hits

ECPAT

Et lite hjertesukk

Hvorfor er det slik at informasjon om ECPAT Norge, handel og seksuell utnyttelse av barn mter s liten interesse p sosiale medier, og i samfunnet generelt? Legger jeg ut et hyggelig familiebilde eller et profilbilde s er det mange hundre som liker. Legger jeg ut noe med innhold fra ECPAT Norge, om det groveste bruddet p barns rettigheter, s er det 2-3 personer som bryr seg.

I gr lanserte vi en julefilm. En kampanje. Like laber mottakelse. Hvorfor?

Det er det samme i det politiske milj og i nringslivet. I hst organiserte vi i ECPAT Norge en internasjonal konferanse med topprepresentanter fra FN, Interpol med mer. P tross av instendige oppfordringer, mtte ikke en eneste stortingsrepresentant opp ? ikke n!

Sttten vi har ftt fra nringslivet er i all hovedsak internasjonale aktrer. Den norske finans-, telekom- og turistindustri snur det dve ret og det blinde yet til.

Hvorfor er det snn ? Er temaet for mrkt? For ekkelt ? Er det enklere snakke om klima og bensinavgifter? Enn snakke om det mest grusomme brudd p barns rettigheter. Begtt av vanlige nordmenn. Mot de svakeste av oss. Gjerne i fattige land, men ogs her og n, ikke langt unna der du bor.

Kripos anslr at det kan vre s mange som 50 000 overgripere i Norge. 50 000! Nevn n eneste kriminell gruppe som er strre!

Ikke narkomane. Ikke sykkeltyver. Ingen. Med de mest tragiske utfall. Overgrep begtt i hus og hytte, p nett, og p feriereiser. Ovegrep som selges etter at handlingen er begtt til andres forlystelse.
Allikevel snakker ingen om det. Ingen gjr noe med det. Jeg blir motls. Det er som dytte en snball i oppoverbakke. Dette som burde samlet massene!

Hvorfor ? Kjr debatt ! Eller aller helst; vis at jeg tar feil.

Her er kampanjen vr . Basert p politiets chattelogger i operasjon Dark Room. Sjokkerende? Ja. Mrkt ? Ja. Derfor m det frem i lyset.  Enig?
 


Innlegget ble frst publisert p Olaf Thommessens facebookside

Alle barn har rett til at ingen skader eller misbruker dem



Det hele har foregtt i det skjulte. Nr mrket har falt p, har politimannen og politikeren logget seg p nettverket. Her har de utvekslet filer og chattet engasjert med frskolelreren, juristen og konomen om hvordan grove overgrep av barn kan gjennomfres uten at det blir oppdaget. Polititet knytter 5500 brukernavn til nettsidene, og stadig nye navn dukker opp. Blant de forelpig 51 tiltalte finner vi flere familiefedre. De lever ordinre hverdagsliv hvor de flger poden til fotballtrening og leser eventyr p sengekanten. Ulike menn med vidt forskjellige liv, men med n ting til felles: dragningen mot barn.

50 000 nordmenn

De som kjenner de tiltalte mennene, str sjokkerte tilbake. Den trivelige naboen som alltid slr av en prat over gjerdet, eller den smilende frskolelreren som tar i mot barnet ditt i barnehagen om morgenen. Pedofili synes ikke utenp, men i flge tall fra Kripos kan det gjelde s mange som 50 000 nordmenn. Tilsynelatende velfungerende mennesker i alle yrker. Den mrkere identiteten holder de skjult for de aller fleste.

Et av de strste overgrepsbeslagene noensinne

"Operasjon Dark Room" er et av de strste overgrepsbeslagene i norsk historie. 150 terabyte med bilder, video og annet datamateriale er sikret. I 2014 greide amerikansk etteretning holde p kontrollen av nettsiden "Playpen" p den krypterte delen av nettet, "det mrke nettet." Listen inkluderte navn p personer i blant annet Norge. Norsk politi nstet selv opp i saken som fikk navnet "Operasjon Dark Room."

