansette seg selv og få tilgang på de samme rettighetene. Eller så kan vi gjøre det mest åpenbare: Ta en gjennomgang av dagens rettigheter for selvstendig næringsdrivende og se på hvordan vi kan bedre dem.

Ungdommen nå til dags

I går ble jeg intervjuet av P4 vedrørende en analyse utført av bemanningsbyrået Randstad. Analysen viste at norske ledere synes at nyutdannede er for kravstore. Det var en lang analyse der det særlig fremkom at nyutdannede hadde urealistiske krav og forventninger til sitt eget yrkesliv. Noe av forklaringen skulle ligge i at man har et såpass godt arbeidsmarked og særlig på BI var man garantert en jobb når man var ferdig, het det.

Jeg svarte som seg hør og bør at det er viktig at læresteder og bedrifter legger til rette for praksisplasser for studentene. Traineeship, sommerjobber, caser til master og bacheloroppgaver, deltakelse i undervisningen mm. Dette slik at studentene allerede tidlig får en forståelse for hva som venter dem når de kommer ut i arbeidslivet.

Under intervjuet tenkte jeg meg likevel om. Er ikke dette noe de eldre alltid har sagt om de yngre? Er ikke dette nok et uttrykk for «hvite menn som pusher 50» som vil at «far blir som sin far igjen, og alt fikk være som det var». Er det egentlig vi som er dinosaurene, ikke bare i næringslivet, men i livet generelt? Vi som «mansplainer» og tror vi vet alt, rett og slett fordi vi er for trege, eller for late, til å ta det ansvaret det er å utvikle oss?

Jeg er så heldig å ha to tenåringsdøtre, og de igjen er omkranset av en gjeng oppegående kusiner. Under årets julemiddag gikk praten høyt og lenge om alle mulige tema. Fra krigens dager til dagens Syria. Og jeg kunne bare konstatere at kunnskapen, kunnskapstørsten, den befriende svart-hvitt påståeligheten (som min far klaget over hos meg og mine søsken) kun ble overgått av den autoriteten jeg og min generasjon hadde som følge av våre posisjoner som fedre og onkler?..Det er disse vi skal møte i morgendagens nærings- og samfunnsliv. Er ikke i så fall problemet at vi, dagens «ledere» ikke evner å heve oss de hakkene som skal til for å kunne lede disse kunnskapsrike og unge menneskene?

I alle år har vi klaget over ungdommen nå til dags, dette tar særlig nye høyder hvert år under russetiden. Jeg synes det er synd at vi ikke har lært at det er det som heter utvikling. Mine besteforeldre var bestyrtet da Rock kom til Norge. I dag en helt naturlig del av norsk og internasjonalt kulturliv. Mine døtre og jeg går til og med på de samme konsertene. Mine egne foreldre skjønte ikke så mye av musikkvideoene sitt inntog på TV, med MTV som en viktig premissleverandør, for ikke å snakke om det høye håret, pastellklærne og jappetid.

Dagens generasjon unge, til gjengjeld, er den første generasjonen som arver en jordklode som står dårligere stelt enn den vi fikk. De er flinkere på skolen enn det vi var. De har engasjement, empati og selvinnsikt på et nivå vi ikke engang kunne uttale da jeg var på deres alder. De er oppvokst med internett og mobilkommunikasjon som både en ny og sterkere faktor for ytre press og påvirkning, men også som kilde til kommunikasjon og kunnskap. For å si det med tegneseriefiguren Nemi: «Vi har oppfunnet Hakkespettboken», for oss som fortsatt husker den.

Klarer vi ikke å lede dem, forstå dem, bygge bro fra erfaringen vi har til kunnskapen de har både i nærings- og samfunnsliv, har vi jaggu mislyktes som generasjon, og som ledere.

Jeg har også innimellom blitt forbauset over kravstorhet og kjekkasseri fra yngre medarbeidere. Ja jeg har sågar følt meg krenket av det. (Ja, jeg drar frem K-ordet). Men er det mitt eller deres problem? Kanskje et sted midt imellom. Vi har lært dem at de kan bli hva de vil, utrette hva de vil, ta ansvaret for seg selv og andre. Når de nå går ut i voksenlivet med det for øyet, må vi bidra til at de klarer å ta støyten. For helt ærlig, det er jo ikke sååååå vanskelig her ute, at de stort sett klarer det helt fint?

