hits

mars 2017

Min landsmtetale til Venstre

Kjre Landsmte!   

Er du en klimavennlig grnder med grnne vekstambisjoner som nsker et grnt skatteskifte? Eller kanskje du nsker et grnt nringsliv eller en grnn industriproduksjon i verdensklasse?

Sannsynligheten er stor for at du stemmer Venstre hvis du liker grnt. Da tenker jeg spesielt p grnne byer, grnn konomi, grnn finanssektor, grnn fornybarklynge, grnne offentlig anskaffelser, grnn konkurransekraft og grnne bygg. Det er veldig viktig med grnne bygg! Bygninger br definitivt planlegges og utformes med grnn grunntanke.

Grnt skatteskifte

En grnn livsfrsel skjer ikke uten en grnn konomi og grnne skatteletter. For det handler om legge om fra rd til grnn skatt. Men noen ganger m det ogs legges p grnne avgifter som rammer husholdningene. Men da skal det selvsagt gis skattefradrag for de grnne kostandene som du er blitt pfrt. Bedriftene kan forresten glede seg over en grnn omlegging av det skattemessige saldoavskrivningssystemet. Det skal innfres en kt avskrivningssats p grnne kjrety med nullutslipp.

Et mangfoldig og grnt nringsliv

Vi trenger en global overgang til grnn vekst og klimanytral konomi. Den nye og grnne konomien skal gi folk flest en enklere hverdag, grnne arbeidsplasser og bedrifter som vi skal leve av i fremtiden. I det grnne skifte skal det ogs heies p dem som starter for seg selv og tenker nytt.

Nr vi snakker om forretningsmulighetene i det grnne skiftet, m vi heller ikke glemme at vi trenger en verdensledende grnn finanssektor som trenger et grnnere perspektiv. Grnn finansforvaltning av oljefondet og nringen vil skape grnne investeringer.

Grnn innovasjon skal ogs skje gjennom det offentlige. Offentlig sektor m bli en grnn innovasjonsdriver for privat nringsliv slik at det utvikles brekraftig lsninger. Derfor trengs det en tilskuddsordning for grnne offentlig anskaffelser med klimagevinst.

Fr vi gr inn for landing vil jeg bare nevne at eksisterende konsesjoner skal byttes ut med grnne konsesjoner. Vi trenger grnne verdier som biodiversitet og dyrevelferd og ett grnnere og mer innovativt landbruk. Og en grnnere skognring.

Kjre Venstre!

Grnt er skjnt. Vi har forsttt det etter lest programmet deres p nesten 200 sider. Det er ingen tvil om at dere jobber for grndere, smbedrifter og leverer p politikken, men dere m snakke s folk forstr! Det er dessuten for mange symbolske grnne plegg, som avgifter p plastposer, flyseter og drivstoff. Vre medlemmer er ogs opptatt av det grnne, men viktigst av alt er en sort bunnlinje. Det er de sorte tallene som skaper grunnlaget for grnn vekst, bde i nringsliv og p Stortinget.

Godt landsmte!

Har SV landets beste nringspolitikk?

I Finansavisen torsdag 16.mars gr nringspolitisk talsperson Torgeir Knag Fylkesnes knallhardt ut og proklamerer at SV har Norges beste nringspolitikk. Det er en sprek pstand som jeg dessverre ikke deler. Fr SV kan pberope seg ha landets beste nringspolitikk, m de i det minste oppfylle ett vesentlig minstekrav: Hvordan skal vi styrke det private norske eierskapet og de sm og mellomstore bedriftene?

Offentlig vs privat

Det er riktig at nringspolitikk ogs handler om en fornuftig styring av norske statlige selskaper. Men redusere offentlige lederlnninger i statlige selskaper er ikke en aktiv nringspolitikk. Det er symbolpolitikk.  Rett skal vre rett. Symbolpolitikk er i mange tilfeller ogs politikk. Men det gir oss neppe en grnnere hverdag og mer skatteinntekter som kan g til mer offentlig velferd.    

Det som kanskje kommer som en overraskelse for mange, er at SV bevilger mest penger til Nringsdepartementets budsjetter av alle partiene i sitt alternative budsjett. De er rause med statlig kapital nr det kommer til forskningsprosjekter og tildeling til nringer som passer deres politiske profil. Det er kanskje ikke s nringsnytralt, men det er en synd de deler med alle de andre partiene p Stortinget.

Mer tilgang p risikokapital

Private norske smber sysselsetter nesten halvparten av alle arbeidstagere i landet og 90 prosent i privat sektor. For sikre disse arbeidsplassene, og skape flere, trenger bedriftene tilgang p nye markeder og risikokapital. SV svarer ikke helt i programmet sitt p hvordan de skal lette tilgangen p risikokapital for disse. Vre medlemmer m som regel pantsette alt de eier og har, og g til banken nr de nsker kapital for investere i bedriften. SV burde derfor foresltt skattefradrag for investere i smbedrifter og grnderselskaper.    

En annen kilde til risikokapital er selvsagt skattekutt. Jeg tror derimot ingen forventer at SV er frst i toget for senke skattene. Men nr de foreslr ke skatten med 20 milliarder, er det direkte nringsfiendtlig.

Styrk de sosiale rettighetene til selvstendig nringsdrivende

SV foreslr i sitt program sttte selvfinansierende tiltak som gir freelancere og selvstendig nringsdrivende rett p dagpenger. Det er utvilsomt et steg i riktig retning. Men jeg skulle nske SV sto mer p barrikadene for utjevne ulikheten som oppstr mellom disse og arbeidstakere nr det kommer til pensjonssparing. Disse burde ftt like muligheter til pensjonssparing og kompenseres med nringsfradrag ettersom alle arbeidstakere fr et bunnfradrag.    

Ut av ES-avtalen

I likhet med mange andre partier er SV tydelig i sitt standpunkt mot EU. Det er ikke noe kontroversielt i det og det endrer ikke dagens rammevilkr for norsk nringsliv. Men at SV vil reforhandle ES-avtalen og erstatte den med en handelsavtale, er ikke utelukkende positivt. Norge er en liten og pen konomi. Nringslivets tilgang p EUs indre marked er viktig. Vi hper derfor SV endrer standpunkt og str ved ES-avtalen. At vi fr like gode vilkr i en ny handelsavtale med EU er tvilsomt og et risikofylt prosjekt utsette norsk nringsliv for.  

Men det finnes ogs lyspunkt i programmet!

Som Knag Fylkesnes er inne p i sitt oppslag, er SV rause p tildelinger til nye nringer. At nringslivet m bli grnnere er udiskutabelt, og SV er en god pdriver for dette. Ut fra vre medlemmers standpunkt var dette de beste punktene jeg fant i programmet.

  • Sttte og foresl forenklinger som gjr at mengden rapportering for private virksomheter reduseres.
  • Sttte selvfinansierende tiltak som gjr at freelancere og selvstendig nringsdrivende sikres dagpenger som andre arbeidstakere
  • Styrke skattefunnordningen som gir skattekutt for innovative bedrifter