hits

februar 2016

Matlaging dreper

Hvert r dr anslagsvis 4 millioner mennesker, alts nesten hele Norges befolkning, av matlaging rundt omkring i verden. Flere hundre millioner blir syke som flge av alvorlige luftveisinfeksjoner. Dette gjelder naturligvis ikke den rike delen av verden, men den aller fattigste. Den delen av verden som bor i hytter av jord og leire, i skur av ulikt avfall, i flyktningeleire osv.

Den delen av verden som koker mat med pen ild i hytta, uten at det er noen lufting eller ventilasjon. De dr ikke av brann. De dr av kullosforgiftning.

Selv har jeg vrt vitne til en liten familie i en gruvelandsby i Tanzania der snnen p to r holdt p d en natt. Familien bestod av en mor, en datter p syv og alts en snn p to r. Moren jobbet i gruven fra syv om morgenen til syv om kvelden. Datteren gikk p skole fra 9 til 12, men jobbet i gruven fr og etter skolen. Toringen ble overlatt til seg selv i et svrt farlig gruvelandskap mesteparten av dagen. De bodde i en liten hytte laget av pinner og avfall. Det var ingen ventilasjon og temperauren utenfor hytta kunne vre s mye som 40 grader varmt. Inne i hytta ble det naturligvis mye varmere. Begge barna var plaget av luftveisinfeksjoner. Og en natt holdt det p g helt galt for gutten. Tilfeldigvis var vi et team med bistandsfolk p stedet, men det var helt tilfeldig at noen av mine davrende kolleger fikk reddet gutten den natten.

Da jeg deltok p FNs kvinnekonferanse i 2014 ble jeg gjort oppmerksom p temaet og ble sjokkert over hvor lite oppmerksomhet dette fr i bistansdverden generelt. Ikke bare er det et livstruende fenomen. Det er ogs et betydelig miljaspekt og et kjnnsaspekt ved det.

For det frste avskoger befolkningen store omrder for f tak i ved. Bare p Haiti er store deler av landet avskoget etter jordskjelvet som flge av behovet for f brensel til matlaging (og varme).

Dernest er matlaging og innsamling av brensel stort sett en kvinnejobb. Kvinnen m ofte legge ut p tur i flere timer for hente ved, de m vre borte fra barna i srbare perioder, og det blir altfor ofte antastet p veien.

Hilary Clinton og FN har tatt dette problemet p alvor og skapt en egen allianse; The Global Alliance for Clean Cookstoves. Alliansen nsker bringe sammen produsenter av ovner, Clean Cookstoves, med myndigheter, distributrer, bistandsorganisasjoner, mikrofinans og andre for skape et marked der sluttbrukeren kan f tilgang til en ny og ren mte lage mat p. En mte som gjr at kvinner slipper legge ut p, en ofte farlig, tur i timesvis for hente ved. Og en mte som hindrer avskoging i allerede srbare omrder.

Dette er et langt lerett bleke. Frst m sluttbrukeren overbevises om at hun/han skal lage mat p en annen mte enn man har gjort i hundrevis av r. Dernest m de betale for ovnen, noe de jo ikke har penger til. Det m derfor ofte tilbys ulike finansieringslsninger. Det er derfor mange aspekter og aktrer som m hensyntas for at sluttbrukeren skal kunne ta del i en ny revolusjon av ren matlaging.

Selv er jeg glad for tilhre et ledd av denne kjeden. Selskapet North Fire Technology tilbyr ovner med et minimum av utslipp og med hy energieffektivitet. Vi hper vrt bidrag hjeper. Om det ikke redder verden alene, s kanskje det bidrar til at en gutt som han jeg traff i Tanzania fr bedre oppvekstvilkr der han puster lettere, ser moren sin mer, og har trr klatre i i nromrdet.

Det finnes ikke barneporno

Det finnes ikke barneporno. Det finnes bare dokumenterte seksuelle overgrep mot barn. S enkelt er det. Vi skal ikke uskyldiggjre dette med kalle det porno. For det er ikke det. Det er bevismateriale. Det er bevis for at voksne utsetter de svakeste av oss for de mest grusomme overgrep og grove brudd p menneskerettigheter.

Og det skjer i Norge. Med norske barn og norske overgripere. Og det skjer i andre land. Fattige land med fattige barn. Fortsatt med norske overgripere. Enten de reiser til land som Thailand, Kambodia, Fillipinene og andre land. Der de betaler for forgripe seg p et barn.

Eller de sitter hjemme foran sin PC og bestiller en live streaming av en voldtekt av en ung gutt eller jente i et annet land. I Land der fattigdommen er stor og menneskelivene lite verdt. Og der barns rettigheter ikke teller.

Barna er ofte tatt fra sine foreldre, smuglet til et senter for overgrep ? ogs kalt bordell.

Millioner av barn er ofre for dette rlig, og ofte med norske kjpere.

Eller de forgriper seg p egne eller andres barn og deler bildene av det p nettet. I bytte mot bilder av andres barn som blir frarvet sin barndom, sin menneskelighet, sine fremtidsutsikter og sine evner til noensinne kunne stole p noen, elske noen, eller leve et normalt liv igjen.

Kripos anslr at det kan vre s mange som 50000 potensielle overgripere i Norge. 50000 som blir seksuelt opphisset av barn. Mange av dem lever det aldri ut. Noen lever det ut p nettet ? som kjpere i et marked der barna er varen. Andre reiser til et annet land, eller forgriper seg p barn i Norge.

Daglig har Kripos oversikt over hundrevis av nedlastninger p nettet som omhandler overgrep mot barn, og det er kun toppen av isfjellet. Sannsynligvis er det tusenvis av nedlastninger daglig i Norge.

Vi hrer om enslige mindrerige asylskere som kommer til Norge. Som blir beskyldt for bli sendt avgrde for sikre gjenforening for sin familie i Afghanistan eller Syria. Sannheten er at de ofte m betale med sex for krysse de ulike grensene og komme gjennom de ulike kontrollene. Og sannheten er at de ofte er ofre av kyniske menneskesmuglere som holder ye med dem ogs nr de er p mottak i Norge. Der de forblir lette ofre for ulike former for utnytting. Flere hundre enslige mindrerige asylskere er forsvunnet fra norske mottak, uten at vi har hverken evne eller vilje til gjre rede for dem.

Og ingen ser ut til bry seg nok til stoppe det.

Derfor lanserer vi i dag ECPAT Norge. ECPAT str for End Child Prostitution and Trafficking og er en global organisasjon som finnes i over 80 land. Fra 2009 har den ikke vrt representert i Norge. Men n er ECPAT tilbake. Vrt forml er sikre at regjering og storting tar dette problemet p alvor. At politiet fr de ressursene og virkemidlene de trenger. At barns rettigheter implementeres ytterligere gjennom et robust lovverk og i politikk. At regjeringens lenge varslede handlingsplan mot menneskehandel retter seg ogs mot de mest utsatte og srbare. Og at opinionen blir oppmerksomme p dette samfunnsproblemet som rammer de aller svakeste av oss. I Norge. Og i resten av verden.

Er du enig i at dette m bekjempes og du nsker sttte oss s besk vr hjemmeside www.ecpatnorge.no, eller vr facebookside.