hits

mai 2014

Menn som hater jenter


Foto: AP

Verden er full av voksne menn som vil jenter vondt. Denne uken har vrt fylt av grusomme eksempler p hva jenter kan utsettes for, kun fordi de er jenter.

De brutale jentedrapene i India er ett eksempel. To kusiner p 14 og 15 r skulle bare ut p keren nr landsbyen sin for g p toalettet. Der ble jentene overfalt av en gjeng med menn og voldtatt. Frst ble de savnet. Men da faren til den ene av jentene meldte fra til politiet, ble han jaget bort fordi han var dalit, det vil si kastels. S ble de funnet. Hengene etter et rep i et tre. Politiet antydet at jentene tok livet sitt i skam. Sannheten er penbart at de ble drept. N er det landsbyboerne som tvinger politiet til ta tak i saken.

Denne uken kom det ogs frem en annen sak fra India der barn p en internatskole skal ha blitt voldtatt og tvunget til spise hundeavfring. I Lahore i Pakistan ble gravide Farzana p 25 r steinet til dde p hylys dag fordi hun giftet seg med feil mann. I Nigeria kjemper de kidnappede jentene sitt livs kamp for komme seg ls fra terroristene. Og i Brasil trekkes snart tusenvis av jentebarn til VM-byene for prostituere seg.

Det er p mange mter en uvirkelig virkelighet vi lever i. Samtidig m vi erkjenne at verden faktisk er s hjerter mange steder. Spesielt gr det utover jentene. Plan arbeider for jenters rettigheter i over 50 land, og stadig blir vi konfrontert med rystende voldshandlinger mot jenter.

For dessverre er drap og overgrep som de vi har hrt om denne uken, bare toppen av et isfjell. Over hele verden lever jenter i frykt for trakassering og overgrep, og 150 millioner jenter er rammet av seksuell vold. Over halvparten av overgrepene skjer fr jentene fyller 16. De som rammes oftest og hardest, er de som er nederst p samfunnets rangstige.

Bekjempelse av vold og overgrep mot jenter er derfor en av de aller viktigste likestillingskampene i verden i dag. Vi m forsvare jenters rettigheter p alle fronter. Det handler om skape global oppmerksomhet om jenters situasjon og etablere og sikre et internasjonalt lovverk som beskytter barna. Det handler om ve press p lokale og nasjonale myndigheter for f dem til flge FNs barnekonvensjon og ivareta jenters ukrenkelig rettigheter. Og det handler om helt konkrete ting som kurse lrere og iverksette strakstiltak som egne toaletter for jenter og sikring av skoleveier.

Verden er full av menn som vil jenter vondt - men heldigvis er det stadig flere som vil jenters beste. Det er stadig flere land og organisasjoner setter jenter hyt p dagsorden. Bare i Norge har Plan n 130 000 faddere som bidrar til vrt arbeid for sikre jenter deres rettigheter, og antallet vokser. Samtidig er historiene vi har hrt denne uken, en pminnelse om hvor viktig det er intensivere kampen for jentene.

Verden m bla opp for Sr-Sudan

Livet tiloverhalvparten avbefolkningen i Sr-Sudanstr p spill.Syvmillionermennesker vil i lpet av f mneder trenge umiddelbar hjelp, ogfiremillioner stri fare for bli rammet avhungersnd. Over en halv million barn er p flukt. De er spesielt srbare. N m verdens givere p banen.

Nr internasjonale lederemtes i Oslomandagog tirsdag denne ukenfor diskuterestttetilSr-Sudan,m de derfor samle seg om gi nok penger - og de m prioritere barna.

Men ogs enkeltpersoner kan bidra direkte til ndhjelp ved sende SMS med kodeord BARN til 2434 (200 kroner) eller gi et bidrag pplan-norge.no.

Gjennom Planhar jeg ftt kjennskap til noen av enkeltskjebneneblant de millionene som trenger hjelp som flge av konflikten i Sr-Sudan. Spesielt husker jeg historien til sstreneMadihaog Linap niogfirer. Historien om hvordan de var vitne til at deres egne foreldre bleskutt og drept p kloss holdav vpnede menn i hjembyeniJonglei.HvordanMadihatok Linas hnd, og lp. Hvordanhun mtte ta over som mor og far for sin lillesster. Hvordan jentenederetter kom seg med i blgen av mennesker som flyktet for livet, mange av dem sret og bldende fra vold og vpnede angrep. N handler det om overleve i flytningleiren.