Vi trenger et tydelig standpunkt

Enestende politiarbeid, ja. Men dette er p ingen mte over. Det som er kommet frem gjennom "Operasjon Dark Room," er kun toppen av isfjellet. 5500 profiler vitner om omfanget. Dette er skjult seksualkriminialitet hvor mange har hatt fritt spillerom i alt for lang tid. Faktisk er det vanskelig se for seg at det finnes en kriminell gruppe som er strre enn dette. Da er kriminalitetstyper som bedrageri, grovt ran, narkotika, smugling og vinningskriminalitet inkludert i regnestykket. ECPAT Norge er sterk i troen p at vi kan komme dette alvorlige samfunnproblemet til livs. Nok ressurser til politiet er avgjrende, men vi trenger ogs et tydeligere standpunkt fra regjeringens side.

Barnekonvensjonen

"Alle barn har rett til at ingen skader eller misbruker dem."  Dette sls fast i FNs barnekonvensjon, og danner grunnlaget for alt av ECPATs arbeid. Kommersiell seksuell utnytting av barn et av de mest alvorlige brudd p barns rettigheter. Kanskje er det lettere holde det hele p en armlengdes avstand, enn g inn i det mrke? Skal vi kunne bekjempe kommersiell seksuell utnytting av barn, m vi ta alvoret innover oss.

ECPATs rolle

ECPAT Norge s dagens lys 1. desember 2015. kt globalisering og tilgang p teknologi gjr at omfanget p overgrep mot barn for profitt er strre enn noen gang. Like fullt har ECPAT mttet jobbe hardt for vise at vi finnes, og hvorfor vi trengs. ECPAT er representert 82 land, og har rdgivende status hos FNs konomiske og sosiale rd, ECOSOC. Nr det gjelder Norges innsats, etterlyser Europardets gruppe mot menneskehandel, GRETA, mer forskning, integrering av temaet inn i skolepensum, opplring av relevante yrkesgrupper, samt forebyggende informasjonsarbeid.  

Alt dette har ECPAT Norge klare planer om gjennomfre, men som interesseorganisjon er vi helt avhengige av at myndigheter, bedrifter og privatpersoner sttter opp om, og forstr viktigheten av vrt prosjekt.

Internasjonal konsultasjon

I disse dager avholder ECPAT en internasjonal konsultasjon om barnesexturisme, et svrt omfattende og alvorlig samfunnsproblem som berrer Norge i stor grad. INTERPOL, Kripos, ECPAT Sverige, stersjrdet, ECPAT International, Stellit (ECPAT Russland), Redd Barna, Destination Africa er noen av de som stiller. Selv etter gjentatte forsk, har det ikke lykkes ECPAT f n eneste politiker til stille p konsultasjonen. N m noe skje.

Barna p bildene

Barna p bildene og filmene er noens datter, snn, sster eller bror. Barn som om og om igjen blir utsatt for overgrep ved bildedelinger og kommentrarer. Ansiktene og kroppene til disse barna lever p nettet til evig tid. Den sre grten, som kanskje stilner etter hvert fordi ingen hrer dem. Hvordan skal de noen sinne kunne stole p at voksne vil dem vel?

Kommersiell seksuell utnytting rrer ved vr innerste kjerne av anstendighet. For vondt tenke p? snakke om? Det skal ikke lenger foreg i det skjulte. Det skylder vi barna.

Sttt ECPAT med 100 kroner i mneden p www.ecpatnorge.no

Barn selges ogs her

Vi liker ikke tenke p det. Skyver tanken bort, vil slippe forholde oss til  tanken om at barn misbrukes og at noen tjener penger p det. Det er mrkt og stygt. Det skjer vel ikke her, i min by eller til og med i mitt nabolag? Vkn opp. Det er nettopp det det gjr. 

