hits

Blogg

Hengt eller skutt ? Eller finne p noe nytt ?

Norsk politikk har utviklet seg over lang tid til bli et sprsml om valget mellom bli hengt eller skutt. Vi kan velge mellom to blokker som er avhengige av ulike stttepartier som derigjennom jobber frem ulike kompromisser som ingen er fornyd med. Litt som en veldedighetskonsert der det kommer mange forskjellige band fra ulike sjangre som gjr at den totale konsertopplevelsen egentlig ikke treffer noen i salen.

styre Norge i dagens situasjon krever ikke s mye med den totale politiske enighet vi har, og de finansielle virkemidlene vi har. Derfor er det ikke s rart at de politiske uenigheter gr p om vi skal ha 10 eller 14 ukers pappaperm. Kan vi ikke bare si 12 da s er vi ferdig med det.

I dag er situasjonen den at vi har to store sprsml diskutere, nemlig milj og migrasjon. Alt annet blir bare smting. For meg var en avgjrende grunn til avslutte mitt virke som parti-politiker at jeg ble fullstendig desillusjonert av fokuset politikken tok. Enten det var p internpolitiske stridigheter der egen posisjon var viktigere enn hva man faktisk stod for, eller den nasjonale politiske debatten som i beste fall dreide seg om luksusproblemer som eksemplet nevnt ovenfor. Alt mens alle visste at vi kom til mte store utfordringer knyttet til migrasjon og milj. Mens vi diskuterte ja eller nei til bomringer (bokstavelig talt).

I dag str valget mellom to blokker, en rdgrnn, og en blbl. De str for mer eller mindre nyaktig det samme i de store verdisprsmlene som milj og migrasjon. De vil begge utvinne s mye olje som mulig, uavhengig av markedsutsiktene p verdensmarkedet for dette rstoffet. Og de vil begge ha en streng men rettferdig flyktning og asylpolitikk. Sistnevnte vil i praksis si ta inn s f som overhodet mulig. Og da skyldes det p integrasjon og de store problemene vi har med integrering i Norge. Begge blokker er enige i dette og bruker det som et argument for unnlate ta ansvar for de menneskene som flykter for redde sitt eget liv, skape en fremtid for sine barn, og skape seg et verdig liv.

S man kan godt vise sin avsky til Sylvi Listhaug ved stemme AP, men resultatet blir nyaktig det samme, selv om retorikken endrer seg noe.

Da blir vi avhengige av stttepartiene. SV, V, Krf som alle stort mener det motsatte av de store blokkpartiene knyttet til migrasjon og milj. Vi blir avhengige av at de fr sm eller store gjennomslag for sttte et eller annet parti i regjering. Og vi blir avhengige av at de oppnr en viss strrelse og vi blir avhengige av at vi tror p dem. Dette er et ganske risikabelt sjansespill som for den gjengse velger blir veldig uoversiktlig. Og s har vi MDG som en joker som ingen helt skjnner noe av, men de er et friskt pust man kan bli besnret av men uten konsistent politikk.

Alle de tre partiene vil hevde at de er veldig forskjellige innad. De ene kaller seg sosialister og er mot private barnehager, noen kaller seg liberale og er redd for statlig styring, det siste har kristne verdier i bunn, som om det skiller dem fra de andre partiene.

Vi som er opptatt av milj og migrasjon som vr tids strste utfordringer er de som taper. Vi m velge mellom bli hengt med en rdgrnn regjering eller skutt med en blbl regjering. Et sterkt sentrum har vi aldri hatt fordi de er mest opptatte med krangle med hverandre og sikre egne posisjoner.

Skal vi heller finne p noe nytt? Skulle vi samlet alle de frustrerte velgerne og politisk aktive som har gitt opp. Stre eller Solberg vil i praksis si omtrent det samme. Det finnes ikke lenger ideologiske skillelinjer mellom hyre og venstresiden. Alle p hyresiden anerkjenner viktigheten av en sterk velferdsstat med et godt trepartsamarbeid. Og alle p venstresiden aksepterer markedskrefter som et viktig virkemiddel.

Er det ikke tide la skinndiskusjonene ligge og heller samles p midten slik at vi kan ta tak i de viktigste sakene av vr tid:

 Migrasjon, milj og alt som flger derav.

De som betaler formueskatten

Nylig var jeg i Trondheim og beskte Bedriftsforbundet Region-Midt. Temaet for mte var Norges mest kontroversielle skatt, nemlig formueskatten. Det var lrerikt diskutere formueskatt med bedriftseiere som faktisk betaler skatten.    

De jeg mtte hadde alle ulike eksempler p hvorfor formueskatten var skadelig for deres bedrift. Noen opplevde skatten som svrt problematisk i r hvor de gikk med underskudd, mens andre mente at det gikk utover viktige investeringer i prosjekter som kunne vrt lnnsomme for bedriften og skapt nye arbeidsplasser. Strst enighet var det derimot om at formueskatten er skadelig for norsk privat eierskap og gir utenlandske bedrifter en urettferdig konkurransefordel.

Fjern formueskatten p arbeidende kapital

Trine Eilertsen i Aftenposten skrev for noen uker siden en artikkel som het "Jakten p de nest rikeste". Der oppsummerte hun de forskjellige sidene i debatten om formueskatt p en svrt treffende mte. Hele artikkelen kan leses her (Obs, det kreves betalingslsning i Aftenposten for lese artikkelen) http://tinyurl.com/j9voph6 Hun innleder artikkelen med:

 Hvis jeg sier formuesskatt, hva tenker du da? At skatten er en av de f muligheten vi har for beskatte de skikkelige rike, og at kutt i skatten frst og fremst bidrar til kte forskjeller? Eller tenker du at skatten er en tung klamp om foten p et nringsliv som n hadde trengt pengene i bedriftene som m omstille seg?

Jeg tilhrer helt klart de som mener at skatten er en tung klump om foten til et nringsliv som hadde trengt pengene i bedriften for  mte den omstillingen vi str overfor. Men premisset i en skattedebatt skal og br alltid vre at alle skal yte etter evne. Det innebrer selvflgelig at de rike skal betale mer skatt enn de fattige og vi skal unng skalte nullskatteytere.

Bedriftsforbundet har derfor foresltt, sammen med 11 andre nringslivsorganisasjoner, at det er formueskatten p arbeidende kapital som br fjernes. Det er en mer rettferdig innretning av skatten og det vil lse de strste utfordringene som vre medlemmer mter. I skatteforliket er jeg derfor glad for at sterkt flertall p Stortinget valgte redusere skatt p aksjer og driftsmidler til 80 prosent. Den eneste feilen de gjorde var at de ikke fjernet den helt.

Hvem betaler formueskatten?

Ser vi p figuren under s er det ytterst f av de rundt 260 000 personene som betaler formuesskatt p arbeidende kapital som kan karakteriseres som veldig rike. 144 300 av dem har en formue p 1,4 til 3 millioner kroner. Dette er formue som ikke bare bestr av penger i banken, men ogs aksjer, varelagre og maskiner tilknyttet bedriften. Flertallet av de som betaler formueskatt p arbeidende kapital har mer eller mindre sm formuer som er bundet opp i bedriften. Dette er penger bedriftene trenger til omstilling for skape nye arbeidsplasser.  

Antall personer med formuesskatt p arbeidende, nringsrelatert kapital og private aktiva, etter netto likningsverdi i 2016

Kilde: Finansdepartementet og Alliansen for norsk, privat eierskap

Stres rre om statistikk og arbeidsplasser

Kutt i formueskatten styrker norsk eierskap og gjr det p sikt mulig for bedriftene og ansette flere. I forrige uke kunne VG melde at Jonas Gahr Stre var i fyr og flamme etter ha betalt for en SSB-rapport om skatt, offentlig pengebruk og sysselsetting som skulle nedtone dette. I rapporten sto det at offentlig kjp av varer og tjenester var 70 ganger mer effektivt enn skatteletter for f ned arbeidslsheten. http://tinyurl.com/jtxk9mx    

Her sammenligner Stre prer og bananer. Skattelette er et langsiktig grep som styrker norsk eierskap slik at vi skaper nye arbeidsplasser og skatteinntekter til det offentlige. kt offentlig pengebruk, uavhengig om det kommer staten eller private bedrifter til gode, er et kortsiktig virkemiddel for f fart p konomien. Man trenger ikke vre SSB-forsker for skjnne hvilke av de to virkemidlene som kommer best ut nr man sammenligner den kortsiktige effekten. Stre glemmer dessuten ogs det viktigste; at verdiene frst m skapes i det private nringslivet FR det offentlige kan bruke det p andre forml.

Vre medlemmer prioriterer kutt i formueskatt

Bedriftsforbundet sine medlemmer er sm og mellomstore bedrifter i alle bransjer. Det er bedrifter med 1-9 ansatte og et mindretall av dem er veldig rike. Vre medlemmer er et representativt utvalg for over 80 prosent av norsk nringsliv. I forbindelse med skattereformen spurte vi dem om hvilke prioriteringer de nsket at politikerne skal gjennomfre. Lignende underskelser har vi gjort tidligere og vre medlemmer er aldri i tvil. De setter alltid fjerning av formueskatt p arbeidende kapital verst p prioriteringslisten.

Dette fikk jeg bekreftet da jeg var i Trondheim og mtte de som faktisk betaler skatten. Hvis jeg skal oppsummere debatten vi hadde i en punktliste ville det blitt som flger:

Formueskatten p arbeidende kapital m fjernes fordi:  

  • Skatten m betales selv om bedriften gr med underskudd
  • Eierne m tappe bedriftene for kapital for betale formueskatten. Dette skulle heller vrt brukt til investere i bedriftene og fremtidige arbeidsplasser
  • Den rammer bedrifter i distriktene hvor nringsbygg kan ha hy ligningsverdi i forhold til markedsverdi
  • Den gir utenlandske eiere en betydelig konkurransefordel mot norske eiere
  • Den frer til at vi investerer mer i eiendom fremfor bedrifter og nye arbeidsplasser

Bruker vi for mye oljepenger?

P min frste hring i Finanskomiteen for Bedriftsforbundet var det ikke tvil om hva de ulike partiene var opptatt av hre fra organisasjonene. Bruker vi for mye oljepenger? Det er 130.000 arbeidsledige. Betyr den hye arbeidsledigheten at vi str overfor en krise?

Temaet for hringen var revidert nasjonalbudsjett og bakgrunnen for diskusjonen som gr i media er den foresltte kningen av oljepenger p 10,4 milliarder og krisepakken til Sr- og Vestlandet p 900 millioner kroner.

Vi bruker ikke for mye oljepenger i rets budsjett

kningen i oljepengebruken i RNB skyldes ikke, slik medieoverskriftene lett kan gi inntrykk av, betydelig kte utgifter. Netto offentlige utgifter mlt ved politiske prioriteringer er nrmest uendret, med en samlet kning p rundt 200 millioner kroner i nye utgiftsforslag.

Oljepengekningen skyldes primrt at konomien er svakere, og det gir reduserte inntekter for det offentlige. En kraftig nedjustering av jobbveksten fra 0,5 til 0,2 prosent fra budsjett til revidert betyr dessuten frre jobber i privat sektor. Det er i trd med handlingsregelen at oljepengebruken kes nr konomien utvikler seg svakere og skatteinntekter svikter. P lengre sikt blir det derimot viktig f ned offentlig utgifter igjen ved bla. lavere vekst i offentlig ansatte, sykelnn og mindre byrkrati.

Hvem eier krisen?

Med kt oljepengebruk og arbeidsledighet p 4,6 prosent er media og de ulike politiske partiene godt i gang med krangle om eierskapet til krisen. http://www.tv2.no/nyheter/8304780/

Hvilke partier som fr eierskap til krisedebatten er irrelevant for bedriftene og de arbeidstagerne som rammes av den synkende oljeprisen. Det er de som opplever tffere tider og det er de som opplever utfordringer. Det vi burde diskutere er hvilke tiltak vi skal iverksette for gjre norsk konomi mindre oljeavhengig. Tiden er kanskje overmoden for brste stv av den gamle diskusjonen: hva skal vi leve av etter oljen?. Noen vil kanskje hevde at den diskusjonen er for lite og for sent, men det er bedre sent enn aldri ta denne debatten p alvor.  

Sats p nye nringer og bedrifter

konomien er inne i en utfordrende omstilling fra en situasjon hvor hye oljeinvesteringer har drevet veksten, til en mer normal konomi hvor andre nringer betyr mer enn tidligere. Oljerelatert virksomhet er ogs oftere preget av strre bedrifter, mens andre nringer oftere er preget av mindre bedrifter. Omstillingen vi er inne i er derfor et skifte mot kt betydning for mindre bedrifter og nye nringer.

I tiden som kommer blir det ogs viktig understreke at det ikke er politikerne som skal vedta hvilke nringer vi skal satse p i fremtiden. Bedriftsforbundet forventer at Regjeringen i neste budsjett kommer med tiltak som senker terskelen for etablere nye virksomheter, reduserer kostnadene ved ansette flere, ker tilgangen p risikokapital og gjr det mer attraktivt investere i nringslivet. Politikerne m legge til rette for nringsnytrale tiltak som styrker privat norsk eierskap. S er det opp til nringslivet og snu skuta slik at vi kommer ut av krisa.     

Vi trenger mer bedriftsglede

Vi trenger mer bedriftsglede

P min frste samling med de ansatte i Bedriftsforbundet hadde vi fotballtrener for Mjndalen, Vegard Hansen p besk. Mjndalen er en fotballklubb etter Bedriftsforbundets hjerte. Vegard har sammen med sitt team i Mjndalen levert fantastiske resultater p fotballbanen, selv med vesentlig mindre ressurser enn sine konkurrenter. rsaken er at de har bygget en kultur rundt fotballklubben med positive verdier og der alle involverte jobber hver dag med hjerte utenp drakta.

Vegard trakk frem at noen av de viktigste kriteriene for lykkes som fotballtrener er hardt arbeid, litt flaks og at du liker det du driver med. Parallellen til hvordan du lykkes som eiere av en liten bedrift er slende.

Vi m heie frem hverdagsheltene!

I likhet med Mjndalen skal Bedriftsforbundet slss med hjerte utenp drakta. Vi skal slss for bedre rammevilkr for sm og mellomstore bedrifter. Det innebrer at vi m ta konflikter i media om skjemaveldet, karensdager, formueskatt p arbeidende kapital og det vil kommer flere saker.  

Men vi gjr oss selv og nringslivet i Norge en bjrnetjeneste om vi bare fokuserer p det som er vondt og vanskelig. For hvem har lyst til starte for seg selv hvis det etterlatte inntrykket er at bedriftseiere tjener drlig, bare bruker tiden sin p fylle ut papirer til det offentlige og at man betaler alt for mye skatt? Og at man gr rundt med angst p toppen?

Det er s mange hverdagshelter som flger drmmen skaper sin egen arbeidsplass. De skaper arbeidsplasser for andre, de skaper liv i lokalsamfunnet og de bidrar til fellesskapet. 85 prosent av alle bedriftene i Norge er dessuten smbedrifter. Som sjef i Bedriftsforbundet blir min strste utfordring skape en strre forstelse for sm bedrifter og deres betydning for samfunnet.

Angsten for mislykkes som bedriftseier overskygger gleden av drive for seg selv

DNB hadde en underskelse om entreprenrskap i 2015, som viste at en halv million nordmenn har en grnder i magen. Av disse er det kun 9 prosent som tar sats og hopper inn i grndertilvrelsen. I rapporten oppgis det at den viktigste rsaken til at mange ikke velger starte for seg selv er tap av fast inntekt eller angsten for mislykkes.  Rapporten finner du her http://www.menon.no/wp-content/uploads/20en-million-ideer.pdf

Tapt inntekt eller frykten for mislykkes som bedriftseier m ikke overstige gleden ved gjre noe du brenner for. I likhet med Mjndalen fotballklubb og andre bedriftseiere vil man mte oppturer og nedturer. Mjndalen har lykkes med rykke opp i Tippeligaen, men opplevde etterp mislykkes ved at de rykket ned. Det er tft, men hardt arbeid og gleden av gjre noe du brenner for gir resultater p sikt.

Samfunnet har en plikt til heie mer

For vise hva en smbedrift bidrar med til lokalsamfunnet gjennomfrte vi i fjor et samfunnsregnskap p en medlemsbedrift. Magne Myhre driver i dag et snekkerfirma i Tnsberg og har 7 ansatte.

Han er en typisk representant for en etablert smbedrift i Norge som gjr det bra. Myhre og Snn AS med 7 rsverk har en omsetning p 15 millioner kroner. Myhre & Snn AS bidrar til at det innbetales 6 mill. kroner i skatter og avgifter direkte, og indirekte. De selv betalte om lag 5 mill. kroner i form av personskatt, selskapsskatt og merverdiavgift. Underleverandrene betalte ca. 1 mill. kroner i personskatt og selskapsskatt.

 


Nr Myhre & Snn AS og deres underleverandrer fr oppdrag og tjener penger, tjener faktisk hele samfunnet. Skattepengene en snekkerbedrift i Tnsberg bidrar med kan finansiere 40 kommunale barnehageplasser. Det kan finansiere 11 lrere eller 13 sykepleiere. Det er inspirerende hva en liten bedrift kan f til!

Leve av det man elsker

Dessuten lever de av det kan og liker! For mange bedriftseiere var dette den viktigste motivasjonen for starte for seg selv. At du tjener penger er en viktig forutsetning for videre drift, men det er neppe hovedmotivasjonen til mange smbedriftseiere. Det er en den indre motivasjon av lykkes, og gleden ved jobbe med noe du brenner for som er avgjrende.

Nringslivet har mange solskinnshistorier. Bedriftsforbundet og de andre nringslivsorganisasjoner har et stort samfunnsansvar ved trekke dem frem. Forhpentligvis vil litt bedriftsglede gi en strre forstelse for hvor viktig det er satse p nringslivet. Og kanskje det senker terskelen noe slik at flere vger starte for selv.       

 

Havnemonopolet er gtt ut p dato

Bedriftsforbundet er partshjelp for vr medlemsbedrift Holship, som er i en langvarig strid med LO-forbundet Norsk Transportarbeiderforbund (NTF). rsaken er at Holship ikke vil skrive under NTF sin rammeavtale med havnene, som gir NTF-registrerte havnearbeidere en fortrinnsrett p lossing og lasting av alle skipene som kommer.

Tidligere denne uken kom EFTA-domstolens uttalelse til Norsk Hyesterett, som slr fast at fortrinnsretten i rammeavtalen mellom NHO og NTF strider med ES-avtalen. N blir det spennende se om Hyesterett vektlegger uttalelsen fra EFTA eller ikke. 

Bakgrunnen for konflikten
Fortrinnsretten som legger grunnlaget for havnemonopolet p lossing og lasting har besttt i over 100 r. Denne retten ble nedfelt i Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) konvensjon i 1973 og ble gjort gjeldende i Norge i 1975. I dag er fortrinnsretten nedfelt i to tariffavtaler: Rammeavtalen for havnene (de 13 store i sr/st) og Sr og Nord-Norgeavtalen (13 sm i vest og nord). Avtalen sier at det kun er lov med ett lossekontor i hver offentlig havn. Disse kontorene dikterer prisene og betingelser for alle som bruker havnen.

Holship som holder til i Drammen havn, har i dag en tariffavtale med Norsk Arbeidsmandsforbund i LO (NAF). De nsker ikke benytte NTF sine ansatte for drive med losse og lastearbeid av egne skip.NTF vil likevel presse Holship til inng rammeavtalen de har med havnene, slik at fortrinnsretten opprettholdes. 

Fortrinnsretten er skadelig for konkurransen 
Fortrinnsretten i dagens tariffavtale beskytter kun en gruppe arbeidstakere og er et hinder for fri etablering og konkurranse p like vilkr. Det er fortrinnsretten Holship og Bedriftsforbundet nsker fjerne, ikke retten til kreve tariffavtale eller benytte boikott og streik for oppn dette.

Fortrinnsretten er lite effektiv, konkurransevridende og det skaper monopoltilstander nr det kun er en aktr som har enerett p laste og lossearbeidet. Litt forenklet kunne man sammenlignet det med at Avinors ansatte var de eneste som skulle f ekspedere frakt p norske flyplasser og at SAS og Wider ikke skulle f bruke egne folk til dette.

P grunn av fortrinnsretten m skipene ligge ut over fjorden i pvente av at lossekontoret har tid. Rederne m dessuten akseptere de prisene lossekontoret krever og hvor mange mann lossingen trenger. Konsekvensene er uansett mindre gods over havnene og mer gods p overbelastede veier. En uheldig virkning ettersom kystveien er den beste p alle omrder. Lokalt nringsliv fr ikke den effektive import- og eksporthavnen de fortjener. 

Davids kamp mot Goliat
Det har vrt en lang prosess for Bedriftsforbundet og spesielt vrt medlem Holship, som har sttt i denne stormen i over tre r. Bde Tingretten og Lagmannsretten dmte i favr av havnearbeiderne. Som om ikke det var nok, valgte Regjeringsadvokaten involvere seg i konflikten p havnearbeidernes side. 

Lille Holship og Bedriftsforbundet har til tross for motstand fra LO og Regjeringsadvokaten valgt ta en prinsipielt kamp for organisasjonsfriheten og mot havnemonopolet. Hvis Hyesterett legger EFTA-dommen til grunn, vil det 100 r gamle havnemonopolet opphre. Det ville vrt en formidabel seier for lokalt nringsliv som er avhengig av en effektiv import- og eksporthavn og organisasjonsfriheten sikrer alle retten til organisere seg der man nsker. 
    

 

Vi trenger nye tiltak for f ned sykefravret

Som ptroppende sjef for Bedriftsforbundet har jeg kastet en brannfakkel inn i sykefravrsdebatten. P TV2 mandag 28. mars foreslo jeg innfre en karensdag for redusere sykefravret. Ikke uventet har jeg ftt mange reaksjoner p dette. Noen positivt, konstruktivt og negativt. Det var heller Ikke uventet at jeg fikk kritikk fra LO som jeg mtte i debatt p TV2 tirsdag 29.mars.

Bedriftsforbundet foreslr innfre en karensdag, som innebrer at arbeidstaker betaler en egenandel den frste dagen de er borte fra jobben. Som jeg poengterte i debatten mot LO er det p ingen mte vrt nske straffe kronikere eller de som m vre hjemme med sykt barn. Det er heller ingen hensikt g p jobben hvis det er fare for smitte kolleger eller andre.  I vrt forslag tar vi heller ikke stilling til om det burde trekkes 100 % eller mindre den frste dagen man er borte fra jobb. Poenget vrt er at vi nsker en sykelnnsordning hvor det skal lnne seg litt mer g p jobb istedenfor vre hjemme.

Dagens virkemidler fungerer ikke
For meg og Bedriftsforbundet er det viktigste at debatten om sykefravret og kostnadene tilknyttet dette kommer opp p dagsorden. Vi m ogs vre s rlig innrmme at tiltak som vi har prvd tidligere ikke fungerer. Vi m snu alle steiner og se p flere tiltak om vi skal f ned sykefravret i Norge.

Siden IA-avtalen (avtalen om inkluderende arbeidsliv) ble inngtt i 2001 av de skalte partene i arbeidslivet, har vi ikke ftt den nedgangen i sykefravret som vi har nsket. En av mlsettingene med IA-avtalen er redusere fravret med 20 % i forhold til nivet i 2. kvartal 2001. Her har vi fortsatt et langt stykke g. Det samlede sykefravret har gtt ned med 12,6 prosent. Dette ser vi i figuren under. I 2001 var sykefravret p 7,4. I 2015 var fravret blitt redusert til 6,9 prosent.

Figur 1: Sykefravr totalt i prosentandel, 2001-2015



Sykefravret koster samfunnet 40 milliarder i ret
Sykefravret er fremdeles for hyt i norsk arbeidsliv og utgiftene for Folketrygden tilknyttet sykefravr utgjorde i 2015 dryt 40 milliarder kroner. I tillegg er det store utgifter, rundt 35 milliarder, til ordningen med arbeidsavklaringspenger.

Figur: 75 milliarder kroner i utgifter til sykefravr og AAP

Kilde: Statsbudsjettet 2016 (Gul bok)

Skal vi opprettholde dagens velferdsordninger er vi ndt til redusere kostnadene tilknyttet sykefravr. Norge mter tffere tider konomisk, noe som i frste omgang rammer nringslivet og bedriftene hardt.

Dobbelt s syke som Sverige
Det er vanskelig forst hvorfor sykefravret i Norge er s mye hyere enn i Sverige. Sykefravret er rundt 3 prosent i Sverige for 3. kvartal 2015, mens det ligger p rundt 5,4 prosent her i landet i tilsvarende periode. Et enkelt regnestykke viser at dersom man lykkes med redusere sykefravret til svensk niv i Norge, vil dette gi en innsparing p ca 18 milliarder kroner rlig. Dette er penger vi kan bruke til bedre offentlig helsetjenester, skole og utdanning eller samferdsel.

Korttidsfravret er dyrt for de minste bedriftene.
I debatten mot LO ble jeg mtt med argumenter om at det er langtidsfravret som er den strste utfordringen, ikke korttidsfravret. Dette er en forenkling av debatten som mange sm og mellomstore bedrifter ikke kjenner seg igjen i.

I en SINTEF-rapport (2011) blir kostnaden til arbeidsgiver ved sykefravr ansltt til ligge p ca 2.600 kroner dagen eller 13.000 kroner for en arbeidsuke. Oppgradert til 2015-tall (lnnsveksten siden 2011) blir dette tallet nrmere 3100 kroner per dag i gjennomsnitt, eller over 15.000 kroner per ukes fravr. For en bedrift med 5 ansatte er alle nkkelpersoner i bedriften. Ved hyppig korttidsfravr fr man tap i produktiviteten, noe som kan bety tapte anbud og kt arbeidspress p de andre kollegaene, som igjen kan bety hyere sykefravr eller drligere arbeidsmilj i bedriften.

Ser vi dessuten p inndelingen av sykefravret, ser vi at ca 60 % av sykefravrstilfellene er p under 16 dager, alts korttidsfravr. Langtidssykefravret er uten tvil svrt skadelig for samfunnet, men si at korttidsfravret er uproblematisk i Norge blir for lettvint.

Figur 4 Varighet av pbegynte sykefravrstilfeller i 4. kvartal 2013.

Kilde: NAV

Karensdag og sykelnnsordningen er kontroversielt diskutere i Norge

I Norge har vi gjennom IA-avtalen fredet verdens mest generse sykelnnsordning. Bedriftsforbundet tror ikke det er riktig vei g for redusere sykefravret ytterligere. Skal vi ned p samme niv som andre Europeiske land vi liker sammenligne oss med, m vi ta i bruk de samme virkemidler som de benytter. Ser vi p resten av Europa har Italia, Irland, Portugal og Storbritannia tre karensdager, mens Frankrike har fire karensdager. Bde Tyskland og Sverige har en karensdag. Felles for dem alle er at de har merkbart lavere sykefravr enn vi har i Norge.

Bedriftsforbundet vil fortsette utfordre partene i arbeidslivet p kutte i sykelnnen ved innfre en karensdag. Den viktigste rsaken til dette er at vi trenger debatten om det hye sykefravret, og partene i arbeidslivet trenger bli utfordret p at de tviholder p lsninger som ikke fungerer.

Matlaging dreper

Hvert r dr anslagsvis 4 millioner mennesker, alts nesten hele Norges befolkning, av matlaging rundt omkring i verden. Flere hundre millioner blir syke som flge av alvorlige luftveisinfeksjoner. Dette gjelder naturligvis ikke den rike delen av verden, men den aller fattigste. Den delen av verden som bor i hytter av jord og leire, i skur av ulikt avfall, i flyktningeleire osv.

Den delen av verden som koker mat med pen ild i hytta, uten at det er noen lufting eller ventilasjon. De dr ikke av brann. De dr av kullosforgiftning.

Selv har jeg vrt vitne til en liten familie i en gruvelandsby i Tanzania der snnen p to r holdt p d en natt. Familien bestod av en mor, en datter p syv og alts en snn p to r. Moren jobbet i gruven fra syv om morgenen til syv om kvelden. Datteren gikk p skole fra 9 til 12, men jobbet i gruven fr og etter skolen. Toringen ble overlatt til seg selv i et svrt farlig gruvelandskap mesteparten av dagen. De bodde i en liten hytte laget av pinner og avfall. Det var ingen ventilasjon og temperauren utenfor hytta kunne vre s mye som 40 grader varmt. Inne i hytta ble det naturligvis mye varmere. Begge barna var plaget av luftveisinfeksjoner. Og en natt holdt det p g helt galt for gutten. Tilfeldigvis var vi et team med bistandsfolk p stedet, men det var helt tilfeldig at noen av mine davrende kolleger fikk reddet gutten den natten.

Da jeg deltok p FNs kvinnekonferanse i 2014 ble jeg gjort oppmerksom p temaet og ble sjokkert over hvor lite oppmerksomhet dette fr i bistansdverden generelt. Ikke bare er det et livstruende fenomen. Det er ogs et betydelig miljaspekt og et kjnnsaspekt ved det.

For det frste avskoger befolkningen store omrder for f tak i ved. Bare p Haiti er store deler av landet avskoget etter jordskjelvet som flge av behovet for f brensel til matlaging (og varme).

Dernest er matlaging og innsamling av brensel stort sett en kvinnejobb. Kvinnen m ofte legge ut p tur i flere timer for hente ved, de m vre borte fra barna i srbare perioder, og det blir altfor ofte antastet p veien.

Hilary Clinton og FN har tatt dette problemet p alvor og skapt en egen allianse; The Global Alliance for Clean Cookstoves. Alliansen nsker bringe sammen produsenter av ovner, Clean Cookstoves, med myndigheter, distributrer, bistandsorganisasjoner, mikrofinans og andre for skape et marked der sluttbrukeren kan f tilgang til en ny og ren mte lage mat p. En mte som gjr at kvinner slipper legge ut p, en ofte farlig, tur i timesvis for hente ved. Og en mte som hindrer avskoging i allerede srbare omrder.

Dette er et langt lerett bleke. Frst m sluttbrukeren overbevises om at hun/han skal lage mat p en annen mte enn man har gjort i hundrevis av r. Dernest m de betale for ovnen, noe de jo ikke har penger til. Det m derfor ofte tilbys ulike finansieringslsninger. Det er derfor mange aspekter og aktrer som m hensyntas for at sluttbrukeren skal kunne ta del i en ny revolusjon av ren matlaging.

Selv er jeg glad for tilhre et ledd av denne kjeden. Selskapet North Fire Technology tilbyr ovner med et minimum av utslipp og med hy energieffektivitet. Vi hper vrt bidrag hjeper. Om det ikke redder verden alene, s kanskje det bidrar til at en gutt som han jeg traff i Tanzania fr bedre oppvekstvilkr der han puster lettere, ser moren sin mer, og har trr klatre i i nromrdet.

Det finnes ikke barneporno

Det finnes ikke barneporno. Det finnes bare dokumenterte seksuelle overgrep mot barn. S enkelt er det. Vi skal ikke uskyldiggjre dette med kalle det porno. For det er ikke det. Det er bevismateriale. Det er bevis for at voksne utsetter de svakeste av oss for de mest grusomme overgrep og grove brudd p menneskerettigheter.

Og det skjer i Norge. Med norske barn og norske overgripere. Og det skjer i andre land. Fattige land med fattige barn. Fortsatt med norske overgripere. Enten de reiser til land som Thailand, Kambodia, Fillipinene og andre land. Der de betaler for forgripe seg p et barn.

Eller de sitter hjemme foran sin PC og bestiller en live streaming av en voldtekt av en ung gutt eller jente i et annet land. I Land der fattigdommen er stor og menneskelivene lite verdt. Og der barns rettigheter ikke teller.

Barna er ofte tatt fra sine foreldre, smuglet til et senter for overgrep ? ogs kalt bordell.

Millioner av barn er ofre for dette rlig, og ofte med norske kjpere.

Eller de forgriper seg p egne eller andres barn og deler bildene av det p nettet. I bytte mot bilder av andres barn som blir frarvet sin barndom, sin menneskelighet, sine fremtidsutsikter og sine evner til noensinne kunne stole p noen, elske noen, eller leve et normalt liv igjen.

Kripos anslr at det kan vre s mange som 50000 potensielle overgripere i Norge. 50000 som blir seksuelt opphisset av barn. Mange av dem lever det aldri ut. Noen lever det ut p nettet ? som kjpere i et marked der barna er varen. Andre reiser til et annet land, eller forgriper seg p barn i Norge.

Daglig har Kripos oversikt over hundrevis av nedlastninger p nettet som omhandler overgrep mot barn, og det er kun toppen av isfjellet. Sannsynligvis er det tusenvis av nedlastninger daglig i Norge.

Vi hrer om enslige mindrerige asylskere som kommer til Norge. Som blir beskyldt for bli sendt avgrde for sikre gjenforening for sin familie i Afghanistan eller Syria. Sannheten er at de ofte m betale med sex for krysse de ulike grensene og komme gjennom de ulike kontrollene. Og sannheten er at de ofte er ofre av kyniske menneskesmuglere som holder ye med dem ogs nr de er p mottak i Norge. Der de forblir lette ofre for ulike former for utnytting. Flere hundre enslige mindrerige asylskere er forsvunnet fra norske mottak, uten at vi har hverken evne eller vilje til gjre rede for dem.

Og ingen ser ut til bry seg nok til stoppe det.

Derfor lanserer vi i dag ECPAT Norge. ECPAT str for End Child Prostitution and Trafficking og er en global organisasjon som finnes i over 80 land. Fra 2009 har den ikke vrt representert i Norge. Men n er ECPAT tilbake. Vrt forml er sikre at regjering og storting tar dette problemet p alvor. At politiet fr de ressursene og virkemidlene de trenger. At barns rettigheter implementeres ytterligere gjennom et robust lovverk og i politikk. At regjeringens lenge varslede handlingsplan mot menneskehandel retter seg ogs mot de mest utsatte og srbare. Og at opinionen blir oppmerksomme p dette samfunnsproblemet som rammer de aller svakeste av oss. I Norge. Og i resten av verden.

Er du enig i at dette m bekjempes og du nsker sttte oss s besk vr hjemmeside www.ecpatnorge.no, eller vr facebookside.

Grensels terror


I forbindelse med bortfringen av jenter i Nigeria i april i fjor, mobiliserte folk i Norge og over hele verden for vise sin sttte. Hvorfor skjer ikke det samme n?

Tenk om vi ogs kunne sett en internasjonal mobilisering mot Boko Harams barbariske angrep i Nigeria.

Det siste halvret har 24 byer i det nordstlige Nigeria falt i Boko Harams hender. Byen Baga ble angrepet i forrige uke, men frst for noen dager siden ndde nyheten internasjonale medier. Iflge Lindsey Hilsum i britiske Channel 4 finnes det ingen journalister i disse omrdene n. De fryktelige hendelsene str s godt som udokumenterte. Lokalbefolkningen har mer enn nok med komme seg unna med livet i behold.

Rapportene fra Nigeria fr det til knyte seg i magen. Boko Haram skyr ingen midler i spre frykt og grusomheter. Satellittbilder viser at hele byer er blitt jevnet med jorden. Omrdet ser ut som en krigssone. Opp mot 2000 mennesker skal vre drept i de seneste angrepene, til dels svrt bestialske. Forrige helg ble to tirige jenter brukt som selvmordsbombere i travle markedsgater i omrdene Yobe og Borno. Det er bare n ting som er like ille som la barn bli hovedml for terror: Det er f barn til utfre selve terroren.

Mange har etterlyst et strre vestlig engasjement for ofrene i Nigeria, deriblant tidligere generalsekretr i FN, Kofi Annan. Da Boko Haram bortfrte 273 skolejenter i april i fjor, reagerte en hel verden. Kampanjen #bringbackourgirls fikk sttte fra Michelle Obama, Malala Yousafzai, Erna Solberg og en rekke profilerte kjendiser. Siden da er noen av jentene blitt lslatt eller har rmt. 230 er fortsatt kidnappet.

Les ogs: Kan en hashtag hjelpe jentene i Nigeria?

Boko Haram angriper n ogs byer og landsbyer i nabolandene Tsjad og Kamerun. De kontrollerer et omrde som er nesten like stort som det den Islamske staten i Irak og Syria. Stadig flere trues og m flykte fra terroristene. Hvor lenge skal vi sitte og se p, fr vi ogs viser vr sttte til disse ofrene og avstand til den umenneskelige volden de utsettes for?

