hits

februar 2014

Heltinnene fra Sr-Sudan

I den opprivende konflikten i Sr-Sudan er det de mest srbare jentene som n str fram som de strste heltene.

Mens flyktningstrmmen i og ut av Sr-Sudan ker i styrke, str verdenssamfunnet fortsatt som handlingslammede tilskuere. Den politiske krisen har utlst en voldsblge s kraftig at den n nrmer seg et niv som kan sammenlignes med folkemordet i Rwanda.

Vi har reelt sett to valgmuligheter: Vi kan velge ta grep for redde s mange som mulig, eller vi kan risikere snakke om Sr-Sudan om noen r slik vi snakker om Rwanda og Kongo i dag.

Rapporter om barn som blir slaktet ned av soldater idet de prver lpe fra voldshandlingene, rystet oss forrige mned. Dessverre ser ikke voldshandlingene ut til avta. Krisen i Sr-Sudan har utviklet seg til bli en av vr tids strste tragedier.

Leger uten grenser har fortalt NRK om grusomme scener fra hovedstaden i den oljerike delstaten vre Nilen. Vpnede grupper har herjet byen, etterlatt lik i gatene og p sykehus- og voldtatt kvinner og unge jenter. Den idylliske byen ved elvebredden er tmt for sine 140 000 innbyggere, som n lever under umenneskelige forhold i skogen. Tilbake str en by i ruiner.

I trd med Plans egen forskning p unge jenter i konflikt og katastrofer, ser vi ogs i Sr-Sudan at det nettopp er jentene som lider mest. Det gjr det ikke desto mindre beundringsverdig at det er de som viser strst styrke i flyktningleirene i og utenfor Sr-Sudan n.

Kollegaer i Plan Uganda har fortalt om unge jenter som har flyktet fra hjemmene sine i panikk nr skuddsalver og skrik hrtes utenfor. Emma p tretten r tok med de yngre brdrene sine og lp for livet da krigen var kommet helt til ytterdren. N befinner de seg i flyktningleiren Baratuku i Uganda- uten foreldrene.

"Jeg vet ikke hvor moren min er", kunne Emma fortelle. N er det hun som har tatt over foreldrerollen for smssknene sine. Det er hun som str opp fr daggry for hente vann, lager mat og leter etter brensel. Samtidig er det hun som er blant de mest srbare for overgrep og vold.

Iflge FNs siste tall befinner n nrmere 47 000 sr-sudanere seg i flyktningleiren i Adjumani-regionen i Uganda. En stor andel av de allerede overbefolkede leirene er barn som har kommet bort fra foreldrene sine i fluktforsket.

"Jentene lider virkelig. De har rmt fra krigen, og de har ingenting igjen", forteller en kollega som har beskt leiren.

For Plan var det ikke noe valg: Vi er ndt til mobilisere det vi kan for hjelpe befolkningen i Sr-Sudan.

Med sttte fra vre givere har Plan allerede startet jobben for mte de enorme behovene til jentene, ssknene deres og andre barn og familier p flukt som n risikerer leve livene sine i flyktningleirer to r frem i tid.

"Plan er klare til rykke inn i flere omrder hvor barna er mest berrt. Vi vil gi disse barna et milj hvor de blir beskyttet og fr lov til vre barn igjen", forteller Gyan Adhikari, som er direktr for Plan i Sr-Sudan.

Heltinnene fra Sr-Sudan str n i fare for bli en del av en fortapt generasjon.

nsker du sttte dem, kan du sende SMS med kodeord BARN til 2434 (200 kroner) ellergi et bidragp plan-norge.no.

Frykter for livet til befolkingen i Sr-Sudan

Foto: Plan

Trsten brenner i halsen. Foran deg str 7 000 mennesker i k for hente vann i nrmeste brnn. Et halvt dgn senere har du kanskje noen kanner med vann. Hvis du er heldig.

Situasjonen virker absurd. Men i flyktningleirene over grensen for Sr-Sudan er dette virkeligheten. Akutt vannmangel er reell situasjon for tusenvis av mennesker som har flyktet fra den voldelige konflikten i Sr-Sudan. Opprret i verdens yngste stat har tvunget over 900 000 mennesker p flukt i eget land, og 150 000 av dem har dratt over grensen til nabolandene Kenya, Etiopia og Uganda.

