hits

mars 2014

De gjemte og glemte barna

I verdens fattige land blir barn med funksjonsnedsettelser gjemt bort.

Du ser dem ikke ved skolepulten. Du ser dem ikke leke i gatene. I mange av verdens fattigste land ser du ikke funksjonshemmede barn i det hele tatt. Ganske enkelt fordi de gjemmes for omverdenen. Dessverre er de mest srbare av verdens fattige barn nesten ikke synlige p Norges bistandsbudsjett heller.

Et at Plans fadderbarn, elleverige Anang fra Indonesia, har bde syns- og hrselsproblemer. I flere r var han heller ikke i stand til g, og moren mtte derfor bre ham p skuldrene p vei til skolen.

I dag gr han i sjette klasse, og takket vre et Plan-prosjekt stttet av EU, har Anang n ftt rullestol slik at han kan komme seg til skolen. Lrerne inkluderes ogs i prosjektet; de har ftt opplring i hvordan de kan tilrettelegge undervisningen for barn med nedsatt funksjonsevne. Takket vre programmet har Anang ogs lrt seg st oppreist og g p egenhnd.

Det er om lag 150 millioner barn i verden i dag som lever med funksjonshemminger. Plans forskningsrapporter viser at barn med nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for vold og overgrep enn andre barn - og de blir nektet sin rett til utdanning. Har du nedsatt funksjonsevne, er du ti ganger mer utsatt for ikke f utdanning enn andre barn.

Derfor har Plan inkludering av funksjonshemmede barn som prioritet i alle vre prosjekter. Gjennom feltarbeid har Plan ogs erfart at disse barna blir stigmatisert og gjemt bort, de er srbare for vold, underernring og sykdom. Og de stiller bakerst i ken for helsetjenester og medisinsk behandling. Gjennom vre private givere - fadderne - kan heldigvis barn som Anang bli inkludert i prosjekter som tilrettelegger for hans utfordringer.

Men det finnes dessverre for mange tilfeller der funksjonshemmede barn blir fratatt sine rettigheter.

Derfor er det trist at mennesker med funksjonshemminger har blitt sviktet av norsk bistand i snart 15 r. Andelen av norske bistandsmidler som gr til mennesker med funksjonsnedsettelser, er halvert sammenliknet med r 2000. Til tross for politisk enighet om prioritere denne gruppen mennesker har Norge sviktet ved ikke flge opp ord med handling. De er rett og slett glemt.

For Anang er situasjonen heldigvis en annen. Alle vennene hans hjelper ham rundt, dytter ham i rullestol til skolen, inn i klasserommet og hjelper ham til toalettet. Han elsker matte, og lrerne sttter ham med ta opp klasseromsundervisning p lydbnd som han spiller om og om igjen hjemme, forteller moren til Anang.

Anang skal n gjre ferdig barneskolen. Fremgangen han har vist, gir bde ham og foreldrene hp om at han kan g videre i utdanningen sin og skape seg en fremtid.

For meg er barn som Anang en stor kilde til inspirasjon - og et viktig bevis for at bistand til de barna som er vanskeligst stilt bidrar til endring. Norge som internasjonal aktr m sette funksjonshemmedes rettigheter hyere p sin agenda. Det bidrar til gi barn som Anang et framtidshp.

Glasurgenerasjonen er en myte



Stemmer det at ungdom i Norge slappe og uengasjerte?

Norsk ungdom har havnet under lupen den siste uken som flge av debatten om det kende fravret i videregende skole. Det er uenighet om skylden br legges p skolen, lrerne, foreldre - eller elevene selv. Eller kanskje alle sammen. Fljetongen av saker om skulkeglad ungdom har uansett bidratt til en urettferdig stereotypisk fremstilling av denne gruppen.

Elevorganisasjonen mener rsaken til det store fravret er at undervisningen ikke er fengende nok og at skolen m anstrenge seg mye mer for engasjere elevene. Med det tegner organisasjonen et bilde av en generasjon med passive sutrekopper. Jeg mener dagens ungdom fortjener et bedre skussml enn det.

En i elev i videregende skole uttalte i A-magasinet blant annet at "hadde vi mttet betale selv, skal jeg love deg at vi hadde tatt skolen mer serist. Vi har jo ikke annet tape enn kunnskap. De kaller oss ikke glasurgenerasjonen for ingenting."

Vel, gjennom Plan har jeg i hvert fall mtt noe helt annet enn en glasurgenerasjon.

Plan er ofte i kontakt med ungdom, bde i vr egen ungdomsgruppe, URO, og gjennom humanitre prosjekter i skolen. For tiden er 16 ungdomsskoler og videregende skoler tilknyttet Plan. Her driver elevene blant annet innsamlingsarbeid for bygging av skoler i Liberia og Vietnam. Ved jobbe sammen om slike prosjekter ser vi at ungdommene blir mer bevisst p hvor heldige de er som kan ta retten til skolegang som en selvflge. Og det gjr dem mer engasjerte, ikke mindre.