Vi m markere vr avsky mot terror uansett hvor den rammer.

Nye briller til NHO


Det er litt for mye rdt, hvitt og bltt p brilleglassene til NHO. Og de hjelper ikke mot nrsynthet.

Denne uken s NHO inn i Norges fremtid sammen med ledere i nringsliv og politikk p sin rskonferanse. Utgangspunktet for konferansen var at Norge vokser raskt. Frem mot 2040 kan Norges befolkning komme til ke med to millioner, viser en befolkningsframskriving fra SSB.

Men det er ikke bare i Norge det blir flere folk. Verdens befolkning vil i samme tidsrom ke med to milliarder.

NHO virker mest opptatt av urbanisering og fremtidens bo- og arbeidsmarkedsomrder i Norge. At vi i fremtiden m bo tettere og leve smartere. Jeg mener imidlertid at NHO burde ta et skritt lenger tilbake og se p hvordan nringslivet ogs skal bidra til utvikling utenfor Norges grenser.

Verden - og Norge - str i dag overfor to helt fundamentale problemstillinger: migrasjon og milj. Begge deler bidrar til at presset p Norges grenser blir strre. Befolkningsveksten i Norge handler derfor i stor grad om at folk flykter fra problemer i egne hjemland og kommer til Norge for skape en bedre fremtid for seg og sin familie.

P tross av en nedgang i antall mennesker i verden som lever i ekstrem fattigdom - det vil si for under 8 kroner dagen - er forskjellene mellom fattige og rike i kraftig kning i mange mellominntektsland. Mange fattige lever ogs i land og regioner som er ustabile og utrygge.

Det er dessverre de fattige som ogs i strst grad rammes av naturkatastrofer. I fremtiden kan vi vente hyppigere og strre katastrofer. 2014 ble tidenes varmeste r i verden, og klimaet er utvilsomt i endring. I flge FN vil klimaendringer vre den viktigste rsaken til langsiktig migrasjon de neste 30 rene. Effekten av klimaendringene vil tvinge flere hundre millioner mennesker som bor i utsatte omrder, til flytte fra hjemmene sine.

Insentivet for bryte ut av fattigdom og flykte fra klimakriser her i verden blir definitivt ikke mindre. Det pvirker Norge - og det er noe Norge kan bidra til gjre noe med.

Men hva mener NHO om dette? NHO har potensielt sett enorm innflytelse i norsk nringsliv. Med sine 24 000 medlemsbedrifter har de imidlertid en mulighet til ta samfunnsansvar ikke bare i Norge, men ogs internasjonalt.

Jeg skulle gjerne hrt Kristin Skogen Lund si noe mer. Hva gjr NHO for bidra til bekjempe fattigdom og effektene av klimaendringene der de rammer som verst? Hva gjr NHO for at kommunene i Norge skal kunne ta i mot flere flyktninger og arbeidsinnvandrere? Og hva gjr NHO for at bedriftene skal kunne ansette dem?

Disse momentene vil ogs bidra til skape et vekstkraftig Norge, som er nettopp det NHO er aller mest opptatt av.

Blgen som endret en hel verden

Dette var utsikten fra Peunayoung Bridge i Indonesia etter tsunamien 2. juledag 2004.

Da tsunamien feide innover byen Aceh i Indonesia 2. juledag for ti r siden, lp niringen Surya sammen med moren og ssknene for komme unna vannet. Etter n kilometer tok blgen dem igjen og de mistet hverandre. Surya ble fanget i et kaos av saltvann, vrakrester og dde mennesker. Han overlevde, men mistet 12 familiemedlemmer, inkludert foreldrene.

Suryas historie er ikke unik. Tsunamiblgen i 2004 drepte 230.000 mennesker, like mange som det bor i Trondheim og Bod til sammen. 45 000, en mellomstor norsk by, er fortsatt savnet.

Det er vanskelig ta inn over seg omfanget av katastrofen og deleggelsene den frte med seg. Thailand, Indonesia, India og Sri Lanka ble hardest rammet. Mange norske familier var p ferie i disse omrdene og ble ogs ofre for de voldsomme kreftene. En naturkatastrofe p andre siden av jorden ble plutselig veldig nr, mye nrmere enn den ellers ville ha vrt.

Tsunamiblgen vasket vekk rubbel og bit av sm lokalsamfunn, store hoteller, offentlige bygninger og annet. I Banda Aceh i Indonesia ligger et svrt frakteskip, fem kilometer fra sjen, som et ruvende minne om den ndelse blgen. N, et tir senere, har de landene som ble hardest rammet, bygget opp igjen nesten alt som ble delagt. De fleste steder har lagt katastrofen bak seg og ser fremover, men for menneskene som bor der, er opplevelsen like levende og smertefull som for ti r siden.

Nr et samfunn har mistet alt, er det en overveldende oppgave ta fatt p arbeidet med bygge opp igjen det som en gang var. Men ti r etter er det imponerende se hvordan byer og landsbyer som ble jevnet med jorden, er blitt bygget opp igjen, og hvordan menneskene som bor der, har funnet kraft til starte p nytt.

Surya ble fraktet til sykehus da vannet trakk seg tilbake. Etter n mned traff han igjen ssteren. I dag bor 19-ringen sammen med henne og familien hennes, og er i ferd med gjre ferdig skolegangen sin.

Tsunamien viste oss ogs hvordan mennesker over hele verden sto sammen og ville bidra til arbeidet med f de katastroferammede omrdene p beina igjen. Privatpersoner, organisasjoner, bedrifter og regjeringer bidro med penger, tid og menneskelige ressurser p et niv som man aldri fr hadde sett.

Den genersiteten som ble vist i forbindelse med tsunamien, ga Plan og andre humanitre organisasjoner, mulighet til hjelpe p et mer omfattende niv enn vanlig.

Plan var en av de frste organisasjonene som delte ut ndhjelp i etterkant av tsunamien. Til sammen har vi hjulpet mer enn n million mennesker. Vi var til stede i lokalsamfunnene fr blgen traff og vi har vrt der etterp, for bidra i gjenoppbyggingen. Sammen med myndighetene og andre hjelpeorganisasjoner, koordinerte vi hjelpearbeidet for kunne gi folk det de trengte mest - rent vann, mat, husly, medisiner. Barna var i sentrum av vrt ndhjelpsarbeid, og vi srget for bker og skolemateriell, slik at undervisningen kunne fortsette, s raskt som mulig. Vi passet ogs p at barnas behov, deres beskyttelse og den langsiktige utviklingen deres ble hovedfokus i alle vre programmer.

Og hjelpen som er blitt gitt, bde fra norske familier og andre steder i verden, har vrt viktige bidrag i arbeidet med f lokalsamfunn og folk p beina igjen. Men den viktigste jobben ble gjort av innbyggerne selv. Den kraftanstrengelsen og innsatsen de har lagt ned i rene etter katastrofen er imponerende og inspirerende.

Vre kolleger i Plan snakker daglig med barn og unge i omrdene som ble rammet av tsunamien. Alle brer med seg en opplevelse som har satt et evig spor i dem, men mange ser n lyst p fremtiden. De er opptatt at alle barn m f utdanning, slik at de kan hjelpe til med sikre lokalsamfunnene sine og gjre dem bedre rustet i forbindelse med fremtidige kriser. Etter r med sorg, fortvilelse og usikkerhet, er de glade for at livet n er tilbake til det normale.

Den utilgivelige terroren


Skolebarn fra Punjab i Pakistan. Alle barn har rett til en trygg skolehverdag. (Foto: Plan)

For to dager siden ble 132 pakistanske barn drept i et meningslst angrep p sin egen skole. I dag begraves de, og vi minnes disse barna i en markering her i Oslo. Terror er feighetens redskap. Terror, som mlrettet dreper barn, er utilgivelig.

Nyhetsmeldingene som fortalte om drepte skolebarn i Peshawar tirsdag, rystet en hel verden.Bilder av barn som lper for livet vekk fra klasserommene sine, tenringer fulle av blod som grter og rister av redsel, sjokkerte foreldre som fortsatt hper finne sitt barn i live - dette er bilder som har brent seg fast hos meg. Ingen barn burde vre ndt til oppleve en slik terror.

Det er en tragedie nr en barneskole blir et ml for barbariske voldshandlinger. Skolen skal vre et trygt sted for barn, et sted for lek og utvikling. Men mange steder i verden er det dessverre ikke slik.

Hver dag risikerer barn livet for kunne f den utdanningen de trenger og har rett til. Om lag halvparten av de 57 millioner barna som ikke gr p skole i dag, bor i omrder som er rammet av krig og konflikt. Organisasjonen The Global Coalition to Protect Education from Attack melder om minst 800 brutale angrep p skoler i Pakistan mellom 2009 og 2012. Angrep med granater, raketter, selvmordsbombere og nedslakting av lrere.

Tidligere i r kidnappet den islamistiske gruppen Boko Haram i Nigeria 200 jenter fordi de mener at jenter ikke har noen ting p en skole gjre. I dag kom det meldinger om at nok et Boko Haram-angrep har drept mange ungdommer og kidnappet kvinner og jenter. I Bangladesh, Afghanistan, Pakistan og flere andre steder i verden risikerer jenter f syre i ansiktet, fordi de vil lre lese, skrive og regne. I Peshawar, der skoledrapene skjedde, er slike angrep ikke noe nytt. De siste rene har mer enn 400 skoler blitt angrepet. Men aldri har det vrt s ille som p tirsdag.

Det ondskapsfulle terrorangrepet gir en dyster pminnelse om at verdens oppmerksomhet br vre rettet mot barns beskyttelse og rett til utdanning. Dessverre gir det en fornyet aktualitet til det viktige arbeidet som Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi, vinnerne av Nobels fredspris, driver.

Malala og flere av hennes venner, ble forskt henrettet av Taliban for to r siden, fordi de gikk p skole og snakket pent om terroren de opplevde hver eneste dag. Heldigvis klarte ikke terroristene skremme dem.

Hvordan kan det ha seg at de landene som vi kaller 'sterke', er s flinke til skape krig, men s drlige til skape fred? Hvordan kan det ha seg at det er s enkelt gi bort vpen, men s vanskelig gi bort bker? Hvordan kan det ha seg at det er s enkelt bygge stridsvogner, men s vanskelig bygge skoler?, spurte Malala retorisk i talen hun ga under utdelingen av Nobels fredspris her i Oslo forrige torsdag.

Hun understreket viktigheten av gi utdanning hyeste prioritet. Jeg er enig med Malala i at verdens ledere m sette trygg utdanning for alle verst p sin agenda. Neste r skal representanter fra land over hele verden mtes i FN og bestemme hvordan man skal f en brekraftig utvikling i rene fremover. Et hvert samfunn som nsker vokse og utvikle seg, trenger utdannede og kunnskapsrike borgere. Kvalitetsutdanning og en trygg skolehverdag for alle gutter og jenter er nkkelen til klare innfri disse mlene.

Alle foreldre vil det beste for barna sine. Alle mdre og fedre kjenner p redselen for at noe skal skje med ungene deres. Mange foreldre i Peshawar opplever akkurat n denne redselen, fortvilelsen og sorgen.

I dag samles privatpersoner og representanter for organisasjoner og det offisielle Norge for markere sin avsky mot terrorangrepet i Pakistan og vise medflelse med ofrene og deres familier. Sndag arrangeres det fakkeltog mot terror i Oslo. Andre steder i verden arrangeres lignende markeringer, og p internett sirkulerer opprop og underskriftskampanjer. Hele verden str n sammen i kampen mot Taliban, mot andre terroristgrupper og mot mlrettede angrep p uskyldige barn som kun nsker g p skole. Vi m fortsette st sammen, for unng at dette skjer igjen. Sammen m vi jobbe for at jenter og gutter over hele verden fr g p skole, og at de fr lre og utvikle seg i trygghet.

Det skylder vi ofrene i Pakistan.

Tusen takk, Plan-faddere!


Programleder Arill Riise, Olaf Thommessen, statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen under Artistgallaen p TV2 lrdag. (Foto: Ragnhild Bergh/Plan Norge)

Under Artistgallasendingen p TV 2 lrdag kveld valgte over 8000 nordmenn bli Plan-faddere. Tusen takk! Det er motiverende vite at s mange sttter vrt arbeid for barns rettigheter. Dette vil skape betydelige resultater i de lokalsamfunnene der vi jobber og for barna som bor der.

Hver mned bidrar Plan-fadderne til utvikling, utdanning og en bedre fremtid for over 78 millioner barn i 90.000 lokalsamfunn. De neste mnedene og rene skal Plan forvalte midlene fra lrdagens tv-sending. Det betyr at enda flere barn kan f skolegang, helsetjenester, vaksiner og rent vann, og at de slipper gifte seg eller bli utnyttet gjennom barnearbeid.

I Norge har Plan over 130.000 faddere, fordelt p hele landet. Fadderskapet gir en mulighet til knytte kontakt med et barn og barnets familie, selv om pengene en fadder bidrar med, gr til hele samfunnet barnet bor i. Fadderne er en fantastisk ressurs og viser et engasjement som vi setter stor pris p.

I lpet av det siste ret har fadderne bidratt til at Plan kunne bygge 4000 vannstasjoner, og gi 800000 familier tilgang til latriner og trygge vannkilder. Vi lrte opp 73000 helsearbeidere og jordmdre og bygde tusenvis av helsestasjoner der barn blant annet vaksineres. Takket vre fadderne, kan Plan kjempe for at jenter skal slippe gifte seg mens de enn er barn. I lpet av 2013 utdannet vi 55000 lrere og bygde over 2000 skoler, slik at flere barn skal f g p skole og f en utdanning med god kvalitet.

Nr vi gr inn i et nytt omrde, fr bde jenter og gutter, kvinner og menn i alle aldre, og fra alle samfunnslag, komme med sine synspunkter p hva de mener br prioriteres i utviklingen av deres lokalsamfunn. Vi samarbeider med innbyggerne og lokale myndigheter for passe p at innspillene blir tatt med i utviklingsarbeidet. Dette er avgjrende for at prosjektene fortsetter leve, ogs etter at Plan en gang blir overfldige og trekker seg ut.

Det er spesielt viktig for Plan at barna blir hrt. Barn og unge har en unik stemme og nr de deltar i beslutninger som gjelder deres eget lokalsamfunn, ser vi at resultatet blir bedre for alle. Barn og unge utgjr ofte en stor andel av befolkningen i land der Plan jobber. involvere dem i utviklingen av samfunnet gjr barna til dyktigere og mer selvstendige borgere; noe som fremmer sosial og konomisk utvikling.

Det siste ret har vi merket et kende engasjement for saker som vi jobber med. Barns rettigheter er noe som folk i Norge fler sterkt for, og vi er utrolig glade for at mange velger bidra til dette arbeidet. Utvikling for og med barn gir barna mulighet til selv skape en bedre fremtid. Vi mener det er verdens viktigste investering. Resultatet av rets Artistgalla viser at mange i Norge er enige med oss.


(Foto: Erik Thallaug/Plan Norge)

Fredens fiender

I dag er vi mange som hyller Malala og Kailash. Men nr fredsprisfeiringen er over, fortsetter kampen for at barn skal f skolegang og et verdig liv.

rets fredspris er en sterk pminnelse om viktigheten av at barn fr oppfylt sine rettigheter. For oss som jobber med dette hver eneste dag, er dette en dag for feire og hedre to fantastiske aktivister for deres engasjement og heltemot.

Men det er viktig huske p at ikke alle er venner av Malala og Kailash. Sterke krefter forfekter gamle tradisjoner, foreldede religise synspunkter og reaksjonre syn p kvinner og jenter. Jenter tas ut av klasserommet og inn i ektesengen mens de enn er barn. Det ligger ogs sterke kommersielle hensyn bak systematisk utnytting av barn. Barn tvinges inn i slavearbeid som billig arbeidskraft uten mulighet for ta til motmle. 62 millioner jenter mangler fra verdens klasserom. 168 millioner barn er involvert i barnearbeid. 85 millioner av dem i farlig arbeid.

Barn som slaver
Kailash Satyarthi har gjennom sin organisasjon frigitt barneslaver og p ulike mter hjulpet 80 000 barn. Han har blitt truet p livet gjentatte ganger og har sett medarbeidere bli skutt. Klart Satyarthi utgjr en stor trussel mot fabrikk - og gruveeiere og andre som gjr stor profitt p bruke barn som slaver, og p den mten frarve dem retten til utdanning og muligheten for et bedre liv.

Historien om 17 r gamle Malala er en historie om mot og seier. I en alder av 11 r begynte hun blogge om jenters utdanning og rettigheter. Da hun var 15 r dro hun til skolen. Hun kom ikke hjem den dagen. I likhet med resten av verden ble jeg lamsltt av Talibans brutale angrep p den uskyldige skolejenta p en skolebuss for to r siden. De nsket knuse henne, hennes ideer og hennes mot - men heldigvis mislyktes de, og i stedet fikk en hel verden ynene opp for Talibans undertrykking. Hvis folk var tause, ville ingenting endres, har Malala sagt. Hun har s rett!

Fremdeles kidnappet
I forkant av angrepet p Malala, hadde Taliban bombet og brent jenteskoler i Swat-dalen. De nsket ingen jenter p skolen. Det skjedde i Pakistan. Det skjer i land som Nigeria, Syria og Irak n. Ukentlig fr vi rapporter om jenter som skremmes og jages vekk fra skolene i Nigeria som flge av Boko Harams nske om at jenter ikke skal f utdanning. Fremdeles holdes 200 skolejenter fanget av Boko Haram. I sommer beskte Malala jentene som klarte rmme fra kidnapperne. Jeg ber Boko Haram slutte misbruke Islams navn, sa Malala. Hun har snakket bde Taliban og Boko Haram midt imot. Det har vist seg vre farlig.

rets fredspris er en anledning til ke forstelsen for viktigheten av utdanning, pvirke religise ledere og politikere til kjempe mot at grupper som Boko Haram, IS og Taliban sprer seg til stadig nye omrder. Det er en mulighet til presse p for gjre utdanningen for alle barn bedre og mer tilgjengelig. Selv om barns rettigheter n fr massiv oppmerksomhet, m vi ikke glemme at kampen fortsetter.

Fredsprisfeiring
Senere i dag feirer vi fredsprisvinnerne i Gamle Logen med en storstilt indisk-pakistansk konsert der begge hovedpersonene kommer. P scenen str kjente artister fra de to landene. Jeg kan rpe s mye som at Pakistans svar p Justin Bieber, Falak Shabir, kommer, og at Malalas egen yndlingsartist Shehzad Roy vil vre tilstede. Sistnevnte bruker mye av overskuddet fra artistkarrieren p utdanningsprosjekter i hjemlandet. Jeg er ogs veldig stolt av at Hvard fra Plans ungdomsgruppe URO skal holde tale til fredsprisvinnerne.

Du kan flge det hele p VGTV fra klokka 16.30.

Det finnes mange som Zahra

Zahra er 17 r, elsker synge og danse og er omgitt av snille mennesker. Men livet har ikke alltid vrt slik. Tvert imot. Da hun var baby flyktet familien fra Somalia til Yemen, der Zahra vokste opp. Som to-ring fikk hun tuberkulose, som gjorde henne sterkt funksjonshemmet ved at ryggen byde seg. Jeg ble hnet og spyttet p. Jeg var mest hjemme og grt mye. Det var ikke noe liv, fortalte hun p en konferanse i dag p Verdens dag for funksjonshemmede.


Fr og etter: Zahra ble invitert av Plan Norge til fortelle sin historie p Verdens dag for funksjonshemmede 3. desember. Hun kom sammen med ssteren sin. Foto: Signe Karin Hotvedt/nrk.no

Dessverre er Zahras historie representativ for funksjonshemmede barn p flukt. Funksjonshemmede flyktninger er spesielt utsatt for vold og overgrep. Zahra ble jevnlig mobbet og trakassert, og angrepet og sltt bevisstls i sitt eget hjem. Barn med funksjonshemming har ofte drligere tilgang p utdanning enn andre barn i flyktningeleire. Det kan vre p grunn av manglende tilgjengelighet og tilrettelegging, s vel som negative holdninger. I tillegg frer konflikter til at flere blir funksjonshemmet. Dette skjer ikke bare direkte gjennom skader, men ogs indirekte igjennom mangel p tilgang p helsetjenester for flyktninger, som i Zahras tilfelle.

Vi har mangelfull informasjon om antall flyktninger med nedsatt funksjonsevne. En ny studie av flyktninger fra Syria fra Handicap International anslr at 22 prosent har en funksjonshemming, til tross for at kun 1,4 prosent var registrert av FN. Det vi vet er at 1 milliard mennesker har nedsatt funksjonsevne. Til tross for dette er essensielle tjenester i flyktningeleirer som vann, toaletter og matstasjoner ofte ikke tilgjengelige for dem. Mange funksjonshemmede fr heller ikke ndvendig helsehjelp, fordi den er forbeholdt akutt syke.

I dag har Zahra ftt bde helsen og verdigheten tilbake. Hun gjennomgikk operasjoner og behandling ved Haukeland sykehus som ikke bare reddet livet hennes, men som gjorde henne s godt som funksjonsfrisk. Dessverre kommer de fleste funksjonshemmede flykninger seg ikke til Norge. For alle de som er igjen i leire og midlertidige bosettinger, m vi f p plass bedre systemer for registrere informasjon om funksjonshemmede i flyktningeleirer. Vi m bedre tilgangen p mat, vann, utdanning og helsetjenester. Vi m ke kompetansen om deres rettigheter og behov hos de som jobber i med flyktningene. Og ikke minst m vi beskyttelse disse barna mot vold og overgrep.

Humanitre aktrer m ke sin kunnskap om funksjonshemmedes rettigheter og behov, og lre av funksjonshemmedes selv og deres organisasjoner. Forskningsmilj og akademia kan bidra til mte den manglende kunnskapen vi har. Og sist, men ikke minst, norske myndigheter kan spille en viktig rolle ved sette det p agendaen og stille krav. I dag p den internasjonale dagen for funksjonshemmede er en fin dag starte.



Les mer om Zahra og Verdens dag for funksjonshemmede p nrk.no:

http://www.nrk.no/norge/zahra-_17__-_-uten-hjelpen-fra-norge-hadde-jeg-vaert-dod-1.12076874

Slett gjelden for Mabel!

Mabel p 15 var en skoleflink jente som s for seg bli regnskapsfrer. Det var fr ebola-epidemien kom til hjemplassen hennes Moyamba i Sierra Leone. Ebola tok ikke bare livet av naboer, venner og familiemedlemmer, den fjernet skoletilbudet hennes - og til slutt verdigheten hennes.



Etter at Mabels skole, i likhet med de andre skolene i regionen, ble stengt p grunn av smittefrykt, fant Mabel seg en kjreste. Gutten tvang henne til ha sex i bytte mot mat og 15-ringen ble gravid.

Mabels historie er dessverre p ingen mte unik. Etter at skolene ble stengt og barna holdes hjemme uten nok mat og beskyttelse fra voksne, har antall tenringsgraviditeter skutt i vret, i flge rapporter fra kollegene vre i Liberia og Sierra Leone. Nr terminen nrmer seg om to mneder, mter Mabel et helsevesen som vakler under ebola-epidemien. Aldri har det vrt farligere fde eller bli syk i de ebola-rammede omrdene.

De indirekte flgende av ebola er store og alvorlige. Da burde det vre undvendig at de rammede landene i tillegg skal bli tynget av utenlandsgjeld. Norge har gitt 329 millioner kroner til bekjempelse av Ebola. Samtidig vil Sierra Leone, Liberia og Guinea til sammen betale dobbelt s mye i gjeldsbetaling i r. Derfor har Plan Norge denne uka sammen med Kirkens Ndhjelp (KN) og Slett U-landsgjelda (SLUG) sendt et brev til Siv Jensen med anmodning om at Norge i Det internasjonale pengefondet (IMF) gr inn for at sttten til landene gis som gjeldsslette og bistand, ikke som nye ln, og at eksisterende gjeld m slettes. Norge har en viktig stemme inn i IMF og kan pvirke organisasjonen til slette gjeld og gjre fremtidige sttte om fra ln til bistand. USAs utenriksminister har allerede bedt IMF om slette 100 millioner dollar av de Ebola-rammede landenes gjeld. Norge br i alle fall ikke vre drligere.

Nr ebolakrisen en gang er over, m de rammede landene f fokusere p bygge opp igjen grunnleggende tjenester, ikke p betjene nye ln. Sierra Leone m f mulighet til bygge opp igjen landet sitt slik at Mabel kan f et skikkelig helsetilbud som nybakt mamma, babyen hennes m f oppflging p helsestasjon og Mabel m f mulighet til vende tilbake til skolebenken. Noe av dette str Plan og andre hjelpeorganisasjoner klare til bidra til bygge opp, men for at landet skal komme p fote, m myndighetene sitte i frersetet for gjenoppbyggingen. Det fortjener barna i Guinea, Sierra Leone og Liberia som dette ret har gjennomgtt et mareritt det er vanskelig forst omfanget av. Her kan Siv Jensen bidra. Kom igjen! Gjeldsslette n!




Helvetes forgrd


Denne uken har jeg vrt i helvetes forgrd. Nrmere bestemt gruveomrdet rundt byen Geita nord i Tanzania. Byen Geita har rundt en million innbyggere og inntektene er primrt basert p den lukrative utgravingen etter gull i omrdet. Det finnes en rekke ulike gruver; de aller strste som er finansiert av kapital fra Australia, England, Sr Afrika og Ghana, og de aller minste, som er lokale sm, enkle enheter.

Utgraving etter gull foregr i overflaten. Og jeg beskte et omrde med smskala utgraving. Utgravingen foregr midt i omrdet der folk har etablert sine temporre boliger. Temporre fordi de flytter rundt til neste gullfelt. Og husene brer preg av det. Ofte laget av kun plast og rekved. Det finnes ingen fasiliteter som vann, sanitranlegg, strm, dyrkbar mark, helsetjenester eller lignende. Lukten er stram av avfring og ekskrementer flyter rundt. Atmosfren er preget av frustrasjon og fortvilelse, og fyll. Og omrdet er dekket av kratere der folk har gravd etter det dyrebare metallet. Dgnet rundt hres den ekstremt hye lyden av stenknusermaskiner, s hyt at man ikke kan fre en normal samtale.

Her lever det, bor og arbeider ogs sm barn. Noen sammen med sine foreldre. Noen foreldrelse etter ha mistet sine i HIV/AIDS. Barna jobber med hakke opp sten fr de gr inn i stenknusermaskinen. De som er for sm til jobbe, overlates til seg selv fra 07.00 om morgenen til 19.00 om kvelden.

En av familiene vi traff, besto av en alenemor med to barn. En jente p elleve r og en liten gutt p to. De bor i en liten hytte p maks ti kvadratmeter som er laget av det de tilfeldigvis har funnet for bygge den. Heten innvendig var uutholdelig, og det er ingen ventilasjon eller lyskilder i hytta. Jenta gr p skolen i nrheten. Men hun m jobbe med knuse sten fra kl. 07.00 til. 09.00, da skolen begynner. Moren jobber 12 timer fra kl 07.00 til 19.00. Den lille gutten er overlatt til seg selv hele dagen. Med livsfarlige maskiner og kratere han kan falle ned i som eneste lekeplass. Har han flaks passer noen andre p ham innimellom.

I gr natt fikk gutten malaria. Tilfeldigvis var mine kolleger til stede og fikk skaffet legehjelp. De reddet et liv den natten. Hva skjer neste gang, og vi ikke er til stede akkurat da og akkurat der?

Globalt krav til G20


Hva er det verdens ledere er ndt til diskutere under helgens G20-mte i Brisbane? Hva er det millioner av mennesker ikke har tid til vente p lenger? Jo, en klar opptrapping av innsatsen mot spredningen av ebola.

Langt over 5 000 mennesker har til n mttet gi tapt mot ebola. Men fortsatt har ikke landene som er rammet, det de trenger av helsepersonell, utstyr eller konomi for stoppe utbruddet av det ddelige viruset. Selv om den internasjonale responsen mot ebola har blitt intensivert noe de siste ukene, er utbruddet fremdeles ute av kontroll.

I tillegg til smittebekjempelse og behandling av syke trenger lokalbefolkningen sttte til takle konsekvensene av utbruddet for helsetjenester og utdanningssystem. Ebolautbruddet er ikke bare en humanitr krise, det er ogs en konomisk og sosial krise. Plan mener derfor at Norge m sttte USAs forslag om gi de rammede landene gjeldsslette i stedet for nye ln for komme seg p beina igjen.

Men frst og fremst er det en menneskelig tragedie som vi har latt gjenta seg gang p gang p gang, siden mars mned. Det begynner n bli veldig mange av oss som har vanskelig for forst hvorfor ikke alle kluter settes til for stoppe utbruddet.

Derfor har Plan i samarbeid med Amnesty International, Redd Barna og Oxfam samlet inn underskrifter for legge press p regjeringene i de 20 strste konomiene i verden til ke innsatsen. Vi har en mulighet n de neste ukene til stoppe spredningen. G20-mtet i Brisbane er en anledning der verdens rikeste regjeringer m ta det ansvaret alle forventer at de skal ta, fr det er for sent.

Sammen med de tre andre organisasjonene overleverte vi i gr 165 000 underskrifter til Storbritannias statsminister David Cameron. Alle underskriftene stttet dette brevet til G20-landene:


Vi m vise at det er et globalt krav om mer handling for redde liv og stoppe ebolautbruddet!

#endebola

Stille etter stormen


For nyaktig ett r siden feide tidenes kraftigste tyfon over Filippinene og dela nesten alt p sin ferd. Husker du det?

Tyfonen Haiyan tok mer enn 6 200 liv og rammet over 14 millioner mennesker, deriblant fem millioner barn. Nesten to millioner av barna mistet hjemmene sine. Mange mistet ogs sine nrmeste.

P samme tidspunkt begynte jeg som generalsekretr i Plan Norge. De frste rapportene og bildene fra de katastroferammede omrdene gjorde sterkt inntrykk p meg. Endelse omrder i ruiner. Lik som lftes opp i lastebiler. Livredde barn p leting etter familie og venner. delagte skoler, delagte veier og delagt vegetasjon.

Plan har arbeidet p Filippinene siden 1961 og var allerede til stede i hundrevis av lokalsamfunn da tyfonen kom. Dermed var vi ogs blant de frste hjelpeorganisasjonene p plass i hardt rammede og isolerte lokalsamfunn da den hadde stilnet. deleggelsene og behovene for hjelp virket uoverskuelige, og vi visste at det ville ta r fr lokalsamfunnene kom p bena igjen.

Interessen for katastrofen fra media og omverdenen var voldsom til begynne med. Men for alle oss som ikke ble direkte berrt av tyfonen, gikk verden videre. Det ble frjulstid, nytt r og nye muligheter. Interessen for den desperate situasjonen som millioner av mennesker p Filippinene fortsatt stod i, forsvant gradvis. Men hjelpearbeidet fortsatte med uforminsket styrke. For de tyfonrammede var det avgjrende at hjelpen var der ogs nr blitzlysene var skrudd av og kameraene borte.

Ett r etter er Plan fortsatt til stede i lokalsamfunnene i st- og Vest-Samar, hvor vi sttter de tyfonrammede med bygge opp igjen hjem, bygninger og infrastruktur.

Filippinene er et av de landene i verden som er mest srbare for naturkatastrofer og opplever rundt 20 strre eller mindre tyfoner hvert r. P grunn av klimaendringer er det sansynlig at det vil bli flere sterke tyfoner i fremtiden. Lokalsamfunnene p Filippinene m derfor bygges opp igjen til bli enda mer robuste for tle tyfoner i fremtiden. Det er alltid kun et sprsml om tid fr neste kraftige tyfon vil komme. Det gjr forebygging ekstremt viktig - og mye mer brekraftig enn ndhjelp.

I ret som har gtt, har Plan, i tillegg til gjenoppbygging, srlig prioritert sikre barn beskyttelse og tilgang til utdanning og helsetjenester. Barn uten hjem og skole er spesielt utsatte for trafficking, overgrep, vold og utnyttelse - srlig nr foreldrene m reise langt vekk for finne lnnet arbeid.

Tyfonen Haiyan har merket mange barn for livet, og det har vrt avgjrende for dem f et trygt sted vre. Takket vre donasjoner fra Plans stttespillere har blant annet 21 000 barn ftt beskyttelse i vre skalte "safe zones", hvor de kan leke og gjenoppta lring og oppleve en form for normalitet igjen etter det traumet de har vrt igjennom.

Er det noe jeg virkelig erfarte de frste dagene p jobb som generalsekretr i Plan, er det at barn alltid er blant de som er verst rammet i katastrofer - og de som er mest srbare etterp.

Nr man vet det, er det vanskelig glemme hva som skjedde p Filippinene natt til 8. november 2013.

Sjef for en dag


Operasjon Dagsverk er en flott dag for alle som arbeider med utvikling og med ungdom. P rets OD-dag lner jeg bort sjefsstolen i Plan Norge og bloggen min til Vilde Handeland (16) fra Moss. I Plan erfarer vi at vi har mye lre av engasjerte ungdommer. Det gjelder bde i landene der vi driver med utvikling og her i Norge. Til vanlig er Vilde juniorrdgiver i Plan Norges ungdomsgruppe, URO. Jeg er sikker p at hun har mye tilfre Plan ogs som generalsekretr. Vilde, ordet er ditt!

I dag er det OD-dagen, og 100 000 ungdommer i videregende og ungdomsskoler i Norge jobber for at ungdommer i fattige land ogs skal f god utdanning. Og jeg er s heldig f jobben som generalsekretr i Plan Norge for en dag, drmmejobben om jeg fr si det selv.

Jeg, en 16 r gammel jente fra lille Rygge, skal plutselig jobbe som generalsekretr for en av Norges strste bistandsorganisasjoner. Dette fr meg til innse hvor heldig jeg er, heldig som fr en slik mulighet, heldig som bor i Norge og heldig som har sjansen til bidra med noe til de som virkelig trenger det.

I rets OD-prosjekt gr pengene til jenters utdanning i Malawi og Etiopia, en sak jeg virkelig brenner for. Jenters rettigheter og muligheter for utdanning er ogs en av de sakene som str verst p agendaen til Plan. Derfor opplever jeg dette som et ekstra meningsfullt oppdrag p en dag som denne.

I mange land har jenter frre muligheter enn gutter helt fra fdselen. Utdanning blir ofte prioritert til gutter, mens jenter blir holdt hjemme for hjelpe til i huset. De jentene som fr g p skole, blir ofte tatt ut etter en stund av ulike grunner. n viktig grunn er barneekteskap. Nr jentene blir giftet bort, forventes det at de skal slutte p skolen og gr inn i "kone"-rollen, noe som i disse landene frst og fremst handler om passe p hus og barn.

Det at disse jentene blir tatt ut av skolen pvirker ikke bare jentenes liv og muligheter. Det gr faktisk ut over hele samfunnet. Hvordan skal et samfunn klare bryte ut av fattigdomssirkelen hvis halvparten av alle ressursene holdes hjemme? Det er bevist at kvinner som har fullfrt utdanning, mest sannsynlig fr barn som gjr det samme, og de fungerer som positive rollemodeller for resten av samfunnet. En liten "funfact": Norge tjener faktisk mer p at kvinner er i jobb enn vi gjr p oljen.

Er det n ting jeg vil jobbe med og brenner for resten av mitt liv, er det f slutt p utnytting av jenter i alle former. Og hvilket sted er vel bedre starte enn i stolen til Olaf Thommesen, Plan Norges generalsekretr?

Jeg nsker alle en god OD-dag!

Wedding Busters


For to uker siden var Shorna (20) med og stoppet bryllupet til Thea (12) og Geir (37) i Oslo. P liksom. Hjemme i Bangladesh gjr hun det p ordentlig.

Hvis noen i denne sal har noen innvendinger mot dette ekteskapet, s tal n eller ti stille for alltid, sa presten i Kulturkirken Jakob da Thea og Geir skulle vies til ektefolk p FNs jentedag. Ja, jeg har noe si!. Shorna reiste seg og satte ord p det alle tenkte: at dette var galt.

Selv har hun vrt i samme situasjon som Thea. Da jeg var fjorten r fortalte familien min til meg at jeg skulle gifte meg med en eldre mann. Jeg sa nei, sa hun til en fullsatt kirke. Jeg fortalte familien min at det var feil gifte bort et barn.