Trafficking, eller handel med barn for seksuelle forml, blir med jevne mellomrom sltt opp i tabloidene som en sensasjonsnyhet. Dette bildet inneholder ofte en mystisk, unnvikende kidnapper, n som har spanet p det aktuelle barnet i lengre tid. S kommer dagen hvor barnet lokkes og bortfres i en kassebil. Mannen og barnet forsvinner ut av byen, eller kanskje landet. Etterp blir det stille. Det er f som spr hva som skjer med ofrene nr medias skelys flyttes.

Organiserte nettverk

Handel med barn for seksuelle forml eksisterer ene og alene fordi det finnes en ettersprsel. Uten denne ettersprselen vil ikke handelen med barn kunne foreg. Det som skiller barnesexhandel fra seksuelle overgrep mot barn, er den kommersielle faktoren. Det finnes en tredje part, en som tjener penger p formidle barnet til overgriper. Handel med barn for seksuelle forml er ofte organisert gjennom strre nettverk for kunne imtekomme kjperens ulike preferanser.



Kidnapperen i kassebil

Det stereotypiske bildet av kidnapperen i kassebil stemmer derfor ofte drlig overens med virkeligheten. Faktisk blir mange barn og unge tvunget inn i sexhandel gjennom bekjente som legger til rette for steder der overgrep kan skje. Norge er et av flere land hvor det er tydeligere regler etablert knyttet til salg av barn for seksuelle forml. For forske unng loven, skjer derfor utnytting av barn ved for eksempel stille leiligheter eller hotellrom til disposisjon. Internetts tilgjengelighet i Norge gjr det til et hyrisikoland for overgripere, i flge ECPATs landsrapport om Norge i 2014. Med et tastetrykk kan en overgriper komme i kontakt med barn og unge, samt dele bilder og live streaming med likesinnede hvor som helst i verden.

Bakmennene er ikke ndvendigvis halliker i tradisjonell forstand. Det kan ogs vre fedre som deler datteren med kamerater, hotellverten som snur hodet bort mot betaling eller familievennen som tilbyr seg vre barnevakt. Det skjer ogs her.

Hva sier norsk lov?

I flge norsk lov finnes det to former for menneskehandel: handel for seksuelle forml og menneskehandel der arbeid og tjenester skal utfres, ofte gjennom trusler og vold. Alle barn er srbare i en slik situasjon. Maktbalansen vil vre skjev all den tid det er en voksen som utfrer seksuelle handlinger mot et barn. Menneskehandel er forbudt i henhold til straffelovens 257 og kan straffes med inntil seks rs fengsel. 

Hun sa det var greit

Nr vi snakker om barn, er kunnskapen om at alle under 18 r regnes som barn essensiell. Det finnes heller ingen lover som sier hvor mye eller lite makt eller tvang som skal til, eller om den fornrmede sa det var greit. Ei heller at barnet ly p alderen. Det er kjpers ansvar, ene og alene. Ethvert barn som er involvert i forhold der seksuelle tjenester byttes mot noe av verdi, er per definisjon offer for sexhandel. Enten det er penger som tilbys, klr eller en splitter ny iPhone. Dessverre er forekomsten av kommersiell seksuell utnytting av barn, inkludert menneskehandel, alvorlig underrapportert. Fordi forbrytelsene ofte er skjulte, er det svrt vanskelig beregne omfanget, stanse overgrepene eller stille overgriperne til ansvar.

Ikke barneprostituerte - ofre  

Et annet viktig moment er at ikke alle barn forstr at det de er med p er galt, eller at det er noe de trenger reddes fra. De tjener penger, og har en jobb.  Det blir normaliteten. Men viktig er det ppeke at alle utsatte barn er ofre, og ikke barneprostituerte. De aller fleste barna utsatt for kommersiell seksuell utnytting har dessuten en forhistorie med seksuelt misbruk og omsorgssvikt. Kanskje helt fra begynnelsen av livet. Dette er barn og unge som ofte er ute av stand til ta vare p seg selv, og som ser p overgrepene som en plikt. Kanskje blir de ogs fortalt at dette er det eneste de overhodet kan. Gutter er like ofte som jenter ofre. Faktisk opp til 50 %, i flge ECPAT USA Om tallene er tilsvarende i Norge vet vi enn ikke, men det er ingen tvil om at i handel med barn for seksuelle forml er bde gutter og jenter ofre.