Mitt inntrykk er at ungdom ikke venter p bli aktivisert, men tvert imot er kreative i mten aktivisere seg selv p, for eksempel nr det gjelder bekjempe urettferdighet. Tenk at en niende klasse p Ringstabekk ungdomsskole p n uke klarte samle inn 60 000 kroner ved lage restaurant, pne bakeri og holde gitartimer og dansekurs for mennesker i nrmiljet. Inntektene bestemte de selv at skal g rett til Plans prosjekt med bygge skole i Liberia.

I URO viser ungdommen et genuint engasjement og en beundringsverdig forpliktelse til kjempe mot barneekteskap, mot fattigdom og mot brudd p menneskerettighetene til barn. De bruker kreativt sine egne kanaler til f med seg annen ungdom til engasjere seg like mye, for eksempel i sosiale medier og gjennom egen blogg.

Hver eneste dag finner jeg alts grunner til bli imponert over engasjementet blant ungdom og hvordan de uoppfordret kan bruke det til nytte for andre. De viser god samfunnsforstelse, har en sterk rettferdighetssans og er opptatt av verden langt utenfor Norges grenser.

Ungdom bde kan og vil - s lenge de fr muligheten. Norske elever er blant Plans viktigste stttespillere i det arbeidet vi gjr for barn og unge andre steder i verden. Det er ikke fordi vi aktiviserer dem. Engasjementet bor i dem allerede.

Den viktigste stemmen


Jacqueline (fremst i bildet) holdt en av de viktigste talene underFNs kvinnekommisjon denne uken. Her er hun sammen med de andre ungdomsdelegatene fra Plan.


Verdens unge jenter m bli hrt.

Under FNs kvinnekommisjon, selve verdensarenaen for diskusjon om jenter og kvinners rettigheter, samles statsledere, toppbyrkrater, organisasjoner og sivilsamfunn i New York denne uken for dele meninger og skape endring. Jeg opplevde likevel at det var spesielt n stemme - en barnestemme - som lftet forstelsen for jenters situasjon til et nytt niv. Nr Jacquline snakket, stilnet salen. Her er hennes historie:

Mitt navn er Jacqueline. Jeg er femten r og kommer fra Malawi. Jeg bor i en landsby der noen hus er laget av murstein og andre av leire.

Barneekteskap er et stort problem der jeg bor. Mange jenter blir tvangsgiftet mens de fortsatt er i skolealder. Venninnen min Beatrice og jeg gikk i samme klasse, men fordi foreldrene hennes ikke hadde rd til skolepenger, tvang de henne til gifte seg.

Noen foreldre tror at utdannelse er undvendig for jenter. I vr kultur er en jente nemlig ikke lenger en del av familien sin etter hun er gift. Med andre ord er hun ikke lenger deres eiendom, men tilhrer sin manns familie, og er ute av stand til forsrge sine foreldre. Gutter har derimot mulighet til hjelpe egen familie. Mange familier har i tillegg flere barn de strever med ta vare p, derfor giftes jenter bort s fort de er vurdert gamle nok. tvinge en jente inn i ekteskap betyr at det blir en munn mindre mette, samtidig som familien i noen tilfeller kan kreve medgift for henne.

Fordi Beatrice bodde hjemme, ble hun tvangsgiftet slik at foreldrene kunne motta medgift. I hennes familie finnes det fem ssken - to jenter og tre gutter. Beatrice er den fjerde i rekken. Hun var 16 r gammel da hun ble gift, hennes ektemann var i 20-rene.

Da jeg fikk vite at Beatrice ble tvunget til gifte seg, fltes det som en del av meg var blitt borte. Hun var som en sster for meg. Da jeg hrte at hun var blitt gravid, ble jeg redd fordi jeg visste at kroppen hennes ikke var moden for bre frem et barn, og jeg visste at hun kunne d av blodtap under fdselen - slik som s mange andre. Jeg var ogs redd for at hun ville skade indre organer ved komplikasjoner under fdselen, og at det ville hindre henne i bli gravid senere.

Vi m stoppe barneekteskap.

Den beste mten gjre det p, er gjennom hndhevelse av loven. Da vil foreldre mtte slutte tvinge dtrene sine til gifte seg. En annen mte bekjempe barneekteskap p, er lre foreldre slik at de forstr konsekvensene av at unge jenter gifter seg.

Vi m oppfordre jenter til rapportere tilfeller av barneekteskap til politi, myndigheter og andre mennesker som kan hjelpe dem.