Heldigvis klarte hun den gangen, for seks r siden, overbevise familien om at barneekteskap er feil, og hun unnslapp dermed det planlagte giftermlet. Men i Bangladesh hrer Shornas historie med til sjeldenhetene. Der blir 66 prosent av jentene giftet bort fr de fyller 18 r. Gjennomsnittsalderen er 15.

Shorna hadde skjnt at det var galt og dermed turte hun vre i opposisjon til sine egne foreldre. Hun hadde lrt om jenters rettigheter i den lokale ungdomsgruppa til Plan, blant annet om konsekvensene av barneekteskap. Det gjorde henne redd. Jeg var redd fordi jeg visste jeg kunne d i barsel. Og jeg kjente mange unge jenter som ble behandlet drlig av de eldre ektefellene sine.

I dag er Shorna aktivist og arbeider for stoppe andre barneekteskap i lokalsamfunnet sitt gjennom Plans ungdomsgruppe Wedding Busters. Hver gang de fr hre om et planlagt barneekteskap, tar de kontakt med den lokale ungdomsgruppa til Plan der jenta bor, hennes foreldre og andre i landsbyen med innflytelse, som lrere og ledere. Sammen overtaler de foreldrene til stoppe barneekteskapet. Shorna har selv stoppet fire barneekteskap. Alle disse jentene har ftt fortsette sin utdanning. Shorna studerer ogs. Hun skal bli sosialarbeider for fortsette kampen mot barneekteskap.

Wedding Busters gjr en super jobb. N har over 90 landsbyer erklrt seg som barneekteskapfrie soner som flge av deres arbeid. Jeg tror vi kan avskaffe barneekteskap innen 10-20 r om vrt arbeid utfres over hele landet, sier Shorna. Det er veldig inspirerende hre. Og det viser at det holdningsskapende arbeidet til Plans ungdomsgrupper og andre frivillige faktisk hjelper. I dag venter flere i Bangladesh med gifte bort barna, og flere barn fr fullfre utdanningen.

Denne uken var Shorna en av talerne p den anerkjente konferansen Oslo Freedom Forum. Der hstet hun full applaus for sitt gripende innlegg om arbeidet mot barneekteskap i Bangladesh. Som en del av sin presentasjon viste hun denne filmen om Wedding Busters:


Plan har ftt tidenes oppslutning om vr jenteaksjon mot barneekteskap. Det er tydelig at det er f ting som er s provoserende som den urettferdigheten og de overgrepene som verdens barnebruder blir utsatt for. Og det er f ting som er s engasjerende som nr ungdom selv er med og bekjemper det.

I skrivende stund reiser Shorna tilbake til sitt hjemland. Der er det en k av barnebryllup som m stoppes. Go Busters!

Malala, en modig vinner

Det at 17 r gamle Malala Yousafzai vinner Nobels fredspris er en fantastisk nyhet for jenters rett til utdanning. Det er en anerkjennelse for hennes modige kamp for holde jenter p skolebenken.

Fredsprisen er ogs en anerkjennelse av at jenters utdanning er en av vr tids viktigste utfordringer for oppn utvikling og likestilling i verden. I dag str 65 millioner jenter uten skolegang. Hver dag str 39 000 jenter barnebrud. Det tilsvarer n skoleklasse i minuttet.

Malala var selv en av jentene som noen nsket vekk fra skolebenken. Hun var bare 15 r da hun ble forskt drept for sin kamp for jenters grunnleggende menneskerettigheter. Hennes heltemodige innsats og innflytelse i etterkant har gitt verdens jenter et ansikt, en historie, en stemme. Det har jentene manglet.

Pennen er mektigere enn sverdet, sier hun. Og ekstremistene er redde for bker og penner. Kraften i utdanningen skremmer dem. De er redde for kvinner. Kraften i stemmen til kvinner skremmer dem.

I sommer delte jeg talerstol med Malala, da hun beskte Norge for tale om utdanning av jenter. Det gjorde sterkt inntrykk p meg st ansikt til ansikt med jenta som betyr s uendelig mye for alle jentene, ogs de som Plan arbeider for.

Malala har mange i ryggen. I Plan kaller vi dem the other malalas. Jentene som kjemper utrettelig for seg selv og sine sstres rett til g p skolen og bestemme over sitt eget liv, men som du aldri hrer om. Gjennom vrt arbeid har jeg sett hvor viktige barna selv i er i kampen for sine rettigheter. I Bangladesh der 2 av 3 jenter giftes bort fr de er 15 r og mister skolegang, samles ungdom i aksjonsgrupper for stoppe barnebryllup. I Malawi lager ungdom radiosendinger for informere voksengenerasjonen om hvor viktig det er at deres dtre fr fullfre skolegangen.

Da nyheten om Malalas fredspris ble offentliggjort klokka 10 fredag morgen, satt jeg i salen p Plans jentekonferanse og lyttet til sterke vitnesbyrd fra jenter som har opplevd bli miste sin skolegang og bli giftet bort. Konferansen ble pnet av statsminister Erna Solberg, som bermmet Malalas stemme i kampen for verdens jenter.

Selv om det fortsatt gjenstr mye for at alle jenter skal f oppfylt sine rettigheter, er det et viktig signal til verden om at jenter ikke kan oversees, uansett hvor i verden de bor. Det at Malala mottar Nobels fredspris 2014 er ogs en anerkjennelse av at jenter m f g p skole, utvikle seg positivt, bli lyttet til og satset p. De m f mulighet til flge drmmene sine!

Da jeg mtte Malala i Norge siterte jeg Oscar Wilde; with freedom, books, flowers and the moon, who can not be happy. Og jeg lovet henne;We shall fight for your freedom and your books.

Statsbudsjettet: Enorm mulighet til sikre skolegang for verdens jenter


Den historiske kningen i bistanden til utdanning p over en halv milliard kroner gir en fantastisk mulighet til srge for at jenter skal f fullfre skolegangen.

De tre siste ukene har Norge sett en massiv folkelig mobilisering mot barneekteskap i Plans jenteaksjon #Stoppbryllupet. Dette er en aksjon som handler om at barn skal f vre barn. At jenter skal f g p skole. Og at ingen i verden skal mtte gifte seg fr de er voksen - og selv kan bestemme nr og med hvem de skal tilbringe livet sitt med. Nr hundretusener av mennesker stiller seg bak en aksjon mot barneekteskap, er det et signal om at Norges velgere nsker at Norge skal lede an i kampen mot barneekteskap.

Den norske regjeringen igangsetter en historisk satsing for gi jenter i verden utdanning. For lykkes med dette m vi samtidig adressere en av de viktigste rsakene til at jenter slutter p skolen - nemlig at de blir giftet bort. Derfor hper jeg at Stortinget ogs vil prioritere tiltak for bekjempe barneekteskap, som et av de viktigste hindrene for at jenter skal f fullfre ungdomsskolen.

Statsbudsjettet som ble lagt fram i dag inneholder en rekordkning i bistanden til utdanning p over en halv milliard kroner. Plan har over lang tid jobbet for at Norge skal ke bistanden til utdanning. I valgkampen i 2013 utfordret vi stortingskandidatene til ke bistanden til utdanning med en Jentemilliard i lpet av stortingsperioden. Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen var blant de som svarte ja p utfordringen, og vi ventet en sterk kning i rets budsjett. Det er likevel ingen grunn til legge skjul p at denne kningen var hyere enn bde jeg og Plan hadde trodd.

Nr det n satses stort p utdanning, er det viktig at vi srger for at pengene brukes effektivt for sikre jenter samme rett til utdanning som gutter. Det innebrer blant annet at vi m direkte adressere grunnene til at jenter dropper ut av skolen. Det handler mye om fattigdom og holdninger. Det er ogs ndvendig lfte behovet for gjre skoler jentevennlige, og involvere barn og unge, jenter og gutter, i arbeidet med sikre dette. Og det handler om stoppe barneekteskap.

Regjeringen varsler i statsbudsjettet at antallet land Norge skal ha direkte bistandssamarbeid med skal kuttes. Jeg tror det er en klok beslutning. Den viktigste grunnen til det er at det gjr det mulig jobbe tettere med landene vi skal samarbeide med, og sikre at vi har tilstrekkelig kunnskap om hvert enkelt land, og tilstrekkelig kompetanse p viktige fagomrder i ambassadene i disse landene. Plan mener det gir en srlig mulighet til jobbe mer strategisk med sikre alle barns rettigheter, ikke minst deres rett til beskyttelse mot overgrep som barneekteskap.

Plan mener det er et godt minsteml for bistanden at vi gir en krone for hver hundrelapp vi tjener. Jeg er derfor skuffet over at regjeringen ikke fullt ut legger opp til flge denne regelen som et stort flertall p Stortinget har stilt seg bak. Vi stoler likevel p at dette vil ordnes av regjeringens stttepartier KrF og Venstre i budsjettforhandlingene. Der hper vi p at det legges inn midler som gjr et veldig bra budsjett for verdens jenter enda bedre.

Afrikas svartedauden?


Gjennom Theas bryllupsblogg har Plan engasjert mange nordmenn mot barneekteskap fordi vi satte en fjern virkelighet inn i en nr kontekst. Skal man gjre det samme med ebola, er kanskje det nrmeste sammenlikne viruset med svartedauden.

Mange har allerede sagt det en stund, senest den norske legen Gunnar Hasle til NRK: Ebola kan bli Afrikas svartedauden. Veksten i antall smittede og antall dde er eksponentiell, og det er ikke tegn til at spredningen vil avta. I alt har det n blitt pvist ebola i Liberia, Guinea, Sierra Leone, Nigeria, Senegal og Den demokratiske republikken Kongo. Alts, i seks land.

Det er naturligvis helt feil sammenlikne situasjonen i middelalderens Norge med ntidens Vest-Afrika. Men ebola spres n i et omfang som kan minne om svartedauden. I Vest-Afrika har det sammenheng med blant annet fattigdom, analfabetisme, drlig helsetilbud, srbare og lite tilgjengelige lokalsamfunn, lite kunnskap om nye sykdommer og vanskeligheter med spre informasjon.

penbart er det et stort behov for medisinsk hjelp til de som er syke av ebola. Spesialiserte organisasjoner som Leger uten grenser arbeider p spreng med behandling og smittebegrensning. Det er n mange innreisende helsearbeidere som tar p seg den risikoen det er teste personer for smitte, behandle de syke og hndtere de dde. Takk til dem!

Men for stoppe ebola er det mer som m til. Og her er det organisasjoner som Plan har sin spesialisering. Vi jobber blant annet med beskytte etterlatte barn, hjelpe helsepersonell med transport av mat og medisiner, bist i utbedring av hygieniske forhold, som bygge latriner og srge for desinfisering, og vi samarbeider med myndighetene for f ut informasjon. Det er stor mangel p kunnskap, og med s utbredt analfabetisme betyr det at ogs mye av informasjonen m gis muntlig.

Nr ddstallene mles i tusener, kan ofrene mles i millioner. Konsekvensene av ebola gr langt utover selve sykdomstilfellene. Landene i Vest-Afrika er p randen av sammenbrudd og lovlse tilstander. Vi i Vesten er langt p overtid med hjelpe. N trenger vi mobilisere s kraftig som mulig for sette en stopper for vr tids potensielle svartedauden.

nsker du bidra til Plans innsats mot ebola, kan du sende SMS til 2434 med kodeord PLAN og gi 200 kr, eller sette inn valgfritt belp til kontonummer 7874.06.20877 (merk betalingen "ebola").

#ebola

Illustrasjonsbilde: BBC World

Derfor lanserte vi Thea

Det er stort engasjement og delte meninger om Theas bryllupsblogg, som p rekordtid ble Norges strste bloggside. Bloggen er fiktiv og laget av Plan Norge. Men problemet den tar opp, er ekte.

Skjebnen til 12 r gamle Thea er reell for millioner av jenter. Vi har bare satt den i en norsk kontekst. Det som gjr bloggen fiktiv foruten Thea, er at vi tegner virkeligheten hyggeligere enn den egentlig er.

Theas tanker er basert p det vi vet mange barnebruder sliter med. Vi vet det fordi vi har vrt i felt og snakket med dem. Men mange av de virkelige barnebrudene utsettes for undertrykkelse og overgrep det rett og slett ville blitt for grovt skrive om i bloggen. Thea fr ogs sine kvaler og vonde tanker etter hvert som det siger inn hva ekteskap handler om. Men hun gjr det med utgangspunkt i vr verden. De som flger bloggen, vil kunne lese mer om de tankene etter hvert.

Det er en ren forbrytelse nr unge jentes tvinges til gifte seg med eldre menn. Plan har som en av sine viktigste jentesaker bekjempe barneekteskap frst og fremst fordi det er et livsfarlig overgrep mot jentene. De er spesielt utsatt for vold og mishandling, og de blir ofte gravide i ung alder. Dd i forbindelse med barsel er den vanligste ddsrsaken blant jenter fra 15 til 19 r i en rekke utviklingsland.

I tillegg er det svrt utbredt i verden; det handler alts om over 14 millioner mindrerige jenter i ret - eller 39 000 hver dag. Eller en vanlig norsk skoleklasse - hvert minutt.

Vi mener saken er s viktig at vi kan rettferdiggjre Theas blogg som virkemiddel i en nasjonal aksjon for bekjempe barneekteskap. Oppmerksomheten og engasjementet rundt bryllupsbloggen, som Plan lanserte p sndag, viser at vi langt p vei har oppndd det vi nsket: vekke et nasjonalt engasjement for verdens barnebruder.

For f det til trengte vi skape en stopp- og sjokkeffekt. Barneekteskap er et problem de frreste i Norge vet mye om eller relaterer seg til. Derfor lanserte vi en rekke blogger p www.stoppbryllupet.blogg.no der vi lot som n av barnebrudene var en vanlig jente i Norge, ikke en vanlig jente i Bangladesh eller Tanzania. For f folk til kjenne p kroppen hvor galt barneekteskap er, satte vi temaet inn i en sammenheng nordmenn flest kan kjenne seg igjen i - et vanlig norsk bryllup hvor alt selvflgelig er perfekt. Alt bortsett fra bruden. Hun heter Thea, er 12 r og skal gifte seg med Geir som er 25 r eldre enn henne.

Vi lot bloggen leve sitt eget liv noen timer fr vi gikk offentlig ut og informerte om at det var Plan som stod bak den. Da hadde vi rukket vekke nok flelser og oppsikt til at vi fikk folk engasjert i saken. Det Plan ville, var kaste lys over alle de jentene som faktisk blir giftet bort som barn. Det er deres sak vi taler, og det er dem vi skal vise sttte til i denne aksjonen. Jeg tror ikke vi hadde ftt det til, hvis det ikke var forThea.

I skrivende stund har bloggen totalt hatt nesten 300 000 lesere og over 500 000 sidevisninger. I tillegg vet vi at vi har ndd ut til langt over to millioner mennesker i sosiale medier hittil. Mange tusen mennesker har engasjert seg i debatten og oppfordrer n sine venner til delta i oppropet #stoppbryllupet p Twitter, Facebook og Instagram.

N ser vi frem til frem til f alle engasjerte med p et stort opprop mot barneekteskap p FNs internasjonale jentedag 11. oktober.

Katastrofal ebola-utvikling


Hele Plan har n hynet kriseberedskapen til red alert. Det betyr at vi tar ebola-epidemien like alvorlig som tyfonen p Filippinene i fjor og jordskjelvet i Haiti i 2010. Det ddelige viruset lammer n store deler av Vest-Afrika. I Plan har vi begynt miste fadderbarn.

I Liberia omtales ebola som verre enn borgerkrigen som herjet i landet i mange r. For folk i de ebolarammede landene er det snakk om unng smitte og overleve en ddelig sykdom. For oss er det snakk om gi nok.

Denne uka fikk vi ny informasjon om ebola som gjr at vi m legge alt annet til side for skaffe midler til bekjempelse av smittespredning i de rammede omrdene. Derfor inviterte vi i gr kveld det norske folk til delta i en SMS-dugnad for styrke ndhjelpsarbeidet. Responsen er massiv og rrende. Fr jeg gikk til sengs rundt midnatt i gr, hadde det norske folk gitt 800 000 kroner til ndhjelpsarbeidet. Fredag ettermiddag rundet vi en million kroner.

Stttemeldingene raser fortsatt inn. Det forteller meg at vi ogs her hjemme er i ferd med forst hvilke enorme konsekvenser ebola-epidemien vil f for verden hvis vi ikke reagerer n. I lpet av et halvt r har ebola tatt nesten 2 500 menneskeliv. Bare i lpet av de neste ukene kan antallet dobles. Verdenssamfunnet har somlet i takt med at smitten har spredd seg og n har befestet seg i store deler av Vest-Afrika.

Plan har 50 000 fadderbarn i de rammede omrdene. I kriser som dette er det barna som er hardest rammet. I gr fikk vi melding om at ogs to fadderbarn med norske Plan-faddere er omkommet av ebola.

Vi er p plass med kriseberedskap i felt og gjr alt som str i vr makt for beskytte barna og hindre spredning i deres lokalsamfunn. Plan arbeider langs to akser:

1. Forebygge og hindre spredning, bist helsepersonell

  • Bygge fasiliteter for hndvask p skoler og offentlige steder i samarbeid med entreprenrer
  • Tilfre utstyr, drivstoff og desinfeksjonsmidler
  • Lre opp helsepersonell
  • Desinfisere latriner, hjemmene til smittede personer og offentlige steder

2. Spre informasjon

  • Informasjonskampanjer om ebola via radio, plakater og tekstmeldinger i samarbeid med myndighetene
  • Sosial mobilisering ? muntlig overlevering av kunnskap om ebola og smittefare

Dersom du nsker bidra til vrt arbeid, kan du sende SMS til 2434 med kodeord PLAN og gi 200 kr eller sette inn valgfritt belp til kontonummer 7874.06.20877 (merk betalingen "ebola").

Jentenes pris


Det koster noe ta menneskerettighetene i forsvar, ogs i Norge. Spesielt hvis du er jente.

Under massemnstringen i Oslo mot IS-terrorisme denne uken s vi et eksempel p en jente som vget tale voldshandlinger og ekstremisme midt i mot. 19 r gamle Faten Mahdi Al-Hussaini var en av initiativtagerne til markeringen, og med sin appell foran Stortinget engasjerte hun tusenvis med en kompromissls kraftsalve mot grove brudd p menneskerettighetene.

Men hun m betale en pris for det. Det er det mange jenter som m gjre nr de stikker hodet frem for en god sak. Her i Norge blir ogs Fatens stemme mtt med hatmeldinger og trusler. Selv synes hun det er trist, men sier at hundre hatefulle ytringer ikke stopper henne fra la sin stemme bli hrt. Det str det stor respekt av.

Plan arbeider i 50 land med hevde jenters rettigheter, og i alle disse landene har vi en lang vei g. Dessverre finnes det ogs jenter i Norge som ikke fr oppfylt alle sine rettigheter, som ikke fr gifte seg med den de vil, ikke fr tatt utdanning eller som blir krenket og utsatt for vold hjemme.

Men heldigvis er det stadig flere som er som Faten, som snakker hyt om frihet, om jenters menneskerettigheter, og som ikke finner seg i krenkelser. Iram Haq er et annet eksempel. Hun har de siste to tirene gjennom sitt virke som skuespiller, filmskaper og forfatter fremmet jenters rettigheter i Norge og internasjonalt. Kadra Yusuf er et tredje eksempel. Slike stemmer fortjener all den positive oppmerksomheten og anerkjennelsen de kan f.

Men hvem i Norge mener DU har gjort mest for jenters rettigheter i 2014? Det nsker vi i Plan innspill p nr vi n skal vurdere alle mulige gode kandidater til rets Jentepris, som skal deles ut i Oslo p FNs jentedag 11. oktober. Med Jenteprisen nsker vi lfte fram ildsjeler og organisasjoner som arbeider for stoppe krenkelser mot jenter spesielt, og som bidrar til at alle jenter sikres beskyttelse og frihet til gjre egne valg.

Plan opprettet denne prisen da FN lanserte en egen jentedag i 2012. Da vant Sara Kahsay for sitt arbeid mot kjnnslemlestelse. I fjor fikk var det Fakhra Salimi som mottok Jenteprisen for sitt arbeid for rettighetene til minoritetsjenter i Norge og for skape forstelse for norsk kultur i innvandrermiljer.

Jenteprisen er en ildsjelpris, og vi vil gjerne ha navn p gode kandidater fra hele Norge. Aktuelle kandidater er enkeltpersoner eller organisasjoner som har gjort en innsats for utdanning, bekjempelse av barneekteskap og tvangsekteskap, forebygging av voldtekt, kamp mot kjnnslemlestelse eller formidling av stemmen til jenter som ellers ikke blir hrt i samfunnet. Vi vet at det finnes mange av dem der ute - og vi nsker at de skal bli nominert av folket til Jenteprisen.

Alle kandidatene vil bli vurdert av en egen Jentepris-jury ledet av Knut Storberget og bestende av Birgit Skarstein, Gunhild Stordalen, Hanne Kristin Rohde, Fredrik Kroken, Ulrik Imtiaz Rolfsen og barneombud Anne Lindboe. Alle disse har engasjert seg i arbeid mot diskriminering - og er opptatt av lfte frem alle de som gjr noe spesielt for sikre jenters rettigheter.

Det er n pent for nominasjoner frem til 25. september. Send oss navn og begrunnelse for hvorfor din kandidat fortjener vinne prisen p info@plan-norge.no.

Hvorfor jeg farger Facebook-profilen min svart



Halshuggingen av den amerikanske frilansjournalisten James Foley har sendt den vestlige verden i sjokk. For innbyggerne i Irak er drap ved halshugging en del av deres virkelighet.

Da NRK dekket hendelsen p Dagsrevyen onsdag kveld, fortalte utenrikskorrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen at han nesten har mistet tellingen p hvor mange flyktninger han har snakket med som forteller om henrettelser, drap og halshugginger.Bare i juli ble minst 1723 uskyldige mennesker drept i Irak. Terrororganisasjonen IS har lyktes med skape mest mulig frykt i befolkningen ved drive middelaldersk krigfring der vold, kidnapping halshugging er blant virkemidlene. Flere omrder er allerede under IS sin kontroll. Mange lever n i konstant frykt for at deres hjemsted er det neste p lista.

- Dette er som om middelalderen mter vrt rhundre. Befolkningen er like sjokkert som vi hadde vrt om en terrorgruppe hadde inntatt Hedmark. N sender vanlige menn sine koner og barn p flukt. Igjen str fedrene for beskytte sine hjem og sin landsby, forteller en tidligere Plan-kollega som har vrt bosatt i den nordlige delen av Irak.

Av alle disse brutale drapene var det imidlertid en henrettelse av en amerikansk journalist som mtte til for f verdens oppmerksomhet. Denne uken fikk drapene p tusenvis av mennesker et navn. Det fikk et bilde. Og det fikk en video, som n sirkulerer p internett.

I sosiale medier har det vokst frem en aksjon som en stille protest mot kreftene som vil bryte ned demokratiske samfunn og grunnleggende menneskerettigheter. Facebook-brukere har farget sitt profilbilde svart i sympati for James Foley og andre journalister og hjelpearbeidere som hver dag risikerer sine liv i utrygge omrder. Jeg har dyp respekt for den livsviktige jobben disse menneskene gjr i felt. Derfor er ogs mitt profilbilde svart p Facebook.

For meg er det svarte bildet ogs en stttemarkering for alle barn og familier som ufrivillig lever i virkeligheten journalistene rapporterer fra. Det gjelder i Irak, det gjelder i Sr-Sudan og det gjelder i de aller fleste av de 50 landene der Plan arbeider. Som generalsekretr i Plan Norge fr jeg ukentlig historier fra feltarbeidere og barn som kjemper en modig kamp for sin ytringsfrihet og sine rettigheter. Deres historier havner ofte under pressens radar. I Malawi har Plan startet Afrikas frste barnemediehus, Timveni. Her avdekker ungdom overgrep mot barn p nasjonal radio og TV hver eneste uke. I et samfunn uten reell pressefrihet kan det vre bde kontroversielt og risikabelt. Plan har tilsvarende medieprosjekter over hele Afrika; i Rwanda lager barn egne aviser og i Liberia jobber modig ungdom for spre informasjon om ebolasmitte. Mitt svarte profilbilde p Facebook er ogs for dem.

Flere har tatt til orde for at symbolske handlinger p sosiale medier er en apatisk tilnrming til urettferdighet, og at det i realiteten ikke utgjr en forskjell. Like lite som rosetoget etter 22. juli kunne endre de brutale angrepene mot uskyldige, er en Facebook-aksjon en lsning. Men slike aksjoner er samlende. De kan lfte den kollektive bevisstheten om ubegripelig urettferdighet. Og de kan pvirke verdens ledere til handle.

Hashtagen #BringBackOurGirls er et godt eksempel p det. Da over 200 nigerianske skolejenter ble kidnappet av terrorister i vres, reagerte Twitter-brukere over hele verden - og gjorde det umulig for verdenssamfunnet lukke ynene. Jeg hper den svarte bildeaksjonen p Facebook kan fre til det samme.

Valuta for jentene


Det er fortsatt mange steder i verden du som kvinne m bevise at du er verdt noe, mens du som mann blir verdsatt helt fra fdselen av.

Verdien til en jente kan ofte mles i antall geiter og kyr. Det er det en familie vil kunne f hvis de gifter henne bort. I landsbyen Marimanti sentralt i Kenya, for eksempel, har jeg hrt at en familie kan f igjen 48 geiter for jenta si. Jenter som er omskret, regnes som rene og kan gi en hyere brudepris.

Slik beskriver en Plan-kollega av meg i Mali, p nkternt vis, hva kvinnelig omskjring innebrer:

- En del av en kvinnes kjnnsorgan skjres bort, uten bedvelse eller noen ting. Jenter og kvinner kan g i sjokk p grunn av smerten. Den kan vare lenge. Du er i smerte hver gang du har menstruasjon og hver gang du har sex. Du fler ogs mye mer smerte under fdsel.

Hvert eneste r blir rundt tre millioner jenter omskret. De fleste er mellom syv og 15 r, men jeg har ogs hrt om jenter helt nede i torsalderen som m under kniven. Alle disse jentene m leve med smerten for resten av livet.

Men de som greier st i mot, betaler ogs en hy pris. I Plan fr jeg hre flere historier om jenter som risikerer bli utsttt fra familien sin og lokalsamfunnet fordi de nekter bli omskret. Jeneba (16) i Sierra Leone klarte s vidt komme seg unna:

- De prvde fange meg mange ganger. En dag fikk vennene til bestemoren min tak i meg og sa det var min tur. De holdt meg, slo meg og rev i stykker klrne mine. Jeg hadde litt krefter igjen, s jeg klarte komme fri og bare lp avgrde, forteller hun.

Fordi det lnner seg gifte bort jenter mens de er unge og rene, tas de ofte ut av skolen. Den eneste drmmen en jente kan ha for seg selv og sin fremtid, er bli husfrue. Hun fr aldri vite hvilke muligheter hun egentlig skulle hatt til gjre noe annet med livet sitt.

Skolegang for jenter er det viktigste vpenet mot kjnnslemlestelse og barneekteskap. Hvis vi klarer holde jentene p skolen, gir vi dem mye mer innflytelse over eget liv og egen fremtid. Vi vet ogs at utdanning p sikt flytter holdninger og skaper utvikling. Vi m f foreldre til se mer verdi i at jenta deres gr p skolen enn at hun giftes bort.

Derfor ser Plan det som en av sine aller viktigste oppgaver gi alle barn skolegang. Vi m ut i enda flere lokalsamfunn, gi enda flere barn skolegang, pvirke enda flere familier og landsbyledere og skape enda mer bevissthet om jenters rettigheter.

Det internasjonale samfunnet er enige om prve avskaffe bde kvinnelig kjnnslemlestelse og ekteskap med mindrerige jenter i lpet av n generasjon.

Denne videoen viser litt av utfordringen vi str overfor. Men vi tror det er mulig!

Ebola er som terror


Det er nesten ingenting mennesker frykter mer enn et ddelig virus ute av kontroll. Akkurat n er dette virkeligheten i Vest-Afrika.

Hittil har ebola-utbruddet tatt nesten 700 liv. Viruset har rammet noen av de fattigste omrdene i verden, omrder som ogs er svrt folkerike. Her bor mennesker tett opp hverandre, og sanitranleggene er drlige. Det gjr det svrt vanskelig bekjempe smitten fra spre seg. Afrika har sett ebola fr, men ikke i samme utstrekning som n.

Vre kollegaer i felt melder at folk er bekymret, redde og desperate. Stadig nye ebola-ddsfall ker frykten og flelsen av hplshet i lokalsamfunnene. Mange er vitner til grusomme tilfeller av infiserte mennesker som dr med symptomer p alvorlig bldning. Det finnes ingen effektiv behandling eller vaksine mot sykdommen. Ddeligheten er opp mot 90 prosent.

Helsearbeideren i Sierra Leone som snakket til NRK Dagsrevyen tirsdag, satte ord p det jeg tror mange mennesker i de rammede landene fler n: Ebola er verre enn borgerkrigen. Den gangen, da det var kamper, hrte man hvor skuddene kom fra, og kunne g i dekning. Men har man ebola, vet ikke folk det. Og dermed kan de bli smittet. Ebola er usynlig, som en slags terror. Ingen vet hvor den slr til, eller hvem den rammer. Et snev av slik frykt tror jeg det er mange som ogs har kjent p i Norge den siste uka som flge av terrortrusselen her hjemme.

Det var 22. mars at myndighetene i Guinea bekreftet ebola-utbrudd. Forest Guinea, et omrde der Plan driver utviklingsarbeid, ble regnet som utbruddets episenter. Viruset spredte seg raskt til Liberia og Sierra Leone - ogs land der Plan arbeider og har vrt til stede i flere tir. Vi har nesten 50 000 fadderbarn der, og flere hundre ansatte. I samarbeid med myndigheter, lokalsamfunn og andre organisasjoner har vi lenge hatt fullt trykk p hndtering og bekjempelse av smitte, og beskyttelse av barn spesielt.

Guinea, Liberia og Sierra Leone er blant verdens fattigste land. De offentlige helsesystemene er skjre. Fem mneder etter utbruddet er kapasiteten i landene tyd til bristepunktet. Plan og andre organisasjoner gjr alt de kan for forebygge smitte. Det handler blant annet om opplring av helsepersonell, sikkerhet p behandlingssentre, desinfisering av offentlige steder og hjemmene til smittede personer og informasjonskampanjer om ebola via radio, plakater, mobiltelefoner og tekstmeldinger.

Nylig dde ogs en person av ebola i Lagos i Nigeria etter ha flyet inn i landet fra Liberia. Lagos er den mest folkerike byen i Afrika med sine rundt 20 millioner innbyggere og en av de raskest voksende byene i verden. P sndag svarte WHO med oppgradere ebola-spredningen i Vest-Afrika til grade 3, som er det hyeste krisenivet.

Utbruddet vi n ser i Vest-Afrika, er den verste ebola-krisen vi har hatt noensinne. Det er dessverre ogs grunn til tro at viruset kan spre seg, men det er vanskelig spore hvor viruset kan sl til neste gang. Bistand fra Plan og andre organisasjoner er avgjrende i denne fasen.

nsker du sttte vrt arbeid mot ebola, kan du sende SMS til 2434 med kodeord PLAN (200 kroner).

Vekst og optimisme p bunnen av pyramiden

Mens jeg skriver dette, sitter jeg i den lille byen Kisarawe i Tanzania. Det er kveld, og jeg har nettopp kommet tilbake fra en lang dag ute i felt. Denne gangen har jeg tatt med meg mine to tenringsdtre p jobb. Det reise i felt med jentene har vrt fint. Deres perspektiv og innspill til det vi har opplevd har vrt bde verdifullt og inspirerende. Fr reisen trodde jeg at Julia (16) og Hannah (14) var de som ville ha mest glede av bli med p felttur til Tanzania. Sannheten er at jeg og kollegene mine i Plan hadde mest glede av dem! Deres kommentarer, til tider kritiske blikk og observasjoner understreker viktigheten av involvere barn og unge i utviklingsprosjekter. Derfor jobber Plan for og med barn og unge.

Under besket i Tanzania har jeg blitt bde inspirert, deprimert, oppmuntret og enda mer bevisst p viktigheten av Plans og andre organisasjoners arbeid i de fattige delene av Afrika. P den ene side er det riktig at det er grunn til optimisme og fremtidstro p vegne av dette kontinentet, som er stort nok til romme bde USA, Kina og Europa. Syv av de ti raskest voksende konomiene i verden befinner seg nettopp her. Et land som Tanzania tiltrekker stadig flere internasjonale investeringer, spesielt knyttet til olje- og kullutvinning. Norske Statoil er blant dem som satser her.

P den annen side, er det fortsatt store forskjeller mellom fattig og rik, og de fattigste i verden befinner seg fortsatt her. Selv har jeg beskt omrdene Kibaha og Kisarawe. Kun timers kjring fra hovedstaden Dar Es Salaam. Her har jeg truffet unge jenter som ble tatt ut av skolen som 12-ringer fordi foreldrene ikke lenger hadde rd til ha dem hjemme. Noen har blitt giftet bort, atter andre har ftt barn utenfor ekteskap som unge tenringer og bruker all sin tid og ressurser p forsrge seg og sine sm barn.

Men jeg har ogs truffet unge jenter i store sskenflokker der foreldrene har prioritert skolegang ogs for dem. Ikke minst 16 r gamle Mkejina som gikk p en internatskole. Vi snakket med faren hennes. De er ni ssken, og de bodde i en liten jordhytte alle sammen. Det lille overskuddet han fikk fra sitt arbeid brukte han p at Mkejina og hennes ssken skulle fr en utdannelse. Stoltheten i hennes yne da hun viste meg bkene sine, vil jeg ikke glemme.

Mkejina (16) er blant de heldige som fr g p skole i Kisarawe i Tanzania

En annen ting som har imponert meg, er Plans spare- og lnegrupper. Gruppene er for dem som befinner seg aller nederst p samfunnets rangstige. De som er for fattige til vre interessante for samtidens motefenomen i bistandsverden; mikrofinans. De som kun har en cent eller to spare og/eller avse hver mned.

Spare- og lnegruppene fungerer p den mten at en gruppe innbyggere i landsbyen kommer sammen ukentlig. De har en kasse med tre lser. Og tre av innbyggerne har hver sin nkkel. I kassen befinner hver enkelt sin bankbok - med oversikt over hvor mye penger de har skutt inn. Og ikke minst hvor mye penger hver enkelt har lnt. Nyaktig p samme mte som vr egen bankvirksomhet er organisert enten det heter DNB, Terra eler noe annet. Belpene er naturligvis betydelig mindre, men av stor betydning for den enkelte.

Hver enkelt deltager lner til ulike forml, som kjpe et husdyr, en frisrsaks for starte egen frisrvirksomhet, skolegang for barna eller lignende. P slutten av hvert r gjres kassen opp, og hver enkelt deltaker fr igjen sine innskudd pluss renter. Gjennomsnittlig er renten p 22 prosent ved det rlige uttaket. Sl den, Nordea!

Totalt har Plan bisttt flere enn 5000 slike grupper slik at den totale sparingen p bunnen av pyramiden i Tanzania n er nesten 5 millioner dollar! Dette er midler som har generert sm investeringer som igjen generer nok inntekt til ikke bare overleve, men til utvikle ny virksomhet, og som naturligvis stimulerer til vekst der ingen andre nsker investere.

Mest imponert ble jeg likevel av barne- og ungdomsgruppene. Plan har nesten 1500 slike. De fungerer p nyaktig samme mte som de voksnes grupper. Og det er foreldrenes sparepenger som disponeres. Men de disponeres helt og fullt av barna selv, med nyaktig de samme prinsippene til grunn. P sprsml om hva ln og/eller overskudd brukes til var de i all hovedsak skoleutstyr: bker, uniformer og skrivesaker.

De kvantitative mlene er viktige. Men viktigst for meg var selvrespekten og fokuset som lyste av barna da vi fikk overvre en av de ukentlige sesjonene. Og ikke minst fremtidsdrmmene det skapte. n vil ble revisor, en annen lege, en tredje entreprenr, n ville bli politi, et par stykker ville bli fotballspillere.