Hva skjer etterp?

Kommersiell seksuell utnytting av barn er lnnsom business og skjer i det skjulte. Det innebrer for de involverte at de kan fortsette sitt virke uten vre spesielt redde for bli oppdaget. Men for barna derimot, fr utnyttingen store flger. I tillegg til det fysiske misbruket, kommer den psykiske belastningen: skam, sorg, angst og selvmordstanker. ty til alkohol eller narkotika kan vre en mte takle smerten p. Det kreves et sterkt sttteapparat for komme seg videre. ECPAT jobber nettopp for at barn utsatt for kommersiell seksuell utnytting skal f de verktyene de trenger for komme seg videre, enten det er utdannelsen, selvtilliten eller evnen til kunne stole p gode voksenskikkelser.

Voksne vil ikke alltid barn vel. Noen leter etter muligheter til misbruke barn og tjene p det. Det skjer her. I min by, og i mitt nabolag. Hele tiden. Vi liker ikke tenke p det. Det er bekmrkt. Nettopp derfor m det fram i lyset.

ECPAT vil all seksuell utnytting av barn til livs. Vi vil vre barnas stemme.

Sttt vrt arbeid p www.ecpatnorge.no

Prisen av en stjlet barndom

Selv om Skam fortsatt har sommerferie, skal vi snakke litt om Skam?

Nei. Vi skal ikke det, for tenringsproblematikk blir for kleint nr man er Mann (50), selv om mye av det serien tar opp sikkert er bde lurt og viktig. Men vi kan godt snakke om skam. Denne uken har media fortalt om nordmenn som bestiller overgrep p nett. Det er rekordmange saker til etterforskning av norsk politi i r. Media elsker kalle dette barnepornografi, men ECPAT sier at det ikke er noe som heter barneporno. Det er dokumenterte overgrep av barn.

Amy-saken

Har du hrt om amerikanske Amy i The Amy and Vicky-act? Hun er ikke et av disse Hollywood-barna, alltid parat med en sukkerst punchline etterfulgt av generisk latter vi ofte ser p TV, allikevel blir hun stadig funnet p dataskjermer over hele verden. Noen ganger avbildet i ulike positurer p bestilling fra fans. Undernadig. Naken.

Full av skam.

Offeret, en n voksen kvinne navngitt Amy i sakspapirene, ble systematisk voldtatt av en onkel over flere r. Han var nysom med dokumentere misbruket. Onkelen fikk 12 rs fengsel da forholdet ble oppdaget. ret han ble dmt fikk Amy pvist depresjon og posttraumatisk stress. Hun fikk en psykolog hun etterhvert ba om f slippe g til. Amy ville videre.

Som ved de fleste kriser fikk livet lov fortsette. Amy gikk p skolen. Amy hang med venner. Kanskje hun fikk regulering? Gledet hun seg til skoleball og volleyballturneringer? Vi vet ikke. Det er ikke offentlighetens sak. Amy fikk ihvertfall hjelp. Hun var trygg.

Valutaen er barn

Overgrepshistorien burde endt her, men det gjr den ikke. Amy var fylt 17 r da politiet kontaktet familien hennes tte r senere. De opplyste om en lov som sa at enhver visning av bilder eller opptak av overgrep mot barn var et nytt overgrep, og den fornrmede skulle kompenseres for dette. Loven hadde aldri tidligere blitt tatt i bruk. I kriminalsaker med spredning av dokumenterte overgrep av barn er ofrene ofte umulige identifisere. Internett er grenselst slik. Barneovergrepsbilder som spres er for det meste er deler av systematiserte og organiserte ringer der man bytter bilder. Valutaen er barn som misbrukes.

En razzia hadde resultert i funn av flere bilder av Amy, som allerede hadde ansiktet sitt i politiets database. Kunne Amy og hennes foresatte komme ned p stasjonen?

