Foto: Plan

Enigheten mellom regjeringsstyrkene og opprørerne om våpenhvile i Sør-Sudan kom endelig på plass torsdag. Det vil forhåpentligvis gi et sårt trengt pusterom for alle som er berørt av konflikten. Siden midten av desember har 10 000 mennesker mistet livet og over en halv million mennesker er drevet på flukt internt i landet. I tillegg har over 100 000 flyktet til naboland. Et stort flertall av disse er kvinner og barn. 

Det første som går tapt i en krig lik den vi ser i Sør-Sudan, er barndommen. Lek, skolegang og alt det som hører en oppvekst til, blir borte med de første skuddsalvene. Fra da av er ikke barn lengre barn. De mister tryggheten. De må ta på seg voksenoppgaver. De må passe på sine småsøsken. De må slåss om mat og vann. De må flykte hjemmefra. Noen mister sine nærmeste og er plutselig alene i en verden snudd på hodet. Noen må bøte med livet. Og noen blir tvunget til selv å ta liv. 

Den siste tiden har vi også fått rapporter om at stadig flere barn i Sør-Sudan har blitt trukket inn i den væpnede konflikten. Sårbare barn i krise blir gjort til voldsutøvere. "Jeg har sett barn helt nede i 12-årsalderen bære våpen." Det fortalte Jacob (20) denne uka. Han er soldat i regjeringsstyrkene SPLA og har møtt flere barnesoldater den siste tiden. "Mange mennesker har våpen nå. Jeg går selv med gevær for å beskytte meg", sa han og pekte på AK47-geværet hengende fra skulderen.

FN rapporterer også om rekruttering av barnesoldater, massedrap, lynsjing og henrettelser uten lov og dom. Sånt setter en støkk i oss. Jeg fordømmer bruken av barnesoldater og denne grove utnyttelsen av barn. 

Barn som blir soldater, får det ofte tre ganger så tøft. For det første mister de retten til en normal barndom og skolegang. For det andre er de svært utsatt for å bli drept eller lemlestet. For det tredje blir de utsatt for store, traumatiske påkjenninger som vil gjøre det vanskeligere for dem å skaffe seg jobb og inntekt i framtiden.

Selv om det er krig, går også naturen og livet kompromissløst videre på et vis. Nye barn fortsetter å komme til verden selv om alt rundt går opp i røyk. Denne uken hørte jeg om høygravide Alwat (30), som ble tvunget på flukt med mannen sin, Aret. De flyktet fra Bor til nabofylket Awerial, på den andre siden av Nilen. Knappe to døgn etter at hun ankom flyktningleiren Mingkamen i Awerial, fødte hun en velskapt gutt.

Hun forteller at reisen til trygghet var vanskelig. "Vi løp hele natten, jeg med den tunge magen. Vi løp fra midnatt helt til morgenen. Nå har jeg vondt i ryggen." Både mor og barn klarte seg. Ryggsmertene er ingenting i forhold til å ha reddet livet. Nå håper jeg bare gutten får den barndommen alle barn fortjener. 

Etter at fredsforhandlene endelig ledet fram torsdag, er det håp om at Aret og hennes familie kan se fram til en tryggere framtid i verdens yngste stat. Plan har vært til stede i Sør-Sudan siden 2006, og vi har arbeidet spesielt med utdanning, helse og beskyttelse av barn mot vold og overgrep. Totalt har Plan 6 500 fadderbarn her. 750 av disse har faddere i Norge. Vi gjør vårt beste for å forsikre oss om at de har det bra.

I Awerial, hvor Alwat fødte sin sønn, har Plan de siste ukene hjulpet tusenvis av overlevende med mat, vann og beskyttelse. Alt handler om å dekke humanitære behov. Familier og barn lever under ekstreme forhold flere steder. Folk har måttet flykte fra alt de har og har ikke mat, tilgang til rent vann eller tak over hodet. Noen er også såret og trenger medisinsk behandling.

