hits

mai 2016

De som betaler formueskatten

Nylig var jeg i Trondheim og beskte Bedriftsforbundet Region-Midt. Temaet for mte var Norges mest kontroversielle skatt, nemlig formueskatten. Det var lrerikt diskutere formueskatt med bedriftseiere som faktisk betaler skatten.    

De jeg mtte hadde alle ulike eksempler p hvorfor formueskatten var skadelig for deres bedrift. Noen opplevde skatten som svrt problematisk i r hvor de gikk med underskudd, mens andre mente at det gikk utover viktige investeringer i prosjekter som kunne vrt lnnsomme for bedriften og skapt nye arbeidsplasser. Strst enighet var det derimot om at formueskatten er skadelig for norsk privat eierskap og gir utenlandske bedrifter en urettferdig konkurransefordel.

Fjern formueskatten p arbeidende kapital

Trine Eilertsen i Aftenposten skrev for noen uker siden en artikkel som het "Jakten p de nest rikeste". Der oppsummerte hun de forskjellige sidene i debatten om formueskatt p en svrt treffende mte. Hele artikkelen kan leses her (Obs, det kreves betalingslsning i Aftenposten for lese artikkelen) http://tinyurl.com/j9voph6 Hun innleder artikkelen med:

 Hvis jeg sier formuesskatt, hva tenker du da? At skatten er en av de f muligheten vi har for beskatte de skikkelige rike, og at kutt i skatten frst og fremst bidrar til kte forskjeller? Eller tenker du at skatten er en tung klamp om foten p et nringsliv som n hadde trengt pengene i bedriftene som m omstille seg?

Jeg tilhrer helt klart de som mener at skatten er en tung klump om foten til et nringsliv som hadde trengt pengene i bedriften for  mte den omstillingen vi str overfor. Men premisset i en skattedebatt skal og br alltid vre at alle skal yte etter evne. Det innebrer selvflgelig at de rike skal betale mer skatt enn de fattige og vi skal unng skalte nullskatteytere.

Bedriftsforbundet har derfor foresltt, sammen med 11 andre nringslivsorganisasjoner, at det er formueskatten p arbeidende kapital som br fjernes. Det er en mer rettferdig innretning av skatten og det vil lse de strste utfordringene som vre medlemmer mter. I skatteforliket er jeg derfor glad for at sterkt flertall p Stortinget valgte redusere skatt p aksjer og driftsmidler til 80 prosent. Den eneste feilen de gjorde var at de ikke fjernet den helt.

Hvem betaler formueskatten?

Ser vi p figuren under s er det ytterst f av de rundt 260 000 personene som betaler formuesskatt p arbeidende kapital som kan karakteriseres som veldig rike. 144 300 av dem har en formue p 1,4 til 3 millioner kroner. Dette er formue som ikke bare bestr av penger i banken, men ogs aksjer, varelagre og maskiner tilknyttet bedriften. Flertallet av de som betaler formueskatt p arbeidende kapital har mer eller mindre sm formuer som er bundet opp i bedriften. Dette er penger bedriftene trenger til omstilling for skape nye arbeidsplasser.  

Antall personer med formuesskatt p arbeidende, nringsrelatert kapital og private aktiva, etter netto likningsverdi i 2016

Kilde: Finansdepartementet og Alliansen for norsk, privat eierskap

Stres rre om statistikk og arbeidsplasser

Kutt i formueskatten styrker norsk eierskap og gjr det p sikt mulig for bedriftene og ansette flere. I forrige uke kunne VG melde at Jonas Gahr Stre var i fyr og flamme etter ha betalt for en SSB-rapport om skatt, offentlig pengebruk og sysselsetting som skulle nedtone dette. I rapporten sto det at offentlig kjp av varer og tjenester var 70 ganger mer effektivt enn skatteletter for f ned arbeidslsheten. http://tinyurl.com/jtxk9mx    

Her sammenligner Stre prer og bananer. Skattelette er et langsiktig grep som styrker norsk eierskap slik at vi skaper nye arbeidsplasser og skatteinntekter til det offentlige. kt offentlig pengebruk, uavhengig om det kommer staten eller private bedrifter til gode, er et kortsiktig virkemiddel for f fart p konomien. Man trenger ikke vre SSB-forsker for skjnne hvilke av de to virkemidlene som kommer best ut nr man sammenligner den kortsiktige effekten. Stre glemmer dessuten ogs det viktigste; at verdiene frst m skapes i det private nringslivet FR det offentlige kan bruke det p andre forml.