FN regner n krisen i Sr-Sudan som en av de verste ndhjelpskrisene i verden og oppskalerte i forrige uke landet til det hyeste katastrofenivet. FN anslr n at s mange som syv millioner av landets tolv millioner innbyggere vil vre rammet av krisen i lpet av kort tid. Nr slike katastrofer inntreffer gr det alltid hardest utover barn. Mange barn i Sr-Sudan har flyktet uten foreldre, og de blir dermed ekstra srbare for underernring og vold. Det rammer ikke minst de 400 000 barna som per i dag er p flukt.

Den enorme katastrofen i Sr-Sudan havner bakerst i ken for oppmerksomhet fra verdenssamfunnet, nr grusomme voldsscener utspiller seg nr vre egne landegrenser, som i Ukraina. Men vi kan ikke lukke ynene for det som skjer med en hel befolkning n, nr vi vet at matkrisen i omrdet vil eskalere.

Syttenrige Mary flyktet uten foreldrene med sine fire brdre fra urolighetene i hjemlandet. N sover de under et tre i en flyktningleir nord i Uganda, mens de venter p f tildelt et jordstykke med midlertidig husly. Vannmangelen gjr at hun og ssknene ofte m g uten mltider, og selv om Mary forlater sine sovende brdre hver natt for hente vann, finnes ingen garanti for at hun kommer tilbake med fulle kanner.

- Dette stedet har ikke vann. Innimellom kommer det en lastebil for fylle opp vanntanken, men vannet er vanskelig f tak i. Jeg kan ikke krangle om vann med de voksne; de truer med vold om jeg gjr det. Jeg blir ndt til forlate vannkannene for lpe tilbake og sjekke hvordan det gr med brdrene mine, sier hun.

Mary er en av 70 000 personer fra Sr-Sudan som for tiden befinner seg i flyktningleirer i Uganda. Vannmangelen har gjort det vanskelig opprettholde et minimumsniv av hygiene, og det ker faren for sykdomsspredning og epidemiutbrudd. Plan jobber n med flyktningfamilier om bygge toaletter og gi opplring i god hygiene og sanitrforhold.

Vi har utvidet ndhjelpsarbeidet for mte behovene; i leiren Mary mtte flykte til, borer Plan n flere vannhull for gi folk tilgang p rent vann. I tillegg fortsetter vi arbeidet med dele ut vann og mat i andre flyktningleirer i Awerial-omrdet i Sr-Sudan. Vi har et spesielt fokus p gravide, ammende kvinner og underernrte smbarn. Dette arbeidet vil ogs utvides i tiden framover.

FN regner med at urolighetene i Sr-Sudan vil fortsette fram mot valget neste r, og anslr at det vil vre store humanitre behov i landet i 12-16 mneder fram i tid.

Plan Norge vil derfor samle inn penger til ndhjelpsarbeidet i Sr-Sudan, og arbeidet med de srsudanske flyktningene som har dratt til nabolandene Kenya, Uganda, Sudan og Etiopia.

Vi har fokus p dekke grunnleggende behov som rent vann, mat, husly, trygge barnesentre, sanitrforhold og hygiene for barn og deres familier. I tillegg har vi et spesielt fokus p gi gravide, ammende mdre og smbarn ekstra nringsrik mat. Det handler om gi barn og voksne en framtid i hplsheten. N m vi gjre det vi kan for at syv millioner barn og voksne skal f den hjelpen de trenger.

Vil du bidra til sttte Plans arbeid for de rammende i Sr-Sudan kan du sende SMS med kodeord BARN til 2434 (200 kroner) eller gi penger p plan-norge.no.

Alle hjerters dag


Foto: Plan

Hva er det egentlig vi feirer i dag, p Valentine's Day? Kanskje at vi er frie til velge den vi elsker som vr partner og livsledsager. For veldig mange jentebarn verden over er imidlertid virkeligheten en helt annen.

Jeg har inntrykk av at Valentine's Day blir en stadig viktigere symboldag for mange kjrestepar. I dag utveksler vi kanskje en gave eller deler en fin opplevelse med den vi er mest glad i. For oss er det selvflge at vi skal bestemme over vrt eget kjrlighetsliv.

