hits

juli 2013

OL-feberen som ikke slipper taket

Et r etter London-OL gjr britene opp status og begeistringen sitter fortsatt. 69% syns sommerlekene var verdt de 80 milliarder kronene det kostet - selv om det var tre ganger mer enn frst budsjettert.

74% er fremdeles s hardt rammet av feberen at de vil ha OL tilbake til Storbritannia. De yngre er enda mer entusiastiske - 82% av aldersgruppen 18-24 r vil ha en reprise.

Vi opplevde den samme begeistringen under og etter OL p Lillehammer. Mens bare i overkant av halvparten stttet OL i 1991, var det steget til over 80% etter lekene. Dette er det vanlige mnsteret opp mot, under og etter de fleste idrettslige megaarrangement kloden over.

I juni i r var det 55-45 i favr av ske Oslo-OL p landsbasis blant de som hadde gjort seg opp en mening. Det er ingen grunn til tro at ikke tiden vil tenne OL-ilden i et stort flertall av alle nordmenn ogs denne gang. I JO22 er vi heller ikke i tvil om at nordmenn i 2023 vi konkludere med at Oslo-OL var verdt de opptil 17 milliarder skattekronene det vil koste.

I Storbritannia har de dokumentert hvordan deres 80 milliarder kroner i OL-utgifter allerede har skapt en konomisk vekst p 90 milliarder for britisk nringsliv. De direkte inntektene ventes ke opp mot 373 milliarder kroner innen 2030.

Det er ikke bare de store firmaene som har kt sin globale konkurranseevne gjennom OL-oppdrag. 30% av landets sm og mellomstore bedrifter melder ha merket en positiv OL-effekt p bunnlinja. Over halvparten av de sm bedriftene som hadde OL-kontrakter, har vokst. En tredel melder at kompetansen deres har kt som en direkte flge av OL-jobben.

Londons folkehelseml var frst at to millioner flere briter skulle bli fysisk aktive. Dette ble senere nedjustert til en million. Fasiten et r etter er at 1,4 millioner flere briter driver med sport ukentlig sammenlignet med da London ble tildelt OL i 2005. 11% av befolkningen oppgir at OL har gjort dem mer aktive.

Londons East End har ftt et enormt lft som en direkte flge av OL. Ordfrer Boris Johnson sier at byutviklingen er pskyndet med 70 r, noe som bekreftes av tidsskriftet The Economist som kategoriserer suksessen som "byutvikling p steroider".

Boligprisene i omrdet har kt med 45% siden 2005 - mot et landsgjennomsnitt p 29%. Rundt Olympiaparken er det 11 000 nye boliger og 10 000 nye arbeidsplasser. Utbyggingstempoet akselerer og private pumper nye milliarder inn i infrastruktur.

Det er akkurat et slikt lft Oslo-OL kan gi Groruddalen fram mot 2022 - og enda viktigere - etter at de olympiske lekene er over. Hovedbudskapet til arven etter London er nettopp at OL m bety noe og ha varige positive konsekvenser for vertsbyen.

Royal Voluntary Service fikk dobbelt s mange henvendelser som vanlig i ukene etter London-OL fra folk som ville gjre en veldedig innsats. Et r etter fr de fortsatt over 1000 foresprsler i mneden. Oslo2022 vil rekruttere og lre opp 20 000 frivillige fra hele landet som etterp vil vre en enorm ressurs. Idrettslag over hele Storbritannia har merket kt pgang etter OL - srlig de mindre sportene som lftes fram under OL, som judo, badminton, turn og kvinneboksing.

Alt dette er enormt inspirerende for oss som jobber for at Oslo skal f arrangere vinter-OL i 2022. London har satt en ny standard for hvordan OL skal transformere lokalsamfunnet og ha store positive ringvirkninger for hele vertslandet. Det er om det er et slik OL Oslo skal arrangere vi skal stemme over 9. september.

Oslo kan redde OL-brandet

Fremtiden til OL str p spill nr IOC n forlanger nkternhet, gjenbruk og budsjettdisiplin. Timingen kunne ikke vrt bedre for de norske verdiene Oslos sknad bygger p.

Denne mneden mtte IOC-president Jacques Rogge ut slokke brannen fra Brasil. f arrangere olympiske leker skal vre en av de strste rene som kan tilfalle et land. Nr folket i stedet reiser seg i massiv protest mot over 150 milliarder kroner i fotball-VM- og sommer-OL-utgifter, handler det n om fremtiden til de strste idrettsarrangementene.