Og akkurat dt var det som bant disse barna sammen med 16 r gamle Mkejina som jeg nevnte ovenfor. Selvrespekt, fremtidstro og et nske og en vilje til gjre noen store byks p samfunnsstigen. Og jeg tror p dem, jeg ogs!

Og akkurat dette er det bistand br handle om: gi de kommende generasjoner verkty og kunnskap til forme sine egne liv. Gi dem utdannelse, verdighet og selvrespekt. Dette er eiendeler ingen kan ta fra dem, og som i sum vil gjre Afrika til morgendagens kontinent. Og jeg er heldig som kan fortelle mine barnebarn at jeg var der da det skjedde. Det var mdrene deres ogs.


Spare- og lnegruppe for barn i Kisarawe

I skyggen av VM



Det er fotball-VM og som de aller fleste gleder jeg meg over uker med fotballfest (spesielt nr Frankrike vinner!).

Likevel, jeg kan ikke unng tenke p de som lever i skyggen av fotball-festen i Brasil. Mens vi gleder oss over scoringer, fotballstjerner og sambarytmer lever 22 millioner mennesker i Brasil i fattigdom. Aller verst er det i det i den nordlige delstaten Maranho og aller verst er det for barna. Barneddeligheten her er 50 prosent hyere enn landsgjennomsnittet, mens inntekten er 40 prosent lavere.

Kollegene mine i Plan Brasil forteller at ungdommene i disse omrdene str overfor to hovedutfordringer i livene sine: Vold, seksuelle overgrep og tidig graviditet p den ene siden, og arbeidsledighet p den andre. Problemet med barn som tvinges til selge kroppen sin er s stort at Plan har ftt i stand annonsering over hyttaleranlegget p innenriksfly mellom VM-byene med oppfordring om melde fra dersom man er vitne til barn som utnyttes seksuelt. BBC har avdekket at barn ned i 7-rsalderen selger sex i det nordlige Brasil.

Men vi i Plan har forskt bidra til at de fattige ungdommene ogs skal f noe igjen for VM, og ikke bare utfordringer. Derfor har vi dratt i gang et spennende arbeidslivsprosjekt der srbare ungdom og unge voksne har ftt jobb som verter p fotballstadion i Natal.

En av dem er 22-ringen Jacqueline. For henne har dette vrt en mulighet til komme seg vekk fra gatene, der vold og prostitusjon er utbredt. Jacqueline deltok frst p et femukers kurs i kundeservice og kommunikasjon. Etterp fikk hun arbeidstrening under seriekampene p Arena das Dunas i Natal p sndager. Nr VM er ferdig skal hun fortsette jobbe som fotballvert. Jacqueline hper erfaringen vil gi henne muligheter slik hun slipper tjene penger p andre mter, som hun formulerer det. N er drmmen hennes f en fast jobb slik at hun kan bygge ferdig huset mitt, skaffe pass til barnet sitt og ta vare p familien sin.


Nr fotballfesten er over og tribunene er tmt, vil stadion Arena das Dunas huse et jobbtreningssenter der ungdom i faresonen kan f arbeidstrening. 60 prosent av dem skal vre jenter. Mange av dem ville ellers vrt tvunget til prostituere seg for overleve.

Det gi unge i disse fattige omrdene av Brasil muligheter til komme seg inn i arbeidslivet er en av de viktigste oppgavene til Plan i Brasil. Slik kan VM bli en opptur ogs for Brasils fattige unge.

Godt VM!

PS: Programleder og komiker Einar Trnquist og tidligere fotballspiller Bernt Hulsker har vrt i Brasil sammen med Plan for trene fotball med barn som lever i #skyggenavVM. Se frste episode her!




Tale til Malala



I dag mtte jeg Malala. Dette var mine ord til henne - og til alle de som deltok p stttemarkeringen foran Stortinget i forbindelse med hennes Norgesbesk.


Krigens dtre

Slutten p en krig betyr ikke slutten p lidelsene.

Neste uke skal FNs spesialutsending Angelina Jolie mte verdens ledere i London for stoppe seksuell vold i krig og konflikt. Der skal Plan vise henne dennekortfilmen om krigens dtre i Liberia. Ta fem minutter og se den, du ogs.

Jeg har selv vrt i Liberia og sett hva krig kan gjre med et land, og ikke minst hvordan jentene fortsatt tres av konsekvensene. Under borgerkrigene som herjet i Liberia fra 1989 til 2003, ble nesten tre av fire kvinner voldtatt. Mange jenter ble gjort foreldrelse og tvunget inn i tidlig graviditet. I Liberia er det n mange tenringer og unge kvinner som m ty til sexarbeid for forsrge seg selv og sine barn. "De drepte foreldrene mine, og gjorde meg gravid. N m jeg selge sex for forsrge barna", forteller en av krigens dtre til Plan.

I regionen Bomi er tre av fire kvinner med barn alenemdre. Uten andre inntektsmuligheter m et stort antall kvinner ty til gateprostitusjon for brdf sine barn. Jenter s unge som 13 r blir sexarbeidere for kunne betale skolepengene sine. Mange blir gravide, og nr de er 14 eller 15, kan de ofte ha to barn med to forskjellige fedre.

Mary (15) er n av krigens dtre. Hun gr p skole p dagtid og selger kroppen sin p gaten om natten. "Jeg ser p meg selv som barn. Nr jeg gr inn i et rom for ligge med en mann, blir jeg redd. Jeg vil ha hjelp til g p skolen."

Det viktigste vi kan bidra med, er nettopp tilgang til utdanning.

Under borgerkrigen gikk en hel generasjon av barn glipp av skole. Det har gjort analfabetisme til et stort problem. Bare 27 prosent av kvinnene over 15 r i Liberia er skrivekyndige, og halvparten av alle barna i Liberia har ikke tilgang til skole. Mangel p utdanning gjr jentene spesielt srbare. De som ikke har yrkesopplring i noe, som ikke kan lese og skrive, blir ofte utnyttet av menn som tvinger seg til ligge med dem, f barn med dem - for s g sin vei.

Dette er noe det er mulig gjre noe med. Et eksempel er Girl Power-prosjektet drevet av Plan i Liberia, som tilbyr yrkesrettet opplring til jenter og kvinner i alderen mellom 14 og 30 r. Her lrer de blant annet ferdigheter i frisrfaget, baking, speproduksjon, skjnnhetspleie og skreddersm. Temba (29) er en av kvinnene som deltok i Girl Power-prosjektet i fjor. Da lrte hun det hun trengte for kunne slutte med sexarbeid. N lager hun spe og driver egen salgsbod i lokalsamfunnet. Hun forteller: "Girl Power-prosjektet fikk meg til fle meg bra, fikk meg til fle meg som en kvinne."

Blessing (27), som vil bli en del av rets Girl Power-prosjekt, har to dtre p 9 og 13 r og en snn p 10. Hun sier at hun nsker de skal oppn noe i livet, ikke bli som henne. "Jeg har alltid fortalt mine barn at utdanning er nkkelen til suksess. Ikke bli som meg. Fokuser oppmerksomheten p utdanning. Det vil hjelpe deg i morgen."

Dette er historier som har gjort sterkt inntrykk p meg. N hper jeg de gjr sterkt inntrykk p Angelina Jolie ogs. Krigens dtre i Liberia - og andre steder - trenger en som taler deres sak, ansikt til ansikt med verdens ledere.

Menn som hater jenter


Foto: AP

Verden er full av voksne menn som vil jenter vondt. Denne uken har vrt fylt av grusomme eksempler p hva jenter kan utsettes for, kun fordi de er jenter.

De brutale jentedrapene i India er ett eksempel. To kusiner p 14 og 15 r skulle bare ut p keren nr landsbyen sin for g p toalettet. Der ble jentene overfalt av en gjeng med menn og voldtatt. Frst ble de savnet. Men da faren til den ene av jentene meldte fra til politiet, ble han jaget bort fordi han var dalit, det vil si kastels. S ble de funnet. Hengene etter et rep i et tre. Politiet antydet at jentene tok livet sitt i skam. Sannheten er penbart at de ble drept. N er det landsbyboerne som tvinger politiet til ta tak i saken.

Denne uken kom det ogs frem en annen sak fra India der barn p en internatskole skal ha blitt voldtatt og tvunget til spise hundeavfring. I Lahore i Pakistan ble gravide Farzana p 25 r steinet til dde p hylys dag fordi hun giftet seg med feil mann. I Nigeria kjemper de kidnappede jentene sitt livs kamp for komme seg ls fra terroristene. Og i Brasil trekkes snart tusenvis av jentebarn til VM-byene for prostituere seg.

Det er p mange mter en uvirkelig virkelighet vi lever i. Samtidig m vi erkjenne at verden faktisk er s hjerter mange steder. Spesielt gr det utover jentene. Plan arbeider for jenters rettigheter i over 50 land, og stadig blir vi konfrontert med rystende voldshandlinger mot jenter.

For dessverre er drap og overgrep som de vi har hrt om denne uken, bare toppen av et isfjell. Over hele verden lever jenter i frykt for trakassering og overgrep, og 150 millioner jenter er rammet av seksuell vold. Over halvparten av overgrepene skjer fr jentene fyller 16. De som rammes oftest og hardest, er de som er nederst p samfunnets rangstige.

Bekjempelse av vold og overgrep mot jenter er derfor en av de aller viktigste likestillingskampene i verden i dag. Vi m forsvare jenters rettigheter p alle fronter. Det handler om skape global oppmerksomhet om jenters situasjon og etablere og sikre et internasjonalt lovverk som beskytter barna. Det handler om ve press p lokale og nasjonale myndigheter for f dem til flge FNs barnekonvensjon og ivareta jenters ukrenkelig rettigheter. Og det handler om helt konkrete ting som kurse lrere og iverksette strakstiltak som egne toaletter for jenter og sikring av skoleveier.

Verden er full av menn som vil jenter vondt - men heldigvis er det stadig flere som vil jenters beste. Det er stadig flere land og organisasjoner setter jenter hyt p dagsorden. Bare i Norge har Plan n 130 000 faddere som bidrar til vrt arbeid for sikre jenter deres rettigheter, og antallet vokser. Samtidig er historiene vi har hrt denne uken, en pminnelse om hvor viktig det er intensivere kampen for jentene.

Verden m bla opp for Sr-Sudan

Livet tiloverhalvparten avbefolkningen i Sr-Sudanstr p spill.Syvmillionermennesker vil i lpet av f mneder trenge umiddelbar hjelp, ogfiremillioner stri fare for bli rammet avhungersnd. Over en halv million barn er p flukt. De er spesielt srbare. N m verdens givere p banen.

Nr internasjonale lederemtes i Oslomandagog tirsdag denne ukenfor diskuterestttetilSr-Sudan,m de derfor samle seg om gi nok penger - og de m prioritere barna.

Men ogs enkeltpersoner kan bidra direkte til ndhjelp ved sende SMS med kodeord BARN til 2434 (200 kroner) eller gi et bidrag pplan-norge.no.

Gjennom Planhar jeg ftt kjennskap til noen av enkeltskjebneneblant de millionene som trenger hjelp som flge av konflikten i Sr-Sudan. Spesielt husker jeg historien til sstreneMadihaog Linap niogfirer. Historien om hvordan de var vitne til at deres egne foreldre bleskutt og drept p kloss holdav vpnede menn i hjembyeniJonglei.HvordanMadihatok Linas hnd, og lp. Hvordanhun mtte ta over som mor og far for sin lillesster. Hvordan jentenederetter kom seg med i blgen av mennesker som flyktet for livet, mange av dem sret og bldende fra vold og vpnede angrep. N handler det om overleve i flytningleiren.

Plan er til stede i Sr-Sudan og fortsetter skalere opp aktiviteter for dekke umiddelbare humanitre behov som mat, beskyttelse og sanitrforhold for utsatte barn og deres familier. Blant annet har vi satt i gang egne matprogrammer for underernrte barn, gravide og mdre i barsel. Plan har ogs opprettet skalte child-friendlyspacesfor barn. Dette er trygge soner hvor barn blir tatt vare p og fr et trygt sted lre, leke, tegne og utfolde seg sammen med andre barn.

Siden desember har de menneskelige lidelsene ndd katastrofale proporsjoner. 1,5 millionerertvunget fra sine hjem, og over 800 000 flykter til nabolandene.Spesielt mange avflyktningeneer kvinner og barn. De er sultne, underernrte og hjemlse.Deblir utsattfor vold, menneskehandel,overgrepog rekruttering til vpnede styrker.Tusenvis av barn, somMadihaog Lina, har vrt fanget i kryssilden, blitt foreldrelse ellerseparert fra sine familier og venner,tvunget fra hjem, skoler ogsin egen barndom.De lever i et uendelig mareritt.

Det holder ikke med gode intensjoner;detblir ingenndhjelp og utvikling uten penger.I Oslo har giverlandene en mulighet med sine sjekkhefter til bremse den ufattelige katastrofen som er i anmarsj. Men da m dehandle n.

FN berom1,3 milliarder dollar for gi livreddende hjelp i Sr-Sudan.S langthar verdens giverlandkun lagt en tredjedelp bordetav det som trengs.Dethandler om myepenger - selv for en hel verden - men det handler ogs om prioritering.Globalt brukte verden i fjor over 1 747 milliarder dollar p militre styrker.En liten brkdel ville vrt nok tilmat og utdanning for de som trenger det. Det er klartatalle land trenger et forsvar - men det er ogs klart at varig fredaldri kommerfra lpet p et gevr.

Norge har lang erfaring nr det gjelder megling og internasjonale forhandlinger,ogvihardeltattifredsprosesser i mange konfliktsoneri verden.Jeg hperNorge ogs har store ambisjoner nr det gjelder bist befolkningen i og rundt Sr-Sudan.Mangel p finansieringpvirker livene til millioner av mennesker og svikteren hel generasjon av barn. N m verdens ledere bla opp for barna i Sr-Sudan!

Kan en hashtag hjelpe jentene i Nigeria?

Svaret er ja.

Tenk - for to uker siden var de savnede skolejentene i ferd med bli glemt. N ser vi et fantastisk engasjement jorden rundt for #BringBackOurGirls. I Norge har ogs den groteske kidnappingen i Nigeria begynt engasjere p grasrotniv. Denne saken er s grusom at folk ikke kan la vre bry seg nr de frst hrer om hva som egentlig har skjedd. Det ser vi i sosiale medier n.

Enkelte vil sikkert mene at meldinger, likes og bildedeling er en bedagelig og uforpliktende form for aktivisme. PR-mannen Kjell Terje Ringdal ymtet fremp om dette i Aftenposten i gr. Det er jeg ikke enig i.

Nr sosialt engasjement av denne typen kalles flakktivisme - basert p en oppfatning av at vi flakker med blikket fra den ene saken til den andre i de sosiale mediene - undervurderer det verdien av hva mennesker av vr tid er i stand til skape sammen.

Det store engasjementet som bygges opp, er summen av sm handlinger som har vokst til en global kampanje. Jakten p skolejentene og deres kidnappere er n s viktig for s mange at ogs store navn og personligheter som Michelle Obama og Hillary Clinton setter sitt navn p kampanjen. Med det bidrar de til sette Nigerias jenter p verst p verdens dagsorden.

Sosiale medier stopper nemlig ikke fakkeltogene; de mobiliserer til dem. Jeg synes det er flott at vi bruker flere kanaler til vise meningene vre og sttte saker vi tror p. Selv om #BringBackOurGirls-kampanjen ikke krever mye av de som deltar, er det faktisk en handling vise sin sttte. Du m faktisk lage deg en plakat, ta et bilde og dele det med andre.

Det er mange som ikke ytrer noen meninger i sosiale medier. Det har jeg ogs forstelse for. Du tar en risiko ogs ved mene noe. Du kan bli konfrontert med motargumenter, du kan bli satt i bs av andre mennesker, du kan bli tillagt andre meninger som du ikke har.

Jeg mener likevel at alle som ytrer sine oppriktige meninger i det offentlige rom - som i sosiale medier - gjr noe riktig. Demokrati, solidaritet og humanitrt engasjement er avhengig av at folk viser hva de mener. Det kan handle om avgi stemme ved politisk valg, men ogs vise vre stemmer i enkeltsaker som engasjerer oss. Med sosiale medier er det blitt lettere enn fr - men det gjr ikke at meningene vre betyr mindre.

For meg er #BringBackOurGirls en mte ta avstand fra terrorisme p, sttte jenters utdanning og ikke minst vise bekymring og omtanke for de nigerianske jentene og deres familier. Men det er ogs et krav om handling; n m vi gjre alt for bringe jentene tilbake! P Twitter har jeg oppfordret statsminister Erna Solberg og utenriksminister Brge Brende til delta i kampanjen. Erna har n vist sin sttte. Det er bra - men jeg mener at Norge ogs har en forpliktelse til bidra i det internasjonale arbeidet for finne jentene. N gjenstr det vise det i praksis.

En hashtag kan utgjre en forskjell. Det at millioner av mennesker n demonstrerer med #BringBackOurGirls, gjr det umulig for verdenssamfunnet lukke ynene for hva som skjer i Nigeria. Den viser at vi samler oss om et internasjonalt opprop mot terrorhandlinger mot uskyldige skolejenter. N intensiveres endelig jakten p jentene og deres kidnappere.

Bli med, du ogs.

Brekraft er det nye internett - og er kommet for bli

Daglig jobber mine kolleger i Plan og jeg med bidra til at barns rettigheter respekteres over hele verden. Daglig blir vi konfrontert med grusomme skjebner knyttet til barn som blir frarvet sin barndom, utnyttet, tvangsgiftet bort, bortfrt, utsatt for seksuell slavehandel med mer.

Og allerede n har jeg mistet halvparten av leserne, fordi vi begynner g i metning. Vi orker ikke hre mer om dette. Vi vet om det. Vi kan bare ikke gjre noe. Og det fyller oss alle med avmakt. Alle kan jo ikke jobbe i Plan eller andre bistandsorganisasjoner.

Men de fleste av oss jobber et sted. Og mange av oss jobber i det private nringsliv. De fleste norske bedrifter har en eller annen forbindelse med andre land i form av import eller eksport eller i form av leveranser og produksjon. Den innflytelsen en bedrift kan ve p sin leverandr, og dermed p dennes lokalsamfunn, overgr langt det noen politiker kan drmme om nr det gjelder brekraftig utvikling i det aktuelle landet og i lokalsamfunnet.

Hva s? Det viktigste for en bedrift er jo vre lnnsom, vil du kanskje hevde. Tjene penger. Skape utbytte. Overlate til myndigheter og det sivile samfunn skape lover og regler som ivaretar barn og arbeidere. Og p et vis er det riktig. En bedrifts viktigste samfunnsansvar er vre lnnsom. P den mten skaper den arbeidsplasser og betaler skatter og avgifter og skaper konomisk stabilitet i et samfunn. Det er likevel ikke likegyldig hvordan denne lnnsomheten oppns.

Og der har du som leser fortsatt makt. Du kan innrette dine innkjp mot dem som viser en ansvarlig holdning til sine leverandrer. P den mten bidrar du ikke bare til at barn og andre ikke blir utnyttet. Du stimulerer faktisk til vekst og demokratiutvikling i det aktuelle samfunn. P den mten vil du vise at brekraftig utvikling er lnnsomt.

I tillegg viser alle analyser at srlig de yngre generasjoner nsker en arbeidsgiver som tar dette samfunnsansvaret p alvor. En virksomhet som kjemper om kompetanse, som alle virksomheter gjr i Norge, vil derfor mtte bevise at virksomhetens forml innebrer vre en god samfunnsborger. Nasjonalt s vel som internasjonalt. Dette innebrer bekjempe korrupsjon, miljdeleggelser og brudd p barns rettigheter. Alle analyser viser at selskaper som har dette hyt p sin agenda, lykkes bedre med tiltrekke seg og beholde sin arbeidskraft, og dermed stimulere egen produktivitet.

Forresten; dette tror jeg egentlig er gammelt nytt. Alle er vel egentlig enige i at det er slik det henger sammen. Og at nringslivet ikke bare har et ansvar, men at det er konomisk fordelaktig legge brekraftig utvikling til grunn for sin virksomhet. Og at Kofi Annan dermed hadde rett i sin tese om at det er helt urealistisk redde verden uten nringslivets aktive rolle.

#BringBackOurGirls


Foto: AFP

65 millioner jenter i verden blir frarvet skolegangen sin. I Nigeria ser vi n skrekkeksempelet p hva noen er villig til gjre for hindre jenter i g p skolen og delta i samfunnet.

For tiden klarer jeg nesten ikke la vre tenke p hva de nigerianske jentene gjennomlever. Jentene p 16 til 18 r som skulle straffes kun fordi de tar utdanning. Som i april ble kidnappet fra skolebenken da voldelige pistolmenn kom kjrende inn p skolens omrde og stormet klasserommene. Jentene som n er bortfrt, holdes til fange som gisler og giftes bort til terrorister fra opprrsgruppa som kidnappet dem, mot en betaling p 72 kroner.

Tidligere i vinter hrte vi om et annet mareritt fra Nigeria da den samme opprrsgruppen drepte 29 elever mellom 11 og 18 r ved sette fyr p sovesalen og skyte mot skolebarna som l og sov. Mange av barna dde av skuddene, andre ble slukt av flammene. De jentene som ble spart av terroristene, fikk beskjed om " dra hjem og gifte seg".

Som internasjonal forkjemper for jenters utdanning vet Plan hvilke krefter som mange steder er i sving for holde jenter borte fra skolebenken. Sjelden mter vi s ekstreme handlinger som vi n ser i Nigeria, men vi mter hele tiden ekstreme holdninger. Barneekteskap er noe av det verste, men vanligste jenter tvinges til for at de ikke skal f utdanne seg og skape sin egen fremtid. I Zambia, for eksempel, hvor Plan arbeider intensivt for beskytte jenter mot ekteskap, er det helt vanlig at jenter p landsbygda blir giftet bort nr de er ti r. Hver eneste dag giftes titusener av verdens mindrerige jenter bort til middelaldrene menn mot sin vilje. I r vil i alt 14 milloner jenter under 18 tvinges inn i ekteskap.

Ofte nr jeg er ute og reiser, besker jeg ulike skoleprosjekter. Mange steder kan klasserommene p smskolen vre fullstappet av lrelystne jenter og gutter. Det er alltid godt se. Men jo hyere opp p trinnene man kikker, jo flere tomme pulter finner man. I all hovedsak er det jentene som mangler. En tom pult kan fortelle en historie om en jente som ble giftet bort, som ble sltt, sparket og truet til ikke g p skolen, som ikke fikk sttte hjemmefra lenger, som ble tvunget inn i arbeid eller p andre mter utsatt for overgrep og brudd p sine menneskerettigheter. Det understreker hvor viktig det er ikke bare gi jenter skoleplass, men ogs beskytte dem og verne om deres rett til fullfre skolegangen.

De horrible overgrepene mot jentene i Nigeria kan spre en flelse av makteslshet. Dt er imidlertid noe myndigheter, hjelpeorganisasjoner og det internasjonale samfunnet aldri m bukke under for. Vi har en forpliktelse overfor disse jentene til aldri gi opp. Det er derfor jeg mener Norge br legge press p nigerianske myndigheter for f dem til intensivere letingen etter de bortfrte jentene, og at Norge br tilby seg hjelpe dem. Det er derfor det er gledelig se at USA tilbyr seg lete etter de savnede jentene med droner. Og det er derfor Plan har som en av sine viktigste oppgaver bekjempe barneekteskap og fremme utdanning for jenter i de femti landene vi arbeider i.

N er vr strste bekymring situasjonen for de bortfrte skolejentene i Nigeria. Og vi hper de kommer trygt tilbake til sine familier og til skolen. #BringBackOurGirls

Klar beskjed fra Brown og barna

Denne uken kom Gordon Brown, FNs spesialutsending for utdanning og tidligere statsminister i Storbritannia, til Oslo. Han hadde med seg et budskap om at verdens rike land m trappe opp innsatsen for at alle barn skal f utdanning. Det er godt nytt for de 57 millioner barna som ikke gr p skole.
Plan jobber for at de unge skal f komme til orde og bli hrt. P den mten kan de ta styringen over sine egne liv. Derfor br barn og unge delta og bli hrt i alle viktige sprsml omkring utdanning. Jeg var bde stolt og glad da en av vre fantastiske juniorrdgivere satt p samme scene som Gordon Brown under debatten p Litteraturhuset i Oslo p tirsdag. 18-r gamle Alexandra fra Holmlia snakket blant annet om hvor viktig det er at barn og unge selv fr delta i diskusjonen om hvordan vi p best mulig mte kan sikre god utdanning for alle.
Som den unge stemmen i det topptunge panelet illustrerte Alexandra hvorfor det er viktig med deltakelse fra barn og unge i utdanningssprsml spesielt. For det frste angr diskusjonen om utdanning aller mest dem. For det andre har barn og unge rett til bidra, og de har mye bidra med!
Forleden fikk vi en rapport fra Uganda som viser hvilken mulighet barna selv har for bedre skolehverdagen sin. Det har seg nemlig slik at antall elever som fr grunnskole i Uganda har kt voldsomt de siste rene. Men til tross for fremgangen er det fortsatt utfordringer i det ugandiske skolesystemet. Det handler frst og fremst om kvaliteten p utdanningen. En av de viktigste grunnene til det er hyt lrerfravr. 20 til 30 prosent av lrerne er borte fra skolene hver eneste dag. n skole rapporterer om et gjennomsnittlig lrerfravr p 62 prosent.
Dette har selvflgelig ogs en negativ pvirkning p elevenes oppmte. Det blir lett for dem finne grunner til ikke vre p skolen nr de aldri kan vre sikre p om lreren faktisk kommer til vre der. I snitt er 27 prosent av barna i Uganda borte fra skolen.
Plan Uganda s seg ndt til gjre noe med saken. I samarbeid med Nokia har vi gjennomfrt et pilotprosjekt ved fem skoler i Luwero-distriktet der vi utstyrte elevene med mobiltelefoner som de kunne bruke gratis til sende tekstmeldinger om lrerfravr til de lokale skolemyndighetene. Skolemyndigheten ville da kunne kontakte de fravrende lrere og be om en forklaring p hvorfor de ikke var p skolen. Som arbeidsgiver og skoleeier ville myndighetene da ogs kunne flge bedre med p hver enkelt lrers fravr. Det ga penbart lrerne ekstra motivasjon for mte opp.
Ordningen med elevenes SMS-varsling, som Plan n har arbeidet med i to og et halvt r, har gitt positive resultater bde nr det gjelder elevfravr og lrerfravr. Problemet med lrerfravr har de nesten ftt bukt med, og elevfravret er redusert med nesten 80 prosent! Det har ogs gjort at elevene lrer mer og gjr det bedre p skolen.
Halvparten av befolkningen i verdens fattigste land er under 18 r. De som utgjr tidenes strste ungdomsgenerasjon, trenger imidlertid mer enn kunne lese, skrive og regne. Skolen skal ogs vre en arena der barn og unge fr delta og forberedes p vre med utvikle samfunnet de lever i.
Bde Alexandra fra Holmlia og elevene som varsler om lrerfravr p SMS i Luwero, er eksempler p hvordan ungdom selv kan pvirke sine egne liv og sine egne muligheter. Med god hjelp fra Plan skal enda flere barn og unge f mulighet til bli hrt!

Skole i frihetens land

Alle barn fortjener en best mulig skole. Men i landene Plan arbeider i, handler ikke det om PISA-resultater eller gratis skolefrukt. Det handler som regel om f g p skole i det hele tatt - og komme seg trygt gjennom skoledagen.

P frste rad i en fjerde klasse p en barneskole i regionen Lofa i det nordstlige Liberia sitter Joseph p 12 r. Han har skoleuniform i de riktige fargene og et vkent blikk. Uniformen er slitt, og skjorten hjemmesydd i et tynt, nesten gjennomsiktig stoff. Den mrkebl skoleshortsen er altfor stor og festet rundt livet med en hyssingtrd. Han har to forskjellige sko p beina. P venstrefoten har en slitt og stvete gul plastsandal, p hyre fot en utgtt joggesko med hull.

Liberia betyr frihetens land. Nylig beskte jeg det lille landet i Vest-Afrika, som n sakte begynner komme seg p beina igjen etter borgerkrigen - et nasjonalt traume som til sammen krevde mellom 250 000 og 500 000 menneskeliv. Men problemene er fortsatt mange: 85 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Krigen dela tte av ti av landets skoler, og en hel generasjon vokste opp uten utdanning. 60 prosent av befolkningen kan i dag ikke lese og skrive.

Joseph forteller oss i Plan om en hverdag der skolen er hans eneste hp om en bedre fremtid. Hver dag str han opp lenge fr det blir lyst og gr tre timer for komme til skolen. Veien til skolen er lang og til dels farlig, gjennom skog og kratt og langs de landeveier. Det er langt komme seg til skolen. Av og til rekker jeg ikke frem i tide, forteller Joseph. Han bor sammen med broren og ssteren sin. Moren dde i en drukningsulykke p vei til Guinea, og faren mistet livet i et stygt fall under arbeid p en palmeoljeplantasje.

Plan har arbeidet med utvikling i Liberia siden 1982, men vi mtte avslutte arbeidet under borgerkrigen. I 2006 startet vi opp p nytt i landet. I dag er Plan til stede i totalt 132 lokalsamfunn. Noe av det viktigste vi gjr i Liberia, er srge for at barn fr utdanning og en trygg skolegang. Plan Norge har i samarbeid med vre givere og samarbeidspartnere bygget 34 skoler i Liberia, og vi planlegger bygge enda flere de neste rene. Det innebrer ogs gjre lreryrket mer attraktivt, for f flere gode lrere inn i skolen, og gjre skolene tryggere og mer jentevennlige. Alt dette er et krevende arbeid. Spesielt fordi Liberia er et av verdens fattigste land. Men ogs fordi fysisk avstraffelse av barn er utbredt. Vi legger derfor i tillegg mye ressurser i bekjempe vold i skolen. Det har vi nulltoleranse for.

Joseph forteller at han fler seg heldig som er blant dem som fr g p skolen. Takket vre elevene p Elvebakken videregende skole i Oslo har han og andre barn i lokalsamfunnet ftt en helt ny skole. Jeg liker spesielt matte. Det er viktig forst tall og regning. Da forstr du penger, og ingen prver lure deg, forteller han.

Uten far og mor vet Joseph at hele hans fremtid er opp til ham selv. Jeg har ingen foreldre lenger, og jeg vet at hvis jeg ikke kommer meg p skolen for lre, vil jeg lide i fremtiden, slik som n. Vi har nesten ingen penger, og jeg gr ofte sulten til sengs. Broren min jobber p palmeplantasjen, slik faren min gjorde. Ssteren min lager olje av palmenttene som hun selger p markedet, forteller Joseph.

Min kollega spr om hva han vil bli nr han er ferdig med skolen. Politi, svarer den lille gutten kontant. Hvis jeg blir politi, s skal jeg hindre at folk blir sltt. Jeg s mamma og pappa bli banket opp under krigen, og jeg vil hindre at dette skjer med andre, sier han stille.

Slik er karrieredrmmen til et barn i Liberia. Men fortsatt er barrierene hye i frihetens land.

De gjemte og glemte barna

I verdens fattige land blir barn med funksjonsnedsettelser gjemt bort.

Du ser dem ikke ved skolepulten. Du ser dem ikke leke i gatene. I mange av verdens fattigste land ser du ikke funksjonshemmede barn i det hele tatt. Ganske enkelt fordi de gjemmes for omverdenen. Dessverre er de mest srbare av verdens fattige barn nesten ikke synlige p Norges bistandsbudsjett heller.

Et at Plans fadderbarn, elleverige Anang fra Indonesia, har bde syns- og hrselsproblemer. I flere r var han heller ikke i stand til g, og moren mtte derfor bre ham p skuldrene p vei til skolen.

I dag gr han i sjette klasse, og takket vre et Plan-prosjekt stttet av EU, har Anang n ftt rullestol slik at han kan komme seg til skolen. Lrerne inkluderes ogs i prosjektet; de har ftt opplring i hvordan de kan tilrettelegge undervisningen for barn med nedsatt funksjonsevne. Takket vre programmet har Anang ogs lrt seg st oppreist og g p egenhnd.

Det er om lag 150 millioner barn i verden i dag som lever med funksjonshemminger. Plans forskningsrapporter viser at barn med nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for vold og overgrep enn andre barn - og de blir nektet sin rett til utdanning. Har du nedsatt funksjonsevne, er du ti ganger mer utsatt for ikke f utdanning enn andre barn.

Derfor har Plan inkludering av funksjonshemmede barn som prioritet i alle vre prosjekter. Gjennom feltarbeid har Plan ogs erfart at disse barna blir stigmatisert og gjemt bort, de er srbare for vold, underernring og sykdom. Og de stiller bakerst i ken for helsetjenester og medisinsk behandling. Gjennom vre private givere - fadderne - kan heldigvis barn som Anang bli inkludert i prosjekter som tilrettelegger for hans utfordringer.

Men det finnes dessverre for mange tilfeller der funksjonshemmede barn blir fratatt sine rettigheter.

Derfor er det trist at mennesker med funksjonshemminger har blitt sviktet av norsk bistand i snart 15 r. Andelen av norske bistandsmidler som gr til mennesker med funksjonsnedsettelser, er halvert sammenliknet med r 2000. Til tross for politisk enighet om prioritere denne gruppen mennesker har Norge sviktet ved ikke flge opp ord med handling. De er rett og slett glemt.

For Anang er situasjonen heldigvis en annen. Alle vennene hans hjelper ham rundt, dytter ham i rullestol til skolen, inn i klasserommet og hjelper ham til toalettet. Han elsker matte, og lrerne sttter ham med ta opp klasseromsundervisning p lydbnd som han spiller om og om igjen hjemme, forteller moren til Anang.

Anang skal n gjre ferdig barneskolen. Fremgangen han har vist, gir bde ham og foreldrene hp om at han kan g videre i utdanningen sin og skape seg en fremtid.

For meg er barn som Anang en stor kilde til inspirasjon - og et viktig bevis for at bistand til de barna som er vanskeligst stilt bidrar til endring. Norge som internasjonal aktr m sette funksjonshemmedes rettigheter hyere p sin agenda. Det bidrar til gi barn som Anang et framtidshp.

Glasurgenerasjonen er en myte



Stemmer det at ungdom i Norge slappe og uengasjerte?

Norsk ungdom har havnet under lupen den siste uken som flge av debatten om det kende fravret i videregende skole. Det er uenighet om skylden br legges p skolen, lrerne, foreldre - eller elevene selv. Eller kanskje alle sammen. Fljetongen av saker om skulkeglad ungdom har uansett bidratt til en urettferdig stereotypisk fremstilling av denne gruppen.

Elevorganisasjonen mener rsaken til det store fravret er at undervisningen ikke er fengende nok og at skolen m anstrenge seg mye mer for engasjere elevene. Med det tegner organisasjonen et bilde av en generasjon med passive sutrekopper. Jeg mener dagens ungdom fortjener et bedre skussml enn det.

En i elev i videregende skole uttalte i A-magasinet blant annet at "hadde vi mttet betale selv, skal jeg love deg at vi hadde tatt skolen mer serist. Vi har jo ikke annet tape enn kunnskap. De kaller oss ikke glasurgenerasjonen for ingenting."

Vel, gjennom Plan har jeg i hvert fall mtt noe helt annet enn en glasurgenerasjon.

Plan er ofte i kontakt med ungdom, bde i vr egen ungdomsgruppe, URO, og gjennom humanitre prosjekter i skolen. For tiden er 16 ungdomsskoler og videregende skoler tilknyttet Plan. Her driver elevene blant annet innsamlingsarbeid for bygging av skoler i Liberia og Vietnam. Ved jobbe sammen om slike prosjekter ser vi at ungdommene blir mer bevisst p hvor heldige de er som kan ta retten til skolegang som en selvflge. Og det gjr dem mer engasjerte, ikke mindre.

Mitt inntrykk er at ungdom ikke venter p bli aktivisert, men tvert imot er kreative i mten aktivisere seg selv p, for eksempel nr det gjelder bekjempe urettferdighet. Tenk at en niende klasse p Ringstabekk ungdomsskole p n uke klarte samle inn 60 000 kroner ved lage restaurant, pne bakeri og holde gitartimer og dansekurs for mennesker i nrmiljet. Inntektene bestemte de selv at skal g rett til Plans prosjekt med bygge skole i Liberia.

