hits

januar 2014

Barn uten barndom


Foto: Plan

Enigheten mellom regjeringsstyrkene og opprrerne om vpenhvile i Sr-Sudan kom endelig p plass torsdag. Det vil forhpentligvis gi et srt trengt pusterom for alle som er berrt av konflikten. Siden midten av desember har 10 000 mennesker mistet livet og over en halv million mennesker er drevet p flukt internt i landet. I tillegg har over 100 000 flyktet til naboland. Et stort flertall av disse er kvinner og barn.

Det frste som gr tapt i en krig lik den vi ser i Sr-Sudan, er barndommen. Lek, skolegang og alt det som hrer en oppvekst til, blir borte med de frste skuddsalvene. Fra da av er ikke barn lengre barn. De mister tryggheten. De m ta p seg voksenoppgaver. De m passe p sine smssken. De m slss om mat og vann. De m flykte hjemmefra. Noen mister sine nrmeste og er plutselig alene i en verden snudd p hodet. Noen m bte med livet. Og noen blir tvunget til selv ta liv.

Den siste tiden har vi ogs ftt rapporter om at stadig flere barn i Sr-Sudan har blitt trukket inn i den vpnede konflikten. Srbare barn i krise blir gjort til voldsutvere. "Jeg har sett barn helt nede i 12-rsalderen bre vpen." Det fortalte Jacob (20) denne uka. Han er soldat i regjeringsstyrkene SPLA og har mtt flere barnesoldater den siste tiden. "Mange mennesker har vpen n. Jeg gr selv med gevr for beskytte meg", sa han og pekte p AK47-gevret hengende fra skulderen.

FN rapporterer ogs om rekruttering av barnesoldater, massedrap, lynsjing og henrettelser uten lov og dom. Snt setter en stkk i oss. Jeg fordmmer bruken av barnesoldater og denne grove utnyttelsen av barn.

Barn som blir soldater, fr det ofte tre ganger s tft. For det frste mister de retten til en normal barndom og skolegang. For det andre er de svrt utsatt for bli drept eller lemlestet. For det tredje blir de utsatt for store, traumatiske pkjenninger som vil gjre det vanskeligere for dem skaffe seg jobb og inntekt i framtiden.

Selv om det er krig, gr ogs naturen og livet kompromisslst videre p et vis. Nye barn fortsetter komme til verden selv om alt rundt gr opp i ryk. Denne uken hrte jeg om hygravide Alwat (30), som ble tvunget p flukt med mannen sin, Aret. De flyktet fra Bor til nabofylket Awerial, p den andre siden av Nilen. Knappe to dgn etter at hun ankom flyktningleiren Mingkamen i Awerial, fdte hun en velskapt gutt.

Hun forteller at reisen til trygghet var vanskelig. "Vi lp hele natten, jeg med den tunge magen. Vi lp fra midnatt helt til morgenen. N har jeg vondt i ryggen." Bde mor og barn klarte seg. Ryggsmertene er ingenting i forhold til ha reddet livet. N hper jeg bare gutten fr den barndommen alle barn fortjener.

Etter at fredsforhandlene endelig ledet fram torsdag, er det hp om at Aret og hennes familie kan se fram til en tryggere framtid i verdens yngste stat. Plan har vrt til stede i Sr-Sudan siden 2006, og vi har arbeidet spesielt med utdanning, helse og beskyttelse av barn mot vold og overgrep. Totalt har Plan 6 500 fadderbarn her. 750 av disse har faddere i Norge. Vi gjr vrt beste for forsikre oss om at de har det bra.

I Awerial, hvor Alwat fdte sin snn, har Plan de siste ukene hjulpet tusenvis av overlevende med mat, vann og beskyttelse. Alt handler om dekke humanitre behov. Familier og barn lever under ekstreme forhold flere steder. Folk har mttet flykte fra alt de har og har ikke mat, tilgang til rent vann eller tak over hodet. Noen er ogs sret og trenger medisinsk behandling.

Plan i Sr-Sudan har vrt spesielt opptatt av etablere trygge soner for barn, samt sikre et utdanningstilbud til flyktningbarna. Det bidrar til redusere risikoen for overgrep, misbruk og rekruttering av barnesoldater. Plan tilbyr i tillegg psykososial sttte. For styrke bemanningen i landet har vi gtt inn med et internasjonalt team p bakken som sttter vre lokale ndhjelpsarbeidere.