Ikke om OL skal arrangeres - for ingen legger ned verdens sterkeste merkenavn. Spillet som n raser i mediene og kulissene, handler om formen og ikke minst prisen, nytten og arven etter hver enkel olympiade. Prisen skal ned, investeringene m gi avkastning og OL m bety noe.


- Offentlige investeringer er ikke kortsiktige, og dette handler ikke om de to ukene OL varer, sa IOC-presidenten som til hsten trer av etter 12 r som verdens mektigste idrettssjef.

- Vi m forklare folk veldig tydelig at OL gir en brekraftig arv for generasjoner. Ja, lekene er i det godes tjeneste, og ja, lekene forbedrer samfunn. Dette m forklares fordi ved frste yekast forstr ikke folk flest hva investeringene er til for. Dette er budskapet vi m gjre veldig tydelig framover.

Det er dette vi i OL-aksjonen JO22 hele tiden har understreket overfor det ikke ubetydelige mindretallet som fortsatt planlegger stemme nei 9. september. Oslos styrke er at vi har nesten alle idrettsanleggene klare. Vi nsker ikke vise verden hvor grandiost vi kan gjre dette. Vi nsker vise at det gr an lage fantastiske vinterleker med en tidel av budsjettet til Sotsji.

Nrmest i gammel sovjetisk stil har russerne latt overmotet ta overhnd i den subtropiske kystbyen. Et opprinnelig budsjett p 60 milliarder kroner har kt til 320 milliarder og dermed satt OL-rekord som tidenes dyreste. Dette kommer etter London som ble fire ganger dyrere enn budsjettert og endte med offentlige utgifter p 100 milliarder.

Selv Vancouver-OL i 2010 var tre ganger dyrere enn de 20-23 milliardene i offentlige utgifter som Oslo OL vil koste. Nr forskere ved Universitetet i Oxford har funnet ut at samtlige OL siden 1960 har gtt over budsjett - og det med et snitt p 179 prosent - hvorfor skal vi stole p at Oslo klarer holde igjen?

Det er to hovedrsaker til at Oslo ikke kommer til g over budsjettet som n er lagt fram.

Det ene er det eksepsjonelt grundige forarbeidet som er gjort. Vi har brukt den beste fagkompetansen fra Ski-VM i 2011, Lillehammer 1994, Vancouver 2010 og London 2012. F, om noen, skerbyer har gjort en s omfattende utredning s tidlig. En egen etat er opprettet, store ressurser er brukt internt og eksternt, og n skal staten gjennomg alt enda en gang. I stedet for underbudsjettere, har Oslo brukt konservative kalkyler med relativt hye kostnader og forsiktig ansltte inntekter.

Det andre er at alle insentivene n drar i samme retning. Oslo, Norge, IOC og hele den globale idrettsbevegelsen tjener p at de kommende olympiske lekene blir nkterne og billige - billige her i den relative betydningen etter Sotsji, London og Beijing. 20 milliarder skattekroner er fortsatt veldig mye penger, men erfaringene fra London og Barcelona viser at arrangere OL kan vre en smart og kostnadseffektiv mte drive byutvikling p.

Norge har ingenting tjene p ta av slik mange andre budsjettsyndere har gjort. Vi har ingen maktambisjoner som Kina. Ingen svunnen storhet forsvare som England. Ingen internasjonal legitimitet hevde som Russland. Tvert imot vil vre norske verdier f best internasjonalt gjennomslag dersom vi som eneste OL-arrangr evner holde oss innenfor de nkterne konomiske rammene vi har satt.

Oslos legacy vil vre nettopp dette. Vr relativt lave pris og strenge budsjettdisiplin. Investeringer i infrastruktur som virkelig trengs. Og som JO22 og Framtiden i vre hender har tatt til orde for - gjre Oslo 2022 til et miljteknologisk utstillingsvindu som setter klimastandarden for alle framtidige OL.

Det er slike OL-sknader IOC n trygler om.

- Vi lever i trange konomiske tider. Resultatet er mindre penger til idrettsinvesteringer. Vi m vre tonedve for ikke hre hva folk i gata sier. Vi m hre p dette budskapet nr vi skal velge vertsbyer, sier Richard Carrion som er en av seks kandidater til ta over etter Rogge i september.

IOC vet at kampen n str om OLs navn og rykte som aldri har vrt s hvitt som de skulle nske, men forrige mneds brasilopprr var noe grunnleggende nytt. Vi hrer den samme kritikken fra de sterkeste av vre hjemlige nei-stemmer. Det er grunn til tvile p hva det arrangere OL betyr nr anerkjente The Economist i ukens nummer skriver:

- Store anleggsprosjekt har ofte korrupsjon som en bieffekt. I Russland er ikke korrupsjonen en bieffekt: den er et produkt nesten like viktig som selve idrettsarrangementet.