Bjørneboe skrev; «Kan du fatte og begripe hvor de unge tar sin råskap fra?». Kanskje svaret er internett og mobil, kanskje svaret er fra en foreldregenerasjon som stort sett har det de trenger og har tid til å kjøre og hente, følge med på lekser, fritidsaktiviteter, og venner, på et nivå våre foreldre aldri var i nærheten av. Ikke vet jeg, men jeg tror at dersom vi ikke møter det med alvor, ærbødighet og respekt, slik vi forlanger av dem, som er det vi som blir akterutseilt, ikke de unge.

Bedriftsforbundet heier på Mjøndalen!

Hvilket fotballag heier du på? La oss et øyeblikk se bort fra lag i Premier League, franske Ligue 1 eller spanske La Liga. Hvilket lag heier du på i Norge? Svaret på det avhenger i de aller fleste tilfeller av geografisk tilhørighet. For Bedriftsforbundet er dette en vanskeligere øvelse, våre medlemmer er spredt over hele landet.

Gjennom yrkeskarrieren har jeg kunnet sammenligne mine ulike arbeidsplasser med norske fotballag. Da jeg jobbet i Orkla spilte jeg for eksempel helt klart for Rosenborg. Som konsulent i New York spilte jeg for Juventus. Bedriftsforbundet skulle finne et lag å heie på i norsk fotball, så vi etter verdier og likhetstrekk med våre egne medlemmer. Hvilket lag Bedriftsforbundet til slutt landet på var ikke intuitivt, noen verdier kan nemlig ikke settes inn i et Excel-ark . Så kom jeg tilfeldigvis over en episode av TV2-programmet «Alle Gutta: Mjøndalen IF».

Med hjertet utenpå drakta




Noe av det første jeg gjorde som ny administrerende direktør var å besøke trener for Mjøndalen IF, Vegard Hansen, på deres stadion. Der fant jeg fort ut at Mjøndalen IF er en fotballklubb etter Bedriftsforbundets hjerte. Vegard og resten av Mjøndal-laget leverte fantastiske resultater på fotballbanen, selv med vesentlig mindre ressurser enn konkurrentene. Årsaken er at de har bygget en kultur rundt fotballklubben med positive verdier der alle involverte jobber hver dag med hjertet utenpå drakta. En struktur akkurat som en småbedrift i vår medlemsmasse.

Bedriftsforbundet er stolt samarbeidspartner med Mjøndalen

Bedriftsforbundet har derfor inngått en samarbeidsavtale med Mjøndalen og blitt en stolt støttespiller, som de også er blitt en støttespiller av oss. På det første møtet jeg hadde med Bedriftsforbundets ansatte hadde vi Vegard Hansen på besøk. Vegard trakk frem at noen av de viktigste kriteriene for å lykkes som fotballtrener er hardt arbeid, litt flaks og at du liker det du driver med. Parallellen til hvordan du lykkes som småbedriftseier er slående.

I likhet med Mjøndalen slåss Bedriftsforbundet med hjertet utenpå drakta. Vi skal slåss for bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter, selv om vi gjør det med mindre ressurser enn våre konkurrenter og på vegne av de bedriftene som har mindre ressurser enn deres konkurrenter igjen. Vi skal bygge stein på stein og vokse sakte men sikkert, uten snarveier og enkle løsninger.

Når fløyta går på lørdag 5.november kl 13:00 i Mjøndalens første kvalik-kamp mot Jerv heier Bedriftsforbundet selvsagt på Mjøndalen!

Høyres programutkast: Lite nytt fra høyre flanke 

Dette er en anmeldelse av Høyres førsteutkast til Stortingsvalgprogram. Jeg ser på hva partiet presenterer for norsk næringsliv og bedrifter, ikke størrelsen på forsvarsbudsjettet eller om vi skal beholde en levedyktig ulvebestand.  

