hits

april 2014

Klar beskjed fra Brown og barna

Denne uken kom Gordon Brown, FNs spesialutsending for utdanning og tidligere statsminister i Storbritannia, til Oslo. Han hadde med seg et budskap om at verdens rike land m trappe opp innsatsen for at alle barn skal f utdanning. Det er godt nytt for de 57 millioner barna som ikke gr p skole.
Plan jobber for at de unge skal f komme til orde og bli hrt. P den mten kan de ta styringen over sine egne liv. Derfor br barn og unge delta og bli hrt i alle viktige sprsml omkring utdanning. Jeg var bde stolt og glad da en av vre fantastiske juniorrdgivere satt p samme scene som Gordon Brown under debatten p Litteraturhuset i Oslo p tirsdag. 18-r gamle Alexandra fra Holmlia snakket blant annet om hvor viktig det er at barn og unge selv fr delta i diskusjonen om hvordan vi p best mulig mte kan sikre god utdanning for alle.
Som den unge stemmen i det topptunge panelet illustrerte Alexandra hvorfor det er viktig med deltakelse fra barn og unge i utdanningssprsml spesielt. For det frste angr diskusjonen om utdanning aller mest dem. For det andre har barn og unge rett til bidra, og de har mye bidra med!
Forleden fikk vi en rapport fra Uganda som viser hvilken mulighet barna selv har for bedre skolehverdagen sin. Det har seg nemlig slik at antall elever som fr grunnskole i Uganda har kt voldsomt de siste rene. Men til tross for fremgangen er det fortsatt utfordringer i det ugandiske skolesystemet. Det handler frst og fremst om kvaliteten p utdanningen. En av de viktigste grunnene til det er hyt lrerfravr. 20 til 30 prosent av lrerne er borte fra skolene hver eneste dag. n skole rapporterer om et gjennomsnittlig lrerfravr p 62 prosent.
Dette har selvflgelig ogs en negativ pvirkning p elevenes oppmte. Det blir lett for dem finne grunner til ikke vre p skolen nr de aldri kan vre sikre p om lreren faktisk kommer til vre der. I snitt er 27 prosent av barna i Uganda borte fra skolen.
Plan Uganda s seg ndt til gjre noe med saken. I samarbeid med Nokia har vi gjennomfrt et pilotprosjekt ved fem skoler i Luwero-distriktet der vi utstyrte elevene med mobiltelefoner som de kunne bruke gratis til sende tekstmeldinger om lrerfravr til de lokale skolemyndighetene. Skolemyndigheten ville da kunne kontakte de fravrende lrere og be om en forklaring p hvorfor de ikke var p skolen. Som arbeidsgiver og skoleeier ville myndighetene da ogs kunne flge bedre med p hver enkelt lrers fravr. Det ga penbart lrerne ekstra motivasjon for mte opp.
Ordningen med elevenes SMS-varsling, som Plan n har arbeidet med i to og et halvt r, har gitt positive resultater bde nr det gjelder elevfravr og lrerfravr. Problemet med lrerfravr har de nesten ftt bukt med, og elevfravret er redusert med nesten 80 prosent! Det har ogs gjort at elevene lrer mer og gjr det bedre p skolen.
Halvparten av befolkningen i verdens fattigste land er under 18 r. De som utgjr tidenes strste ungdomsgenerasjon, trenger imidlertid mer enn kunne lese, skrive og regne. Skolen skal ogs vre en arena der barn og unge fr delta og forberedes p vre med utvikle samfunnet de lever i.
Bde Alexandra fra Holmlia og elevene som varsler om lrerfravr p SMS i Luwero, er eksempler p hvordan ungdom selv kan pvirke sine egne liv og sine egne muligheter. Med god hjelp fra Plan skal enda flere barn og unge f mulighet til bli hrt!