Overgrepsbilder er et offentlig anliggende

Det er ikke et offentlig anliggende om hvorvidt Amy fikk tannregulering, men bildene av nakne 9 r gamle Amy ble offentlige med en gang de ble lastet opp p internett. De var offentlige fordi de ble delt videre. S lenge det er mennesker som deler bilder av barn som blir misbrukt er det alltid et offentlig anliggende.

I tiden fremover ble Amys postkasse fylt opp av sm og strre sjekker i voldsoffererstatning. Summen advokaten hennes mente hun faktisk hadde krav p var s stor at amerikansk hyesterett ikke tillot henne kreve den. Man kaller den konomiske oppreisningen en kompensasjon, men hvor mange plaster kan man sette p et sr som aldri fr gro? For mange ofre blir det hele symbolsk, skaden fortsetter skje uten at de har mulighet til f det under kontroll. Usikkerheten som kommer av ikke vite hvem som har sett bildene kan uansett ikke mles i penger. Hver gang et bilde eller en film deles er det et nytt overgrep. Mennesker de selv aldri har mtt, har sett barna ydmykede og trkket p. Voldtatt. Banket opp.

Situasjonen i Norge

Rekkevidden av dagens informasjonskanaler er uendelig. Da et bilde hvor det tydelig fremkom hvilke deltagere som ville st igjen i Paradise Hotel-finalen ble delt p Facebook, tok det f minutter fr alle visste hvem som hadde vunnet. Vedkommende som hadde delt bildet var raskt ute med be om unnskyldning og slette bildet, men det var for sent. Det ble delt videre s mange ganger samme ettermiddag at da avisene omtalte saken var det allerede gammelt nytt. Paradise Hotel-bilder og seksualiserte bilder av mindrerige er ikke det samme. Det er allikevel et tankekors at Prra-bildet skapte mer debatt den pflgende uken enn bildene av de utallige ofrene som allerede ligger ufrivillige p verdensveven ofte gjr p et helt r.

Det er vanskelig si hvordan Amy-saken hadde forlpt seg i Norge, for heller ikke vi har identifisert norske ofre, selv om vi vet at det skjer. I juni la regjeringsoppnevnte voldskadeutvalg frem forslag om ny voldskadelov, hvor man blant annet nsker rydde opp i reglene for nr man kan f erstatning for skade skjedd i utlandet.

Overgrep skjer ogs her

Kontoret for voldsoffererstatning kjenner til n n sak hvor deling av bilder sto sentralt. Sker ble utsatt for krenkelser ved at hennes far hadde spredt nakenbilder av henne p internett. Sker ble tilkjent kroner 40 000 i oppreisning, i trd med tingrettens dom i saken.

Selv om Skam snart begynner igjen er serien ferdig snakka for meg. Men skam, dt kan vi ikke snakke for mye om. Det er en beinhard realitet for verdens Amyer at selv om overgriperne blir satt bak ls og sl er det de som til slutt sitter med den lengste straffen. De m lre leve med frykten for bli gjenkjent, enten det gjelder at fremmede sker dem opp p Facebook, i bildesk p Google eller at mennesker de kjenner kommer over bildene. Blottstilt. Mangelen p livserfaring alene gjr oppmerksomheten ufortjent. Barn skal ikke fle skam.

Seksuelle overgrep av barn er ikke forbeholdt utlandet. Det er gjerne de samme overgriperne som utnytter barn i Norge som utnytter barn p reise. Norske domfelte kan enkelt dra til hyrisikoland hvor overgrep mot barn sjeldent fr konsekvenser for den skyldige. Selv i landsbyer med lite utarbeidet infrastruktur kan man koble seg opp til internett og ta i mot bestillingsoppdrag.

Vi i ECPAT etterlyser regelverk for begrenset reisetillatelse for overgrepsdmte. I trd med kt globalisering haster dette mer enn noen gang. Hjelp oss bekjempe dokumenterte seksuelle overgrep mot barn p www.ecpatnorge.no/bidra.