Det er et enormt arbeid vi har foran oss. N hper vi at vpenhvilen holder og at militret og opprrsgruppene respekterer nytraliteten til hjelpearbeiderne. Det vil gi oss mulighet til hjelpe dem som trenger det mest, enda litt raskere. Alle barn fortjener en trygg barndom.

Hvilken rett har barn til klage?


Foto: Plan

Tenk deg at barnet ditt opplever det som utrygt g p skolen. At barnet ditt blir utsatt for krenkelser eller vold av medelever eller lrere. Eller at barnet ditt ikke blir tatt hensyn til i undervisningen eller friminuttene, blir utsttt eller latterliggjort. Tenk deg at skolen eller myndighetene ikke viser interesse, ikke tar affre, ikke hjelper deg og ditt barn med hevde barnets rett til ha det bra p skolen og muligheten til skape seg en fremtid. Hva skal du som forelder gjre?

Dette er hverdagen for barn i mange av de landene Plan opererer i. Enda verre er det at jenter ned i tirsalderen opplever bli giftet bort, uten lov og rett. Vi har ogs alle hrt skrekkhistorier om barneslaveri og seksuell menneskehandel, ikke minst n p Filippinene.

FNs barnekonvensjon har n i over 20 r sltt fast barns ukrenkelige rettigheter. Heldigvis str barnas rettigheter sterkt i Norge. Hos oss er barnekonvensjonen en del av norsk lov. For oss burde det vre utenkelig at barns rettigheter ikke var like viktige som alle de andre menneskerettighetene som gjelder for oss voksne. Likevel er barnekonvensjonen den eneste av menneskerettighetskonvensjonene som ikke har hatt en overnasjonal klageadgang i saker der barn opplever at myndighetene krenker deres rettigheter. Dette har vi godtatt altfor lenge.

Denne uken var det grunn til feire. For to r siden pnet FN for gi barn rettmessig klageadgang. Men ordningen trengte endelig tilslutning fra i alt ti land for at denne klagemuligheten skulle tre i kraft. Norge har sttt p sidelinjen - lenge. Denne uken kom den endelige tilslutningen fra det tiende landet. Var det Norge?

Nei. Det var Costa Rica som vippet det hele i barnas favr. Sammen med Albania, Bolivia, Gabon, Tyskland, Montenegro, Portugal, Slovakia, Spania og Thailand har Costa Rica n srget for gi sine barn mulighet til prve sine rettigheter inn for et klageorgan i FN. Norge str fortsatt p sidelinjen.

Den forrige regjeringen begrunnet sin skepsis med frykt for at klageordningen vil begrense Norges "nasjonale handlingsrom". Men hvorfor skulle vi nske handlingsrom til bryte barns rettigheter? Hele poenget med menneskerettighetene er jo at de nettopp skal legge begrensninger p hva stater kan tillate seg gjre mot sin egen befolkning.

Men trenger vi en slik ordning, da, her hvor barns rettigheter str s sterkt? Det er sant at norske barn som regel fr ivaretatt sine rettigheter, heldigvis, selv om ogs vi har tilfeller der en klageordning vil vre nyttig. Den viktigste grunnen til at Norge br slutte opp om ordningen er likevel alle de millioner av barn i andre deler av verden som ikke er like heldige som norske barn. Nettopp det at Norge har gode ordninger for egne barn, gir oss et srlig ansvar for vre en pdriver for barns rettigheter internasjonalt.

I de femti landene hvor Plan arbeider, arbeider vi n for fullt for at de nasjonale myndighetene skal slutte opp om klagemekanismen til barnekonvensjonen. Ofte er det srlig barn i minoritetsgrupper, barn med funksjonshemminger, eller barn som av andre grunner blir marginaliserte, som ikke fr ivaretatt sine rettigheter. Mange av disse landene kjenner Norge som et foregangsland innen barns rettigheter, og rollen som bremsekloss har vakt oppsikt. Nr ikke en gang Norge vil gi barn en slik klageadgang, bidrar vi til at det blir lettere for land som virkelig hadde trengt ordningen, forsvare at de ogs str utenfor.