Men i dag er ogs enda en dag hvor rundt 40 000 jenter under 18 r blir giftet bort. Det tilsvarer innbyggertallet i Moss eller Sandefjord. Jenter helt ned i 8-rsalderen blir tvunget til gifte seg, mot sin vilje, og ofte med menn som er over dobbelt s gamle som dem. Barne- og tvangsekteskap er et brudd p menneskerettighetene og ulovlig i de fleste land, men det skjer fortsatt. Jentene blir fratatt verdigheten til bestemme over sitt eget liv og muligheten til skape seg en bedre fremtid. Sprsmlet er om Valentine's Day ogs kan vre en dag hvor vi markerer vr sttte til dem?

Bakul er en typisk 17-rig jente. Hun liker musikk og filmer og TV-serier, som andre p hennes alder. Hun drmmer om bli lege. Hun bor i et lite vrelse i en fattig forstad til Dhaka, hovedstaden i Bangladesh, men er en tenring med ambisjoner p linje med andre tenringer rundt omkring i verden. Men for Bakul er det n stor forskjell: For to r siden giftet hun seg under press, og for tte mneder siden fdte hun en datter.

"Jeg var s ung og kjente ikke mannen min, s jeg var redd for ham. Jeg visste ikke hva det betydde ha en mann", forteller hun. N str hun opp klokken fem om morgen og har dagene fulle av husarbeid og barnestell. Nr mannen kommer hjem, br middagen st p bordet. "Jeg m passe p mannen min ogs, gi ham mat. Han maser ofte, spesielt nr han er sint", forteller hun. Drmmen om en utdanning og en ungdomstid m hun se langt etter. I Bangladesh blir to av tre jenter giftet bort fr de er 18 r.

I forrige uke pnet fotoutstillingen "Too young to wed" i Oslo Rdhus. Den forteller historiene til jenter som Tahani fra Jemen. Hun ble giftet bort da hun var tte r, til en mann som var nesten fire ganger s gammel som henne. I lpet av de neste ti rene vil over 140 millioner jenter g en lignende fremtid i mte, i flge tall fra FN.

Barn som blir giftet bort, er oftere utsatt for vold og mishandling enn de over 18 r. De har ogs strre risiko for bli hiv-smittet enn kvinner i andre aldre. Ekteskap medfrer ofte at jenter blir gravide fr kroppen er klar for det. Komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fdsel er den strste ddsrsaken for tenringsjenter mellom 15 og 19 r i utviklingsland. Barn som blir fdt av barn, har ogs strre risiko for vre for tidlig fdte, undervektige eller ddfdte. For de fleste jentene markerer bryllupet som regel ogs en slutt p skolegangen. I stedet m de oppfylle forventningene som stilles til en voksen kvinne. Akkurat slik som Bakul.

Barneekteskap bryter med barns rettigheter og er roten til mye smerte i barns liv. Plans visjon er en verden der alle barn fr realisert sine muligheter i samfunn som respekterer menneskers rettigheter og verdighet. Med sttte fra vre faddere og samarbeidspartnere arbeider vi mlrettet blant annet mot barneekteskap i mange av vre 50 prosjektland og i dialog med nasjonale og internasjonale myndigheter. I Bangladesh, for eksempel, jobber vi med lokale ledere p landsbyniv for innfre barneekteskapsfrie soner. Det er en av vre klare prioriteringer f slutt p noe av det mest skadelige jenter utsettes for - nemlig bli tvunget til gifte seg mens de fortsatt er barn.

S la oss bruke 14. februar neste r til noe mer enn en kommersiell jippo. La oss gjre det til noe mer enn hjertekonfekt, rde roser og romantiske middager. La oss gjre Valentine's Day til en dag der vi ogs markerer rettighetene til alle dem som ikke har ftt mulighet til velge hvem de skal dele livet med. Det viser at vi bryr oss.

Et liv med smerte


Foto: Plan

Hvert r risikerer tre millioner jenter verden over f deler av kjnnsorganet sitt skret vekk eller sydd sammen. I dag er den internasjonale dagen mot kjnnslemlestelse av kvinner.

"Moren min sa alltid:Kvinner m lide. Kvinner m tle. Du m holde munn og ikke klage, for kvinner er lageret der alle hemmeligheter bevares." Det forteller Madina Bocoum Daff, en kvinne fra Fulani-folket i Mali i Vest-Afrika. Hun husker ikke hvor gammel hun var da hun ble kjnnslemlestet. Men da hun senere fikk menstruasjon, kom ogs smertene.