I URO viser ungdommen et genuint engasjement og en beundringsverdig forpliktelse til kjempe mot barneekteskap, mot fattigdom og mot brudd p menneskerettighetene til barn. De bruker kreativt sine egne kanaler til f med seg annen ungdom til engasjere seg like mye, for eksempel i sosiale medier og gjennom egen blogg.

Hver eneste dag finner jeg alts grunner til bli imponert over engasjementet blant ungdom og hvordan de uoppfordret kan bruke det til nytte for andre. De viser god samfunnsforstelse, har en sterk rettferdighetssans og er opptatt av verden langt utenfor Norges grenser.

Ungdom bde kan og vil - s lenge de fr muligheten. Norske elever er blant Plans viktigste stttespillere i det arbeidet vi gjr for barn og unge andre steder i verden. Det er ikke fordi vi aktiviserer dem. Engasjementet bor i dem allerede.

Den viktigste stemmen


Jacqueline (fremst i bildet) holdt en av de viktigste talene underFNs kvinnekommisjon denne uken. Her er hun sammen med de andre ungdomsdelegatene fra Plan.


Verdens unge jenter m bli hrt.

Under FNs kvinnekommisjon, selve verdensarenaen for diskusjon om jenter og kvinners rettigheter, samles statsledere, toppbyrkrater, organisasjoner og sivilsamfunn i New York denne uken for dele meninger og skape endring. Jeg opplevde likevel at det var spesielt n stemme - en barnestemme - som lftet forstelsen for jenters situasjon til et nytt niv. Nr Jacquline snakket, stilnet salen. Her er hennes historie:

Mitt navn er Jacqueline. Jeg er femten r og kommer fra Malawi. Jeg bor i en landsby der noen hus er laget av murstein og andre av leire.

Barneekteskap er et stort problem der jeg bor. Mange jenter blir tvangsgiftet mens de fortsatt er i skolealder. Venninnen min Beatrice og jeg gikk i samme klasse, men fordi foreldrene hennes ikke hadde rd til skolepenger, tvang de henne til gifte seg.

Noen foreldre tror at utdannelse er undvendig for jenter. I vr kultur er en jente nemlig ikke lenger en del av familien sin etter hun er gift. Med andre ord er hun ikke lenger deres eiendom, men tilhrer sin manns familie, og er ute av stand til forsrge sine foreldre. Gutter har derimot mulighet til hjelpe egen familie. Mange familier har i tillegg flere barn de strever med ta vare p, derfor giftes jenter bort s fort de er vurdert gamle nok. tvinge en jente inn i ekteskap betyr at det blir en munn mindre mette, samtidig som familien i noen tilfeller kan kreve medgift for henne.

Fordi Beatrice bodde hjemme, ble hun tvangsgiftet slik at foreldrene kunne motta medgift. I hennes familie finnes det fem ssken - to jenter og tre gutter. Beatrice er den fjerde i rekken. Hun var 16 r gammel da hun ble gift, hennes ektemann var i 20-rene.

Da jeg fikk vite at Beatrice ble tvunget til gifte seg, fltes det som en del av meg var blitt borte. Hun var som en sster for meg. Da jeg hrte at hun var blitt gravid, ble jeg redd fordi jeg visste at kroppen hennes ikke var moden for bre frem et barn, og jeg visste at hun kunne d av blodtap under fdselen - slik som s mange andre. Jeg var ogs redd for at hun ville skade indre organer ved komplikasjoner under fdselen, og at det ville hindre henne i bli gravid senere.

Vi m stoppe barneekteskap.

Den beste mten gjre det p, er gjennom hndhevelse av loven. Da vil foreldre mtte slutte tvinge dtrene sine til gifte seg. En annen mte bekjempe barneekteskap p, er lre foreldre slik at de forstr konsekvensene av at unge jenter gifter seg.

Vi m oppfordre jenter til rapportere tilfeller av barneekteskap til politi, myndigheter og andre mennesker som kan hjelpe dem.

Historien til Beatrice er vanlig der jeg kommer fra, og det fikk meg til engasjere meg i sikre at rettighetene til jentene i mitt lokalsamfunn blir respektert og overholdt. Jeg tilhrer en ungdomsklubb som kalles Youth of Mulanje Secondary Against Discrimination. Vi reiser til andre lokalsamfunn for lre jenter om rettighetene deres og for forklare hvorfor utdanning er viktig. Gruppen ble startet av Grace, en annen Plan-ungdom, for ett r siden. I dag er vi 26 gutter og jenter. I begynnelsen besto gruppen kun av jenter, men guttene nsket vre involvert, s vi bestemte oss for samarbeide.

Vi er den eneste gruppen som jobber mot barneekteskap der vi bor.

Jeg nsker se en verden der jenters stemmer blir hrt og deres rettigheter respektert. Jeg vil at lokalsamfunnet ikke skal undervurdere jenter, men gi oss selvtillit til bli det vi nsker vre.

Tusen takk.

Hurra for dere!

Er det noen der ute som lurer p om vi fortsatt trenger kvinnedagen? Til dem er det bare si at vi dessverre er milevis unna gjre dagen overfldig.

Den neste uken skal jeg til FN i New York sammen med tusenvis av levende eksempler p at 8. mars fortsatt er en av de viktigste dagene i kalenderen.

Femtenrige Jacqueline er et godt eksempel. Som en av Plans ungdomsrepresentanter fra Malawi skal hun delta p det som er verdens strste og viktigste mteplass for det internasjonale arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling: Commission on the Status of Women (CSW). Det blir en re for meg mte henne der.

Jacqueline nsker jobbe for rettighetene til jenter i hjemlandet, og er fast bestemt p stoppe praksisen med barneekteskap. "Jenters rettigheter er viktige. Nr jenter blir bevisste p rettighetene sine, er det ogs lettere jobbe for at disse rettighetene sikres. Samhold jenter imellom gjr oss bedre rustet til lse utfordringene vi str overfor", forteller hun.

Jacqueline vet alt om hvilke konsekvenser barneekteskap har for jenters rett til utdannelse. "Kusinen min ble gravid da hun fortsatt gikk p skolen. Vanligvis ville hun blitt tvunget til gifte seg, men mannen som gjorde henne gravid, nektet for at det var hans barn. Hun ble ndt til droppe ut av skolen og blir n forsrget av et familiemedlem", sier hun.

Syttenrige Teleza (ikke hennes egentlige navn) fra Malawi er et annet eksempel. Hun er ogs en av Plans ungdomsdelegater til FNs kvinnekommisjon. For en tid siden var hun nr ved bli voldtatt av syv gutter etter hun var ferdig p nettballtrening. Fordi hun lever i et samfunn der jenter blir diskriminert og utsatt for seksuell vold, hadde hun heldigvis lrt forsvare seg selv. Med teknikkene fra et selvforsvarskurs for jenter fikk hun avverget voldtektsforsket og unnslapp s vidt. Seksuell vold er et enormt problem i Malawi, spesielt for unge jenter.

"Jeg er ikke den eneste som har blitt forskt voldtatt. Vi hrer mange historier om jenter som blir voldtatt av fedrene sine, fettere eller andre menn, og anmeldelsene blir ignorert av ptalemyndighetene. Jenter blir sett p som verdilse", sier Teleza, som ser fram til representere jentene fra hjemlandet sitt i New York.

"Flere venninner av meg er blitt tvunget inn i ekteskap mens de fortsatt var barn. Mange ble gravide fr de var ferdig utviklet og dde under fdselen", forteller hun.

Kampen for jenter og kvinners likeverd utkjempes hver eneste dag i samfunn over hele verden. I mange land setter kvinners kamp mot urettferdighet og patriarkalsk makt livene deres i fare og gjr dem til ikke-borgere i egne samfunn.

Derfor er 8. mars er en viktig dag- ogs i 2014. Og det er derfor det er viktig at delegasjoner fra et hundretalls land, og over 6 000 representanter for sivilsamfunn fra hele verden, hvert r mtes i New York for diskutere og endre situasjonen til verdens jenter og kvinner. I dag er fremdeles situasjonen slik at verdens jenter henger etter nr det gjelder utdanning, i stort omfang blir giftet bort som barn og er srbare for vold og overgrep gjennom hele livet. Stemmene til jenter som Teleza og Jacqueline lfter situasjonen for millioner av jenter opp p den internasjonale dagsorden.

"Mlet mitt er srge for at jenter f tilgang til utdannelse p lik linje med gutter. Jeg kommer til formidle hvor viktig det er at unge mennesker gis muligheten til snakke ut om hva de opplever", forteller Teleza.

Teleza og Jacqueline oppsummerer egentlig noe av det aller viktigste med 8. mars: at det skal vre mulig for unge jenter fra land som Malawi pvirke fremtiden sin og n dit de vil.

Heltinnene fra Sr-Sudan

I den opprivende konflikten i Sr-Sudan er det de mest srbare jentene som n str fram som de strste heltene.

Mens flyktningstrmmen i og ut av Sr-Sudan ker i styrke, str verdenssamfunnet fortsatt som handlingslammede tilskuere. Den politiske krisen har utlst en voldsblge s kraftig at den n nrmer seg et niv som kan sammenlignes med folkemordet i Rwanda.

Vi har reelt sett to valgmuligheter: Vi kan velge ta grep for redde s mange som mulig, eller vi kan risikere snakke om Sr-Sudan om noen r slik vi snakker om Rwanda og Kongo i dag.

Rapporter om barn som blir slaktet ned av soldater idet de prver lpe fra voldshandlingene, rystet oss forrige mned. Dessverre ser ikke voldshandlingene ut til avta. Krisen i Sr-Sudan har utviklet seg til bli en av vr tids strste tragedier.

Leger uten grenser har fortalt NRK om grusomme scener fra hovedstaden i den oljerike delstaten vre Nilen. Vpnede grupper har herjet byen, etterlatt lik i gatene og p sykehus- og voldtatt kvinner og unge jenter. Den idylliske byen ved elvebredden er tmt for sine 140 000 innbyggere, som n lever under umenneskelige forhold i skogen. Tilbake str en by i ruiner.

I trd med Plans egen forskning p unge jenter i konflikt og katastrofer, ser vi ogs i Sr-Sudan at det nettopp er jentene som lider mest. Det gjr det ikke desto mindre beundringsverdig at det er de som viser strst styrke i flyktningleirene i og utenfor Sr-Sudan n.

Kollegaer i Plan Uganda har fortalt om unge jenter som har flyktet fra hjemmene sine i panikk nr skuddsalver og skrik hrtes utenfor. Emma p tretten r tok med de yngre brdrene sine og lp for livet da krigen var kommet helt til ytterdren. N befinner de seg i flyktningleiren Baratuku i Uganda- uten foreldrene.

"Jeg vet ikke hvor moren min er", kunne Emma fortelle. N er det hun som har tatt over foreldrerollen for smssknene sine. Det er hun som str opp fr daggry for hente vann, lager mat og leter etter brensel. Samtidig er det hun som er blant de mest srbare for overgrep og vold.

Iflge FNs siste tall befinner n nrmere 47 000 sr-sudanere seg i flyktningleiren i Adjumani-regionen i Uganda. En stor andel av de allerede overbefolkede leirene er barn som har kommet bort fra foreldrene sine i fluktforsket.

"Jentene lider virkelig. De har rmt fra krigen, og de har ingenting igjen", forteller en kollega som har beskt leiren.

For Plan var det ikke noe valg: Vi er ndt til mobilisere det vi kan for hjelpe befolkningen i Sr-Sudan.

Med sttte fra vre givere har Plan allerede startet jobben for mte de enorme behovene til jentene, ssknene deres og andre barn og familier p flukt som n risikerer leve livene sine i flyktningleirer to r frem i tid.

"Plan er klare til rykke inn i flere omrder hvor barna er mest berrt. Vi vil gi disse barna et milj hvor de blir beskyttet og fr lov til vre barn igjen", forteller Gyan Adhikari, som er direktr for Plan i Sr-Sudan.

Heltinnene fra Sr-Sudan str n i fare for bli en del av en fortapt generasjon.

nsker du sttte dem, kan du sende SMS med kodeord BARN til 2434 (200 kroner) ellergi et bidragp plan-norge.no.

Frykter for livet til befolkingen i Sr-Sudan

Foto: Plan

Trsten brenner i halsen. Foran deg str 7 000 mennesker i k for hente vann i nrmeste brnn. Et halvt dgn senere har du kanskje noen kanner med vann. Hvis du er heldig.

Situasjonen virker absurd. Men i flyktningleirene over grensen for Sr-Sudan er dette virkeligheten. Akutt vannmangel er reell situasjon for tusenvis av mennesker som har flyktet fra den voldelige konflikten i Sr-Sudan. Opprret i verdens yngste stat har tvunget over 900 000 mennesker p flukt i eget land, og 150 000 av dem har dratt over grensen til nabolandene Kenya, Etiopia og Uganda.

FN regner n krisen i Sr-Sudan som en av de verste ndhjelpskrisene i verden og oppskalerte i forrige uke landet til det hyeste katastrofenivet. FN anslr n at s mange som syv millioner av landets tolv millioner innbyggere vil vre rammet av krisen i lpet av kort tid. Nr slike katastrofer inntreffer gr det alltid hardest utover barn. Mange barn i Sr-Sudan har flyktet uten foreldre, og de blir dermed ekstra srbare for underernring og vold. Det rammer ikke minst de 400 000 barna som per i dag er p flukt.

Den enorme katastrofen i Sr-Sudan havner bakerst i ken for oppmerksomhet fra verdenssamfunnet, nr grusomme voldsscener utspiller seg nr vre egne landegrenser, som i Ukraina. Men vi kan ikke lukke ynene for det som skjer med en hel befolkning n, nr vi vet at matkrisen i omrdet vil eskalere.

Syttenrige Mary flyktet uten foreldrene med sine fire brdre fra urolighetene i hjemlandet. N sover de under et tre i en flyktningleir nord i Uganda, mens de venter p f tildelt et jordstykke med midlertidig husly. Vannmangelen gjr at hun og ssknene ofte m g uten mltider, og selv om Mary forlater sine sovende brdre hver natt for hente vann, finnes ingen garanti for at hun kommer tilbake med fulle kanner.

- Dette stedet har ikke vann. Innimellom kommer det en lastebil for fylle opp vanntanken, men vannet er vanskelig f tak i. Jeg kan ikke krangle om vann med de voksne; de truer med vold om jeg gjr det. Jeg blir ndt til forlate vannkannene for lpe tilbake og sjekke hvordan det gr med brdrene mine, sier hun.

Mary er en av 70 000 personer fra Sr-Sudan som for tiden befinner seg i flyktningleirer i Uganda. Vannmangelen har gjort det vanskelig opprettholde et minimumsniv av hygiene, og det ker faren for sykdomsspredning og epidemiutbrudd. Plan jobber n med flyktningfamilier om bygge toaletter og gi opplring i god hygiene og sanitrforhold.

Vi har utvidet ndhjelpsarbeidet for mte behovene; i leiren Mary mtte flykte til, borer Plan n flere vannhull for gi folk tilgang p rent vann. I tillegg fortsetter vi arbeidet med dele ut vann og mat i andre flyktningleirer i Awerial-omrdet i Sr-Sudan. Vi har et spesielt fokus p gravide, ammende kvinner og underernrte smbarn. Dette arbeidet vil ogs utvides i tiden framover.

FN regner med at urolighetene i Sr-Sudan vil fortsette fram mot valget neste r, og anslr at det vil vre store humanitre behov i landet i 12-16 mneder fram i tid.

Plan Norge vil derfor samle inn penger til ndhjelpsarbeidet i Sr-Sudan, og arbeidet med de srsudanske flyktningene som har dratt til nabolandene Kenya, Uganda, Sudan og Etiopia.

Vi har fokus p dekke grunnleggende behov som rent vann, mat, husly, trygge barnesentre, sanitrforhold og hygiene for barn og deres familier. I tillegg har vi et spesielt fokus p gi gravide, ammende mdre og smbarn ekstra nringsrik mat. Det handler om gi barn og voksne en framtid i hplsheten. N m vi gjre det vi kan for at syv millioner barn og voksne skal f den hjelpen de trenger.

Vil du bidra til sttte Plans arbeid for de rammende i Sr-Sudan kan du sende SMS med kodeord BARN til 2434 (200 kroner) eller gi penger p plan-norge.no.

Alle hjerters dag


Foto: Plan

Hva er det egentlig vi feirer i dag, p Valentine's Day? Kanskje at vi er frie til velge den vi elsker som vr partner og livsledsager. For veldig mange jentebarn verden over er imidlertid virkeligheten en helt annen.

Jeg har inntrykk av at Valentine's Day blir en stadig viktigere symboldag for mange kjrestepar. I dag utveksler vi kanskje en gave eller deler en fin opplevelse med den vi er mest glad i. For oss er det selvflge at vi skal bestemme over vrt eget kjrlighetsliv.

Men i dag er ogs enda en dag hvor rundt 40 000 jenter under 18 r blir giftet bort. Det tilsvarer innbyggertallet i Moss eller Sandefjord. Jenter helt ned i 8-rsalderen blir tvunget til gifte seg, mot sin vilje, og ofte med menn som er over dobbelt s gamle som dem. Barne- og tvangsekteskap er et brudd p menneskerettighetene og ulovlig i de fleste land, men det skjer fortsatt. Jentene blir fratatt verdigheten til bestemme over sitt eget liv og muligheten til skape seg en bedre fremtid. Sprsmlet er om Valentine's Day ogs kan vre en dag hvor vi markerer vr sttte til dem?

Bakul er en typisk 17-rig jente. Hun liker musikk og filmer og TV-serier, som andre p hennes alder. Hun drmmer om bli lege. Hun bor i et lite vrelse i en fattig forstad til Dhaka, hovedstaden i Bangladesh, men er en tenring med ambisjoner p linje med andre tenringer rundt omkring i verden. Men for Bakul er det n stor forskjell: For to r siden giftet hun seg under press, og for tte mneder siden fdte hun en datter.

"Jeg var s ung og kjente ikke mannen min, s jeg var redd for ham. Jeg visste ikke hva det betydde ha en mann", forteller hun. N str hun opp klokken fem om morgen og har dagene fulle av husarbeid og barnestell. Nr mannen kommer hjem, br middagen st p bordet. "Jeg m passe p mannen min ogs, gi ham mat. Han maser ofte, spesielt nr han er sint", forteller hun. Drmmen om en utdanning og en ungdomstid m hun se langt etter. I Bangladesh blir to av tre jenter giftet bort fr de er 18 r.

I forrige uke pnet fotoutstillingen "Too young to wed" i Oslo Rdhus. Den forteller historiene til jenter som Tahani fra Jemen. Hun ble giftet bort da hun var tte r, til en mann som var nesten fire ganger s gammel som henne. I lpet av de neste ti rene vil over 140 millioner jenter g en lignende fremtid i mte, i flge tall fra FN.

Barn som blir giftet bort, er oftere utsatt for vold og mishandling enn de over 18 r. De har ogs strre risiko for bli hiv-smittet enn kvinner i andre aldre. Ekteskap medfrer ofte at jenter blir gravide fr kroppen er klar for det. Komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fdsel er den strste ddsrsaken for tenringsjenter mellom 15 og 19 r i utviklingsland. Barn som blir fdt av barn, har ogs strre risiko for vre for tidlig fdte, undervektige eller ddfdte. For de fleste jentene markerer bryllupet som regel ogs en slutt p skolegangen. I stedet m de oppfylle forventningene som stilles til en voksen kvinne. Akkurat slik som Bakul.

Barneekteskap bryter med barns rettigheter og er roten til mye smerte i barns liv. Plans visjon er en verden der alle barn fr realisert sine muligheter i samfunn som respekterer menneskers rettigheter og verdighet. Med sttte fra vre faddere og samarbeidspartnere arbeider vi mlrettet blant annet mot barneekteskap i mange av vre 50 prosjektland og i dialog med nasjonale og internasjonale myndigheter. I Bangladesh, for eksempel, jobber vi med lokale ledere p landsbyniv for innfre barneekteskapsfrie soner. Det er en av vre klare prioriteringer f slutt p noe av det mest skadelige jenter utsettes for - nemlig bli tvunget til gifte seg mens de fortsatt er barn.

S la oss bruke 14. februar neste r til noe mer enn en kommersiell jippo. La oss gjre det til noe mer enn hjertekonfekt, rde roser og romantiske middager. La oss gjre Valentine's Day til en dag der vi ogs markerer rettighetene til alle dem som ikke har ftt mulighet til velge hvem de skal dele livet med. Det viser at vi bryr oss.

Et liv med smerte


Foto: Plan

Hvert r risikerer tre millioner jenter verden over f deler av kjnnsorganet sitt skret vekk eller sydd sammen. I dag er den internasjonale dagen mot kjnnslemlestelse av kvinner.

"Moren min sa alltid:Kvinner m lide. Kvinner m tle. Du m holde munn og ikke klage, for kvinner er lageret der alle hemmeligheter bevares." Det forteller Madina Bocoum Daff, en kvinne fra Fulani-folket i Mali i Vest-Afrika. Hun husker ikke hvor gammel hun var da hun ble kjnnslemlestet. Men da hun senere fikk menstruasjon, kom ogs smertene.

Kjnnslemlestelse er en av de mest groteske formene for menneskerettighetsbrudd i dagens samfunn. Fra de er spedbarn og opp til rundt 15-rsalderen risikerer millioner av jenter livet og helsen sin i et rituale som begrunnes i religise, sosiale og tradisjonelle argumenter om at jenter som ikke er omskret er "urene", mer promiskuse og mindre skikket til oppfylle rollen som mor og kone.

"Vi led og vi lider fortsatt, bde i kropp og sjel, fra konsekvensene av denne tradisjonen. Vi trodde smerte var normalt. Vi ble lrt opp til at vi ikke burde snakke om det, vise det fram eller uttrykke det", sier Madina, som n jobber for Plan for avskaffe denne praksisen i maliske landsbyer.

Madina ble utsatt for skalt infibulasjon, som innebrer at hun ble kuttet og sydd igjen nedentil. Det er den mest groteske formen for omskjring av jenter. Kjnnslemlestingen har ingen positive helseeffekter for jentene, men kan fre til alvorlige bldninger og problemer med urinering. Ofte blir omskjringen utfrt p et skittent jordgulv, med skitne og uskarpe barberblader eller kniver. Dette gir stor risiko for infeksjoner og sykdomssmitte.

P lengre sikt kan kvinnene f problemer med cyster, infeksjoner, infertilitet og komplikasjoner i forbindelse med fdsel, deriblant strre risiko for spedbarnsddelighet. Om lag 140 millioner jenter og kvinner lever i dag med konsekvensene av ha blitt kjnnslemlestet. 20 000 bor her i Norge.

Mange oppsker sykehus for f hjelp til bli kvitt eller redusere smertene. Men fordi omskjringen er tabu i mange samfunn, kvier ogs mange seg for reversere inngrepet.

Kjnnslemlestelsen blir ofte sett p som en ndvendig del av en jentes oppdragelse og en mte forberede henne til livet som gift kvinne og mor p. Jenter som blir kuttet og sydd helt igjen, blir som regel gjenpnet fr bryllupsnatten. Det frer tilstore smerter og er en ekstrapkjenning for jentene.

"Jeg kan ikke en gang forklare den fryktelige flelsen som kommer over ei omskret jente nr hun tenker p ekteskap. Vanligvis ligger hun med mannen sin for frste gang samme kveld som omskjringen reverseres. Jeg har ikke ord for hvor mye skam, frykt og smerte en brud da gr igjennom", forteller Madina.

Da Madina begynte jobbe for Plan Mali i et prosjekt mot omskjring i 2001, tok det et halvt r fr hun klarte fortelle moren sin hva hun jobbet med. Moren ville hun skulle slutte, fordi det ikke smmet seg for en kvinne fra en respektabel familie diskutere omskjring i offentlighet. Ordene hennes er et godt eksempel p den generelle uvitenheten om de negative konsekvensene omskjring har p jenters fysiske og psykiske helse.

I Mali er 85 prosent av kvinner mellom 15 og 49 r omskret, iflge Verdens helseorganisasjon. Mali er ett av landene hvor Plan har ambisise ml om redusere omskjring. Innen juni neste r skal vi bidra til redde 10 prosent flere jenter mellom 0 og 14 r fra bli kjnnslemlestet. I tillegg skal vi pvirke politikerne i landet til lage nye lover som forbyr omskjring. Allerede har Plan og vre partnerorganisasjoner i Mali ftt 44 landsbyer til forby omskjring av jenter og kvinner.

Plan arbeider tett med flere lokalsamfunn for bekjempe kjnnslemlestelse blant annet gjennom ke kunnskap om kjnnslemlestelse og hvilke konsekvenser det fr for ofrene. P den mten bryter Plan tabuer og pner gradvis opp for en debatt rundt omskjring. Det hjelper jenter til uttrykke seg og dele erfaringer i offentlighet, foran foreldre, ledere og autoriteter.

En studie utfrt i omrder der Plan arbeider mot kjnnslemlestelse, viser at 56 prosent av jentene og 44 prosent av guttene er klare til kjempe mot omskjring. Det er disse ungdommene vi nsker mobilisere videre. Fordi det er disse ungdommene, som fremtidige foreldre, som kan avgjre om kjnnslemlestelse skal utryddes eller fres videre til deres barn.

"Bare en kvinne som har opplevd omskjring, vet hvilke traumer og langtidseffekter dette frer til, for bde kropp og sinn. Den smerten og lidelsen som jeg har mtte takle, og barndommen som jeg har mistet, kan jeg ikke gjre om p. Men hvis vi str sammen, kan vi redde hundretusener av barn fra en lignende skjebne", forteller Madina.

Det er ikke bare et ml- det er en forpliktelse vi har overfor jentene.

Tryggere byer for jenter


Foto: Plan

Over hele verden lever jenter i frykt for trakassering og overgrep nr de ferdes i byen. Gjr vi nok for at byene skal vre trygge for jentene?

P nyret ble jeg sltt i magen av historien om den 16 r gamle jenta i Calcutta i India som dde p nyttrsaften etter ha blitt voldtatt to ganger og s satt fyr p av sine voldtektsmenn. S hrte vi om det igjen. En dansk kvinne ble nylig gjengvoldtatt etter ha gtt seg bort og spurt om veien i New Dehli. Og i forrige uke fortalte flere medier historien om en gjengvoldtekt av en 20-rig jente, ogs det i India. 13 personer er arrestert, og jenta er innlagt p sykehus. Tilstanden hennes er kritisk.

Vi vet dessverre at det kan skje nr som helst. Hendelsene i India er grufulle, men ogs bare toppen av et isfjell. Det er et enormt globalt problem at jenter brutalt fratas sin rett til trygghet og respekt. Hvert r utsettes 150 millioner jenter og kvinner for seksuell vold. Jenter og kvinner i alle aldre og samfunnsklasser blir rammet.

Det er en menneskerett vre trygg der du bor. At verdens befolkning i dag stadig forflytter seg fra landsbygda til byen kan pne for flere muligheter for jenter, som skaffe seg utdannelse, unnslippe barneekteskap og delta i samfunnet.

Men mange steder blir det ogs farligere for jentene. I samarbeid med FN utfrte Plan i 2013 en studie som viser at kun to prosent av jentene i Perus hovedstad Lima fler seg trygge i byen. 80 prosent av jentene i Kampala i Uganda sier de er redde utendrs. I flge BBC fler hver fjerde London-kvinne seg utrygg p offentlig transport, selv p dagtid.

Ingen byer er hundre prosent trygge for jenter etter mrkets frembrudd - heller ikke i Norge. For eksempel oppgir halvparten av Oslos kvinnelige befolkning at de fler seg utrygge p Grnland p kveldstid, iflge NRK.

S; nei, vi gjr ikke nok. Trygghet for jenter m i enda strre grad tas hensyn til i planlegging og utvikling av byer - uansett hvor i verden en bor. Plans studie viser blant annet at jenter savner trygg og plitelig transport. De savner rene, trygge og gratis offentlige toaletter, bedre belysning i parker, mer synlig politi - og strre investeringer i sikkerhet. De vil ha bedre oversikt over hvor de ikke br ferdes.

Vi m ogs lytte til jentene selv. Vold og overgrep rammer oftest de som er nederst p rangstigen og med minst mulighet til delta i samfunnets beslutninger. Derfor arbeider Plan blant annet med pvirke og gi rd til lokale og statlige myndigheter i vre prosjektland for sette dem bedre i stand til selv oppfylle jenters rett til trygghet.

For eksempel arrangerte vi i fjor en workshop for myndighetene i Hanoi i Vietnam for f jenters innspill om hvordan bybildet kan tilrettelegges slik at de fler seg trygge. Over de neste fem rene denne storbyen innfre tiltak for bedre sikkerheten i det offentlige rom, legge til rette for at jenter trygt kan bevege seg utendrs alene og inkludere jenter i utforming av byrommet. Dette mener jeg er et eksempel til etterflgelse.

Norads resultatrapport for 2013 viser at verden p mange mter blir bedre nr det gjelder helse og utdanning. Det skjer fordi forholdene legges til rette for det. N m vi ogs samle oss om gjre byene tryggere for jentene. Det vil vre et viktig skritt i retning av at alle jenter skal f vre trygge - nettopp fordi de er jenter. Uansett om de bor i New Dehli eller Oslo.

Barn uten barndom


Foto: Plan

Enigheten mellom regjeringsstyrkene og opprrerne om vpenhvile i Sr-Sudan kom endelig p plass torsdag. Det vil forhpentligvis gi et srt trengt pusterom for alle som er berrt av konflikten. Siden midten av desember har 10 000 mennesker mistet livet og over en halv million mennesker er drevet p flukt internt i landet. I tillegg har over 100 000 flyktet til naboland. Et stort flertall av disse er kvinner og barn.

Det frste som gr tapt i en krig lik den vi ser i Sr-Sudan, er barndommen. Lek, skolegang og alt det som hrer en oppvekst til, blir borte med de frste skuddsalvene. Fra da av er ikke barn lengre barn. De mister tryggheten. De m ta p seg voksenoppgaver. De m passe p sine smssken. De m slss om mat og vann. De m flykte hjemmefra. Noen mister sine nrmeste og er plutselig alene i en verden snudd p hodet. Noen m bte med livet. Og noen blir tvunget til selv ta liv.

Den siste tiden har vi ogs ftt rapporter om at stadig flere barn i Sr-Sudan har blitt trukket inn i den vpnede konflikten. Srbare barn i krise blir gjort til voldsutvere. "Jeg har sett barn helt nede i 12-rsalderen bre vpen." Det fortalte Jacob (20) denne uka. Han er soldat i regjeringsstyrkene SPLA og har mtt flere barnesoldater den siste tiden. "Mange mennesker har vpen n. Jeg gr selv med gevr for beskytte meg", sa han og pekte p AK47-gevret hengende fra skulderen.

FN rapporterer ogs om rekruttering av barnesoldater, massedrap, lynsjing og henrettelser uten lov og dom. Snt setter en stkk i oss. Jeg fordmmer bruken av barnesoldater og denne grove utnyttelsen av barn.

Barn som blir soldater, fr det ofte tre ganger s tft. For det frste mister de retten til en normal barndom og skolegang. For det andre er de svrt utsatt for bli drept eller lemlestet. For det tredje blir de utsatt for store, traumatiske pkjenninger som vil gjre det vanskeligere for dem skaffe seg jobb og inntekt i framtiden.

Selv om det er krig, gr ogs naturen og livet kompromisslst videre p et vis. Nye barn fortsetter komme til verden selv om alt rundt gr opp i ryk. Denne uken hrte jeg om hygravide Alwat (30), som ble tvunget p flukt med mannen sin, Aret. De flyktet fra Bor til nabofylket Awerial, p den andre siden av Nilen. Knappe to dgn etter at hun ankom flyktningleiren Mingkamen i Awerial, fdte hun en velskapt gutt.

Hun forteller at reisen til trygghet var vanskelig. "Vi lp hele natten, jeg med den tunge magen. Vi lp fra midnatt helt til morgenen. N har jeg vondt i ryggen." Bde mor og barn klarte seg. Ryggsmertene er ingenting i forhold til ha reddet livet. N hper jeg bare gutten fr den barndommen alle barn fortjener.

Etter at fredsforhandlene endelig ledet fram torsdag, er det hp om at Aret og hennes familie kan se fram til en tryggere framtid i verdens yngste stat. Plan har vrt til stede i Sr-Sudan siden 2006, og vi har arbeidet spesielt med utdanning, helse og beskyttelse av barn mot vold og overgrep. Totalt har Plan 6 500 fadderbarn her. 750 av disse har faddere i Norge. Vi gjr vrt beste for forsikre oss om at de har det bra.

I Awerial, hvor Alwat fdte sin snn, har Plan de siste ukene hjulpet tusenvis av overlevende med mat, vann og beskyttelse. Alt handler om dekke humanitre behov. Familier og barn lever under ekstreme forhold flere steder. Folk har mttet flykte fra alt de har og har ikke mat, tilgang til rent vann eller tak over hodet. Noen er ogs sret og trenger medisinsk behandling.

Plan i Sr-Sudan har vrt spesielt opptatt av etablere trygge soner for barn, samt sikre et utdanningstilbud til flyktningbarna. Det bidrar til redusere risikoen for overgrep, misbruk og rekruttering av barnesoldater. Plan tilbyr i tillegg psykososial sttte. For styrke bemanningen i landet har vi gtt inn med et internasjonalt team p bakken som sttter vre lokale ndhjelpsarbeidere.

Det er et enormt arbeid vi har foran oss. N hper vi at vpenhvilen holder og at militret og opprrsgruppene respekterer nytraliteten til hjelpearbeiderne. Det vil gi oss mulighet til hjelpe dem som trenger det mest, enda litt raskere. Alle barn fortjener en trygg barndom.

Hvilken rett har barn til klage?


Foto: Plan

Tenk deg at barnet ditt opplever det som utrygt g p skolen. At barnet ditt blir utsatt for krenkelser eller vold av medelever eller lrere. Eller at barnet ditt ikke blir tatt hensyn til i undervisningen eller friminuttene, blir utsttt eller latterliggjort. Tenk deg at skolen eller myndighetene ikke viser interesse, ikke tar affre, ikke hjelper deg og ditt barn med hevde barnets rett til ha det bra p skolen og muligheten til skape seg en fremtid. Hva skal du som forelder gjre?

Dette er hverdagen for barn i mange av de landene Plan opererer i. Enda verre er det at jenter ned i tirsalderen opplever bli giftet bort, uten lov og rett. Vi har ogs alle hrt skrekkhistorier om barneslaveri og seksuell menneskehandel, ikke minst n p Filippinene.

FNs barnekonvensjon har n i over 20 r sltt fast barns ukrenkelige rettigheter. Heldigvis str barnas rettigheter sterkt i Norge. Hos oss er barnekonvensjonen en del av norsk lov. For oss burde det vre utenkelig at barns rettigheter ikke var like viktige som alle de andre menneskerettighetene som gjelder for oss voksne. Likevel er barnekonvensjonen den eneste av menneskerettighetskonvensjonene som ikke har hatt en overnasjonal klageadgang i saker der barn opplever at myndighetene krenker deres rettigheter. Dette har vi godtatt altfor lenge.

Denne uken var det grunn til feire. For to r siden pnet FN for gi barn rettmessig klageadgang. Men ordningen trengte endelig tilslutning fra i alt ti land for at denne klagemuligheten skulle tre i kraft. Norge har sttt p sidelinjen - lenge. Denne uken kom den endelige tilslutningen fra det tiende landet. Var det Norge?

Nei. Det var Costa Rica som vippet det hele i barnas favr. Sammen med Albania, Bolivia, Gabon, Tyskland, Montenegro, Portugal, Slovakia, Spania og Thailand har Costa Rica n srget for gi sine barn mulighet til prve sine rettigheter inn for et klageorgan i FN. Norge str fortsatt p sidelinjen.

Den forrige regjeringen begrunnet sin skepsis med frykt for at klageordningen vil begrense Norges "nasjonale handlingsrom". Men hvorfor skulle vi nske handlingsrom til bryte barns rettigheter? Hele poenget med menneskerettighetene er jo at de nettopp skal legge begrensninger p hva stater kan tillate seg gjre mot sin egen befolkning.