Vil du vite mer om Amy-saken, les New York Times-artikkelen The price of a stolen childhood, av Emily Bazelon.

Hva koster et barn ingen savner?

Flyktningsregnskapet 2016 talte 65 millioner flyktninger i verden da det ble lagt frem denne uken. 65 millioner liv og skjebner er et altfor stort tall til at det gr an fordye. La oss derfor bryte ned tallene s de blir litt mer hndgripelige.

Halvparten av verdens flyktninger er barn. I 2015 kom over 1 million flyktninger til Europa.

Det er gtt et halvt r siden EUROPOL konservativt anslo at 10 000 flyktningsbarn var meldt savnet i Europa. Noen av disse barna har reist fra landet de frst ble registrert i, og bor hos familiemedlemmer eller venner i andre land. Kanskje vet de ikke selv at de er etterlyst. Andre kan ha havnet i hendene p menneskesmuglere. Disse barna blir ofte solgt videre som tiggere og prostituerte. De kan ha blitt dopet ned og kidnappet, eller fortalt at de skylder penger, for barn p flukt har ofte de strste regningene betale. Man skulle tro det er vanskelig prissette internettilgang til den som nsker ringe hjem og si at han eller hun overlevde en bttur. Alt har sin pris og som mindrerig fr man lett dyrekjpte erfaringer p at det finnes ingen gratis lunsj i Europa, ei heller husly, klr eller kanskje rent vann for den som ikke kan betale.

Den Danske Bank har regnet ut at det koster 1,32 millioner oppdra et barn i Norge. Fordelt over 18 r er det en relativt hyggelig timespris for et familieliv, vil man kanskje si.

Timesprisen for et stjlet barn er et noe dyrere alternativ, men man trenger ikke beholde det livet ut. Ansattavgift, feriepenger, skadeforsikring og kjregodtgjrelse er ofte pakket inn i prisen for de minste av verdens yrkesaktive. Skjnt, det er jo ingen jobb f livet sitt delagt. Som regel havner pengene dessuten i lommene p bakmenn. Det er dyrt med kost og losji.

 


 

Nr vi frst snakker om penger s lurer du kanskje p hva prisen for et barn ligger for n for tiden? En amerikansk analyseorganisasjon anslr at et barn fra Romania koster 3000-6000 USD. En kambodjansk jomfru, 500-800 USD. En mosambikisk jente, 2 USD. Under slavetiden i USA kostet en voksen slave omtrent 45 000 USD omregnet til dagens valuta. Barn var noe rimeligere, for som vi har snakket om er det kostbart la barn vokse opp. Dagens slavehandlere har lst dette ?problemet? ved at barna betaler for seg selv. Ikke la deg skremme av prisene, forresten. Det er alltid rom for pruting, for det er ikke lovbestemt prisregulering i menneskehandel.

Vi kommer sannsynligvis aldri til f svar p hvor de 10 000 flyktningsbarna er blitt av. Vi vet at det neppe finnes 10 000 fettere, bestemdre og tanter som har tatt seg av dem. Ikke alle nye venner er dessuten gode venner. Mye tyder p at disse barna aldri blir funnet. Menneskehandlere flytter ofrene ofte. De skal ikke rekke bygge nettverk eller kjenne seg igjen. Disse barna er savnet, men de er ikke usynlige. Du har kanskje sett noen uten at du visste om det.

Mett? Ikke snu deg bort. Ecpat jobber mot menneskehandel og seksuell utnyttelse av barn. Det skal ikke lnne seg finne de etterlyste barna ingen savner.

Her er en liste over kjennetegn ved hotelltrafficking:

  • Flere ulike personer blir sett komme inn og ut med jevne mellomrom fra samme rom
  • Rommene betales i kontanter for n dag av gangen
  • n person passer p ID-papirer og penger for hele reiseflget
  • Usammenhengende historier fra flere personer i samme reiseflge


Meld fra til Kripos Hotline ved mistanke om menneskehandel.

For mer informasjon om hvordan du kan bidra i kampen mot kommersiell seksuell utnyttelse av barn, besk Ecpat Norges nettsider www.ecpatnorge.no.