Kjnnslemlestelse er en av de mest groteske formene for menneskerettighetsbrudd i dagens samfunn. Fra de er spedbarn og opp til rundt 15-rsalderen risikerer millioner av jenter livet og helsen sin i et rituale som begrunnes i religise, sosiale og tradisjonelle argumenter om at jenter som ikke er omskret er "urene", mer promiskuse og mindre skikket til oppfylle rollen som mor og kone.

"Vi led og vi lider fortsatt, bde i kropp og sjel, fra konsekvensene av denne tradisjonen. Vi trodde smerte var normalt. Vi ble lrt opp til at vi ikke burde snakke om det, vise det fram eller uttrykke det", sier Madina, som n jobber for Plan for avskaffe denne praksisen i maliske landsbyer.

Madina ble utsatt for skalt infibulasjon, som innebrer at hun ble kuttet og sydd igjen nedentil. Det er den mest groteske formen for omskjring av jenter. Kjnnslemlestingen har ingen positive helseeffekter for jentene, men kan fre til alvorlige bldninger og problemer med urinering. Ofte blir omskjringen utfrt p et skittent jordgulv, med skitne og uskarpe barberblader eller kniver. Dette gir stor risiko for infeksjoner og sykdomssmitte.

P lengre sikt kan kvinnene f problemer med cyster, infeksjoner, infertilitet og komplikasjoner i forbindelse med fdsel, deriblant strre risiko for spedbarnsddelighet. Om lag 140 millioner jenter og kvinner lever i dag med konsekvensene av ha blitt kjnnslemlestet. 20 000 bor her i Norge.

Mange oppsker sykehus for f hjelp til bli kvitt eller redusere smertene. Men fordi omskjringen er tabu i mange samfunn, kvier ogs mange seg for reversere inngrepet.

Kjnnslemlestelsen blir ofte sett p som en ndvendig del av en jentes oppdragelse og en mte forberede henne til livet som gift kvinne og mor p. Jenter som blir kuttet og sydd helt igjen, blir som regel gjenpnet fr bryllupsnatten. Det frer tilstore smerter og er en ekstrapkjenning for jentene.

"Jeg kan ikke en gang forklare den fryktelige flelsen som kommer over ei omskret jente nr hun tenker p ekteskap. Vanligvis ligger hun med mannen sin for frste gang samme kveld som omskjringen reverseres. Jeg har ikke ord for hvor mye skam, frykt og smerte en brud da gr igjennom", forteller Madina.

Da Madina begynte jobbe for Plan Mali i et prosjekt mot omskjring i 2001, tok det et halvt r fr hun klarte fortelle moren sin hva hun jobbet med. Moren ville hun skulle slutte, fordi det ikke smmet seg for en kvinne fra en respektabel familie diskutere omskjring i offentlighet. Ordene hennes er et godt eksempel p den generelle uvitenheten om de negative konsekvensene omskjring har p jenters fysiske og psykiske helse.

I Mali er 85 prosent av kvinner mellom 15 og 49 r omskret, iflge Verdens helseorganisasjon. Mali er ett av landene hvor Plan har ambisise ml om redusere omskjring. Innen juni neste r skal vi bidra til redde 10 prosent flere jenter mellom 0 og 14 r fra bli kjnnslemlestet. I tillegg skal vi pvirke politikerne i landet til lage nye lover som forbyr omskjring. Allerede har Plan og vre partnerorganisasjoner i Mali ftt 44 landsbyer til forby omskjring av jenter og kvinner.

Plan arbeider tett med flere lokalsamfunn for bekjempe kjnnslemlestelse blant annet gjennom ke kunnskap om kjnnslemlestelse og hvilke konsekvenser det fr for ofrene. P den mten bryter Plan tabuer og pner gradvis opp for en debatt rundt omskjring. Det hjelper jenter til uttrykke seg og dele erfaringer i offentlighet, foran foreldre, ledere og autoriteter.

En studie utfrt i omrder der Plan arbeider mot kjnnslemlestelse, viser at 56 prosent av jentene og 44 prosent av guttene er klare til kjempe mot omskjring. Det er disse ungdommene vi nsker mobilisere videre. Fordi det er disse ungdommene, som fremtidige foreldre, som kan avgjre om kjnnslemlestelse skal utryddes eller fres videre til deres barn.