Det er dette problemet IOC n ser mot Oslo i 2022 og Madrid i 2020 for fikse. Istanbuls sknad er svekket fordi de har for f anlegg fra fr. IOC tar ikke sjansen p et nytt Rio.

- Madrids sknad bygger p eksisterende anlegg. Det er modellen framtidige vertsbyer br bygge p, fastslr IOC-medlem Juan Antonio Samaranch Jr.

P samme mte forsker Tokyo konkurrere ikke ved ha strre anlegg eller hyere budsjett, men ved love tidenes mest dopfri leker i 2020. Strengere antidopingregler og topp moderne laboratorier er kortet de spilte fr helgen.

Det er i dette olympiske klimaet osloborgerne skal stemme for eller imot 9. september. Ingen vil ha ekstravaganse eller tom OL-glamour. Ingen vil forske manipulere fram budsjettoverskridelser. Vi som kjemper for f OL til Oslo i 2022 nsker vise verden hvordan Norge igjen kan arrangere vinterleker i trd med de originale olympiske idealene. Og heldigvis for oss - etter de siste ukenes opptyer og OL-protester - s er det nettopp dette verden nsker fra Oslo ogs. Det er derfor vi mener at tiden aldri har vrt bedre for at Oslo skal sende sin sknad til IOC. Det hper vi at du ogs er enig i 9. september.

S mye har britene tjent p OL

Den konomiske veksten etter London-OL er allerede strre enn de 82 milliarder kronene lekene kostet i offentlige utgifter.

De britiske myndighetene la i gr fram regnskapet et r etter sommer-OL. I likhet med vre hjemlige OL-kritikere her i Norge, hevdet flere i forkant av London-OL at det mtte bli et tapsprosjekt. Her er tallenes tale:

  • P 12 mneder har britisk nringsliv omsatt for 90 milliarder kroner mer som en direkte flge av OL.
  • Innen 2020 ventes dette tallet ha kt til mellom 255 og 373 milliarder.
  • 1,4 millioner flere briter driver med sport ukentlig sammenlignet med da London ble tildelt OL i 2005.
  • Turister la igjen 5,5 milliarder kroner mer i 2012.


Statsminister David Cameron oppsummerer regnskapet slik:

"Bedrifter over hele landet tjener p OL-effekten og dette utgjr OLs langsiktige arv for forretningslivet, noe som vil hjelpe Storbritannia til vinne i den globale konkurransen. Denne 9,9 milliarder punds innsprytningen i den britiske konomien minner verden p at hvis du nsker det beste, hvis du nsker profesjonalitet, hvis du vil ha jobben gjort i tide og etter budsjett - da br du velge britisk."

Cameron hadde p forhnd satt som ml at britisk konomi skulle vokse med 118 milliarder kroner som en konsekvens av OL - et ml de ligger godt an til n innen nyttr.

Tallene fra handelsdirektoratet deles opp i 54 milliarder kroner i ekstra salg gjennom OL-relatert handel, 23 milliarder i innenlandske OL-investeringer og 14 milliarder i utenlandske kontrakter for britiske selskap som har brukt ekspertisen opparbeidet gjennom London-arrangementet til skaffe store OL-kontrakter i Sotsji og Rio, skriver Bloomberg.

Rapporten er gledelig lesning for de av oss som er overbevist om at de positive ringvirkningene etter Oslo-OL i 2022 langt vil overg de offentlige utgiftene p rundt 20 milliarder. London brukte sitt OL til markedsfre seg som globalt forretningssenter. Parallelt med lekene arrangerte britene en rekke konferanser der hundrevis av bedriftsledere fikk oppleve hva hovedstaden kan tilby.

P samme mte har Framtiden i vre hender og vi i OL-aksjonen JO22 tatt til orde for at vi br bruke vrt OL for fremme milj. Oslo-OL kan bli et utstillingsvindu for grnn teknologi og sette miljstandarden for alle framtidige OL.

I JO22 har vi ogs vist hvordan et OL kan brukes til integrering og til rekruttere og lre opp nye generasjoner frivillige. Srlig gledelig er det se hvordan 1,4 millioner briter er blitt mer fysisk aktive - selv om det er vanskelig prise denne gevinsten. Vi har stor tro p en positiv folkehelseeffekt av et norsk vinter-OL.