 

Ferietid er ikke fritid for alle barn

 

Flere barn er i fare for seksuell utnyttelse en noen gang tidligere, srlig i reise- og turistindustrien, forteller den ferske ECPAT-rapporten Offenders on the Move: Global Study on Sexual Exploitation of Children in Travel and Tourism 2016. Over to r har ECPAT-prosjektet forsket p seksuell utnyttelse av barn i forbindelse med reiseliv og turisternring. Det er det frste verdensomspennende studiet ikke initiert av FN og har blitt et samarbeid med en rekke aktrer. Rapporten avdekket at srlig veksten av internasjonal turisme til nye reiseml, i tillegg til bredere tilgang p teknologiske lsninger har kt trusselen for seksuell utnyttelse av barn i hvert eneste land i hele verden. Nye utfordringer krever nye mter tenke p. Kunnskapen, analysen og forslag fra ulike bidragsytere i rapporten har gitt oss uvurderlig informasjon om hva vi br gjre videre i kampen mot seksuell utnyttelse av barn innen reiseliv og turisternring.

 

UNICEF anslr at s mange som 2 millioner barn utsettes for kommersiell seksuell utnyttelse rlig. Men, dette er kun et anslag, for selv om industrien er eldgammel, er det frst de siste to tirene man har begynt systematisk etterforske organiserte overgrep mot mindrerige. Bransjen er dessuten skyggefull. Med nettbetaling og muligheten for bruk av intetsigende epost-adresser gjr den moderne tidsalder det lettere for overgriperne holde seg skjult enn noen gang fr. Tidligere har Nord-Amerika og Europa vrt kjent som utfartssteder for overgripere til fattigere land i Afrika, Asia og Sr-Amerika. Tendensen er dessverre i ferd med snu og problemet er ikke lenger blitt en fjern sannhet, med oppblomstring av destinasjonsteder innenfor kontinentenes egne grenser, eksempelvis st-Europa og flere steder i USA. En annen bekymringsverdig utvikling er den voksende trenden frivillighetsturisme. Mange reiser nok med gode hensikter om bidra til en bedre verden, men dessverre tilbyr flere steder deltagelse uten krav om kvalitetssikring om at det virkelig er egnede personer som kommer. Slik blir mange barn lette bytter hvor tillitspersonen de blir tildelt, ofte lrere eller barnehjemsarbeidere, i realiteten er pedofile overgripere. Ville du satt en person til passe dine barn uten sjekke bakgrunnen deres?

F vil si at overgrep mot barn i land som Filippinene eller i Ghana er greit, men det oppleves kanskje for langt borte til at man kan gjre noe med. Selv om vi er p vei inn i ferietid og problematikken ofte forbindes med fjerntliggende reiseml er det viktig huske p at overgrep mot barn ikke er geografisk betinget. Den enorme utbredelsen av skalt barneporno, spredning av dokumenterte overgrep av mindrerige, er betydelig strre enn vi liker vite. Sannsynligheten er urovekkende stor for at det ligger lagret p en harddisk nr deg. Det finnes ikke ett typisk offer. Det finnes ikke en typisk overgriper. Prisen for delegge et barn er lav sammenlignet med prisen det koster reparere de overlevende.

De siste mnedene har ECPAT Norge jobbet for komme seg p fote som organisasjon. Vi har samlet en gjeng frivillige som jobber med sponsoravtaler, konomisk oversikt og kommunikasjon. En voksende gruppe stttespillere betyr at vi kan gjre mer av det vi vil gjre, nemlig spre informasjon om kommersiell seksuell utnyttelse av barn og legge press p de rette instanser. Vi trenger gode etterforskere, et godt og omstendig lovverk og et nettverk av gode hjelpere som tar barns rettigheter p alvor.


Vi trenger din hjelp p ferden videre. Flg oss gjerne p Facebook, Instagram og Twitter. Sttt oss i kampen for sikre at barn skal f lov til vre barn.