"Bare en kvinne som har opplevd omskjring, vet hvilke traumer og langtidseffekter dette frer til, for bde kropp og sinn. Den smerten og lidelsen som jeg har mtte takle, og barndommen som jeg har mistet, kan jeg ikke gjre om p. Men hvis vi str sammen, kan vi redde hundretusener av barn fra en lignende skjebne", forteller Madina.

Det er ikke bare et ml- det er en forpliktelse vi har overfor jentene.

Tryggere byer for jenter


Foto: Plan

Over hele verden lever jenter i frykt for trakassering og overgrep nr de ferdes i byen. Gjr vi nok for at byene skal vre trygge for jentene?

P nyret ble jeg sltt i magen av historien om den 16 r gamle jenta i Calcutta i India som dde p nyttrsaften etter ha blitt voldtatt to ganger og s satt fyr p av sine voldtektsmenn. S hrte vi om det igjen. En dansk kvinne ble nylig gjengvoldtatt etter ha gtt seg bort og spurt om veien i New Dehli. Og i forrige uke fortalte flere medier historien om en gjengvoldtekt av en 20-rig jente, ogs det i India. 13 personer er arrestert, og jenta er innlagt p sykehus. Tilstanden hennes er kritisk.

Vi vet dessverre at det kan skje nr som helst. Hendelsene i India er grufulle, men ogs bare toppen av et isfjell. Det er et enormt globalt problem at jenter brutalt fratas sin rett til trygghet og respekt. Hvert r utsettes 150 millioner jenter og kvinner for seksuell vold. Jenter og kvinner i alle aldre og samfunnsklasser blir rammet.

Det er en menneskerett vre trygg der du bor. At verdens befolkning i dag stadig forflytter seg fra landsbygda til byen kan pne for flere muligheter for jenter, som skaffe seg utdannelse, unnslippe barneekteskap og delta i samfunnet.

Men mange steder blir det ogs farligere for jentene. I samarbeid med FN utfrte Plan i 2013 en studie som viser at kun to prosent av jentene i Perus hovedstad Lima fler seg trygge i byen. 80 prosent av jentene i Kampala i Uganda sier de er redde utendrs. I flge BBC fler hver fjerde London-kvinne seg utrygg p offentlig transport, selv p dagtid.

Ingen byer er hundre prosent trygge for jenter etter mrkets frembrudd - heller ikke i Norge. For eksempel oppgir halvparten av Oslos kvinnelige befolkning at de fler seg utrygge p Grnland p kveldstid, iflge NRK.

S; nei, vi gjr ikke nok. Trygghet for jenter m i enda strre grad tas hensyn til i planlegging og utvikling av byer - uansett hvor i verden en bor. Plans studie viser blant annet at jenter savner trygg og plitelig transport. De savner rene, trygge og gratis offentlige toaletter, bedre belysning i parker, mer synlig politi - og strre investeringer i sikkerhet. De vil ha bedre oversikt over hvor de ikke br ferdes.

Vi m ogs lytte til jentene selv. Vold og overgrep rammer oftest de som er nederst p rangstigen og med minst mulighet til delta i samfunnets beslutninger. Derfor arbeider Plan blant annet med pvirke og gi rd til lokale og statlige myndigheter i vre prosjektland for sette dem bedre i stand til selv oppfylle jenters rett til trygghet.

For eksempel arrangerte vi i fjor en workshop for myndighetene i Hanoi i Vietnam for f jenters innspill om hvordan bybildet kan tilrettelegges slik at de fler seg trygge. Over de neste fem rene denne storbyen innfre tiltak for bedre sikkerheten i det offentlige rom, legge til rette for at jenter trygt kan bevege seg utendrs alene og inkludere jenter i utforming av byrommet. Dette mener jeg er et eksempel til etterflgelse.

Norads resultatrapport for 2013 viser at verden p mange mter blir bedre nr det gjelder helse og utdanning. Det skjer fordi forholdene legges til rette for det. N m vi ogs samle oss om gjre byene tryggere for jentene. Det vil vre et viktig skritt i retning av at alle jenter skal f vre trygge - nettopp fordi de er jenter. Uansett om de bor i New Dehli eller Oslo.