«Sikre og skape arbeidsplasser» 

Slik lyder programoverskriften for Høyres næringspolitikk. Høyre adresserer i dette kapitelet  viktigheten av nye arbeidsplasser og at det oppstår nye næringer. Jeg likte spesielt godt disse forslagene: 

  • Styrke entreprenørskapsprogrammer og integrere entreprenørskap bedre i universitets- og høyskolesektoren, med mål om at flere starter egen bedrift. 

  • Gjennomgå rettighetene for selvstendig næringsdrivende og frilansere for å gjøre det enklere å starte egen virksomhet.   

Skattelette til gründere 

Høyres skattepolitikk får alltid gjennomgå av pressen og venstrepartiene. Skattelette til de rikeste er gjennomgangstonen i kritikken, noe Bedriftsforbundet og andre ved flere anledninger har prøvd tilbakevise

Det er positivt at Høyre gjennom deres forslag til skattelettelser retter seg mot gründere og ansatte som ønsker å kjøpe seg opp i bedriften. Det styrker norsk eierskap og gjør at flere investerer i bedrifter og ikke bare eiendom. Her er eksempler fra programmet:     

  • Motivere til investeringer i nye bedrifter og arbeidsplasser ved å gi fradrag i skatt for investeringer i oppstartsselskaper.  

  • Legge til rette for at flere kan bli medeiere i egen bedrift blant annet ved å endre reglene for opsjonsbeskatning. 

  • Ha entreprenørskap som valgfag i skolen. 

Skuffende helgardering om formueskatten 

«Formuesskatten på arbeidende kapital skal reduseres og på sikt fases ut for å styrke norsk eierskap til norske arbeidsplasser.»  Jeg reagerer på formuleringen «på sikt fases ut».  Forslaget tar utgangspunkt i 2017-2021. Hvor mange år skal de bruke på å fjerne denne skatten? Hvis partiet virkelig ønsker å fjerne formueskatten på arbeidende kapital må de gjøre det i neste fireårsperiode. Hvis de ikke har planer om å fjerne skatten over den neste perioden bør de slutte å holde velgerne for narr og heller skrive at de skal redusere skatten i neste stortingsperiode. 
 
Kjønn, lønn og mer byråkrati 

Som noen kanskje har fått med seg, har jeg allerede kommentert til Dagens Næringsliv at jeg er ingen stor tilhenger av programpunktet 

  • Større virksomheter skal pålegges å omtale lønnsstatistikk for kvinnelige og mannlige ansatte i virksomhetens årsrapport. 

Vi trenger ikke mer rapportering, men en diskusjon på andelen kvinnelige ledere og mellomledere i næringslivet. Programmet kommer heller ikke med flere forenklingsforslag, annet enn at de skal «fortsette arbeidet med forenkling og reduksjon av unødvendig byråkrati.» Hva betyr egentlig dette? Hva med å forenkle aksjeloven, bokføringsloven og gi småbedrifter mulighet til å bli et «mini-AS» med mindre rapporteringsplikter?          

Fraværsgrense og yrkesfag 

Høyre får gjennomgå i media på den nye fraværsgrensen på 10 prosent. Programkomiteen står også fast ved at det fortsatt skal være en fraværsgrense. Det finnes en annen side til dette enn det som kommer frem i media. Bedriftsforbundets medlemmer med lærlinger sier at mange elever mangler forståelse for hvordan arbeidslivet fungerer, blant annet ved at de ikke møter ikke opp tidsnok, noe som forsinker arbeidsdagen for de andre. Slike uvaner er det viktig at elevene legger av seg ved å bli møtt med strengere krav på skolen. Så kan vi alltids diskutere unntak eller om konsekvensene er for strenge. 

Når det gjelder yrkesfagene synes jeg Høyre leverer på mange punkter. Her er noen eksempler:   

  • Sikre bedre samarbeid mellom rådgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene. 

  • Fortsette å øke lærlingtilskuddet og ha som mål at det på sikt skal ligge på samme nivå som kostnaden av en studieforberedende skoleplass. 