Mulighetene er mange. I likhet med den svrt vellykkede byutviklingen i Londons East End, vil Oslo-OL gi Groruddalen et lenge etterlengtet lft. Tidsskriftet The Economist konkluderte nylig med at OL kan vre en svrt rask og kostnadseffektiv mte drive byutvikling p.

Ogs i Norge kan vi bruke OL til framheve vrt nringsliv. Mens mange av de norske skeptikerne har fokusert ensidig p prislappen, hper vi i JO22 n at tallene fra London kan f fokus mer over p mulighetene et OL gir Norge. Bde rent konomisk, men ogs p viktige samfunnsfelt som ikke enkelt mles i inntjente milliarder.

Det mangler ikke eksempler p drlig gjennomfrte og grotesk grandiose olympiske leker. Oslos eksepsjonelt gjennomarbeidede og kvalitetssikrede sknad er det motsatte. Vi har en tidel av Sotsjis rekordbudsjett. De fleste av anleggene er allerede bygget. Vr intensjon er imponere med nkternhet, budsjettdisiplin og ved dra lekene tilbake mot de originale OL-idealene.

Det er om Oslo skal ske om arrangere et slikt OL vi skal stemme over 9. september. Vi i JO22 tror Norge rent budsjettmessig vil g med et solid milliardoverskudd p et slikt nkternt vinter-OL. For oss er det mer interessant diskutere innholdet i lekene - hva slags OL-arv er det Norge nsker skjenke verden denne gangen.

Sovet i konomitimen

Nr flinke menn som ystein Stray Spetalen og Hans Geelmuyden snakker, br man ofte lytte, men ikke nr de helt penbart har sovet i timen. arrangere et vinter-OL p den smarte mten vil vre effektivt og konomisk gunstig for bde breddeidrett og byutvikling.

I en fersk oppsummering fastslr The Economist at OL var "byutvikling p steroider" for London. Det liberale tidsskriftet var i utgangspunktet imot OL. I likhet med flere av vre hjemlige nei-stemmer som mener at den styrtrike vinternasjonen Norge br takke nei, mente The Economist at England skulle la franskmennene betale gildet mens britene bare deltok og s p.

N fastslr de at OL var en dundrende konomisk suksess for East End som har ftt en opprustning som verken ville vrt like rask eller effektiv uten OL. Nr Hans Geelmuyden sier til Dagens Nringsliv at "s vidt jeg vet, er det mulig bygge boliger uten lage et idrettsarrangement", s har han selvsagt rett. I praksis er det likevel slik at det ruste opp en bydel som Groruddalen vanligvis tar flere tir. Vi kan like det eller ikke - men slik er det.

Den "gigantomanien og pampeveldet" som Geelmuyden henviser til s vi i Beijing og vi ser det i Sotsji, men OL trenger ikke vre slik. Det er nettopp vr nkternhet og gjenbruksaspektet som begeistrer IOC.

Slik Geelmuyden har sovet i OL-timen og overser suksessene, trodde nei-folkene at de 100 milliardene London kostet skulle forsvinne i fest og fyrverkeri. N har vi fasiten. Bydelene rundt Olympiaparken har vokst i rekordfart. konomien i nrliggende Canary Wharf vokser raskest i Storbritannia. De unge og pengesterke har flyttet til stkanten, sammen med kaffebarene og trendy butikker. I Shoreditch har kreative teknologibedrifter tatt over de forlatte loftene og lagerhallene.

Offentlig transport og skoler er kraftig forbedret. Nye boliger skyter opp raskere enn noen trodde var mulig fr OL-effekten satte inn, og utviklingen akselerer selv et r etter lekene og ventes forsterke seg ytterligere. Sykehus, skyskrapere og forretningseiendom flger etter. Et stort medieselskap er p vei. Et senter med 1000 doktorgradsstudenter er planlagt. Et stort kompleks for oppstartfirmaer. Denne tidligere nedslitte og belastede delen av London er n s populr at utbyggerne ikke rekker pne nye kvadratmeter raskt nok til dekke ettersprselen.

I likhet med Geelmuyden, havner ogs ystein Spray Spetalen p for dypt badevann nr han skyter fra hofta i den samme sommerspalten hos DN: "OL er sikkert hyggelig for 30 OL-topper og 50 utvere. For alle andre er det kun en stor kostnad. Bygg idrettsanlegg til bredden, ikke eliten."