Vre medlemmer prioriterer kutt i formueskatt

Bedriftsforbundet sine medlemmer er sm og mellomstore bedrifter i alle bransjer. Det er bedrifter med 1-9 ansatte og et mindretall av dem er veldig rike. Vre medlemmer er et representativt utvalg for over 80 prosent av norsk nringsliv. I forbindelse med skattereformen spurte vi dem om hvilke prioriteringer de nsket at politikerne skal gjennomfre. Lignende underskelser har vi gjort tidligere og vre medlemmer er aldri i tvil. De setter alltid fjerning av formueskatt p arbeidende kapital verst p prioriteringslisten.

Dette fikk jeg bekreftet da jeg var i Trondheim og mtte de som faktisk betaler skatten. Hvis jeg skal oppsummere debatten vi hadde i en punktliste ville det blitt som flger:

Formueskatten p arbeidende kapital m fjernes fordi:  

  • Skatten m betales selv om bedriften gr med underskudd
  • Eierne m tappe bedriftene for kapital for betale formueskatten. Dette skulle heller vrt brukt til investere i bedriftene og fremtidige arbeidsplasser
  • Den rammer bedrifter i distriktene hvor nringsbygg kan ha hy ligningsverdi i forhold til markedsverdi
  • Den gir utenlandske eiere en betydelig konkurransefordel mot norske eiere
  • Den frer til at vi investerer mer i eiendom fremfor bedrifter og nye arbeidsplasser

Bruker vi for mye oljepenger?

P min frste hring i Finanskomiteen for Bedriftsforbundet var det ikke tvil om hva de ulike partiene var opptatt av hre fra organisasjonene. Bruker vi for mye oljepenger? Det er 130.000 arbeidsledige. Betyr den hye arbeidsledigheten at vi str overfor en krise?

Temaet for hringen var revidert nasjonalbudsjett og bakgrunnen for diskusjonen som gr i media er den foresltte kningen av oljepenger p 10,4 milliarder og krisepakken til Sr- og Vestlandet p 900 millioner kroner.

Vi bruker ikke for mye oljepenger i rets budsjett

kningen i oljepengebruken i RNB skyldes ikke, slik medieoverskriftene lett kan gi inntrykk av, betydelig kte utgifter. Netto offentlige utgifter mlt ved politiske prioriteringer er nrmest uendret, med en samlet kning p rundt 200 millioner kroner i nye utgiftsforslag.

Oljepengekningen skyldes primrt at konomien er svakere, og det gir reduserte inntekter for det offentlige. En kraftig nedjustering av jobbveksten fra 0,5 til 0,2 prosent fra budsjett til revidert betyr dessuten frre jobber i privat sektor. Det er i trd med handlingsregelen at oljepengebruken kes nr konomien utvikler seg svakere og skatteinntekter svikter. P lengre sikt blir det derimot viktig f ned offentlig utgifter igjen ved bla. lavere vekst i offentlig ansatte, sykelnn og mindre byrkrati.

Hvem eier krisen?

Med kt oljepengebruk og arbeidsledighet p 4,6 prosent er media og de ulike politiske partiene godt i gang med krangle om eierskapet til krisen. http://www.tv2.no/nyheter/8304780/

Hvilke partier som fr eierskap til krisedebatten er irrelevant for bedriftene og de arbeidstagerne som rammes av den synkende oljeprisen. Det er de som opplever tffere tider og det er de som opplever utfordringer. Det vi burde diskutere er hvilke tiltak vi skal iverksette for gjre norsk konomi mindre oljeavhengig. Tiden er kanskje overmoden for brste stv av den gamle diskusjonen: hva skal vi leve av etter oljen?. Noen vil kanskje hevde at den diskusjonen er for lite og for sent, men det er bedre sent enn aldri ta denne debatten p alvor.  

Sats p nye nringer og bedrifter

konomien er inne i en utfordrende omstilling fra en situasjon hvor hye oljeinvesteringer har drevet veksten, til en mer normal konomi hvor andre nringer betyr mer enn tidligere. Oljerelatert virksomhet er ogs oftere preget av strre bedrifter, mens andre nringer oftere er preget av mindre bedrifter. Omstillingen vi er inne i er derfor et skifte mot kt betydning for mindre bedrifter og nye nringer.

I tiden som kommer blir det ogs viktig understreke at det ikke er politikerne som skal vedta hvilke nringer vi skal satse p i fremtiden. Bedriftsforbundet forventer at Regjeringen i neste budsjett kommer med tiltak som senker terskelen for etablere nye virksomheter, reduserer kostnadene ved ansette flere, ker tilgangen p risikokapital og gjr det mer attraktivt investere i nringslivet. Politikerne m legge til rette for nringsnytrale tiltak som styrker privat norsk eierskap. S er det opp til nringslivet og snu skuta slik at vi kommer ut av krisa.     