Men trenger vi en slik ordning, da, her hvor barns rettigheter str s sterkt? Det er sant at norske barn som regel fr ivaretatt sine rettigheter, heldigvis, selv om ogs vi har tilfeller der en klageordning vil vre nyttig. Den viktigste grunnen til at Norge br slutte opp om ordningen er likevel alle de millioner av barn i andre deler av verden som ikke er like heldige som norske barn. Nettopp det at Norge har gode ordninger for egne barn, gir oss et srlig ansvar for vre en pdriver for barns rettigheter internasjonalt.

I de femti landene hvor Plan arbeider, arbeider vi n for fullt for at de nasjonale myndighetene skal slutte opp om klagemekanismen til barnekonvensjonen. Ofte er det srlig barn i minoritetsgrupper, barn med funksjonshemminger, eller barn som av andre grunner blir marginaliserte, som ikke fr ivaretatt sine rettigheter. Mange av disse landene kjenner Norge som et foregangsland innen barns rettigheter, og rollen som bremsekloss har vakt oppsikt. Nr ikke en gang Norge vil gi barn en slik klageadgang, bidrar vi til at det blir lettere for land som virkelig hadde trengt ordningen, forsvare at de ogs str utenfor.

Plan Thailand organiserte denne uken en aktivitetsdag for mer enn 700 fadderbarn og deres foreldre fra landsbyer i provinsen Chiang Mai. I regi av Plan fikk de anledning til delta i lek sammen med andre og prve seg p nye og morsomme aktiviteter de ikke hadde prvd fr. Flere av disse barna ble ikke fdselsregistrert da de var spebarn og fr dermed ikke tilgang til alle offentlige tjenestetilbud eller mulighet til hevde sine rettigheter. N nr klageordningen i FN trer i kraft, og deres hjemland er blant de ti som slutter opp om den, vil det styrke deres rettigheter - og kanskje gi dem muligheten til skape seg en litt bedre fremtid. Norge kan ikke vre drligere.

Mer til de som trenger det mest


Foto: Plan

Det er f ting vre folkevalgte er s enige om for tiden som utviklingspolitikk. 2014 skal bli et r der Norge hjelper enda flere av de fattigste og mest srbare barna i verden.

I overgangen til det nye ret har vi gjennom media flt barns srbarhet p kroppen. Filippinene. Sr-Sudan. Syria. Som i alle andre katastrofer er det de fattige barna som blir hardest rammet. Fire millioner mennesker fordrevet fra sine hjem p Filippinene - og barn som driver rundt i ruinene uten foreldre, mat, vann eller medisiner. 200 000 mennesker p flukt i Sr-Sudan - og barn som havner i kryssild og utsettes for barbariske kamphandlinger. 130 000 mennesker drept i Syria - og barn som blir bombet mens de ligger og sover i sin egen seng.

Urettferdighet og overgrep provoserer oss. Men ofte kan det vre vanskelig vite hva vi selv kan bidra med for stoppe det. I Plan jobber vi med de fattigste og mest srbare barna i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Hvert r opplever vi at vr modell for hjelpe disse barna, med personlig fadderskap som bidrar til lokal samfunnsutvikling, fr flere og flere stttespillere.

Det er et stort nske om bidra rundt om i de norske hjem. Det engasjerer og rrer meg at s mange bryr seg og nsker gi. I det vi har gtt inn i det nye ret, er nordmenn faddere til 128 000 barn rundt om i verden. Totalt ndde Plan ut til 78 millioner barn og over 90 000 lokalsamfunn i fjor. I 2014 har vi som ml hjelpe enda flere. Hver enkelt av vre stttespillere er med og skaper en bedre fremtid for stadig flere barn.

Regjeringen og Stortinget viser for tiden ogs et stort engasjement for katastroferammede og for vanskeligstilte barn generelt. Spesielt gledelig er Brge Brendes offensive takter som statsrd for bistand og utvikling. Det er inspirerende lese at han n oppfordrer verdenssamfunnet til vedta et forpliktende lfte om utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Det mlet skal vi bidra til oppfylle - med sttte fra dere som bryr dere.

P Filippinene er det fortsatt behov for ndhjelp. Hjem, skoler, helsestasjoner og barnehager ligger fortsatt i grus. Plans folk p Filippinene hrer fra barn at de er redde for at de ikke kommer tilbake til skolen. Skolen representerer selve fremtiden for barna som har mistet alt. Det haster derfor med f et godt utdanningssystem tilbake p beina. Her bidrar bde Plan, andre organisasjoner og norske myndigheter.

Utdanning av jenter er spesielt viktig for skape utvikling og vekst i fattige land. Dessverre str fortsatt 65 millioner jenter i verden utenfor grunnskolen. Plan Norge har derfor utfordret norske politikere til trappe opp den rlige bistanden til utdanning med en milliard - en jentemilliard - i lpet av denne stortingsperioden. Brende har kommet godt ut fra start med en kning p 240 millioner i budsjettet for 2014.

Brendes gode pning skaper en forventning om at han klarer holde til ml. Det vil uten tvil f strre konsekvenser om han sprekker fr neste valg, enn om Northug sprekker p femmila i OL. Heldigvis er Brende den av dem som har vrt mest p offensiven inn i 2014.

Det skal sitte langt inne for ham bryte underveis. Spesielt nr han har lovet en seier til de barna som trenger det mest her i verden.

Et barn er fdt


Foto: Plan

I julen er det Jesusbarnet mange har i tankene. Jeg tenker ogs mye p de nesten tusen nyfdte som hver dag ser dagens lys i ruinene p Filippinene.

Jeg fikk nylig hre historien til en nybakt mor i Hernani i st-Samar. Hun heter faktisk Mary. Da tyfonen Haiyan traff landsbyen, forberedte Mary og hennes ektemann seg p fdselen av sitt fjerde barn. Taket p huset deres ble revet rett av i uvret. Legen, som gjennom hele natten hadde gitt frstehjelp til overlevende, gikk to kilometer fra sitt hjem for hjelpe Mary med fde. Klokken fire samme dag, p en sengeramme av tre, mellom murveggene i et kollapset hjem, i en landsby knust til pinneved, fdte Mary en liten gutt.

Mary og gutten er begge friske. Men det er vanskelig holde den nyfdte ren midt i alle deleggelsene forrsaket av tyfonen. Det er ogs vanskelig for Mary selv komme ordentlig til hektene igjen etter fdselen slik de lever n. "Vi har vann, men det er ikke trygt drikke", forteller hun.

I dagene etter tyfonen var Mary og hennes familie blant dem som fikk de aller frste ndhjelpsforsyningene fra Plan. Disse inkluderte blant annet presenning og tau for beskytte huset. "For yeblikket er vi avhengige av hjelpearbeidet for ha mat", forteller Mary. "Min strste bekymring er helsen til vr nyfdte gutt. Vi har ikke tilstrekkelig husly for ham og resten av familien."

P Filippinene er det mange som Mary som fremdeles lever i delagte hjem, og hver mned vil 25 000 barn bli fdt i de tyfonrammede omrdene. De medisinske tjenestene p Filippinene er allerede presset til bristepunktet, og forsyningene er knappe. For hvert barn som n kommer til verden, kommer derfor ogs en enorm utfordring for foreldrene, for lokalsamfunnet og for verdenssamfunnet: sikre at mor og barn overlever og holder seg friske.

Dr. Helen-Louise Taylor, som er rdgiver i ernring og spedbarnshelse i Plan, forteller at ddeligheten blant mdre og nyfdte kan vre fem til syv ganger hyere enn normalt under og etter en katastrofe som dette. Det er de fattigste og mest srbare, som tenringsmdrene og deres barn, som blir hardest rammet.

For en mned siden formidlet media daglig opprivende bilder og historier om deleggelsene, sorgen og desperasjonen p Filippinene. Tyfonen som tok mer enn 6 000 menneskeliv og fordrev mer enn fire millioner fra sine hjem, vekket det humanitre engasjementet rundt om i de norske hjem. S blir blitslysene borte. Julen str for dren, verden gr videre og snart er det OL i Sotsji.

For meg handler julen om de nre ting - men ogs p sett og vis om ta verden innover seg slik den faktisk er. Sult, sykdom og srbarhet. Slik er faktisk verden for mange av barna p Filippinene.

Plan var p Filippinene fr og under katastrofen, og vi er der etterp. Vr innsats er mulig takket vre bidrag fra alle de private giverne. Vi hper p ditt engasjement ogs i 2014 for at barn, som den nyfdte gutten til Mary, skal f en bedre fremtid.

Jeg nsker deg og dine en god jul og et godt nyttr.

Hjerte for Vietnam


Foto: Plan

For f dager siden kom jeg tilbake fra mitt frste besk i Vietnam. Det har vrt et sterkt mte med et land jeg p sett og vis er oppvokst med.

Min mor, Annette Thommessen (1932-1994), er mest kjent for ha dannet Norsk organisasjon for asylskere (NOAS), og for ha sttt p barrikadene for asylskeres rettigheter i Norge opp igjennom 80- og 90 tallet. Daglig treffer jeg mennesker som husker henne, og som har stor respekt for henne og hennes arbeid.

Det f husker, er at hennes engasjement startet med aksjonen en bt for Vietnam, den skalte Lysekil-aksjonen. Mor og Eigil Nansen kontraherte i 1979 skipet Lysekil som reiste rundt i Srkinahavet for redde vietnamesiske flyktninger. Disse flyktningene kom derfor til Norge. Og mange av dem befolket vrt hjem i kortere og lenger perioder. Noen forble fortsatt nre venner av vr familie ogs lenge etter mors dd i 1994.

Det var derfor med en viss refrykt jeg la ut p min frste feltreise for Plan, til nettopp Vietnam. Mor kom aldri hit, selv om hun mange ganger nsket det. Denne reisen var derfor ogs en pminnelse for meg om hennes arbeid og en reise til der det hele startet.

Vietnam var i flere tir et krigsherjet land, noe som igjen utlste en strm av flyktninger og en humanitr katastrofe p 1970- og 1980-tallet. Mange hadde havet som eneste utvei og utsatte seg for stor fare ved flykte fra landet i bt. P sjveien mtte horder av mennesker gi tapt for storm, sult, sykdommer og pirater. De som kom seg helskinnet over til naboland, ble plassert i flyktningleirer. Etter hvert som leirene fyltes opp, ble mange sendt videre ut p havet igjen, hvor de dde.

I flge FNs hykommissr for flyktninger omkom mellom 200 000 og 400 000 mennesker som btflyktninger fra Vietnam. De som overlevde, var i en srbar situasjon som i hjemlandet og i andre land. I alt var det rundt 13 000 flyktninger som ndde Norge, mye takket vre Lysekil og andre bter som kom flyktningene til unnsetning. Vietnameserne var blant de frste innvandrerne fra land i den tredje verden som kom til Norge, og de hadde behov for sttte og beskyttelse.

I Vietnam har ogs behovet for sttte og beskyttelse vrt stort. Siden 1993 har Plan drevet humanitrt arbeid i Vietnam og blitt en av de strste frivillige organisasjonene i landet. Plan er i dag til stede i 142 lokalsamfunn og arbeider spesielt med etniske minoriteter for redusere underernring, forbedre helse og gi skolegang til barn. I Vietnam er minoriteter og barn med nedsatt funksjonsevne svrt underrepresentert i utdanningen. S mye som 60 prosent av barn med nedsatt funksjonsevne gr ikke p skole. Jeg har n selv sett at Plan arbeider tett med lokale myndigheter for inkludere alle barn i skolen.

Plan har i alt rundt 40 000 fadderbarn i Vietnam. Ett av dem er jeg fadder for. Hun heter My-Sang og er ti r. Jeg hadde et fint mte med henne i den lille landsbyen hvor hun bor. My-sang gr p skole fra syv om morgenen til midt p dagen og jobber deretter p markene. Familien lever av dyrke ris som de selger til den lokale fabrikken. My-Sang bor i en enkel hytte med ett rom sammen med mor, bestemor og tre ssken. Faren er dd. Jeg spurte ikke hvorfor.

Under det spesielle mtet slo det meg at foreldrene til mitt fadderbarn vokste opp i den fremtiden som mange fryktet og flyktet fra p 70- og 80-tallet. Jeg flte da at det gikk en slags forbindelse fra familien til My-Sang, gjennom meg selv og til min mor og det arbeidet hun gjorde. Det var som om jeg sto midt i et mte mellom en fortid som jeg selv lrte mye om av mor, og en fremtid som jeg n ser konturene av i mitt fadderbarn.

Selv om millioner av mennesker i Vietnam fremdeles lever i fattigdom og er avhengige av utviklingshjelp, skjer det fremskritt. For meg betyr det mye kunne utgjre et lite bidrag som fadder for at My-Sang og hennes lokalmilj skal f en enda bedre fremtid. Det ville ogs betydd mye for mor.

En gave med mening


Foto: Plan

Nr barna mine og folk rundt meg gleder seg til jul, gjr jeg det ogs. Denne uken har jeg tenkt en del p nettopp det: Det er det at julen betyr noe for andre, som gjr at den betyr noe ekstra for meg.

Julen er en hytid vi er sammen om, og kanskje gjr den at vi kommer enda litt nrmere hverandre i hverdagen. Men julen er ogs en hytid hvor forskjellene mellom oss blir mer synlige; mellom de som er fattige og de som er rike, mellom de som er alene og de som omgitt av mange. Kontrasten i julen blir likevel spesielt stor nr vi sammenlikner alle oss i Norge med de som har det vanskeligst her i verden.

Selv om adventstiden er travel for de fleste av oss, er det en tid vi br bruke til lfte blikket litt. Kanskje kan vi, ved gi en oppmerksomhet og julehilsen til noen vi er glad i, ogs utgjre en forskjell for noen som er i nd?

I Plan merker vi at givergleden i det norske folkgenerelter stor hele ret. Folk nsker bidra til en bedre og mer rettferdig verden, og alternative julegaver er et godt virkemiddel som mange benytter seg av. Aldri har flere kjpt av Plans alternative julegaver for gi til sine nrmeste. Vi selger n tusenvis av gavekort, smykker og fine figurer hvor inntektene gr til barn og familier som trenger det mest - som tyfonofre p Filippinene, underernrte smbarn i Vietnam og barn uten skolegang i Liberia.

Jeg synes det er flott at mange nsker gi et gavekort til mor, eller et armbnd til en venninne, hvor pengene gr til vanskeligstilte barn og familier. Men det betyr ikke at det er noe i veien med kjpe noe annet fint og dyrt ogs som du vet vil glede.

Jeg s NRKs Debatten p Litteraturhuset i forrige uke. Der var det uenighet om hvorvidt det er galt eller greit kjpe dyre merkeklr og ting til seg selv og sine nrmeste. Noen kalte det idiotisk vre opptatt av kjpe dyre klr. Det blir litt unyansert.

Jeg synes psykologen Peder Kjs kom med noen veldig fornuftige tanker i den debatten. Han sa at det ikke er greit mobbe eller sette andre i bs fordi de har et annet kjpemnster enn man selv har. Folk liker ulike ting - og de bruker stort sett de pengene de har, uansett.

Slik mener jeg vi ogs br tenke om julegavehandelen. Det er ikke idiotisk bruke penger p gi noe fint til jul til noen man er glad i. Man skal ikke la andre fle seg dum av den grunn. Men det er ogs mulig bruke julegavehandelen til gjre noe ekstra for noen andre enn seg selv og sine nrmeste.

Derfor gjr jeg det samme som tusenvis av andre velger gjre. Mine dtre fr bde en symbolsk og en konkret gave i r. Det er en gave med mening - for meg, for dem og for noen barn p den andre siden av kloden.

leke og lre igjen


Foto: Plan

Hvis du mistet absolutt alt bortsett fra dine nrmeste, hva ville du aller mest nsket deg? Denne uken hrte jeg en historie om en jente p Filippinene som sier noe veldig viktig om barns behov i katastrofer.

Jhomelyn er 12 r og bor i landsbyen Batang i et av omrdene som ble hardest rammet av tyfonen. I landsbyen mistet 90 prosent av familiene hjemmet sitt. Bare betonggulvet var igjen av Jhomelyns hus. I kjlvannet av tyfonens herjinger str hun ansikt til ansikt med en opprivende og ufattelig virkelighet preget av sorg og desperasjon. 30 mennesker av de 600 innbyggerne i den lille landsbyen er borte, og alt ligger i ruiner.

Familien til Jhomelyn klarte seg. Men hun har mistet alt hun eide i tyfonen, bortsett fra en kulepenn. Plan var den frste organisasjonen som ndde frem til Batang med telt, tepper og sanitrpakker til innbyggerne. Jhomelyn har n ftt midlertidig tak over hodet, vann og nring. Da en kollega i Plan mtte Jhomelyn og spurte henne om hva hun savner etter tyfonen, svarte hun: "Jeg savner g p skolen. Jeg nsker meg klr, husly, vann - og g p skolen igjen."

Lek og lring er et primrbehov for barn. Jeg har erfart det selv med mine egne dtre; det er i deres natur utforske ting rundt seg - bde alene og sammen med andre. Slik er det ogs med barna p Filippinene, selv om de ikke engang har trre klr eller vet nr de vil f sitt neste mltid. Barna har dessuten rett til leke. Det str faktisk i FNs barnekonvensjon at barn har rett til hvile, fritid og lek, og til delta i kunst og kulturliv.

Barn har ogs rett til utdanning. For mange p Filippinene var nettopp skolen stedet hvor de fikk leke, lre og utfolde seg i trygge omgivelser sammen med andre barn. N er alt borte. FN anslr at 80-90 prosent av skolene i hjemprovinsen til Jhomelyn, Vest-Visayas, er helt eller delvis i ruiner. De resterende skolene er brukt som evakueringssentre. Over 800 skoler og 4 500 klasserom m bygges opp igjen. Titusenvis, om ikke hundretusenvis, av barn har ftt sin skolegang og sine leker skylt bort av tyfonen.

Davina er en av Plans frivillige p Filippinene gjennom elleve r. Hun har selv barn og er n bekymret for katastrofens pvirkning p barna. "Jeg bekymrer meg mest for barna og deres muligheter for utdanning. Min eldste datter, Mary-Dell (16) har akkurat startet p college, men jeg tror hun n m avslutte skolegangen. Vi har ikke rd til sende henne p skolen og m prioritere andre ting," forklarer hun.

Mtet med en verden som har gtt i grus, har p mange mter stjlet barndommen fra barna. "De har sett ting som barn ikke burde se," forteller lederen for Plans arbeid p Filippinene, Carin van der Hor. Hun lever n i katastrofeomrdene sammen med lokalbefolkningen, og opplever hvordan katastrofen har pvirket barna. Jeg tror de fleste av oss bare kan prve forestille oss hva barn her har vrt vitne til. Vi vet ogs at de som har mistet sine omsorgspersoner, er lett bytte for kyniske menneskehandlere og svrt utsatt for trafficking.

De siste ukene har Plan arbeidet iherdig med gi barn ndhjelp og trygghet. Men vi har ogs startet opp arbeidet med gi barn mulighet til vre barn igjen. Plan-ansatte er blant annet n i Tacloban, Vest-Samar og st-Samar og vurderer kapasitet og behov for kunne starte opp midlertidige skoler. Vi har ogs etablert trygge barnesentre i omrder som er hardt rammet av tyfonen. Her har barna et trygt sted hvor de kan leke med andre barn og f omsorg og veiledning av kompetente voksne. Vi kartlegger ogs behov for traumebehandling. Plan bistr n myndighetene med srge for at barn som har opplevd traumatiske hendelser i forbindelse med tyfonen, fr den hjelpen og sttten de trenger.

En av Plans spesialister i omsorg og utvikling for barn, Beverly Bicaldo, forteller om hvordan hun og kollegaene hennes er tvunget til legge hodene i blt og vre kreative for kunne gi barna noe leke med; det er jo nesten ingenting igjen. "Vi m tenke utenfor boksen og bruke det vi kan finne for lage leker til barna. Vi jobber for f tak i materialer som er resirkulerbare og trygge for barn bruke. Det kan vre vannflasker, kartonger, gamle blader og naturlig materiale som treverk," forteller hun.

Jeg er imponert over hvordan de ved hjelp av enkle materialer som de roter frem i ruinene, n utvikler lringsmateriale, visuelle hjelpemidler og leker. Plan distribuerer ogs leker sammen med andre ndhjelpsartikler. Leker er viktig ndhjelp til barn som har mistet alt.

Barna koser seg med lekene og tryggheten de opplever p barnesentrene. Det viktige er at de fr trygghet og muligheten til leke og drive med aktiviteter igjen for f en hverdag som likner p det som fr var deres normale liv.

"For at de grufulle bildene barna har i hodene sine, skal slippe taket, m de lre leke igjen i trygge omgivelser. Fr de ikke mulighet til det, kan de f varige traumer. Men ved involvere dem i lek, gir vi dem muligheten til bli oppslukt av noe annet og lov til vre barn," forteller Beverly. Hennes innstilling og tilbakemeldinger blir jeg veldig inspirert av. Barna nsker leke - og de trenger det. Beverly viser at det er mulig gjenoppta lring og lek for barn p tross av at verden er snudd p hodet.

For meg gir leken p Filippinene et lysglimt av hp for fremtiden.


Foto: Plan

Barna p Filippinene


Foto: Plan

I dag har jeg ledet Plan Norge i n uke. Det har vrt en tff uke. Ikke fordi det er krevende vre generalsekretr i Plan Norge, men fordi s mange av de barna vi jobber for p Filippinene, har hatt sine verste dager noensinne.

Kontrastene har vrt store. Mens jeg har tatt fatt p en ny og spennende fremtid som leder for Plan, har barna p Filippinene sett sin verden g under i tyfonens herjinger. Mens jeg har gledet meg over hyggelige mter med nye kolleger, har barna p Filippinene lett febrilsk etter sine nrmeste. Mens min nye jobb i Plan har gitt meg flelsen av komme hjem, har barna p Filippinene drevet hjemlse rundt i ruinene.

Denne uken har derfor min jobb fullt og helt dreid seg om vre med styrke Plans arbeid for hjelpe disse barna og deres familier. Etter at tyfonen Haiyan traff ygruppen med den hyeste hastighet og kraft som noen sinne har truffet land, er det forlengst bekreftet at tusener har mistet livet. For hvert enkelt individ i statistikken er det en familie som har ftt livet revet i filler.

Barna som er igjen, er n lett bytte for kjeltringer som kan utsette dem for menneskehandel, vold og overgrep. Barna trenger ikke bare mat og vann. De er avhengige av et trygt sted vre. FN estimerer at det er om lag 4,6 millioner barn som n trenger beskyttelse p Filippinene. Det er en oppgave Plan prioriterer. Vi gr n i gang med bygge 25 barnesentre i flomrammede omrder. Disse skal vre trygge soner for barn, hvor de blir ivaretatt av kompetente voksne og fr lov til vre barn. I tillegg til mat, drikke og husly fr de leke under trygge forhold. Det er viktig for barnas utvikling og fremtid.

Plan har helt siden katastrofen inntraff, reddet liv og delt ut ndhjelp. Plan har arbeidet for barnas beste p Filippinene siden 1961. Da tyfonen traff ygruppen, var Plan til stede i 433 lokalsamfunn. Tyfonen rammet et flertall av disse lokalsamfunnene. Vi har 40 000 fadderbarn p Filippinene. 3 000 av dem har norske faddere. Vi gjr n det vi kan for kartlegge situasjonen til fadderbarn og deres familier. Gjennom langsiktig og hardt arbeid skal vi klare bygge opp landet igjen.

Denne uken har jeg blitt stolt- av at vre faddere og stttespillere i Norge allerede de frste dagene bidro til gi over tre millioner kroner til Plans ndhjelp og gjenoppbyggingsarbeid p Filippinene. Denne uken har jeg blitt begeistret- av vre medarbeidere som str p dgnet rundt for andre mennesker, og av det gode samarbeidet mellom Plan og andre hjelpeorganisasjoner og myndigheter. Denne uken har jeg blitt rrt- av historier om de som har overlevd, og de som n fr hjelp. Denne uken har jeg blitt forferdet- av rapporter om lovlse tilstander og barn som sulter, blir syke og lever i stor fare for bli rvet, voldtatt eller drept. Plans hyeste prioritet fremover blir derfor beskyttelse av de mest srbare tyfonofrene, som barn og tenringsjenter.

Det store engasjementet som det norske folk viser for andre mennesker i nd under en katastrofe som dette, motiverer mine kollegaer her og i vre samarbeidsland. Jeg har troen p at skillet mellom oss og dem en dag vil vre mindre. Vi fr stadig mer kunnskap om mennesker og samfunn p tvers av landegrenser og verdensdeler, vi identifiserer oss mer med hverandre, og det blir stadig lettere sette seg inn i hverandres situasjon. Under katastrofer kjenner vi litt ekstra p vr globale identitet, og innser at alle fortjener f oppfylt sine rettigheter og gis like muligheter til leve gode liv. De tyfonrammede var vanskeligere stilt enn oss i utgangspunktet, og de har det forferdelig n. For mange blir livet aldri det samme igjen.

For Plan er det penbart at det er barna som trenger oss mest. Barn utgjr mer enn halvparten av befolkningen i land som er mest utsatt for naturkatastrofer. Det er ansltt at s mange som 175 millioner barn rlig vil bli rammet av katastrofer i rene som kommer. En viktig del av Plans utviklingsarbeid er derfor ogs gjre srbare lokalsamfunn bedre rustet for naturkatastrofer og humanitre kriser. Katastrofene kommer- men konsekvensene kan begrenses gjennom bedre beredskap, kunnskap og kapasitet lokalt. Forebygging er mer brekraftig enn ndhjelp.

Barna, som er selve fremtiden, blir alltid hardest rammet i katastrofer. N samler jeg all min arbeidskapasitet, all min erfaring og alle mine evner for arbeide for dem. Det krever denne jobben av meg, og det kjennes godt. Barna p Filippinene vil vre med meg i lang tid fremover.

Turbolft med dugnad og vintersport

Fremtiden til Oslos stkant og hele det norske integrasjonsprosjektet str p spill. Ingen kommunale norskkurs fr til det et vinter-OL i Groruddalen kan bety, og ingen er bedre vertskap for OL-mangfoldet enn kulturgryta Oslo.

Av Dilek Ayhan, JO22-ambassadr og Olaf Thommessen, styreleder i JO22

I sommer har noen forskt redusere OL til et sprsml om en to ukers idrettsfest til x antall milliarder. For Groruddalen som skal nske verden velkommen til denne festen, er det et sprsml om hva slags framtid vi skal ha for de neste 100 rene. Vi vil faktisk g s langt som si at det er enda viktigere. Alt et vinter-OL kan fre med seg til hovedstadens stkant, kan vre avgjrende for hvordan vi som land lykkes med forene nordmenn av alle familiekulturer.

Som vertsby for vinter-OL er det en styrke at Oslo er en av verdens aller mest globale byer. I 2013 har vi ndd 198 forskjellige nasjonaliteter. Det er strre mangfold enn i Amsterdam og New York. Den norske hovedstaden kan tilby et bredere nasjonsspekter enn selv FNs 193 medlemsstater.

Ved mobilisere flest mulig frivillige med allsidig kulturkompetanse, blir vi et utmerket vertskap for de rundt 150 000 gjestene fra godt over hundre nasjoner. La oss bestemme at et norsk vinter-OL minst skal matche Holmenkollrennenes ml om at de frivillige skal best av 10 prosent flerkulturelle.

Slik tilbyr vi et mer internasjonalt vertskap, men vi gir ogs hele bredden av den norske befolkningen, i tillegg til alle vre internasjonale gjester, muligheten til oppleve kjernen av norsk kultur. Dugnad, vinteridrett og felles sportsopplevelser - det er ikke bare noe vi nordmenn gjr, det er hva vi er.

Det er vanskelig tenke seg mer effektiv kulturbygging. arrangere verdens strste vintersportsfestival i Groruddalen, vil engasjere enormt. Ingen statlige integreringskurs kan formidle opplevelsen av vre blant de 20 000 frivillige, midt i det store folkehavet av sportsentusiaster.

Dette kan vre starten p en prosess som ikke bare er viktig, men som haster. Groruddalen har mistet over tjue tusen etniske nordmenn de siste to tirene, p tross av befolkningsveksten. Andelen har sunket fra 82 ned mot 50 prosent. Hvert r forsvinner over tusen nye mens nye innvandrere strmmer p.

Det er med det som bakteppe vi gr til valg 9. september. Hvis vi sier nei til OL, finnes det ingen pott med penger som vi da kan bruke p stkanten eller andre gode forml i stedet. Staten tar regningen for lfte Groruddalen dersom det blir OL. Bare slik kan vi p sju r f til byutvikling som ellers tar generasjoner - tid vi faktisk ikke har.

Ingen politikere har en alternativ Grorud-plan klar til iverksettes som et nasjonalt kjempelft. Det skyldes ingen mangel p prat eller vilje i bystyret. I valgperiode etter valgperiode har vi sett ndvendigheten. Nei-stemmene vil ha oss til tro at uten OL vil vi f 30 milliarder til bruke p det vi vil. Faktum er at vi har latt vre arrangere OL hvert eneste r uten at noe skikkelig stkantlft har kommet. N er det p tide prve med OL.

Denne positive og helt ndvendige prosessen skjer ikke bare under ukene med OL og Paralympics i 2022. Det starter nr IOC-presidenten i 2015 erklrer at "the decision is Oslo" og stkantlftet begynner for alvor. Medie- og deltakerlandsby, ny infrastruktur, store grntomrder og nye anlegg som tilpasses breddeidrett etter OL.

En kandidat til ta over mediesenteret er NRK som lenge har vrt p jakt etter strre og moderne lokaler. Hva vil det ikke bety for nasjonens bilde av Oslos stkant nr NRKs reportere i stedet for alltid luske ned til Majorstukrysset, skal ta sine 5-p-gata p kern i stedet? Hva vil det ikke si for lokalmiljet f tusenvis av studenthybler?

si nei til OL, er et nei til alt dette. Det er et nei til la nye borgere med utenlandsk familiebakgrunn f oppleve OL-magien i sin egen bakhage. Det er et nei til samme mulighet som Londons stkant nylig grep s strlende.

Med London-OL gikk East End fra vre et av hovedstadens minst attraktive omrder, til f landets raskest voksende konomi. De unge og pengesterke flytter inn med kaffebarer og trendy butikker. Kreative teknologibedrifter har tatt over de forlatte loftene og lagerhallene. Offentlig transport og skoler er kraftig forbedret. Nye boliger, sykehus og forretningseiendom. Et stort kompleks for oppstartfirmaer er p plass og et senter med 1000 doktorgradsstudenter er p vei.

Dette ville ha vrt umulig uten OL, fastslr The Economist som egentlig var imot OL. Resultatene har ftt det anerkjente magasinet til skifte mening og de karakteriserer OL-lftet som "byutvikling p steroider". Det er nyaktig et slik lft Groruddalen skriker etter. Det er samlende opplevelser som bare vinter-OL gir nordmenn, som stkanten trenger. Med 22. juli delte vi en felles sorg, som brakte oss nrmere sammen. Det er p tide at vi fr dele en felles folkefest.

For vinterlekene er bare en hyst effektiv begynnelse. Etter at de statlige OL-subsidiene har sparket i gang utbyggingen, vil private ta over nr kte eiendomspriser gjr det bedriftskonomisk lnnsomt satse p stkanten. Det trengs. Vi er 626 000 i Oslo kommune n, og 100 000 til er ventet innen OL-ilden tennes. Snn sett er det ikke dagens osloborgere som disse pengene hjelper mest, men morgendagens innflyttere fra hele Norge.

S la oss f til dette sammen. La oss ta imot over 2500 utvere fra over 80 land med et mangfold bare Oslo kan tilby. La oss nske velkommen 12 000 mediefolk til verdens vakreste vintereventyr. La oss vise 2 milliarder tv-seere hva norsk dugnadsnd kan f til med en tidel av Sotsji-budsjettet. Over 30 000 tv-timer med norske kulisser. Samhold, tilhrighet og felles idrettsopplevelser - det er det OL i Oslo i 2022 handler om, og det er det du skal stemme for eller imot 9. september.

For barnebarna vre!

Frre og frre Oslo-folk husker OL i 1952. Da er det bare ett folk igjen her i landet som virkelig vet hva et OL er - lillehamringene, gudbrandsdlene. De vet hva et slikt arrangement kan bety for et lokalsamfunn.

Av Marianne B. Skou, JO22 frivillig og tidligere infosjef i Lillehammer kommune; Olaf Thommessen, JO22-leder

Nylig sto ordfrerne der oppe frem og sa: OL p Lillehammer varte ikke 16 dager i februar 1994. Det varer enn, nesten 20 r etter. Det kalles varige ringvirkninger, etterbruk.

For vi kan bare se oss rundt - p kulturbygg, idrettsanlegg, infrastruktur og et mediesenter p 27 000 m2 som ble hgskole. Eller p Hafjell og Kvitfjell, som ellers ikke ville vrt der. Eller de 450 arbeidsplassene som ble skapt i lille Ringebu. Eller vi kan tenke p Filmskolen, Litteraturfestivalen, Toppidrettsgymnaset og utvidelsen av Birkebeinerrennene. Men like viktig - vi kan trekke frem igjen de fantastiske opplevelsene og idrettsgleden. Og takknemligheten og stoltheten vi flte den gangen - over det vi viste hele Norge og en hel verden. Over det vi fikk til i en gigantisk dugnad. Sammen som nasjon.

Ja, det blir dyrt med OL i Oslo, men det gir minst like mye igjen. 
For hvordan regner man om idrettsglede i penger? Eller at en flerkulturell p Tyen, som ellers ikke hadde lrt g p ski, blir inspirert til gjre det? Eller miljsatsing, eller profilere Norge og norske verdier for en hel verden? Hva er det verdt i penger?

Bjrn Sund het en mann p Lillehammer. Han var direktr for utbyggingsselskapet LOA. Han og en rekke andre kom fra oljeeventyret i Nordsjen rett til smbyen ved Mjsa. Der bygget de alt som skulle bygges fr OL. Og da de var ferdig med det, dro de rett til Gardermoen og bygget en flyplass. Det er det man kaller kompetanseutvikling. Det finnes mange verdier vi ikke kan regne om i penger.

Og vi hadde gladelig gjort det om igjen, sa ordfrerne i Gudbrandsdalen, da de oppfordret Oslo-folk til stemme JA den 9. september. Det samme sa representanter for alle de politiske partiene p Lillehammer. Ogs SV-erne og Fremskrittspartiet.

For norsk idrett og norsk ungdom den gang var OL en vitamininnspryting som man lever p den dag i dag.

Oslo-folk br unne barna og barnebarna sine det samme!

Comeback for funksjonshemmede med Oslo-OL

I paralympiske vinterleker p Lillehammer knuste vi konkurrentene og tok 64 medaljer. I Vancouver 2010 fikk vi bare 6. Det lftet funksjonshemmede fortjener kommer mest effektivt ved at Norge igjen arrangerer OL.

Av Cato Zahl Pedersen, JO22 styremedlem; Birgit Skarstein, JO22-ambassadr; Anne Grethe Solberg, JO22-frivillig; Olaf Thommessen, JO22-leder

Den norske idrettsmodellen er noe vi kan vre stolte av og vise resten av verden gjennom OL og Paralympics i Oslo 2022. Vi er en foregangsnasjon p mange omrder, men vi har sluppet taket p idretten for funksjonshemmede. Norge var lenge den ledende vintersportsnasjon i antall medaljer. Dette bildet har endret seg og det er flere grunner til det.

Vi har hatt en sterk nedgang i antall norske utvere. Det kan tilskrives bortfall av institusjonene p slutten av 1980-tallet og at naturlig fysisk aktivitet konkurrerer med stillesittende skjerm-aktiviteter.

Mange land har satset sterkt p toppidrett for funksjonshemmede de siste 15 rene. Relativt sett fattigere land enn Norge har satset stort, og vi er blitt akterutseilt p rankingen.

Trsten er at Norge samtidig har etablert seg p et godt kvalitativt niv. Vre paralympiske utvere i Vancouver hadde en uttelling p 33 prosent i forholdet antall starter og antall medaljer. Aldri fr har norsk idrett brukt mer faglige og konomiske ressurser enn n. Srforbundene har hatt god tid til finne de gode lsningene p integreringen av funksjonshemmede i s vel idrettslag som landslag.