Prioriterer ikke arbeidslinjen høyt nok 

Programkomiteen foreslår også en velferdsreform i programutkastet. Den blir litt tam, selv om det er fornuftig med gradert sykemelding og forenklinger av legeerklæringsskjemaer. Mest skuffende er hvordan programmet foreslår å redusere sykefravær 

  • Styrke arbeidet mot høyt sykefravær og kritisk gjennomgå innretningen på dagens IA-avtale (inkluderende arbeidsliv) sammen med avtalepartene før avtalen eventuelt fornyes i sin nåværende form.  

  • Styrke arbeidsgivers rolle i å forhindre langtidssykefravær ved å vurdere å forlenge arbeidsgiverperioden uten at den totale kostnaden for arbeidsgiver øker 

Jeg hadde ikke forventet radikale forslag fra Høyres programkomité på dette området. At de vil stille tøffere krav til IA-avtalen er bra, men jeg håper de går litt lenger ved neste utkast. Hvis ikke IA-avtalens målsetting om å redusere sykefraværet fungerer, hvorfor skal vi beholde den?  

Jeg blir heller ikke klok på formuleringen: «Styrke arbeidsgivers rolle i å forhindre langtidssykefravær ved å vurdere å forlenge arbeidsgiverperioden uten at den totale kostnaden for arbeidsgiver øker». Hvordan skal man forhindre at arbeidsgivers totale kostnader tilknyttet den sykemeldte ikke vil øke om man forlenger arbeidsgiverperioden?  

Summa Summarum 

Programutkastet kommer med gode forslag for yrkesfag, gründere og oppstartsbedrifter. Jeg liker deler av skattepolitikken, men synes de er alt for vage på formueskatten. I programmet skriver Høyre gjentatte ganger at de prioriterer arbeidslinjen og at det skal lønne seg å jobbe, men hvor er forslagene som støtter opp om dette? Programmet mangler også konkrete forslag på hvordan man skal forenkle skjemaveldet og rapporteringsplikter for næringslivet.  

Terningkast: 4   

​Les også: Terningskast: MDG som næringslivsparti

MDG som næringslivsparti?

MDG som næringslivsparti?

Et sikkert høsttegn året før valgkampen er at partiene lanserer programutkast til Stortingsvalgprogrammet. Bedriftsforbundet vil se på samtlige førsteutkast og evaluere dem ut fra hva de presenterer for næringslivet og bedriftene. Anmeldelsen tar ikke utgangspunkt i programutkastets helhet og tar ikke et moralsk standpunkt til rødt kjøtt, bærekraftig forbruk eller kommer med innvendinger til hva sperregrensen på Stortinget burde være.

Først ut er Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Forferdelig samferdselspolitikk!

La oss adressere det mest hårreisende med programmet først. Samferdselspolitikken står dessverre til stryk for alle landets småbedrifter i distriktene. MDG foreslår en spinnvill jernbanesatsing med høyhastighetsbaner mellom de store byene. Bor du i Nord-Norge får du derimot ta til takke med en mulighetsstudie av bærekraftige transportløsninger.

Programkomiteen kan umulig ha reist mye rundt i landet når de foreslår å erstatte 1 av 3 flyreiser med tog og legge en flyseteavgift på 600 kroner. Det er ikke kapasitet på jernbanenettet til å takle en så rask omveltning som det foreslås i programmet.  Norge er et langstrakt land med et veinett som knapt henger sammen. Dyrere drivstoff og flyreiser kombinert med en rask utfasing av den fossile bilparken (det foreslås innen 2020 i programmet) er dårlige nyheter for næringslivet og spesielt i distriktene. Næringslivet trenger bedre tid til å takle omstillingene.

Dette er faktisk god næringspolitikk!

Så over til det mer positive. Dette er næringspolitiske tiltak fra programmet som jeg er mest fornøyd med. Her tar programkomiteen tak i sentrale utfordringer som er viktig for småbedriftene. Bedre tilgang på risikokapital og styrkning av selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter vil gjøre at flere våger å starter for seg selv.

  • Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og øke lærlingtilskuddet i statsbudsjettet
  • Gi skattelette til investorer ? for å vri investeringer fra eiendom til private bedrifter
  • Ikke gjeninnføre arveavgiften
  • Redusere kompensasjonsgraden i sykelønnen til 90 % unntatt for lavtlønnede
  • Likestille skatte- og sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende med arbeidstakere
  • Utrede en investorforsterkningsordning der en investor som går inn i et prosjekt utløser 25 prosent statlige investeringsmidler
  • Etablere en møteplass inspirert av det britiske «Small Business Research Initiative» der aktører i offentlig sektor kan legge frem sine behov for næringslivet


Modig kutt i sykelønnen

Bedriftsforbundet har over en lengre periode ønsket kutte i sykelønnen ved å innføre en karensdag. Det er modig av MDG å løfte sykelønnsdebatten inn programmet. Norge har et unormalt høyt sykefravær sammenlignet med andre land i Europa. Vi kan spare mellom 18 og 20 milliarder kroner om sykefraværet kommer ned på svensk nivå.         

Næringslivets grønne sti

Hva skal vi leve av etter oljen? Siden partiet vil legge ned oljenæringen i ekspressfart har de litt dårligere tid enn andre med å finne svar på dette. MDG mener helt åpenbart at det er miljøløsninger som skal betale pensjonen vår for fremtidige generasjoner. I programutkastet slenger de en imponerende sum penger i potten til ulike insentivordninger for bedrifter som tar grønne valg eller forsker på ulike miljøløsninger. Her finner vi forslag som:

  • Utrede muligheten for skattefradrag til bedrifter som kan dokumentere overskudd av økologiske og sosiale verdier
  • Sette av 10 milliarder kroner i året til å redusere risiko for privat næringsliv for å skape varige arbeidsplasser og bidra til en grønn omstilling av økonomien
  • Øke støtten til kunnskapsutvikling, Forskning og Utdanning (FoU) og kommersialisering i bioøkonomien og etablere Bionova som motor for utvikling av bionæringer og bioteknologi
  • Innføre en Miljøfunn-ordning med insentiver til investeringer og innovasjon som bidrar til det grønne skiftet
  • Styrke økonomien og den grønne profilen til støtteordninger for innovasjon og kommersialisering av teknologi og forretningsideer

Mye av dette er ambisiøst, men hvordan skal vi måle sosiale og økologiske verdier? Jeg frykter at mange av forslagene vil skape mer byråkrati enn reduserte CO2-utslipp. Og så var det dette med næringsnøytralitet. Insentiver som gjør næringslivet grønnere er positivt. Innovasjon kan til en viss grad styres av politiske føringer, men at alle skal utvikle miljøvennlige løsninger er ikke realistisk. Vi trenger tross alt innovasjon på andre områder også.

Til krig mot finansnæringen

Næringslivet trenger penger for å omstille seg bort fra oljen. De pengene får vi aldri om MDGs krig mot finansnæringen og «spekulative» investeringer blir en realitet. Våre medlemmer og gründere finansierer egne bedrifter ved å pantsette alt de eier og har i banken. Det kommer kanskje som en overraskelse på mange, men det er unntaket som får penger gjennom offentlig støtteordninger, ikke regelen. De mindre bedriftene er dessuten for små til å låne penger fra obligasjonsfond. Lånesummen de får av banken er avgjørende for videre investeringer i bedriften. Her er forslagene jeg reagerer på:

  • Innføre avgift på finanstransaksjoner, aksjehandel og valutatransaksjoner med innslagspunkt
  • Innføre obligatorisk bærekraftrapportering for finansnæringen, som på sikt skal valideres av uavhengig aktører
  • Innføre avgift på finanstransaksjoner, aksjehandel og valutatransaksjoner med innslagspunkt og skattesats innrettet for å ramme skadelige spekulasjoner
  • Ilegge banker aktivitetsskatt på gebyrer og en avgift på margininntekter

Skatt på norsk eierskap

Programkomiteen foreslår å: «Føre en skatte- og avgiftspolitikk som legger til rette for småbedrifter og bedrifter i oppstartsfasen.» Da klinger det dårlig å øke satsen på formueskatten og aksjeutbytte. Bedriftsforbundet har sammen med 11 andre næringsorganisasjoner foreslått å fjerne formueskatten på arbeidende kapital. Det var enighet i skatteforliket (som også MDG signerte) at dette var en riktig løsning å jobbe ut fra. MDG burde gå bort fra å øke satsene i formueskatten og heller konsentrere seg om å fjerne den delen av skatten som næringslivet lider under.