Plan er til stede i Sr-Sudan og fortsetter skalere opp aktiviteter for dekke umiddelbare humanitre behov som mat, beskyttelse og sanitrforhold for utsatte barn og deres familier. Blant annet har vi satt i gang egne matprogrammer for underernrte barn, gravide og mdre i barsel. Plan har ogs opprettet skalte child-friendlyspacesfor barn. Dette er trygge soner hvor barn blir tatt vare p og fr et trygt sted lre, leke, tegne og utfolde seg sammen med andre barn.

Siden desember har de menneskelige lidelsene ndd katastrofale proporsjoner. 1,5 millionerertvunget fra sine hjem, og over 800 000 flykter til nabolandene.Spesielt mange avflyktningeneer kvinner og barn. De er sultne, underernrte og hjemlse.Deblir utsattfor vold, menneskehandel,overgrepog rekruttering til vpnede styrker.Tusenvis av barn, somMadihaog Lina, har vrt fanget i kryssilden, blitt foreldrelse ellerseparert fra sine familier og venner,tvunget fra hjem, skoler ogsin egen barndom.De lever i et uendelig mareritt.

Det holder ikke med gode intensjoner;detblir ingenndhjelp og utvikling uten penger.I Oslo har giverlandene en mulighet med sine sjekkhefter til bremse den ufattelige katastrofen som er i anmarsj. Men da m dehandle n.

FN berom1,3 milliarder dollar for gi livreddende hjelp i Sr-Sudan.S langthar verdens giverlandkun lagt en tredjedelp bordetav det som trengs.Dethandler om myepenger - selv for en hel verden - men det handler ogs om prioritering.Globalt brukte verden i fjor over 1 747 milliarder dollar p militre styrker.En liten brkdel ville vrt nok tilmat og utdanning for de som trenger det. Det er klartatalle land trenger et forsvar - men det er ogs klart at varig fredaldri kommerfra lpet p et gevr.

Norge har lang erfaring nr det gjelder megling og internasjonale forhandlinger,ogvihardeltattifredsprosesser i mange konfliktsoneri verden.Jeg hperNorge ogs har store ambisjoner nr det gjelder bist befolkningen i og rundt Sr-Sudan.Mangel p finansieringpvirker livene til millioner av mennesker og svikteren hel generasjon av barn. N m verdens ledere bla opp for barna i Sr-Sudan!

Kan en hashtag hjelpe jentene i Nigeria?

Svaret er ja.

Tenk - for to uker siden var de savnede skolejentene i ferd med bli glemt. N ser vi et fantastisk engasjement jorden rundt for #BringBackOurGirls. I Norge har ogs den groteske kidnappingen i Nigeria begynt engasjere p grasrotniv. Denne saken er s grusom at folk ikke kan la vre bry seg nr de frst hrer om hva som egentlig har skjedd. Det ser vi i sosiale medier n.

Enkelte vil sikkert mene at meldinger, likes og bildedeling er en bedagelig og uforpliktende form for aktivisme. PR-mannen Kjell Terje Ringdal ymtet fremp om dette i Aftenposten i gr. Det er jeg ikke enig i.

Nr sosialt engasjement av denne typen kalles flakktivisme - basert p en oppfatning av at vi flakker med blikket fra den ene saken til den andre i de sosiale mediene - undervurderer det verdien av hva mennesker av vr tid er i stand til skape sammen.

Det store engasjementet som bygges opp, er summen av sm handlinger som har vokst til en global kampanje. Jakten p skolejentene og deres kidnappere er n s viktig for s mange at ogs store navn og personligheter som Michelle Obama og Hillary Clinton setter sitt navn p kampanjen. Med det bidrar de til sette Nigerias jenter p verst p verdens dagsorden.

Sosiale medier stopper nemlig ikke fakkeltogene; de mobiliserer til dem. Jeg synes det er flott at vi bruker flere kanaler til vise meningene vre og sttte saker vi tror p. Selv om #BringBackOurGirls-kampanjen ikke krever mye av de som deltar, er det faktisk en handling vise sin sttte. Du m faktisk lage deg en plakat, ta et bilde og dele det med andre.