Likevel lykkes vi ikke. Den beste motivasjonsmotoren vil utvilsomt vre et nytt OL p hjemmebane. I tillegg til ta oss tilbake til verdenstoppen, vil dette styrke andre viktige momenter ved idrett for funksjonshemmede:

- Vi vil gjerne ha egne paralympiske utvere heie p i 2022. Flesteparten av disse har ikke begynt med idrett enda. Et nytt norsk OL vil rekruttere talentfulle funksjonshemmede til satse p idrett.

- Det er viktig trene en funksjonshemmet kropp for forebygge belastningsskader p grunn av skjeve og usymmetriske kropper. lykkes med rekrutteringen til breddeidretten er samtidig den viktigste faktoren for ogs ke antall toppidrettsutvere.

- Det er en helsepolitisk utfordring med passivitet, ogs blant funksjonshemmede. En av de virkelig store effektene av si JA til ske n, vil vre at vi kan utvikle og igangsette en modell for rekruttering til bde mer fysisk aktivitet og funksjonshemmede toppidrettsutvere.

Vi trenger ikke se lenger enn til London-OL i 2012 for se hva som er mulig. Det var en enorm suksess som frte til at 81 prosent av britene i ettertid mente at arrangementet bedret synet p funksjonshemmede. Noen mente Paralympics var en bedre folkefest og suksess enn selve OL. 2,7 millioner tilskuere, 251 verdensrekorder, TV-dekningen p 150 timer til 100 land, 1,3 millioner twittermeldinger og antall twitterflgere kte med 50 prosent. Faceboksiden hadde 82 millioner oppslag, og 5,8 millioner mennesker lastet ned apps tilknyttet Paralympics.

Et minst like bra lft skal vi f til i Norge. f OL og paralympiske leker til Oslo i 2022 vil bety enormt for oss. Derfor ber vi om at flest mulig stemmer JA til OL 9. september.

Ingen OL-penger uten OL

Statsrd Inga Marte Thorkildsen (SV) sier hun heller vil bruke OL-pengene til sykkelstier. FrP-leder Siv Jensen synes vi ikke kan arrangere OL nr det er s mange ulste oppgaver i Oslo. Mens blogger og stortingskandidat for Hyre, Heidi Nordby Lunde, vil bruke hele summen til byutvikling. Vi tillater oss sprre disse oppegende politikerne, som burde vite bedre: Hvilke penger da?

Av Marianne B. Skou, JO22-ambassadr og informasjonssjef i Lillehammer kommune under OL-94; Olaf Thommessen, styreleder i JO22.

Mange tror at de midlene som eventuelt skal brukes til OL i 2022 bare kan omdirigeres til andre forml. Men de kan ikke det. Om det dreier seg om Oslos infrastruktur og byutvikling, eller andre gode saker som sykehjem og oppussing av skoler. Uten OL, ingen OL-midler.

Det er staten, idretten og de involverte kommunene som skal dele p OL-regningen. Staten vil ta strsteparten, rundt 90 prosent. OL i Oslo er alts en egen satsing som vil f tildelt spesielle, remerkede midler.
De midlene som mtte bevilges er alts penger som ellers ikke ville vrt der - uten et OL. Flgelig vil det meste av dette ikke bli gjennomfrt uten OL som drivkraft, i hvert fall ikke like raskt. Dessuten har OL en spesiell dynamikk, som gjr det lettere stimulere til private investeringer enn om Oslo kommune skulle bygget veier eller satset p byutvikling i Groruddalen uten OL som bakgrunn og incitament.

Mange mener at OL har blitt for gigantisk. Ja, flere av de siste OL-arrangementene har vrt det, men det trenger ikke vre slik. Bde Oslo (2022) og Sotsji (2014) flger IOCs krav, men sistnevnte kommer til bruke 10 ganger mer p OL enn det vi legger opp til. Det viser at det primrt er arrangrbyene som presser kostnadene i vret, ikke IOC. Og skulle IOC komme med tilleggskrav underveis, kan arrangrbyen nekte.

Tross vr rikdom er nordmenn et nkternt folkeferd. I trd med dette er det arrangementet som n planlegges i Oslo, et nkternt OL - uten ekstravagante investeringer. Man nsker vise verden at det er mulig holde OL p et fornuftig niv. I motsetning til Sotsji - hvor alt bygges nytt - vil halvparten av de anleggene vi trenger eksistere allerede, inkludert flere anlegg fra Lillehammer-OL. Selv om mange av disse m oppgraderes, er vi sikre p at IOC sjelden har mottatt en mer nktern sknad enn den de forhpentligvis fr fra Oslo neste r. Lillehammer holdt budsjettet i 1994, og det er ingen grunn til at Oslo ikke skulle gjre det samme i 2022.

Det er sikkert negative sider ved OL, og vi skjnner godt de som mener det et dyrt. Men det var fint om de som sier det er uetisk bruke s mye penger nr de samme pengene heller kan brukes til noen annet, snart fr med seg poenget - at OL-penger ikke finnes uten OL. Og helst fr folkeavstemningen 9. september.

La oss vinne tilbake Paralympics

OL er bare vorspielet p den virkelige festen som kommer etterp - Paralympics. Det inntrykket kunne man nesten f om man var i London i fjor sommer. Der tok de OL for funksjonshemmede til et niv vi aldri har sett fr.

Av Anne Grethe Solberg, JO22-ambassadr og Olaf Thommessen, JO22-leder

Kjempesuksessen var ikke bare et kjrkomment lft for idretten. 81 prosent av britene mente i ettertid at arrangementet bedret synet p funksjonshemmede. Det er et slikt inkluderende og forhpentligvis samfunnsendrende Paralympics vi skal f til ogs i Oslo i 2022.

Faktum er at idrett for funksjonshemmede ikke lenger er den suksesshistorien som begynte med Lillehammer-OL. Foregangslandet Norge er blitt en sinke. Mens medaljene fortsatt hagler i vinter-OL for funksjonsfriske, er vi grundig akterutseilt i idrettsfesten som kommer etterp.

I Paralympics i Vancouver, Canada i 2010 var Norge ikke en gang blant de ti beste, mens Tyskland, Russland og vertslandet Canada var p 1. 2. og 3. plass. I Paralympics i London sist sommer kom Storbritannia p tredjeplass etter Kina og Russland. Norge deltok, men satte f spor etter seg.

Vi fikk til samle idretts-Norge om en legendarisk satsing i forkant av Lillehammer og vi er helt sikre p at vi skal f til det samme igjen om Norge igjen fr arrangere vinter-OL p hjemmebane. Det kan se ut som om det er sammenheng mellom det vre vertsland og sanke medaljer, og det er ikke s rart. Det gir et etterlengtet fokus og effektive ressurser. Det motiverer funksjonshemmede til satse. Bredden blir strre og dermed finner vi talentene - og vi klarer overtale dem til investere det som skal til for n verdenstoppen. For ta OL-gull. P hjemmebane.

Det er gy vinne, men det er ogs viktig se hva en OL-satsing skaper for alle som er p nivene under. optimalisere den kroppen en har gir gode resultater. Det finnes mye dokumentasjon p at aktiv trening og deltagelse i konkurranse ker livskvaliteten hos mennesker som er rammet fysisk eller mentalt. For mange ker god fysikk og helse deltagelsen i yrkeslivet.

Funksjonshemmede er en gruppe som trenger bli heiet p og vre omgitt av mennesker som vet hva som er mulig og som har tro p at de kan klare det. Hindringer sitter oftest i eget hode. f OL til Oslo i 2022 vil gi en sterk positiv smitteeffekt ikke bare til funksjonsfriske utvere, men ogs til synshemmede, psykisk utviklingshemmede, amputerte, rullestolbrukere og mange andre.

Det vil utvikles treningsopplegg og kompetanse som ligger langt utenfor den kunnskapen vi har i dag i Norge. Fagfeltet " takle funksjonshemming" har et stort behov for innovasjon. Dersom Norge fr arrangere OL, vil denne satsningen starte lenge fr 2022.

Erfaring fra andre OL viser stor sponsorvilje hos dem i privat sektor som er opptatt av et inkluderende arbeidsliv og samfunnsansvar. Det er verd merke seg at i OL i London 2012 ble tribunebillettene til Paralympics utsolgt etter kort tid. Det var hele 2,7 millioner tilskuere. Det ble satt 251 verdensrekorder. TV dekningen var 150 timer til 100 land.

1,3 millioner twittermeldinger nevnte de paralympiske lekene mens de pgikk. Antall twitterflgere kte med 50 prosent. Faceboksiden hadde 82 millioner oppslag. 5,8 millioner mennesker lastet ned app tilknyttet Paralympics. 2 millioner klikket seg inn p paralympic.org.

Konklusjonen av denne massive festen ble som vi allerede har nevnt - at 81% av britene mente at vi n s funksjonshemmede i et nytt lys. Kan vi tenke oss en mer positiv OL-arv? Norge kan lykkes like bra og f like mye oppmerksomhet rundt vre Paralympics. Det er ikke vanskelig tenke seg at bedrifter med rette holdninger lett vil kunne synliggjre seg og bli med finansiere satsningen.

Grenene i vinter-Paralympics er alpin, skiskyting, langrenn, curling for rullestolbrukere, kjelkehockey og sannsynligvis snowboard som er demonstrasjonsidrett i Sotsji. Dette vil utvikle tilgjengeligheten for ski- og isanlegg. Erfaring viser at tilrettelegging gjr ting enklere ikke bare for funksjonshemmede, men ogs for folk flest.Vi snakker rett og slett en mer pen og tilgjengelig hovedstad. Grupper med hy terskel for ta i bruk idrettsarenaer, vil lettere kunne delta i ettertid. Bare tenk hva dette kan bety for innvandrere uten ferdigheter i vinteridrett. Spesielt er det viktig at Groruddalen ansees som et aktuelt omrde for en rekke av arenaene.

f vinter-OL og Paralympics i 2022 vil ikke bare gjre en enorm forskjell for nordmenn med funksjonshemming - vi kan faktisk oppn et mer inkluderende samfunn for alle. En gigantisk folkefest kan vre mer enn noen ukers moro. Folkefesten Oslo planlegger kan gjre at Norge igjen blir verdens fremste vinteridrettsnasjon for paralympiere - og gi oss et mer tilgjengelig Norge. Ikke glem det nr du avlegger OL-stemme 9. september!

Norge kan endre OL og IOC

Vrt Lands Lars Gilberg er en engasjert mann med interessante meninger som avisens lesere br lytte til. Nr det gjelder nei-kampanjen hans mot Oslo-OL derimot, er det en ting han unnlater fortelle oss.

I ni kommentarer har Lars Gilberg argumentert for hvorfor Norge ikke br arrangere vinter-OL. Vrt Land-kommentatoren har vrt den mest reflekterte og grundige nei-stemmen s langt i en OL-debatt preget av ugjennomtenkt fleri fra de som syns prislappen er for hy uten at de ser mulighetene i et norsk vinter-OL.

Her har det vrt befriende lese nei-mannen Gilbergs analyser av IOC og tidligere OLs mangler. Det rare er at mens hvert innlegg jeg skriver om OL, fr Gilberg til ville stemme mer nei, s gjr hvert innlegg han skriver meg mer overbevist om at Norge m arrangere vinter-OL i 2022.

Vi nsker begge OL med nkternhet og budsjettdisiplin, vi fler samme glede over vintersport og syns OL slik det n arrangeres, har gtt over alle stvleskaft. Den avgjrende forskjellen mellom oss - det Lars Gilberg ikke har skrevet i kommentarene sine - er at han ikke tror at Norge evner gjre en forskjell, at vi rett og slett ikke makter bidra positivt. At IOC vil tvinge oss til lage nye Sotsji-leker selv om vrt historisk grundige og kvalitetssikrede budsjett er p under tidelen.

Her har Gilberg har sovet i OL-timen. Timingen har aldri vrt bedre for arrangere norske vinterleker som faktisk kan endre OL for all framtid. Brasilske gatekamper har ftt IOC til trygle etter sknader som den Oslo har laget. Mindre utgifter, mer sportsfokus. Vi har anleggene klare og alle insentiver trekker i retning av at vi skal holde budsjettet. Selve framtiden til verdens sterkeste brand str p spill etter gigantomanien i Beijing, London, Sotsji og Rio.

For dyrt? De offentlige nettoutgiftene til Oslo-OL utgjr rundt 2,5 milliarder kroner i ret fram mot 2022. Det er en tidel av de over 20 milliarder skattekronene osloborgerne sponser resten av landet med hvert r. Det er en fjerdedel av kulturbudsjettet.

Det kan ogs bli en gullkantet investering - om vi tror Norge kan f til det London klarte. Tidenes beste offentlige investering, konkluderte borgermesteren etterp. 69% av britene er enige i at de fikk valuta for sine 82 milliarder skattekroner. 74% nsker arrangere enda et OL, fordi det er gy, noe som iflge Gilberg er den eneste gyldige grunnen til nske seg OL - selve moroa. Det skrev han fr britene oppsummerte sin konomiske gevinst et r etter lekene. Britisk nringsliv har omsatt for 90 milliarder kroner ekstra - som direkte OL-konsekvenser - et tall som er ventet stige mot 373 milliarder innen 2020. Indirekte omsetningsvekst kommer i tillegg.

Byutvikling? London og Barcelona lyktes p en mte som ekspertene mener er umulig uten OL. Som om de offentlige milliardinvesteringene er p steroider, konkluderte The Economist. P et tir kan vi gi Groruddalen et lft som ellers tar generasjoner.

Folkehelse? 250 000 ekstra nordmenn ble aktive som et resultat av Folk i form til OL, men etter Lillehammer slapp vi taket. London fikk 1,4 millioner opp fra sofaen. Olympiske folkehelsetiltak har manglet langsiktigheten. Vi foreslr en organiseringsetat som skal jobbe fram mot 2022, men ogs i ettertid. Helsegevinsten av selv en moderat aktivitetskning ligger i mange-milliarder-klassen.

Endre verden? JO22 og Framtiden i vre hender har tatt til orde for gjre et norsk fossilfritt vinter-OL til utstillingsvindu for grnn teknologi og sette miljstandarden for alle framtidige OL. Vi vil vise verden at vi kan lage bedre konkurranser, mer idrettsglede og brekraftige leker for en tidel av prisen.

Vi tror IOC vil omfavne dette - om ikke bare fordi det er mer i pakt med de originale OL-verdiene, s fordi det kan redde merkevaren deres som sliter flt om dagen. Nettopp fordi Lars Gilberg ikke er alene. Fordi det fins mange som ham som tror hpet er ute for OL og IOC.

Vi derimot tror Norge kan yte et avgjrende bidrag til fornye og forbedre verdens viktigste idrettsfest. Med det gode eksempelets makt endrer du verden. Passivitet p sidelinja lar de andre kreftene vinne. Hvis du ogs tror vi kan lage bedre vinterleker enn Mnchen og Almaty, hper vi du stemmer JA til Oslo-OL 9. september!

Oslo-OL er god sosialisme

Nr Rdt og SV n fronter nei til OL, er det verken Oslos stkant eller folket de kjemper for. Oslo-OL er for stkanten, for statssubsidiert byfornyelse, for internasjonal solidaritet, for milj og for det idrettselskende folket - et sosialistisk kinderegg av revolusjonre dimensjoner!

Selv ikke de rdeste osloborgere br lytte nr Aslak Sira Myhre, Bjrnar Moxnes og Audun Lysbakken forteller oss at vinter-OL er for fiffen, imot bredden og uforenelig med vre god sosialist. Om noen skulle st p barrikadene mot Oslos OL-sknad, burde det jo vre snne liberale vestkantsnobber som meg.

Her snakker vi om et gigantlft for stkanten som vil ta minst 40 r uten OL. Per i dag er det ikke bedriftskonomisk lnnsomt bygge ut kern. Eiendomsprisen er for lav i forhold til utbyggingskostnadene. Likevel m dette gjres for f plass til de ekstra 100 000 innflytterne som vil vre her innen 2022. Hva er da mer sosialistisk enn bruke milliarder i statssubsidiert OL-bygging for sparke dette i gang?

Da vil det samme skje som p stkanten i London som fikk et enormt suksessfullt lft med OL. Populariteten p omrdet ker og prisene nr et niv som gjr det lnnsomt for private flge p. I stedet for fortsette fortettingen av bysentrum, flyttes hovedstadens tyngdepunkt stover.

Det er heller ikke s umoralsk dyrt som SVs gruppeleder Marianne Borgen skrev i Klassekampen mandag. De offentlige nettoutgiftene utgjr 2 milliard i ret fram mot 2022. Eller en fjerdedel av kulturbudsjettet. Der hrer vi aldri SV eller Rdt sette operabevilgninger eller annen finkultur opp mot sykehjem og barnehager.

OL kan ogs bli god butikk. Tidenes beste offentlige investering, konkluderte borgermesteren i London. Britisk nringsliv vil f kt omsetningen sin fram mot 2020 med opp mot 373 milliarder kroner som en direkte flge av et OL som kostet 82 milliarder skattekroner. Forvrig en utgift som 69% av britene syns de fikk god valuta for. 74% nsker endatil arrangere enda et OL - fordi det var s gy.

Viktigere enn f en samfunnskonomisk pengegevinst p OL - og kanskje viktigere enn all moroa vi vil f, er arven lekene etterlater. JO22 og Framtiden i vre hender vil gjre et norsk fossilfritt vinter-OL til utstillingsvindu for grnn teknologi og sette miljstandarden for alle framtidige OL. Vi vil vise verden at vi kan lage bedre konkurranser, mer idrettsglede og brekraftige leker for en tidel av prisen som Sotsji bruker p sin gigantomani.

For internasjonalt solidariske sosialister m huske at alternativet til at Oslo arrangerer OL i 2022, ikke er at IOC legges ned og at OL byttes ut med kommunale langrenn p idealtid. Alternativet er Mnchen og Almaty. Tror virkelig Lysbakken og Moxnes at Kasakhstan vil ta OL ned til nivet Oslo kan? Vil de ha vrt fokus p nkternhet, gjenbruk og milj? Det er nettopp derfor solidariske og konomisk ansvarlige osloborgere av alle politiske valrer br stemme JA til OL 9. september. Fordi det er Norge som n best kan gi verden de vinterlekene folket fortjener.

Mt meg i OL-ringen, Carl Ivar

Hansken er kastet. Vi vil gjerne hre hva OL-avstemningens far virkelig mener om Oslo-OL.

La oss mtes igjen, Carl I. Hagen. Som under stortingsvalget i 2005 da vi endelig fikk debattere innvandring p NRK. Det var en av grunnene til at jeg ble politiker - at jeg s inderlig gjerne ville ta opp de viktige temaene med snne som deg.

N er det ikke hovedsakelig fordi jeg vil debattere OL med deg, at jeg ble JO22-leder. Det var fordi s f av rikspolitikerne vget fronte OL-saken. Dere ser jo for en fantastisk mulighet et nytt vinter-OL er for landet, men siden velgerne er s splittet, frykter dere bli straffet i stortingsvalget.

Politisk feighet, skriver tidligere Lillehammer-direktr Osmund Ueland i Aftenposten. Kanskje er han for krass. Kanskje overdriver han nr han sier at dere gjemmer dere bak demokratiet. Jeg tror likevel folket vil vite hva dere syns fr de skal fortelle sin mening 9. september. Det er tross alt stortinget og regjeringen som bestemmer hvordan OL blir.

Nettopp p grunn av den skepsisen mot OL som fortsatt eksisterer, har vi i JO22 tatt p oss la folket f svar p sprsmlene dere unnviker. Onsdag 21. august fra klokken 16 til 17 p Skimuseet i Holmenkollen inviterer vi alle som vil til Folkets sprretime. Jeg vil gjerne invitere deg ogs dit, Carl I. Hagen. Jeg vil s gjerne at vi to skal snakke om Oslo-OL og de enorme mulighetene det gir. Og selvsagt ogs de utfordringene som m lses for f dette til best mulig.

Jeg lover at dette ikke blir noen reprise av folkemtet p NRK i 2005. Jeg mistenker nemlig at du og jeg er enige - at du egentlig syns OL er verdt de 2,5 milliardene det vil koste oss i ret fram til 2022. At du ser de unike mulighetene for byfornyelse, for norsk nringsliv, for miljsaken, for breddeidretten og for folkefesten. Gjr du ikke?

Det blir s undvendig nr din partifelle Siv Jensen n sier at hun vil stemme nei. Ikke fordi hun er mot OL, men fordi kun Oslo og ikke hele Norge fr stemme. Den folkeavstemningen var det jo nettopp du, Carl Ivar, og Oslo Frp som trumfet gjennom.

S n str jeg her alene i OL-ringen og prver f folket engasjert i en debatt rundt det som er det mest spennende norske prosjektet i vr generasjon. N vel, helt alene er jeg ikke. Fra under sperregrensa har jeg ftt selskap av Rdt og SV som er modige nok til fronte sine nei-standpunkt. Personlig mener jeg det er misforsttt sosialisme frata Oslos stkant dens eneste mulighet for statssubsidiert byutvikling og det enorme lftet Groruddalen vil f med vinter-OL, men Bjrnar Moxnes og Audun Lysbakken tr iallfall argumentere for seg.

S hva sier du, Carl Ivar, tar du utfordringen og mter meg i Holmenkollen? Hvis du faktisk enn ikke har bestemt deg, s er det jo den perfekte anledningen til f svar p alt du lurer p. Ordfrer Fabian Stang og Oslos OL-sjef Eli Grimsby kommer for svare sammen med JO22s styre og ambassadrer. Du skal til og med f lov til sette utfor Holmenkollen i zipline sammen med oss etterp. Hvis du har lyst.

Kanskje vil det ikke koste dere s mange velgere heller. Folk pleier verdsette de med sine meningers mot. Aftenpostens siste mling viste at Frps velgere var splittet 38% for, 35% mot og 28% vet ikke. Fortjener ikke iallfall den siste kategorien at partiets og folkeavstemningens far forteller hva han syns om et eventuelt vinter-OL i Oslo i 2022? Samme mling viste at 2/3 av Oslos befolkning er for, mens 1/3 er mot blant de som har bestemt seg. Ser du, vi er ikke alene du og jeg, folket har allerede begynt glede seg.

Frst kommer Carl I. Hagen i OL-ringen, s flger de andre rikspolitikerne - du sier jo at de pleier komme etter. La oss alle snakke om dette de snaue tre ukene vi har igjen. S gir forhpentligvis velgerne oss massiv OL-sttte s vi kan sette alle kluter inn mot sl Mnchen, Almaty og de andre skerbyene.

La oss sammen samle landet fram mot 31. juli 2015 nr vi skal f hre at "The decision is Oslo!". Hadde ikke det vrt en fantastisk mte avslutte din enestende politikerkarriere p? Ses i Kollen!

Den snobbete nei-siden

Hva Aslak Sira Myhre, Bjrnar Moxnes, Audun Lysbakken og Cathrine Sandnes har til felles? De er mot at Oslo skal arrangere det strste folke-kulturelle eventet siden 1952 i Oslo. Nemlig OL i 2022.

Hva de ogs har til felles? De synes det er greit at man hvert r bevilger milliarder til finkultur - og til prosjekter som Litteraturhuset og Samtiden der noen av dem ogs jobber. Cathrine Sandnes tillot seg sgar bruke ufin hersketeknikk mot Therese Johaug og nrmest beskrev henne som kun en blond idrettsjente som umulig kunne forst hva hun snakket om nr hun ville ha OL til Oslo.

Jeg synes det er flott at statens kulturbudsjett er p 10 milliarder. Jeg synes vi skulle bevilge enda mer til nisjeorientert kunst og smale publikasjoner som Samtiden. Jeg liker ogs g p Litteraturhuset.
Og i motsetning til paret Sandnes/Myhre er ikke jeg noen sportsidiot. Jeg synes det for mye sport p Tv og jeg syntes ski VM var et mareritt.

Men jeg har respekt for at 100000 mennesker overvar premieutdelingen. Det er folkekultur p sitt beste og ypperste.

Jeg synes derfor det er greit at vi betaler i underkant av 2 milliarder rlig fram mot 2022 for at vi - folket - igjen skal f oppleve et OL p hjemmebane. Vr - folkets - kultur er basert p skiidrett. Ski og vintersport er ikke noe vi holder p med i Norge - det er vr identitet.

Derfor har Norge som nasjon hatt strre glede av de olympiske vinterleker enn noen annen nasjon. Derfor skal vi organisere festen innimellom; omtrent en gang per generasjon. For oss selv, og for vise verden den norske modellen; den basert p dugnad, den basert p folkefest med titallstusen mennesker i alle fasonger og aldre langs lypene. Den basert p nkternhet og sosial likhet mellom kong Salomo og Jrgen Hattemaker, der kongen kommer ruslende i en utdatert boblejakke fra ski VM i 1982.

Nr Lysbakken og Myhre/Sandnes gr imot dette vitner det om en snobbisme av verste sort. Den som ser ned p det populre. Det kommersielle. Det folk vil ha. De vet nemlig bedre. De har lest sin Sartre og sin Kafka. Folkekultur som 50 Shades of Gray, kiosklitteratur og OL fnyser de av - og ler av over rdvinsglassene sine hos sine tilsvarende kule venner p Grnerlkka eller Ullevl Hageby.

De ser bort fra at Groruddalens befolkning vil fr et lft som man ikke har sett maken til siden 50-tallet. Derfor sttter naturligvis ogs Lokalavisen Akers Avis Groruddalen prosjektet helhjertet og skriver "Ja til OL" p lederplass. Lysbakken og Moxnes skryter p seg at de er opptatt av Oslo st - javel - hvordan da? Kanskje ikke s rart at bde SV og Rdt ligger godt under sperregrensa nr de s penbart er i utakt med befolkningen for vrig.

Jeg kjenner mange snobber. Og jeg kjenner lusa p gangen. Noen av dem samler p dyre ting. Noen p flotte titler. Felles for dem er at de tror de er bedre enn oss andre. Lysbakken er en slik. Bjrnar Moxnes er en slik. Paret Sandnes/Myhre er slik.

Hadde jeg ikke allerede vrt for OL er jeg det i hvert fall n!

Slik vinner Norge kampen om OL

Disse 10 byene kjemper om sl Norge i kampen om f arrangere vinter-OL i 2022. Ekspertene har Oslo og Mnchen som storfavoritter. En stor JA-seier er beste mte feie vekk motstanderne p.


Om tre mneder kan Norge st igjen alene som favoritt, og det aller viktigste blir sikre strst mulig JA-flertall i folkeavstemningen 9. september. Alt tyder p at dette blir en kamp mellom Norge og Tyskland. Mnchen klarte kun f sttte fra 51% og 58% av befolkningen om ske OL i 2018 - noe som muligens ble avgjrende for at tyskerne tapte mot Sr-Korea.

I juni viste en landsdekkende mling 55% sttte til Oslo-OL blant de som hadde bestemt seg. Det er kun i Oslo det skal stemmes, og her er enda flere positive til sende OL-sknaden. Allerede tidlig i sommer viste meningsmlinger 60% sttte. Jo flere som stemmer JA, jo sterkere signal vil det sende til IOC nr de skal rangere denne lista:

Favorittene
Mnchen: Dreven sker som tapte knepent mot Sr-Korea om OL i 2018. Solid konsept fra trygg arrangr. Hele 50 r siden siste tyske OL. Folkeavstemningen 10. november blir avgjrende.

Oslo: Sterk og trygg kandidat med uslelige vintersporttradisjoner og arrangrkompetanse. Etter flere overddige OL, ber IOC om nkternhet og gjenbruk. Oslos budsjett er en tidel av Sotsjis, de aller fleste anleggene str allerede klare og investeringer blir i infrastruktur som uansett m komme. Jo strre JA-flertall 9. september, jo sterkere stiller Oslo i konkurransen mot Mnchen.

Utfordrerne
Almaty: Kasakhstansk by som lyktes med de asiatiske vinterlekene i 2011. I sterk utvikling som vintersportssted. Skal arrangere universitetsleker i 2017.

Barcelona: Stor suksess med sommer-OL i 1992 som ga et kjempelft for byen og turismen. Svekkes av konomisk krise. Vil ikke ske dersom Madrid blir tildelt sommer-OL i 2020 under IOC-avstemningen 7. september i r.

Outsiderne
Lviv: Ukrainsk vertsby for fotball-EM i fjor som vurderer ske OL. M spre velsene over et stort omrde og sliter konomisk.

Krakow: Polsk-slovakisk samarbeid som forutsetter at IOC godkjenner to skerland.

Beijing: Omdiskutert men vellykket sommer-OL i 2008. Lite trolig at en asiatisk by fr OL fire r etter Pyeongchang.

Sarajevo: Vertsby fra 1984 som har reist seg etter krigen. Hovedstaden i Bosnia-Hercegovina er i OL-rus etter ha ftt tildelt europeiske ungdomsleker i 2017.

Brasov: Rumenerne er i sttet etter ha arrangert europeiske ungdomsleker i vinter. De nsker satse enda tyngre p vintersport rundt Brasov, men har betydelige konomiske utfordringer.

Snart ute
Stockholm: Tross avslag etter avslag, gir ikke den svenske idretten opp. Selv etter sommerens svrt lunkne holdning til statsgaranti fra regjeringen, insisterer idretten p jobbe videre for at Stockholm skal ske om vinter-OL med re som ligger hele 600 kilometer unna.

Nice: Franskmennene venter p en rapport som skal forklare hvorfor de har mislyktes med tidligere OL-sknader. Tvilsomt om de rekker ske p 2022-lekene.

Presidentvalget
Jokeren i kampen om vinter-OL i 2022 blir IOCs presidentvalg 7. september. To dager fr Oslos OL-valg, avgjr IOC hvem som skal ta over sjefsstolen etter Jacques Rogge.

Favoritten var lenge tyske Thomas Bach som frontet Mnchens 2018-sknad. Mens noen eksperter mener at hans presidentskap vil styrke Mnchens sknad, hevder andre at dersom tyskerne fr toppstillingen, vil vinterlekene g til et annet land - noe som innebrer at Norge er kjempefavoritt.

I lpet av sommeren er det en annen av IOCs visepresidenter som har seilt opp som manges favoritt - nemlig Singapores norgesambassadr Ng Ser Miang. Han elsker ski og seiling og datteren har sttt p ski p Geilo. Han besker Norge flere ganger i ret og kan bli en viktig stttespiller for oss. Ingen av de fire andre presidentkandidatene regnes som verken en fordel eller ulempe for Norges vertslandskandidatur.

Dette gir oss tre valg i hst som kan plassere Norge som soleklar OL-favoritt:

7. september
- Ikke avgjrende for Norge, men hvis Madrid fr sommer-OL i 2020, sker ikke Barcelona vinter-OL i 2022.
- IOCs presidentvalg er heller ikke avgjrende for oss. Thomas Bach kan sl begge veier. Ng Ser Miang kan gi Norge en fordel.

9. september
- Jo strre folkelig sttte i det norske OL-valget, jo mer overbevisende blir sknaden for IOC.

10. november
- Dersom tyskerne stemmer nei, seiler Norge opp som overlegen favoritt. Et svakt flertall i Mnchen vil ogs styrke Norges sjanser.

14. november er fristen for melde vr interesse til IOC. 14. mars 2014 skal de ha sknaden og i juli 2014 gir IOC offisiell kandidatstatus til de beste byene. Hsten 2014 bestemmer Stortinget om de vil gi statsgaranti. 31. juli 2015 utroper IOC hvem som fr arrangere vinter-OL i 2022 - slik Juan Samaranch i sin tid uttalte det bermte "The decision is Lilyhammer".

Det neste avgjrende steget p veien til at Thomas Bach eller Ng Ser Miang skal kunne erklre "The decision is Oslo" om to r, er alts din stemme 9. september. Godt OL-valg!

OL som politisk endringskraft i Russland

Nettopp fordi vi nsker bekjempe homolovgivningen br vi arrangere vinter-OL i Sotsji. Boikott er et drlig virkemiddel mens deltakelse sikrer pvirkning.

Black Panther-medlem John Carlos som ble OL-protestikon etter ha hevet sin svarthanskede neve fra podiet i Mexico i 1968 sa flgende om boikott:

- Blir du hjemme, blir budskapet ditt hjemme med deg. Hvis du str for rettferdighet og likhet, er du forpliktet til finne den strste megafonen du kan for at din mening skal bli hrt. bli hrt er strre enn boikotte. Hadde vi blitt hjemme, hadde vi aldri blitt hrt fra igjen.

Det er likevel vanskelig ikke bli grepet av skuespiller Stephen Frys oppfordring om frata russerne Sotsji-OL. Etter at Putin 30. juni signerte loven som forbyr "homoseksuell propaganda", har en vanskelig situasjon blitt verre for Russlands homofile.

- Putin gjr syndebukker av homofile slik Hitler gjorde med jder. Jeg tigger deg om motst presset fra pragmatikere, fra pengeinteresser, fra feige diplomater og heller st resolutt og stolt opp for menneskelighet verden over, skriver den homofile og jdiske briten i et pent brev til statsminister David Cameron.

Fry ber om at IOC og verdenssamfunnet m frata russerne vinterens OL og heller arrangere det i Utah eller Lillehammer. Alt annet vil vre legitimere Putins politikk, mener skuespilleren, skribenten og komikeren.

Det er som nevnt ikke vanskelig fle smerten hans. I Russland presses unge homofile til selvmord, lesbiske blir utsatt for "korrigerende" voldtekter, homofile menn og kvinner blir sltt i hjel av nynazister mens politiet ser p. Slik har det vrt lenge, men sommerens "anti-homoaktivisme"-lov har gjort det verre. Ingen stemte imot loven som praktiseres mye videre enn stanse "homopropaganda".

- Statens verste ledere har gitt hyreekstremistene fritt leide for sine voldsaksjoner mot homofile, fastholder lederen av Homostolthet Russland.

P YouTube finner du videoer der homofile blir sjikanert penlyst. De tvinges til drikke urin og mishandles fysisk av lett identifiserbare gjerningsmenn. Likevel er ingen arrestert. Det er veldig lett vre enig med Stephen Fry nr han sier at dette sprsmlet er mye strre enn om homofile OL-utvere vil vre trygge i Sotsji-landsbyen eller ikke.

Et voldsomt politisk spill har rast bde i media og i kulissene i sommer. IOC gikk ut 17. juli og advarte russerne om at OL mtte vre fri for all diskriminering. Uka etter fastslo en av politikerne som laget loven at unntak ikke var mulig - homoaktivisme mtte sls ned p. En minister bekreftet den strenge linja fr regjeringens sportsansvarlige snudde og sa at "vi skal vre s politisk korrekte og tolerante vi kan. Vi har vedtatt ikke hndheve loven under lekene."

IOC-medlem Gerhard Heiberg fastslo deretter at russerne ikke har noe valg s lenge de har undertegnet IOCs vertsbykontrakt. Den utelukker enhver diskriminering, ogs basert p seksuell legning. Ethvert brudd vil bli sltt hardt ned p av IOC.

Mens Fry og andre nsker full boikott, ser mange en unik PR-mulighet som ville vrt umulig uten OL. Lag tidenes mest homsete OL, oppfordrer Gay European Tourism Association. G med homopins og la regnbueflaggene vaie fra tribunene i Sochi. Med sitrende kampgld legges aksjonsplaner for vinter-OL.

Med hele verdens yne rettet mot russiske styresmakter, gis makta nettopp til "homoaktivistene" som politikerne har forbydd. OL og presset fra IOC har ftt russerne til sette loven midlertidig til side. Det internasjonale presset har kt for hver uke i sommer. Gjennom deltakelse kan vi faktisk pvirke Russland som ellers benytter nesten enhver anledning til ppeke at Vestens verdier ikke ndvendigvis er deres. Det er nettopp OL som gir oss denne muligheten - som tvinger dem til lytte - fordi i dette mesterskapet mtes alle land uavhengig av politisk system og verdier. Vi tvinges til hre p hverandre fordi vi deltar sammen.

I Chicago Tribune forsls det inkorporere regnbuesymbolet i de amerikanske draktene. Business Insider vil dra masse homser med til Sochi for virkelig sette skelys p homofiles grusomme situasjon i Russland. Mulighetene er endelse, for denne "ondskapens banalitet" som Stephen Fry henviser til, vil neppe vge dra fram urinflaskene eller knivene mens hele verden ser p.