Vi trenger mer bedriftsglede

Vi trenger mer bedriftsglede

P min frste samling med de ansatte i Bedriftsforbundet hadde vi fotballtrener for Mjndalen, Vegard Hansen p besk. Mjndalen er en fotballklubb etter Bedriftsforbundets hjerte. Vegard har sammen med sitt team i Mjndalen levert fantastiske resultater p fotballbanen, selv med vesentlig mindre ressurser enn sine konkurrenter. rsaken er at de har bygget en kultur rundt fotballklubben med positive verdier og der alle involverte jobber hver dag med hjerte utenp drakta.

Vegard trakk frem at noen av de viktigste kriteriene for lykkes som fotballtrener er hardt arbeid, litt flaks og at du liker det du driver med. Parallellen til hvordan du lykkes som eiere av en liten bedrift er slende.

Vi m heie frem hverdagsheltene!

I likhet med Mjndalen skal Bedriftsforbundet slss med hjerte utenp drakta. Vi skal slss for bedre rammevilkr for sm og mellomstore bedrifter. Det innebrer at vi m ta konflikter i media om skjemaveldet, karensdager, formueskatt p arbeidende kapital og det vil kommer flere saker.  

Men vi gjr oss selv og nringslivet i Norge en bjrnetjeneste om vi bare fokuserer p det som er vondt og vanskelig. For hvem har lyst til starte for seg selv hvis det etterlatte inntrykket er at bedriftseiere tjener drlig, bare bruker tiden sin p fylle ut papirer til det offentlige og at man betaler alt for mye skatt? Og at man gr rundt med angst p toppen?

Det er s mange hverdagshelter som flger drmmen skaper sin egen arbeidsplass. De skaper arbeidsplasser for andre, de skaper liv i lokalsamfunnet og de bidrar til fellesskapet. 85 prosent av alle bedriftene i Norge er dessuten smbedrifter. Som sjef i Bedriftsforbundet blir min strste utfordring skape en strre forstelse for sm bedrifter og deres betydning for samfunnet.

Angsten for mislykkes som bedriftseier overskygger gleden av drive for seg selv

DNB hadde en underskelse om entreprenrskap i 2015, som viste at en halv million nordmenn har en grnder i magen. Av disse er det kun 9 prosent som tar sats og hopper inn i grndertilvrelsen. I rapporten oppgis det at den viktigste rsaken til at mange ikke velger starte for seg selv er tap av fast inntekt eller angsten for mislykkes.  Rapporten finner du her http://www.menon.no/wp-content/uploads/20en-million-ideer.pdf

Tapt inntekt eller frykten for mislykkes som bedriftseier m ikke overstige gleden ved gjre noe du brenner for. I likhet med Mjndalen fotballklubb og andre bedriftseiere vil man mte oppturer og nedturer. Mjndalen har lykkes med rykke opp i Tippeligaen, men opplevde etterp mislykkes ved at de rykket ned. Det er tft, men hardt arbeid og gleden av gjre noe du brenner for gir resultater p sikt.

Samfunnet har en plikt til heie mer

For vise hva en smbedrift bidrar med til lokalsamfunnet gjennomfrte vi i fjor et samfunnsregnskap p en medlemsbedrift. Magne Myhre driver i dag et snekkerfirma i Tnsberg og har 7 ansatte.

Han er en typisk representant for en etablert smbedrift i Norge som gjr det bra. Myhre og Snn AS med 7 rsverk har en omsetning p 15 millioner kroner. Myhre & Snn AS bidrar til at det innbetales 6 mill. kroner i skatter og avgifter direkte, og indirekte. De selv betalte om lag 5 mill. kroner i form av personskatt, selskapsskatt og merverdiavgift. Underleverandrene betalte ca. 1 mill. kroner i personskatt og selskapsskatt.

 


Nr Myhre & Snn AS og deres underleverandrer fr oppdrag og tjener penger, tjener faktisk hele samfunnet. Skattepengene en snekkerbedrift i Tnsberg bidrar med kan finansiere 40 kommunale barnehageplasser. Det kan finansiere 11 lrere eller 13 sykepleiere. Det er inspirerende hva en liten bedrift kan f til!

Leve av det man elsker

Dessuten lever de av det kan og liker! For mange bedriftseiere var dette den viktigste motivasjonen for starte for seg selv. At du tjener penger er en viktig forutsetning for videre drift, men det er neppe hovedmotivasjonen til mange smbedriftseiere. Det er en den indre motivasjon av lykkes, og gleden ved jobbe med noe du brenner for som er avgjrende.

Nringslivet har mange solskinnshistorier. Bedriftsforbundet og de andre nringslivsorganisasjoner har et stort samfunnsansvar ved trekke dem frem. Forhpentligvis vil litt bedriftsglede gi en strre forstelse for hvor viktig det er satse p nringslivet. Og kanskje det senker terskelen noe slik at flere vger starte for selv.