Plan i Sør-Sudan har vært spesielt opptatt av å etablere trygge soner for barn, samt å sikre et utdanningstilbud til flyktningbarna. Det bidrar til å redusere risikoen for overgrep, misbruk og rekruttering av barnesoldater. Plan tilbyr i tillegg psykososial støtte. For å styrke bemanningen i landet har vi gått inn med et internasjonalt team på bakken som støtter våre lokale nødhjelpsarbeidere.

Det er et enormt arbeid vi har foran oss. Nå håper vi at våpenhvilen holder og at militæret og opprørsgruppene respekterer nøytraliteten til hjelpearbeiderne. Det vil gi oss mulighet til å hjelpe dem som trenger det mest, enda litt raskere. Alle barn fortjener en trygg barndom. 

Foto: Plan

Det er få ting våre folkevalgte er så enige om for tiden som utviklingspolitikk. 2014 skal bli et år der Norge hjelper enda flere av de fattigste og mest sårbare barna i verden.

I overgangen til det nye året har vi gjennom media følt barns sårbarhet på kroppen. Filippinene. Sør-Sudan. Syria. Som i alle andre katastrofer er det de fattige barna som blir hardest rammet. Fire millioner mennesker fordrevet fra sine hjem på Filippinene - og barn som driver rundt i ruinene uten foreldre, mat, vann eller medisiner. 200 000 mennesker på flukt i Sør-Sudan - og barn som havner i kryssild og utsettes for barbariske kamphandlinger. 130 000 mennesker drept i Syria - og barn som blir bombet mens de ligger og sover i sin egen seng.

Urettferdighet og overgrep provoserer oss. Men ofte kan det være vanskelig å vite hva vi selv kan bidra med for å stoppe det. I Plan jobber vi med de fattigste og mest sårbare barna i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Hvert år opplever vi at vår modell for å hjelpe disse barna, med personlig fadderskap som bidrar til lokal samfunnsutvikling, får flere og flere støttespillere. 

Det er et stort ønske om å bidra rundt om i de norske hjem. Det engasjerer og rører meg at så mange bryr seg og ønsker å gi. I det vi har gått inn i det nye året, er nordmenn faddere til 128 000 barn rundt om i verden. Totalt nådde Plan ut til 78 millioner barn og over 90 000 lokalsamfunn i fjor. I 2014 har vi som mål å hjelpe enda flere. Hver enkelt av våre støttespillere er med og skaper en bedre fremtid for stadig flere barn.

Regjeringen og Stortinget viser for tiden også et stort engasjement for katastroferammede og for vanskeligstilte barn generelt. Spesielt gledelig er Børge Brendes offensive takter som statsråd for bistand og utvikling. Det er inspirerende å lese at han nå oppfordrer verdenssamfunnet til å vedta et forpliktende løfte om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Det målet skal vi bidra til å oppfylle - med støtte fra dere som bryr dere.  

På Filippinene er det fortsatt behov for nødhjelp. Hjem, skoler, helsestasjoner og barnehager ligger fortsatt i grus. Plans folk på Filippinene hører fra barn at de er redde for at de ikke kommer tilbake til skolen. Skolen representerer selve fremtiden for barna som har mistet alt. Det haster derfor med å få et godt utdanningssystem tilbake på beina. Her bidrar både Plan, andre organisasjoner og norske myndigheter. 

Utdanning av jenter er spesielt viktig for å skape utvikling og vekst i fattige land. Dessverre står fortsatt 65 millioner jenter i verden utenfor grunnskolen. Plan Norge har derfor utfordret norske politikere til å trappe opp den årlige bistanden til utdanning med en milliard - en jentemilliard - i løpet av denne stortingsperioden. Brende har kommet godt ut fra start med en økning på 240 millioner i budsjettet for 2014.

Brendes gode åpning skaper en forventning om at han klarer å holde til mål. Det vil uten tvil få større konsekvenser om han sprekker før neste valg, enn om Northug sprekker på femmila i OL. Heldigvis er Brende den av dem som har vært mest på offensiven inn i 2014. 

Det skal sitte langt inne for ham å bryte underveis. Spesielt når han har lovet en seier til de barna som trenger det mest her i verden.