Skole i frihetens land

Alle barn fortjener en best mulig skole. Men i landene Plan arbeider i, handler ikke det om PISA-resultater eller gratis skolefrukt. Det handler som regel om f g p skole i det hele tatt - og komme seg trygt gjennom skoledagen.

P frste rad i en fjerde klasse p en barneskole i regionen Lofa i det nordstlige Liberia sitter Joseph p 12 r. Han har skoleuniform i de riktige fargene og et vkent blikk. Uniformen er slitt, og skjorten hjemmesydd i et tynt, nesten gjennomsiktig stoff. Den mrkebl skoleshortsen er altfor stor og festet rundt livet med en hyssingtrd. Han har to forskjellige sko p beina. P venstrefoten har en slitt og stvete gul plastsandal, p hyre fot en utgtt joggesko med hull.

Liberia betyr frihetens land. Nylig beskte jeg det lille landet i Vest-Afrika, som n sakte begynner komme seg p beina igjen etter borgerkrigen - et nasjonalt traume som til sammen krevde mellom 250 000 og 500 000 menneskeliv. Men problemene er fortsatt mange: 85 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Krigen dela tte av ti av landets skoler, og en hel generasjon vokste opp uten utdanning. 60 prosent av befolkningen kan i dag ikke lese og skrive.

Joseph forteller oss i Plan om en hverdag der skolen er hans eneste hp om en bedre fremtid. Hver dag str han opp lenge fr det blir lyst og gr tre timer for komme til skolen. Veien til skolen er lang og til dels farlig, gjennom skog og kratt og langs de landeveier. Det er langt komme seg til skolen. Av og til rekker jeg ikke frem i tide, forteller Joseph. Han bor sammen med broren og ssteren sin. Moren dde i en drukningsulykke p vei til Guinea, og faren mistet livet i et stygt fall under arbeid p en palmeoljeplantasje.

Plan har arbeidet med utvikling i Liberia siden 1982, men vi mtte avslutte arbeidet under borgerkrigen. I 2006 startet vi opp p nytt i landet. I dag er Plan til stede i totalt 132 lokalsamfunn. Noe av det viktigste vi gjr i Liberia, er srge for at barn fr utdanning og en trygg skolegang. Plan Norge har i samarbeid med vre givere og samarbeidspartnere bygget 34 skoler i Liberia, og vi planlegger bygge enda flere de neste rene. Det innebrer ogs gjre lreryrket mer attraktivt, for f flere gode lrere inn i skolen, og gjre skolene tryggere og mer jentevennlige. Alt dette er et krevende arbeid. Spesielt fordi Liberia er et av verdens fattigste land. Men ogs fordi fysisk avstraffelse av barn er utbredt. Vi legger derfor i tillegg mye ressurser i bekjempe vold i skolen. Det har vi nulltoleranse for.

Joseph forteller at han fler seg heldig som er blant dem som fr g p skolen. Takket vre elevene p Elvebakken videregende skole i Oslo har han og andre barn i lokalsamfunnet ftt en helt ny skole. Jeg liker spesielt matte. Det er viktig forst tall og regning. Da forstr du penger, og ingen prver lure deg, forteller han.

Uten far og mor vet Joseph at hele hans fremtid er opp til ham selv. Jeg har ingen foreldre lenger, og jeg vet at hvis jeg ikke kommer meg p skolen for lre, vil jeg lide i fremtiden, slik som n. Vi har nesten ingen penger, og jeg gr ofte sulten til sengs. Broren min jobber p palmeplantasjen, slik faren min gjorde. Ssteren min lager olje av palmenttene som hun selger p markedet, forteller Joseph.

Min kollega spr om hva han vil bli nr han er ferdig med skolen. Politi, svarer den lille gutten kontant. Hvis jeg blir politi, s skal jeg hindre at folk blir sltt. Jeg s mamma og pappa bli banket opp under krigen, og jeg vil hindre at dette skjer med andre, sier han stille.

Slik er karrieredrmmen til et barn i Liberia. Men fortsatt er barrierene hye i frihetens land.