Historien til Beatrice er vanlig der jeg kommer fra, og det fikk meg til engasjere meg i sikre at rettighetene til jentene i mitt lokalsamfunn blir respektert og overholdt. Jeg tilhrer en ungdomsklubb som kalles Youth of Mulanje Secondary Against Discrimination. Vi reiser til andre lokalsamfunn for lre jenter om rettighetene deres og for forklare hvorfor utdanning er viktig. Gruppen ble startet av Grace, en annen Plan-ungdom, for ett r siden. I dag er vi 26 gutter og jenter. I begynnelsen besto gruppen kun av jenter, men guttene nsket vre involvert, s vi bestemte oss for samarbeide.

Vi er den eneste gruppen som jobber mot barneekteskap der vi bor.

Jeg nsker se en verden der jenters stemmer blir hrt og deres rettigheter respektert. Jeg vil at lokalsamfunnet ikke skal undervurdere jenter, men gi oss selvtillit til bli det vi nsker vre.

Tusen takk.

Hurra for dere!

Er det noen der ute som lurer p om vi fortsatt trenger kvinnedagen? Til dem er det bare si at vi dessverre er milevis unna gjre dagen overfldig.

Den neste uken skal jeg til FN i New York sammen med tusenvis av levende eksempler p at 8. mars fortsatt er en av de viktigste dagene i kalenderen.

Femtenrige Jacqueline er et godt eksempel. Som en av Plans ungdomsrepresentanter fra Malawi skal hun delta p det som er verdens strste og viktigste mteplass for det internasjonale arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling: Commission on the Status of Women (CSW). Det blir en re for meg mte henne der.

Jacqueline nsker jobbe for rettighetene til jenter i hjemlandet, og er fast bestemt p stoppe praksisen med barneekteskap. "Jenters rettigheter er viktige. Nr jenter blir bevisste p rettighetene sine, er det ogs lettere jobbe for at disse rettighetene sikres. Samhold jenter imellom gjr oss bedre rustet til lse utfordringene vi str overfor", forteller hun.

Jacqueline vet alt om hvilke konsekvenser barneekteskap har for jenters rett til utdannelse. "Kusinen min ble gravid da hun fortsatt gikk p skolen. Vanligvis ville hun blitt tvunget til gifte seg, men mannen som gjorde henne gravid, nektet for at det var hans barn. Hun ble ndt til droppe ut av skolen og blir n forsrget av et familiemedlem", sier hun.

Syttenrige Teleza (ikke hennes egentlige navn) fra Malawi er et annet eksempel. Hun er ogs en av Plans ungdomsdelegater til FNs kvinnekommisjon. For en tid siden var hun nr ved bli voldtatt av syv gutter etter hun var ferdig p nettballtrening. Fordi hun lever i et samfunn der jenter blir diskriminert og utsatt for seksuell vold, hadde hun heldigvis lrt forsvare seg selv. Med teknikkene fra et selvforsvarskurs for jenter fikk hun avverget voldtektsforsket og unnslapp s vidt. Seksuell vold er et enormt problem i Malawi, spesielt for unge jenter.

"Jeg er ikke den eneste som har blitt forskt voldtatt. Vi hrer mange historier om jenter som blir voldtatt av fedrene sine, fettere eller andre menn, og anmeldelsene blir ignorert av ptalemyndighetene. Jenter blir sett p som verdilse", sier Teleza, som ser fram til representere jentene fra hjemlandet sitt i New York.

"Flere venninner av meg er blitt tvunget inn i ekteskap mens de fortsatt var barn. Mange ble gravide fr de var ferdig utviklet og dde under fdselen", forteller hun.

Kampen for jenter og kvinners likeverd utkjempes hver eneste dag i samfunn over hele verden. I mange land setter kvinners kamp mot urettferdighet og patriarkalsk makt livene deres i fare og gjr dem til ikke-borgere i egne samfunn.

Derfor er 8. mars er en viktig dag- ogs i 2014. Og det er derfor det er viktig at delegasjoner fra et hundretalls land, og over 6 000 representanter for sivilsamfunn fra hele verden, hvert r mtes i New York for diskutere og endre situasjonen til verdens jenter og kvinner. I dag er fremdeles situasjonen slik at verdens jenter henger etter nr det gjelder utdanning, i stort omfang blir giftet bort som barn og er srbare for vold og overgrep gjennom hele livet. Stemmene til jenter som Teleza og Jacqueline lfter situasjonen for millioner av jenter opp p den internasjonale dagsorden.

"Mlet mitt er srge for at jenter f tilgang til utdannelse p lik linje med gutter. Jeg kommer til formidle hvor viktig det er at unge mennesker gis muligheten til snakke ut om hva de opplever", forteller Teleza.

Teleza og Jacqueline oppsummerer egentlig noe av det aller viktigste med 8. mars: at det skal vre mulig for unge jenter fra land som Malawi pvirke fremtiden sin og n dit de vil.