Fry mener det vil vre like ille arrangere OL i Sochi i 2014 som det var arrangere OL i Berlin i 1936. Men hvor galt var det egentlig la Jesse Owens lpe sirkler rundt tyskerne i Berlin, hvor mye ville det skadet nazistenes sak om vi hadde avlyst lekene? Hva om IOC i stedet flger rdet fra en rekke LGBT-organisasjoner og oppretter et offisielt Pride House i Sochi?

OL-verdiene er nettopp vennskap, solidaritet og ikke-diskriminering. Hvordan bedre bekjempe den menneskefiendtlige utviklingen for homofile i Russland enn arrangere et vinter-OL med tydelig homosolidaritet midt blant dem? Selv Barack Obama valgte denne uken kommentere russernes homoskandale. Dersom Russland nsker opprettholde den olympiske nd, sa den amerikanske presidenten, kan de ikke dmme folk etter seksuell legning.

- Ironisk nok har det globale ramaskriket gjort at Sotsji blir en fantastisk plattform for russere og utvere som nsker bryte loven og kjempe for homorettigheter, sa All Out-leder Andre Banks som onsdag overleverte 320 000 signaturer til IOC med et krav om at OL-organisasjonen m fortsette presse den russiske ledelsen.

Fram mot 7. februar vil verdens yne vre rettet mot Russlands hndheving av den nye loven, og under lekene er det rom for aktivisme som kunne ftt ddelig utfall uten OL. Den virkelige utfordringen blir holde fokuset og bry oss like sterkt om de homofiles situasjon i Russland ogs etter at OL-ilden slukkes i byen ved foten av Kaukasusfjellene.

OL-feberen som ikke slipper taket

Et r etter London-OL gjr britene opp status og begeistringen sitter fortsatt. 69% syns sommerlekene var verdt de 80 milliarder kronene det kostet - selv om det var tre ganger mer enn frst budsjettert.

74% er fremdeles s hardt rammet av feberen at de vil ha OL tilbake til Storbritannia. De yngre er enda mer entusiastiske - 82% av aldersgruppen 18-24 r vil ha en reprise.

Vi opplevde den samme begeistringen under og etter OL p Lillehammer. Mens bare i overkant av halvparten stttet OL i 1991, var det steget til over 80% etter lekene. Dette er det vanlige mnsteret opp mot, under og etter de fleste idrettslige megaarrangement kloden over.

I juni i r var det 55-45 i favr av ske Oslo-OL p landsbasis blant de som hadde gjort seg opp en mening. Det er ingen grunn til tro at ikke tiden vil tenne OL-ilden i et stort flertall av alle nordmenn ogs denne gang. I JO22 er vi heller ikke i tvil om at nordmenn i 2023 vi konkludere med at Oslo-OL var verdt de opptil 17 milliarder skattekronene det vil koste.

I Storbritannia har de dokumentert hvordan deres 80 milliarder kroner i OL-utgifter allerede har skapt en konomisk vekst p 90 milliarder for britisk nringsliv. De direkte inntektene ventes ke opp mot 373 milliarder kroner innen 2030.

Det er ikke bare de store firmaene som har kt sin globale konkurranseevne gjennom OL-oppdrag. 30% av landets sm og mellomstore bedrifter melder ha merket en positiv OL-effekt p bunnlinja. Over halvparten av de sm bedriftene som hadde OL-kontrakter, har vokst. En tredel melder at kompetansen deres har kt som en direkte flge av OL-jobben.

Londons folkehelseml var frst at to millioner flere briter skulle bli fysisk aktive. Dette ble senere nedjustert til en million. Fasiten et r etter er at 1,4 millioner flere briter driver med sport ukentlig sammenlignet med da London ble tildelt OL i 2005. 11% av befolkningen oppgir at OL har gjort dem mer aktive.

Londons East End har ftt et enormt lft som en direkte flge av OL. Ordfrer Boris Johnson sier at byutviklingen er pskyndet med 70 r, noe som bekreftes av tidsskriftet The Economist som kategoriserer suksessen som "byutvikling p steroider".

Boligprisene i omrdet har kt med 45% siden 2005 - mot et landsgjennomsnitt p 29%. Rundt Olympiaparken er det 11 000 nye boliger og 10 000 nye arbeidsplasser. Utbyggingstempoet akselerer og private pumper nye milliarder inn i infrastruktur.

Det er akkurat et slikt lft Oslo-OL kan gi Groruddalen fram mot 2022 - og enda viktigere - etter at de olympiske lekene er over. Hovedbudskapet til arven etter London er nettopp at OL m bety noe og ha varige positive konsekvenser for vertsbyen.

Royal Voluntary Service fikk dobbelt s mange henvendelser som vanlig i ukene etter London-OL fra folk som ville gjre en veldedig innsats. Et r etter fr de fortsatt over 1000 foresprsler i mneden. Oslo2022 vil rekruttere og lre opp 20 000 frivillige fra hele landet som etterp vil vre en enorm ressurs. Idrettslag over hele Storbritannia har merket kt pgang etter OL - srlig de mindre sportene som lftes fram under OL, som judo, badminton, turn og kvinneboksing.

Alt dette er enormt inspirerende for oss som jobber for at Oslo skal f arrangere vinter-OL i 2022. London har satt en ny standard for hvordan OL skal transformere lokalsamfunnet og ha store positive ringvirkninger for hele vertslandet. Det er om det er et slik OL Oslo skal arrangere vi skal stemme over 9. september.

Oslo kan redde OL-brandet

Fremtiden til OL str p spill nr IOC n forlanger nkternhet, gjenbruk og budsjettdisiplin. Timingen kunne ikke vrt bedre for de norske verdiene Oslos sknad bygger p.

Denne mneden mtte IOC-president Jacques Rogge ut slokke brannen fra Brasil. f arrangere olympiske leker skal vre en av de strste rene som kan tilfalle et land. Nr folket i stedet reiser seg i massiv protest mot over 150 milliarder kroner i fotball-VM- og sommer-OL-utgifter, handler det n om fremtiden til de strste idrettsarrangementene.

Ikke om OL skal arrangeres - for ingen legger ned verdens sterkeste merkenavn. Spillet som n raser i mediene og kulissene, handler om formen og ikke minst prisen, nytten og arven etter hver enkel olympiade. Prisen skal ned, investeringene m gi avkastning og OL m bety noe.


- Offentlige investeringer er ikke kortsiktige, og dette handler ikke om de to ukene OL varer, sa IOC-presidenten som til hsten trer av etter 12 r som verdens mektigste idrettssjef.

- Vi m forklare folk veldig tydelig at OL gir en brekraftig arv for generasjoner. Ja, lekene er i det godes tjeneste, og ja, lekene forbedrer samfunn. Dette m forklares fordi ved frste yekast forstr ikke folk flest hva investeringene er til for. Dette er budskapet vi m gjre veldig tydelig framover.

Det er dette vi i OL-aksjonen JO22 hele tiden har understreket overfor det ikke ubetydelige mindretallet som fortsatt planlegger stemme nei 9. september. Oslos styrke er at vi har nesten alle idrettsanleggene klare. Vi nsker ikke vise verden hvor grandiost vi kan gjre dette. Vi nsker vise at det gr an lage fantastiske vinterleker med en tidel av budsjettet til Sotsji.

Nrmest i gammel sovjetisk stil har russerne latt overmotet ta overhnd i den subtropiske kystbyen. Et opprinnelig budsjett p 60 milliarder kroner har kt til 320 milliarder og dermed satt OL-rekord som tidenes dyreste. Dette kommer etter London som ble fire ganger dyrere enn budsjettert og endte med offentlige utgifter p 100 milliarder.

Selv Vancouver-OL i 2010 var tre ganger dyrere enn de 20-23 milliardene i offentlige utgifter som Oslo OL vil koste. Nr forskere ved Universitetet i Oxford har funnet ut at samtlige OL siden 1960 har gtt over budsjett - og det med et snitt p 179 prosent - hvorfor skal vi stole p at Oslo klarer holde igjen?

Det er to hovedrsaker til at Oslo ikke kommer til g over budsjettet som n er lagt fram.

Det ene er det eksepsjonelt grundige forarbeidet som er gjort. Vi har brukt den beste fagkompetansen fra Ski-VM i 2011, Lillehammer 1994, Vancouver 2010 og London 2012. F, om noen, skerbyer har gjort en s omfattende utredning s tidlig. En egen etat er opprettet, store ressurser er brukt internt og eksternt, og n skal staten gjennomg alt enda en gang. I stedet for underbudsjettere, har Oslo brukt konservative kalkyler med relativt hye kostnader og forsiktig ansltte inntekter.

Det andre er at alle insentivene n drar i samme retning. Oslo, Norge, IOC og hele den globale idrettsbevegelsen tjener p at de kommende olympiske lekene blir nkterne og billige - billige her i den relative betydningen etter Sotsji, London og Beijing. 20 milliarder skattekroner er fortsatt veldig mye penger, men erfaringene fra London og Barcelona viser at arrangere OL kan vre en smart og kostnadseffektiv mte drive byutvikling p.

Norge har ingenting tjene p ta av slik mange andre budsjettsyndere har gjort. Vi har ingen maktambisjoner som Kina. Ingen svunnen storhet forsvare som England. Ingen internasjonal legitimitet hevde som Russland. Tvert imot vil vre norske verdier f best internasjonalt gjennomslag dersom vi som eneste OL-arrangr evner holde oss innenfor de nkterne konomiske rammene vi har satt.

Oslos legacy vil vre nettopp dette. Vr relativt lave pris og strenge budsjettdisiplin. Investeringer i infrastruktur som virkelig trengs. Og som JO22 og Framtiden i vre hender har tatt til orde for - gjre Oslo 2022 til et miljteknologisk utstillingsvindu som setter klimastandarden for alle framtidige OL.

Det er slike OL-sknader IOC n trygler om.

- Vi lever i trange konomiske tider. Resultatet er mindre penger til idrettsinvesteringer. Vi m vre tonedve for ikke hre hva folk i gata sier. Vi m hre p dette budskapet nr vi skal velge vertsbyer, sier Richard Carrion som er en av seks kandidater til ta over etter Rogge i september.

IOC vet at kampen n str om OLs navn og rykte som aldri har vrt s hvitt som de skulle nske, men forrige mneds brasilopprr var noe grunnleggende nytt. Vi hrer den samme kritikken fra de sterkeste av vre hjemlige nei-stemmer. Det er grunn til tvile p hva det arrangere OL betyr nr anerkjente The Economist i ukens nummer skriver:

- Store anleggsprosjekt har ofte korrupsjon som en bieffekt. I Russland er ikke korrupsjonen en bieffekt: den er et produkt nesten like viktig som selve idrettsarrangementet.

Det er dette problemet IOC n ser mot Oslo i 2022 og Madrid i 2020 for fikse. Istanbuls sknad er svekket fordi de har for f anlegg fra fr. IOC tar ikke sjansen p et nytt Rio.

- Madrids sknad bygger p eksisterende anlegg. Det er modellen framtidige vertsbyer br bygge p, fastslr IOC-medlem Juan Antonio Samaranch Jr.

P samme mte forsker Tokyo konkurrere ikke ved ha strre anlegg eller hyere budsjett, men ved love tidenes mest dopfri leker i 2020. Strengere antidopingregler og topp moderne laboratorier er kortet de spilte fr helgen.

Det er i dette olympiske klimaet osloborgerne skal stemme for eller imot 9. september. Ingen vil ha ekstravaganse eller tom OL-glamour. Ingen vil forske manipulere fram budsjettoverskridelser. Vi som kjemper for f OL til Oslo i 2022 nsker vise verden hvordan Norge igjen kan arrangere vinterleker i trd med de originale olympiske idealene. Og heldigvis for oss - etter de siste ukenes opptyer og OL-protester - s er det nettopp dette verden nsker fra Oslo ogs. Det er derfor vi mener at tiden aldri har vrt bedre for at Oslo skal sende sin sknad til IOC. Det hper vi at du ogs er enig i 9. september.

S mye har britene tjent p OL

Den konomiske veksten etter London-OL er allerede strre enn de 82 milliarder kronene lekene kostet i offentlige utgifter.

De britiske myndighetene la i gr fram regnskapet et r etter sommer-OL. I likhet med vre hjemlige OL-kritikere her i Norge, hevdet flere i forkant av London-OL at det mtte bli et tapsprosjekt. Her er tallenes tale:

  • P 12 mneder har britisk nringsliv omsatt for 90 milliarder kroner mer som en direkte flge av OL.
  • Innen 2020 ventes dette tallet ha kt til mellom 255 og 373 milliarder.
  • 1,4 millioner flere briter driver med sport ukentlig sammenlignet med da London ble tildelt OL i 2005.
  • Turister la igjen 5,5 milliarder kroner mer i 2012.


Statsminister David Cameron oppsummerer regnskapet slik:

"Bedrifter over hele landet tjener p OL-effekten og dette utgjr OLs langsiktige arv for forretningslivet, noe som vil hjelpe Storbritannia til vinne i den globale konkurransen. Denne 9,9 milliarder punds innsprytningen i den britiske konomien minner verden p at hvis du nsker det beste, hvis du nsker profesjonalitet, hvis du vil ha jobben gjort i tide og etter budsjett - da br du velge britisk."

Cameron hadde p forhnd satt som ml at britisk konomi skulle vokse med 118 milliarder kroner som en konsekvens av OL - et ml de ligger godt an til n innen nyttr.

Tallene fra handelsdirektoratet deles opp i 54 milliarder kroner i ekstra salg gjennom OL-relatert handel, 23 milliarder i innenlandske OL-investeringer og 14 milliarder i utenlandske kontrakter for britiske selskap som har brukt ekspertisen opparbeidet gjennom London-arrangementet til skaffe store OL-kontrakter i Sotsji og Rio, skriver Bloomberg.

Rapporten er gledelig lesning for de av oss som er overbevist om at de positive ringvirkningene etter Oslo-OL i 2022 langt vil overg de offentlige utgiftene p rundt 20 milliarder. London brukte sitt OL til markedsfre seg som globalt forretningssenter. Parallelt med lekene arrangerte britene en rekke konferanser der hundrevis av bedriftsledere fikk oppleve hva hovedstaden kan tilby.

P samme mte har Framtiden i vre hender og vi i OL-aksjonen JO22 tatt til orde for at vi br bruke vrt OL for fremme milj. Oslo-OL kan bli et utstillingsvindu for grnn teknologi og sette miljstandarden for alle framtidige OL.

I JO22 har vi ogs vist hvordan et OL kan brukes til integrering og til rekruttere og lre opp nye generasjoner frivillige. Srlig gledelig er det se hvordan 1,4 millioner briter er blitt mer fysisk aktive - selv om det er vanskelig prise denne gevinsten. Vi har stor tro p en positiv folkehelseeffekt av et norsk vinter-OL.

Mulighetene er mange. I likhet med den svrt vellykkede byutviklingen i Londons East End, vil Oslo-OL gi Groruddalen et lenge etterlengtet lft. Tidsskriftet The Economist konkluderte nylig med at OL kan vre en svrt rask og kostnadseffektiv mte drive byutvikling p.

Ogs i Norge kan vi bruke OL til framheve vrt nringsliv. Mens mange av de norske skeptikerne har fokusert ensidig p prislappen, hper vi i JO22 n at tallene fra London kan f fokus mer over p mulighetene et OL gir Norge. Bde rent konomisk, men ogs p viktige samfunnsfelt som ikke enkelt mles i inntjente milliarder.

Det mangler ikke eksempler p drlig gjennomfrte og grotesk grandiose olympiske leker. Oslos eksepsjonelt gjennomarbeidede og kvalitetssikrede sknad er det motsatte. Vi har en tidel av Sotsjis rekordbudsjett. De fleste av anleggene er allerede bygget. Vr intensjon er imponere med nkternhet, budsjettdisiplin og ved dra lekene tilbake mot de originale OL-idealene.

Det er om Oslo skal ske om arrangere et slikt OL vi skal stemme over 9. september. Vi i JO22 tror Norge rent budsjettmessig vil g med et solid milliardoverskudd p et slikt nkternt vinter-OL. For oss er det mer interessant diskutere innholdet i lekene - hva slags OL-arv er det Norge nsker skjenke verden denne gangen.

Sovet i konomitimen

Nr flinke menn som ystein Stray Spetalen og Hans Geelmuyden snakker, br man ofte lytte, men ikke nr de helt penbart har sovet i timen. arrangere et vinter-OL p den smarte mten vil vre effektivt og konomisk gunstig for bde breddeidrett og byutvikling.

I en fersk oppsummering fastslr The Economist at OL var "byutvikling p steroider" for London. Det liberale tidsskriftet var i utgangspunktet imot OL. I likhet med flere av vre hjemlige nei-stemmer som mener at den styrtrike vinternasjonen Norge br takke nei, mente The Economist at England skulle la franskmennene betale gildet mens britene bare deltok og s p.

N fastslr de at OL var en dundrende konomisk suksess for East End som har ftt en opprustning som verken ville vrt like rask eller effektiv uten OL. Nr Hans Geelmuyden sier til Dagens Nringsliv at "s vidt jeg vet, er det mulig bygge boliger uten lage et idrettsarrangement", s har han selvsagt rett. I praksis er det likevel slik at det ruste opp en bydel som Groruddalen vanligvis tar flere tir. Vi kan like det eller ikke - men slik er det.

Den "gigantomanien og pampeveldet" som Geelmuyden henviser til s vi i Beijing og vi ser det i Sotsji, men OL trenger ikke vre slik. Det er nettopp vr nkternhet og gjenbruksaspektet som begeistrer IOC.

Slik Geelmuyden har sovet i OL-timen og overser suksessene, trodde nei-folkene at de 100 milliardene London kostet skulle forsvinne i fest og fyrverkeri. N har vi fasiten. Bydelene rundt Olympiaparken har vokst i rekordfart. konomien i nrliggende Canary Wharf vokser raskest i Storbritannia. De unge og pengesterke har flyttet til stkanten, sammen med kaffebarene og trendy butikker. I Shoreditch har kreative teknologibedrifter tatt over de forlatte loftene og lagerhallene.

Offentlig transport og skoler er kraftig forbedret. Nye boliger skyter opp raskere enn noen trodde var mulig fr OL-effekten satte inn, og utviklingen akselerer selv et r etter lekene og ventes forsterke seg ytterligere. Sykehus, skyskrapere og forretningseiendom flger etter. Et stort medieselskap er p vei. Et senter med 1000 doktorgradsstudenter er planlagt. Et stort kompleks for oppstartfirmaer. Denne tidligere nedslitte og belastede delen av London er n s populr at utbyggerne ikke rekker pne nye kvadratmeter raskt nok til dekke ettersprselen.

I likhet med Geelmuyden, havner ogs ystein Spray Spetalen p for dypt badevann nr han skyter fra hofta i den samme sommerspalten hos DN: "OL er sikkert hyggelig for 30 OL-topper og 50 utvere. For alle andre er det kun en stor kostnad. Bygg idrettsanlegg til bredden, ikke eliten."

Hvis mannen som er kjent som Norges fremste tallknuser hadde bladd i Oslos over 4000 siders sknad, hadde han aldri uttalt seg slik. Det er nettopp bredden som fr nytten av investeringene. Ja, utverne fr bruke anleggene under 16 fantastiske festdager i 2022, men deretter er det alle vi andre som fr gleden og nytten spredt over flere generasjoner.

Oslo fr fem ishaller, et nytt treningsanlegg for langrenn og skiskyting i Oslo st og et nytt fantastisk breddeidrettssenter med plass til tre hndballbaner, en friidrettsbane, skytebane, bowling, dans, bryting, fekting, sjakk og bordtennis. Ikke noe sted i landet er det s svak anleggsdekning sett i forhold til folketall som i Oslo, s det er liten usikkerhet knyttet til gjenbruk.

De offentlige milliardene som investoren Spetalen bekymrer seg for, kan vise seg vre srdeles vel anvendte penger. London-ordfrer Boris Johnson karakteriserer n de 100 milliarder kronene deres OL kostet slik: "En av de mest fornuftige og pragmatiske investeringene av offentlige utgifter i britisk historie".

Det fins dumme mter arrangere OL p og det fins smarte mter. Oppegende analytikere som Geelmuyden og Spetalen burde sette seg bedre inn i Oslos nkterne, miljvennlige og nyskapende planer fr de uttaler seg s bastant og fordomsfullt - selv i DNs sommerspalte.

I JO22 har vi en viktig opplysningsjobb gjre fram mot OL-valget 9. september, men allerede n er det et klart ja-flertall. Vi hper at nr vi i Norge har bestemt oss for at dette gjr vi, s vil vi ogs f fantastiske kapasiteter innen sine fag som Geelmuyden og Spetalen med p laget. Hva kan ikke Norges fremste tallknuser og en av landets beste PR-menn bidra med av ideer for gjre OL enda bedre for boligbygging og breddeidrett - bare for nevne to av de veldig mange mulighetene dette idrettsmesterskapet kan gi Oslo og Norge.

Det viktigste er delta

For en tid tilbake leverte Fremtiden i vre hender et kritisk, men meget velfundert og godt innspill til debatten om OL i Oslo 2022. P den ene side var man positiv til de kompakte lekene og til gjenbruken av anleggene, p den annen side utfordret man arrangren til g enda lenger. Ja til og med til gjre lekene klimanytrale.

La oss ta FIVH p ordet og se hva vi kan f til. Legger man The Greenhouse Gas Protocol (GHG) til grunn m man frst se p kjernevirksomheten - i dette tilfellet alt som foregr p egne anlegg, transport til og fra, samt energibruk. Her kan man definere flgende:

  • Alle anlegg skal vre skalte plusshus. Produsere egen energi, samt til omgivelsene rundt seg.
  • All energi som benyttes generelt skal vre fornybar; enten basert p vind, sol, vann eler andre fornybare kilder.
  • All transport skal vre basert p fornybar energi; alts el-biler, eller basert p hydrogen, biodiesel el. l.

Allerede her har man alts radert ut all bruk av fossil energi, i oljenasjonen Norge. Og man har tilbudt norsk miljteknologi et gigantisk utstillingsvindu.

Dernest m vi se hva vi kan gjre med tilskuere og sponsorer. OL i Oslo er allerede et gjenbruks-OL der de fleste anleggene er benyttet til OL eller VM tidligere. I tillegg kan man i Oslo ta T-banen til alle arrangementer, med unntak av Telenor arena. Et OL vil kunne sette fart p utbyggingen av en T-bane ogs til Snarya - med de varige klimavirkninger dette vil innebre.

For transport til/fra Lillehammer omrdet vil man kunne bygge et hyhastighets regiontog - som det definitivt er behov for allerede n, og ogs i fremtiden. Videre kan man lre av arrangementer som yafestivalen og Arctic Challenge i mten de hndterer avfall og stiller krav til egne leverandrer.

FIVH berrer en viktig interessent nr de nevner IOC sine hovedsponsorer. Vi vet jo ikke hvem det vil vre i 2022. Likevel er det viktig at de, som viktige interessenter av lekene, ikke bare er innforsttt med, men aktivt bidrar til klimaeffektive leker, ogs i egen virksomhet.

Alle disse tiltakene er fullt ut mulige og realistiske og vil i sum redusere Oslos klimafotavtrykk, og derav Norges tilsvarende. Utbyggingen av anlegg og i praksis to nye bydeler i Groruddalen med plusshus vil redusere Oslos forbruk av energi og tilsvarende utslipp, for alltid.

Fokuset p fornybar energi vil innebre et betydelig lft for den delen av industrien som ikke er fossil - og som i dag i liten grad tilgodeses.

Norges-ambassadr favoritt som ny OL-sjef

Singapores ambassadr til Norge kan bli verdens mektigste idrettssjef. En av favorittene til bli IOC-president elsker ski og seiling og datteren har sttt p ski p Geilo.

Dagen etter Oslos OL-valg 9. september, velger IOC hvem av seks kandidater som blir den mektige OL-organisasjonens neste leder. Ng Ser Miang (64) utpekes i flere medier som favoritt til ta over etter Jacques Rogge. Han kan bli en svrt viktig stttespiller for Oslo i kampen om f arrangere vinter-OL i 2022.

Den svrt suksessrike forretningsmannen og idrettslederen har i en rrekke vrt Singapores ambassadr i Norge, og selv om han ikke bor her, besker Ng Norge to-tre ganger i ret. Senest i forrige mned var han p Oslo-besk i forbindelse med bilaterale diskusjoner mellom Norge og Singapore. Han er godt kjent med bde norsk geografi og vintersportstradisjoner. Ng har vrt p omfattende sightseeing rundt om i landet og er en ivrig alpinkjrer.

For noen r tilbake var datterens han p skiferie p Geilo. Mannen som kan bli IOCs president i hst er med andre ord en som bde kjenner og vet verdsette det Oslo og Norge har tilby et vinter-OL. Han deler ogs vre norske mlsettinger i forhold til hvordan et OL br arrangeres.

- IOC m forst at hvis OL fortsetter stadig vokse i strrelse og kostnader, vil dette kunne bli et stort hinder for framtidige vertsbyer, skriver Ng Ser Miang i OL-manifestet han presenterte i forrige mned.

Utgiftsprotestene i Brasil er et symptom p det som han anser som en av IOCs strste og mest umiddelbare utfordringer.

- Nr vi skal velge vertsby, m vi se mer p hva som blir arven etter OL-arrangementet, fastholder den 64-rige "norgesvennen".

Vi i den tverrpolitiske OL-aksjonen JO22 har tatt til orde for at nettopp Oslos fokus p nkternhet og nyskapning styrker vr sknad. IOC etterlyser ingen Sotsji-reprise. Her kan Norge sette en helt ny OL-standard for gjenbruk, miljvennlighet og budsjettdisiplin. Den gigantomanien som har preget flere av de siste olympiadene er som Ng sier, ikke brekraftig - verken for framtidige OL-verter eller for merkevaren OL.

Oslo nsker nkterne vinterleker fordi det er den rette mten gjre det p. Men selv de mest kyniske strategene innser at en drastisk reduksjon og kreativ nytenking m til etter Beijing, London og Sotsji. Merkenavnet OL satte ny rekord etter London med en global gjenkjennelse opp fra 92% til 97%. Brandet har gtt forbi Coca Cola, men det folk forbinder med OL er nettopp det de norske nei-stemmene har dratt fram. Det er for stort, for dyrt, for kortsiktig - OL har tatt for mye av og i helt feil retninger. Vi er milelangt unna Lillehammer 1994 og OL-faren Coubertins olympiske idealer.

Det er der Oslo kommer inn med en tidel av budsjettet til Sotsji. Det er der vi gjr inntrykk siden kun et ftall nye anlegg m bygges. Det er her vr styrke er at OL kan brukes som etterlengtet og kostnadseffektiv byutvikling - akkurat slik Londons East End lyktes s grundig med. Det er her vre demokratiske verdier og manglende stormaktsambisjoner gjr oss s attraktive. Oslo-OL kan ta OL tilbake til idealene og kostnadsnivet folk flest vil ha OL p. Det kan bli arven etter Oslo 2022 - vr legacy.

Konkurrentene til norgesambassadren skisserte lignende tanker da de presenterte sine kandidatmanifest.

- Vi lever i trange konomiske tider. Resultatet er mindre penger til idrettsinvesteringer. Vi m vre tonedve for ikke hre hva folk i gata sier. Vi m hre p dette budskapet nr vi skal velge vertsbyer, sa Richard Carrion (60) fra Puerto Rico og fortsatte:

- Vi kan ikke ha leker som er uoppnelige for noen land. Det viktige er ikke om det er plass til 90 000, 70 000 eller 20 000 p stadionet. Det du husker er konkurransen, ikke omgivelsene. Ja, hovedstadionet i Beijing var utrolig, men det folk husker er Usain Bolt.

Ng Ser Miang blir den frste asiatiske IOC-presidenten, og den andre ikke-europeeren, dersom han vinner 10. september. Tyske Thomas Bach er en annen som mange gir favorittstempel. Stavhopperen Sergei Bubka er det mest kjente navnet, men han anses for vre for uerfaren.

Foruten vre norgesambassadr og IOCs visepresident, var Ng en seiler av internasjonal toppklasse fr han ble en usedvanlig suksessrik forretningsmann. Som idrettsleder har Ng gtt fra triumf til triumf. Han har ogs vrt ambassadr i Ungarn. Det er ikke kjent om han vil fortsette som norgesambassadr dersom han blir IOCs nye president, men Norge og Oslo vil uansett ha en svrt sterk og kvalifisert stemme i IOCs maktsentrum nr vi skal kjempe videre for f arrangere vinter-OL i 2022.

Byutvikling p steroider

Et OL-ja i september vil gi Groruddalen et lft som garantert ikke kommer like raskt eller godt hvis Oslo ikke arrangerer vinterlekene i 2022. En fersk oppsummering fra London viser at OL kan gi "byutvikling p steroider".

Uttrykket kommer fra ingen ringere enn det velrenommerte magasinet The Economist som p forhnd mente at et sommer-OL var bortslste penger for den britiske hovedstaden. I likhet med norske nei-stemmer som har ment at styrtrike Norge br overlate dette til andre, mente det liberale magasinet at det var bedre overlate OL-utgiftene til franskmennene.

I en fersk utgave fastslr The Economist at alle de dystre spdommene om byutvikling er gjort til skamme. Bydelene rundt Olympiaparken har vokst i rekordfart. konomien i nrliggende Canary Wharf vokser raskest i Storbritannia. De unge og pengesterke har flyttet til stkanten, sammen med kaffebarene og trendy butikker. I Shoreditch har kreative teknologibedrifter tatt over de forlatte loftene og lagerhallene.

Offentlig transport og skoler er kraftig forbedret. Nye boliger skyter opp raskere enn noen trodde var mulig fr OL-effekten satte inn, og utviklingen akselerer selv et r etter lekene og ventes forsterke seg ytterligere. Sykehus, skyskrapere og forretningseiendom flger etter. Et stort medieselskap er p vei. Et senter med 1000 doktorgradsstudenter er planlagt. Et stort kompleks for oppstartfirmaer. Denne tidligere nedslitte og belastede delen av London er n s populr at utbyggerne ikke rekker pne nye kvadratmeter raskt nok til dekke ettersprselen.

Flere norske OL-kritikere har ment at vi slett ikke trenger arrangere OL for gi Oslo og i srdeleshet Groruddalen et etterlengtet lft. Til det har vi i OL-aksjonen JO22 svart at de fleste r arrangerer vi jo ikke OL - og likevel har vi ikke klart f til dette. Selv om alle ser ndvendigheten av det. The Economist konkluderer likedan. Man m ikke arrangere OL, men det hjelper virkelig. De nye bydelene kommer over noen r i stedet for tir. I stedet for vente en generasjon eller to, kan nye Groruddalen st klar innen 2022.

Deltakerlandsbyen, medielandsbyen og mediesenteret vil ha 225 000 kvadratmeter som gjres om til leiligheter, studentboliger, nringseiendom, eldresenter og barnehager. NRK og Politihgskolen nsker seg til disse lokalene i Groruddalen. Det blir strre grntomrder og flere sykkelveier. Ringvirkningene vil trekke enda flere utbyggere til bydelen uavhengig av OL-festen.

Fem ishaller, et nytt treningsanlegg for langrenn og skiskyting i Oslo st og et nytt fantastisk breddeidrettssenter med plass til tre hndballbaner, en friidrettsbane, skytebane, bowling, dans, bryting, fekting, sjakk og bordtennis. Ikke noe sted i landet er det s svak anleggsdekning sett i forhold til folketall som i Oslo, s det er liten usikkerhet knyttet til gjenbruk av alle disse anleggene.


Det er ventet at Oslo vil vokse med over 100 000 innbyggere innen 2022, og den forserte utbyggingen som OL vil gi, vil pne Groruddalen for mange av disse. Kritikerne har rett i at Oslo ogs kan og vil mtte bli utbygget uten at vi arrangerer OL. Men som The Economist viser at London fikk til s strlende - arrangere OL p den smarte mten kan faktisk vre en mer effektiv og konomisk gunstig mte drive byutvikling p.

De offentlige kostnadene og investeringene p 20-23 milliarder kroner kan vise seg vre srdeles vel anvendte penger for Norge. London-ordfrer Boris Johnson karakteriserer de 100 milliarder kronene deres OL kostet slik: "En av de mest fornuftige og pragmatiske investeringene av offentlige utgifter i britisk historie".

Groruddalen fortjener et minst like vellykket og effektivt lft som Londons East End. Oslo trenger en kraftig opprustning av idrettsanlegg. Som en av Europas aller raskest voksende byer, trenger vi nye hjem til hundretusener. Vi skal arrangere vinterleker helst helt uten doping - men stem JA 9. september til et OL i Oslo som vil innebre det The Economist hyller som "byutvikling p steroider".

Utsikt fra folkefesten i OL-lypa

Aslak Sira Myhre er en mann med stort hjerte, et klokt hode og en gldende interesse for idrett. Vi skal derfor lytte nr han sier han ikke vil stemme ja til OL i Oslo 2022. Siden ogs kloke mennesker bde kan ta feil og ikke minst overse ulike poeng i sin personlige beslutningsprosess, vil jeg gjerne fortelle hvorfor jeg som styreleder i JO22 - og mange med meg vil stemme Ja til OL. Forhpentligvis vil Aslak nikke gjenkjennende p hodet og si; okeida - jeg var kanskje litt kjapp i vendingen der.


Jeg kommer til stemme ja fordi Norge kan - og br - arrangere OL innimellom - gjerne omtrent hver generasjon. Som en del av den olympiske bevegelse - en bevegelse som gir oss s mye som nasjon og som folk -br vi pta oss ansvaret med invitere hele verden til oss. Det blir jo urettferdig og usolidarisk om kun mindre privilegerte land skal pta seg den oppgaven?


Mange vil, med en viss rett hevde at OL, og IOC, har tiltatt seg proporsjoner som er umulige, kanskje uverdige, flge. I s fall har vi vel en fantastisk mulighet til ta dette ned p et niv som alle kan leve med? Det er jo ogs dette IOC faktisk etterspr.


Framtiden i vre hender roser Oslo 2022 for planene om et nkternt og nyskapende lavutslipps-OL og oppfordrer oss samtidig til strekke oss enda lenger. Klimanytrale leker kan sette standarden for framtidige OL. Oslo vil vre et gjenbruks-OL som krever minimalt med investeringer i nye anlegg. Stort sett vil man benytte anlegg fra Lillehammer OL og ski/snowboard VM. S lenge det skal vre vinter OL i 2022, m det da vre bedre at Oslo bygger noe som vil bli brukt etterp og som man kan ta t-banen til - framfor at noen andre bygger flere spkelsesbyer?


Som idretten selv understreker i dagens Dagsavisen: Fem ishaller, nytt treningsanlegg for langrenn og skiskyting i Oslo st - akkurat der Skiskytterforbundet aller helst vil ha det - og et nytt fantastisk breddeidrettssenter ut av det som kunne blitt et folke- og tanketomt prestisjeanlegg midt i Groruddalen kommer ikke uten vinterlekene. Idretten i Oslo har jobbet og nsket seg flere og bedre anlegg i mange r. OL og Paralympics i Oslo kan gi dem anlegg som langsiktige, velfunderte og gode planer og nsker ikke har maktet det siste halve rhundret.


Deltaker- og medielandsbyen i Groruddalen vil i praksis innebre to nye bydeler og et lft til en del av byen vi alle er opptatt av trenger det. Som JO22 ambassadren Sahra Jaber fra Alna har ppekt; et vinter OL i Grorudalen vil stimulere til en integrering vi aldri har sett maken til. Der alle som enda ikke har forsttt de viktigste delene av norsk kultur og ndsliv; nemlig ski, idrett og dugnad, kan f anledning til delta i sitt eget nrmilj - som en integrert del av den store folkefesten og den store folkedugnaden et OL vil vre.


OLs far, Coubertin, sa at det viktigste er ikke vinne, men delta. Og min far sa alltid at den eneste sikre mten ikke f merket i Birkebeineren var ved unng delta. Vi trenger flere deltakere de neste 8 rene, som Fremtiden i vre hender. Vi trenger ikke flere som str p sidelinjen og buer. S kjre Aslak; Bli med'a. Bli med lage et nyskapende brekraftig OL. En nasjonal dugnad og folkefest for bde Ola og Ali Nordmann. Ikke tenk s mye p de siste to ukene; selve idrettsfesten - tenk heller p hva vi kan utrette de neste 8,5 rene - til glede for bde dine og mine barn ?- for de kommende generasjoner. I Oslo, i Norge, ja faktisk i verden.