Det er mange som ikke ytrer noen meninger i sosiale medier. Det har jeg ogs forstelse for. Du tar en risiko ogs ved mene noe. Du kan bli konfrontert med motargumenter, du kan bli satt i bs av andre mennesker, du kan bli tillagt andre meninger som du ikke har.

Jeg mener likevel at alle som ytrer sine oppriktige meninger i det offentlige rom - som i sosiale medier - gjr noe riktig. Demokrati, solidaritet og humanitrt engasjement er avhengig av at folk viser hva de mener. Det kan handle om avgi stemme ved politisk valg, men ogs vise vre stemmer i enkeltsaker som engasjerer oss. Med sosiale medier er det blitt lettere enn fr - men det gjr ikke at meningene vre betyr mindre.

For meg er #BringBackOurGirls en mte ta avstand fra terrorisme p, sttte jenters utdanning og ikke minst vise bekymring og omtanke for de nigerianske jentene og deres familier. Men det er ogs et krav om handling; n m vi gjre alt for bringe jentene tilbake! P Twitter har jeg oppfordret statsminister Erna Solberg og utenriksminister Brge Brende til delta i kampanjen. Erna har n vist sin sttte. Det er bra - men jeg mener at Norge ogs har en forpliktelse til bidra i det internasjonale arbeidet for finne jentene. N gjenstr det vise det i praksis.

En hashtag kan utgjre en forskjell. Det at millioner av mennesker n demonstrerer med #BringBackOurGirls, gjr det umulig for verdenssamfunnet lukke ynene for hva som skjer i Nigeria. Den viser at vi samler oss om et internasjonalt opprop mot terrorhandlinger mot uskyldige skolejenter. N intensiveres endelig jakten p jentene og deres kidnappere.

Bli med, du ogs.

Brekraft er det nye internett - og er kommet for bli

Daglig jobber mine kolleger i Plan og jeg med bidra til at barns rettigheter respekteres over hele verden. Daglig blir vi konfrontert med grusomme skjebner knyttet til barn som blir frarvet sin barndom, utnyttet, tvangsgiftet bort, bortfrt, utsatt for seksuell slavehandel med mer.

Og allerede n har jeg mistet halvparten av leserne, fordi vi begynner g i metning. Vi orker ikke hre mer om dette. Vi vet om det. Vi kan bare ikke gjre noe. Og det fyller oss alle med avmakt. Alle kan jo ikke jobbe i Plan eller andre bistandsorganisasjoner.

Men de fleste av oss jobber et sted. Og mange av oss jobber i det private nringsliv. De fleste norske bedrifter har en eller annen forbindelse med andre land i form av import eller eksport eller i form av leveranser og produksjon. Den innflytelsen en bedrift kan ve p sin leverandr, og dermed p dennes lokalsamfunn, overgr langt det noen politiker kan drmme om nr det gjelder brekraftig utvikling i det aktuelle landet og i lokalsamfunnet.

Hva s? Det viktigste for en bedrift er jo vre lnnsom, vil du kanskje hevde. Tjene penger. Skape utbytte. Overlate til myndigheter og det sivile samfunn skape lover og regler som ivaretar barn og arbeidere. Og p et vis er det riktig. En bedrifts viktigste samfunnsansvar er vre lnnsom. P den mten skaper den arbeidsplasser og betaler skatter og avgifter og skaper konomisk stabilitet i et samfunn. Det er likevel ikke likegyldig hvordan denne lnnsomheten oppns.

Og der har du som leser fortsatt makt. Du kan innrette dine innkjp mot dem som viser en ansvarlig holdning til sine leverandrer. P den mten bidrar du ikke bare til at barn og andre ikke blir utnyttet. Du stimulerer faktisk til vekst og demokratiutvikling i det aktuelle samfunn. P den mten vil du vise at brekraftig utvikling er lnnsomt.

I tillegg viser alle analyser at srlig de yngre generasjoner nsker en arbeidsgiver som tar dette samfunnsansvaret p alvor. En virksomhet som kjemper om kompetanse, som alle virksomheter gjr i Norge, vil derfor mtte bevise at virksomhetens forml innebrer vre en god samfunnsborger. Nasjonalt s vel som internasjonalt. Dette innebrer bekjempe korrupsjon, miljdeleggelser og brudd p barns rettigheter. Alle analyser viser at selskaper som har dette hyt p sin agenda, lykkes bedre med tiltrekke seg og beholde sin arbeidskraft, og dermed stimulere egen produktivitet.