Plan Thailand organiserte denne uken en aktivitetsdag for mer enn 700 fadderbarn og deres foreldre fra landsbyer i provinsen Chiang Mai. I regi av Plan fikk de anledning til delta i lek sammen med andre og prve seg p nye og morsomme aktiviteter de ikke hadde prvd fr. Flere av disse barna ble ikke fdselsregistrert da de var spebarn og fr dermed ikke tilgang til alle offentlige tjenestetilbud eller mulighet til hevde sine rettigheter. N nr klageordningen i FN trer i kraft, og deres hjemland er blant de ti som slutter opp om den, vil det styrke deres rettigheter - og kanskje gi dem muligheten til skape seg en litt bedre fremtid. Norge kan ikke vre drligere.

Mer til de som trenger det mest


Foto: Plan

Det er f ting vre folkevalgte er s enige om for tiden som utviklingspolitikk. 2014 skal bli et r der Norge hjelper enda flere av de fattigste og mest srbare barna i verden.

I overgangen til det nye ret har vi gjennom media flt barns srbarhet p kroppen. Filippinene. Sr-Sudan. Syria. Som i alle andre katastrofer er det de fattige barna som blir hardest rammet. Fire millioner mennesker fordrevet fra sine hjem p Filippinene - og barn som driver rundt i ruinene uten foreldre, mat, vann eller medisiner. 200 000 mennesker p flukt i Sr-Sudan - og barn som havner i kryssild og utsettes for barbariske kamphandlinger. 130 000 mennesker drept i Syria - og barn som blir bombet mens de ligger og sover i sin egen seng.

Urettferdighet og overgrep provoserer oss. Men ofte kan det vre vanskelig vite hva vi selv kan bidra med for stoppe det. I Plan jobber vi med de fattigste og mest srbare barna i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Hvert r opplever vi at vr modell for hjelpe disse barna, med personlig fadderskap som bidrar til lokal samfunnsutvikling, fr flere og flere stttespillere.

Det er et stort nske om bidra rundt om i de norske hjem. Det engasjerer og rrer meg at s mange bryr seg og nsker gi. I det vi har gtt inn i det nye ret, er nordmenn faddere til 128 000 barn rundt om i verden. Totalt ndde Plan ut til 78 millioner barn og over 90 000 lokalsamfunn i fjor. I 2014 har vi som ml hjelpe enda flere. Hver enkelt av vre stttespillere er med og skaper en bedre fremtid for stadig flere barn.

Regjeringen og Stortinget viser for tiden ogs et stort engasjement for katastroferammede og for vanskeligstilte barn generelt. Spesielt gledelig er Brge Brendes offensive takter som statsrd for bistand og utvikling. Det er inspirerende lese at han n oppfordrer verdenssamfunnet til vedta et forpliktende lfte om utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Det mlet skal vi bidra til oppfylle - med sttte fra dere som bryr dere.

P Filippinene er det fortsatt behov for ndhjelp. Hjem, skoler, helsestasjoner og barnehager ligger fortsatt i grus. Plans folk p Filippinene hrer fra barn at de er redde for at de ikke kommer tilbake til skolen. Skolen representerer selve fremtiden for barna som har mistet alt. Det haster derfor med f et godt utdanningssystem tilbake p beina. Her bidrar bde Plan, andre organisasjoner og norske myndigheter.

Utdanning av jenter er spesielt viktig for skape utvikling og vekst i fattige land. Dessverre str fortsatt 65 millioner jenter i verden utenfor grunnskolen. Plan Norge har derfor utfordret norske politikere til trappe opp den rlige bistanden til utdanning med en milliard - en jentemilliard - i lpet av denne stortingsperioden. Brende har kommet godt ut fra start med en kning p 240 millioner i budsjettet for 2014.

Brendes gode pning skaper en forventning om at han klarer holde til ml. Det vil uten tvil f strre konsekvenser om han sprekker fr neste valg, enn om Northug sprekker p femmila i OL. Heldigvis er Brende den av dem som har vrt mest p offensiven inn i 2014.

Det skal sitte langt inne for ham bryte underveis. Spesielt nr han har lovet en seier til de barna som trenger det mest her i verden.