Summa summarum!

MDG blir nok aldri et næringslivsparti. De blir hvert fall ikke et parti for hele næringslivet, men jeg tror ikke det er en målsetting for partiet heller. Diskusjonen om partiet er blokkuavhengig blir også aktuell etter dette programforslaget. Mitt inntrykk er at MDG skyter både til venstre og til høyre og har noen særegne forslag som det er umulig å plassere på en politisk akse.

Programkomiteens forslag til samferdselspolitikk burde tilsi at jeg ikke triller en høy terning. Når det er sagt berømmer jeg programkomiteen for å ta en del tøffe debatter, som for eksempel sykelønnsordningen. Det er også enkeltforslag som er svært gode for småbedriftene, enkeltpersons foretak og norsk næringsliv. Til neste utkast håper jeg de kutter ut den påtatte kampen mot finansnæringen, aksjesparere og endrer standpunkt i spørsmålet om formueskatten.

Terningkast 2  

Rekordmange nye bedrifter

I andre kvartal 2016 var det registrert 14 977 nye foretak i Norge. Det er en økning på 4,2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. På tross av politikere og medias dystre spådommer for norsk næringsliv, er det svært gledelig å se at mange fortsatt våger å starte for seg selv.   


Som det vises i grafen over er Norge gode på oppstart av nye bedrifter. Årsaken er nok sammensatt, men myndighetene har gjort en rekke positive grep de siste årene som har gjort det enklere å starte bedrift. Aksjekapitalen er blant annet redusert betraktelig og skatterapporteringen er forenklet. Dessuten tror jeg at holdningene til gründere er endret dramatisk de siste 10-15 årene. En gründer har gått fra å bli stemplet som en svindler til å bli en hedersbetegnelse. http://bedriftsforbundet.no/nyheter/item/rekordmange-nye-bedrifter-3

Gründer = svindler?

I Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon 1997 defineres en gründer som: Spekulant eller person som starter et svindelforetagende. Fortsatt i 2004 kunne vi lese i Aftenposten at gründer på langt nær var forbundet med en hedersmann eller kvinne. Her oppsummerer journalisten på mange måter en rekke holdninger og ufine merkelapper som var forbundet med gründere. http://www.aftenposten.no/norge/Grndere-grundig-lei-spekulantstempel-512982b.html

Gründer en hedersbetegnelse!

Heldigvis er ordlyden i leksikon og oppfatningen av en gründer en annen i dag. Nå har gründere en helt annen status og blir heiet frem av politikere, media og samfunnet. Bedrifter og deres verdiskaping tilfører samfunnet arbeidsplasser, skattekroner som går til velferdstjenester og ny teknologi eller andre løsninger som endrer hverdagen for folk flest til det positive. Spesielt nå som olje- og gassektoren påvirkes av de lave oljeprisene har stadig flere fått øynene opp for at det kommer en tid etter oljen.

Gode på oppstart, men dårlig på overlevelse

Selv om vi har mange ny oppstartede bedrifter i Norge så kommer vi ikke unna at bare tre av ti bedrifter fortsatt er oppe og går på femårsdagen sin. Jeg skulle gjerne sett at statistikken var litt mer positiv, men sannheten er at en bedrifts første fem år ofte er svært utfordrende. Mange stagnerer og vokser ikke av ulike årsaker. En mye brukt forklaring er manglende kompetanse og gode forretningsmodeller, men en god idé eller fornuftige forretningsmodeller vokser ikke uten at noen putter penger i det. Om flere av de nye bedriftene skal overleve de fem første årene trenger vi mer risikokapital. Ved flere anledninger har Bedriftsforbundet spilt inn ulike forslag til politikere som ville bedret den private risikokapitalen.

Tre forslag til mer privat risikokapital

1. Skattefradrag for å investere i bedrifter

2. SMB-rabatt til bankene slik at bedriftene får billigere lån

3. Fjern formueskatten på arbeidende kapital

Når regjeringen legger siste hånd på statsbudsjettet nå i august håper jeg de finner plass til våre forslag. På sikt hjelper det ikke at vi blir flere gründere hvis færre overlever de tøffe oppstartsårene.