Forresten; dette tror jeg egentlig er gammelt nytt. Alle er vel egentlig enige i at det er slik det henger sammen. Og at nringslivet ikke bare har et ansvar, men at det er konomisk fordelaktig legge brekraftig utvikling til grunn for sin virksomhet. Og at Kofi Annan dermed hadde rett i sin tese om at det er helt urealistisk redde verden uten nringslivets aktive rolle.

#BringBackOurGirls


Foto: AFP

65 millioner jenter i verden blir frarvet skolegangen sin. I Nigeria ser vi n skrekkeksempelet p hva noen er villig til gjre for hindre jenter i g p skolen og delta i samfunnet.

For tiden klarer jeg nesten ikke la vre tenke p hva de nigerianske jentene gjennomlever. Jentene p 16 til 18 r som skulle straffes kun fordi de tar utdanning. Som i april ble kidnappet fra skolebenken da voldelige pistolmenn kom kjrende inn p skolens omrde og stormet klasserommene. Jentene som n er bortfrt, holdes til fange som gisler og giftes bort til terrorister fra opprrsgruppa som kidnappet dem, mot en betaling p 72 kroner.

Tidligere i vinter hrte vi om et annet mareritt fra Nigeria da den samme opprrsgruppen drepte 29 elever mellom 11 og 18 r ved sette fyr p sovesalen og skyte mot skolebarna som l og sov. Mange av barna dde av skuddene, andre ble slukt av flammene. De jentene som ble spart av terroristene, fikk beskjed om " dra hjem og gifte seg".

Som internasjonal forkjemper for jenters utdanning vet Plan hvilke krefter som mange steder er i sving for holde jenter borte fra skolebenken. Sjelden mter vi s ekstreme handlinger som vi n ser i Nigeria, men vi mter hele tiden ekstreme holdninger. Barneekteskap er noe av det verste, men vanligste jenter tvinges til for at de ikke skal f utdanne seg og skape sin egen fremtid. I Zambia, for eksempel, hvor Plan arbeider intensivt for beskytte jenter mot ekteskap, er det helt vanlig at jenter p landsbygda blir giftet bort nr de er ti r. Hver eneste dag giftes titusener av verdens mindrerige jenter bort til middelaldrene menn mot sin vilje. I r vil i alt 14 milloner jenter under 18 tvinges inn i ekteskap.

Ofte nr jeg er ute og reiser, besker jeg ulike skoleprosjekter. Mange steder kan klasserommene p smskolen vre fullstappet av lrelystne jenter og gutter. Det er alltid godt se. Men jo hyere opp p trinnene man kikker, jo flere tomme pulter finner man. I all hovedsak er det jentene som mangler. En tom pult kan fortelle en historie om en jente som ble giftet bort, som ble sltt, sparket og truet til ikke g p skolen, som ikke fikk sttte hjemmefra lenger, som ble tvunget inn i arbeid eller p andre mter utsatt for overgrep og brudd p sine menneskerettigheter. Det understreker hvor viktig det er ikke bare gi jenter skoleplass, men ogs beskytte dem og verne om deres rett til fullfre skolegangen.

De horrible overgrepene mot jentene i Nigeria kan spre en flelse av makteslshet. Dt er imidlertid noe myndigheter, hjelpeorganisasjoner og det internasjonale samfunnet aldri m bukke under for. Vi har en forpliktelse overfor disse jentene til aldri gi opp. Det er derfor jeg mener Norge br legge press p nigerianske myndigheter for f dem til intensivere letingen etter de bortfrte jentene, og at Norge br tilby seg hjelpe dem. Det er derfor det er gledelig se at USA tilbyr seg lete etter de savnede jentene med droner. Og det er derfor Plan har som en av sine viktigste oppgaver bekjempe barneekteskap og fremme utdanning for jenter i de femti landene vi arbeider i.

N er vr strste bekymring situasjonen for de bortfrte skolejentene i Nigeria. Og vi hper de kommer trygt tilbake til sine familier og til skolen. #BringBackOurGirls