Hvis mannen som er kjent som Norges fremste tallknuser hadde bladd i Oslos over 4000 siders sknad, hadde han aldri uttalt seg slik. Det er nettopp bredden som fr nytten av investeringene. Ja, utverne fr bruke anleggene under 16 fantastiske festdager i 2022, men deretter er det alle vi andre som fr gleden og nytten spredt over flere generasjoner.

Oslo fr fem ishaller, et nytt treningsanlegg for langrenn og skiskyting i Oslo st og et nytt fantastisk breddeidrettssenter med plass til tre hndballbaner, en friidrettsbane, skytebane, bowling, dans, bryting, fekting, sjakk og bordtennis. Ikke noe sted i landet er det s svak anleggsdekning sett i forhold til folketall som i Oslo, s det er liten usikkerhet knyttet til gjenbruk.

De offentlige milliardene som investoren Spetalen bekymrer seg for, kan vise seg vre srdeles vel anvendte penger. London-ordfrer Boris Johnson karakteriserer n de 100 milliarder kronene deres OL kostet slik: "En av de mest fornuftige og pragmatiske investeringene av offentlige utgifter i britisk historie".

Det fins dumme mter arrangere OL p og det fins smarte mter. Oppegende analytikere som Geelmuyden og Spetalen burde sette seg bedre inn i Oslos nkterne, miljvennlige og nyskapende planer fr de uttaler seg s bastant og fordomsfullt - selv i DNs sommerspalte.

I JO22 har vi en viktig opplysningsjobb gjre fram mot OL-valget 9. september, men allerede n er det et klart ja-flertall. Vi hper at nr vi i Norge har bestemt oss for at dette gjr vi, s vil vi ogs f fantastiske kapasiteter innen sine fag som Geelmuyden og Spetalen med p laget. Hva kan ikke Norges fremste tallknuser og en av landets beste PR-menn bidra med av ideer for gjre OL enda bedre for boligbygging og breddeidrett - bare for nevne to av de veldig mange mulighetene dette idrettsmesterskapet kan gi Oslo og Norge.

Det viktigste er delta

For en tid tilbake leverte Fremtiden i vre hender et kritisk, men meget velfundert og godt innspill til debatten om OL i Oslo 2022. P den ene side var man positiv til de kompakte lekene og til gjenbruken av anleggene, p den annen side utfordret man arrangren til g enda lenger. Ja til og med til gjre lekene klimanytrale.

La oss ta FIVH p ordet og se hva vi kan f til. Legger man The Greenhouse Gas Protocol (GHG) til grunn m man frst se p kjernevirksomheten - i dette tilfellet alt som foregr p egne anlegg, transport til og fra, samt energibruk. Her kan man definere flgende:

  • Alle anlegg skal vre skalte plusshus. Produsere egen energi, samt til omgivelsene rundt seg.
  • All energi som benyttes generelt skal vre fornybar; enten basert p vind, sol, vann eler andre fornybare kilder.
  • All transport skal vre basert p fornybar energi; alts el-biler, eller basert p hydrogen, biodiesel el. l.

Allerede her har man alts radert ut all bruk av fossil energi, i oljenasjonen Norge. Og man har tilbudt norsk miljteknologi et gigantisk utstillingsvindu.

Dernest m vi se hva vi kan gjre med tilskuere og sponsorer. OL i Oslo er allerede et gjenbruks-OL der de fleste anleggene er benyttet til OL eller VM tidligere. I tillegg kan man i Oslo ta T-banen til alle arrangementer, med unntak av Telenor arena. Et OL vil kunne sette fart p utbyggingen av en T-bane ogs til Snarya - med de varige klimavirkninger dette vil innebre.

For transport til/fra Lillehammer omrdet vil man kunne bygge et hyhastighets regiontog - som det definitivt er behov for allerede n, og ogs i fremtiden. Videre kan man lre av arrangementer som yafestivalen og Arctic Challenge i mten de hndterer avfall og stiller krav til egne leverandrer.

FIVH berrer en viktig interessent nr de nevner IOC sine hovedsponsorer. Vi vet jo ikke hvem det vil vre i 2022. Likevel er det viktig at de, som viktige interessenter av lekene, ikke bare er innforsttt med, men aktivt bidrar til klimaeffektive leker, ogs i egen virksomhet.

Alle disse tiltakene er fullt ut mulige og realistiske og vil i sum redusere Oslos klimafotavtrykk, og derav Norges tilsvarende. Utbyggingen av anlegg og i praksis to nye bydeler i Groruddalen med plusshus vil redusere Oslos forbruk av energi og tilsvarende utslipp, for alltid.

Fokuset p fornybar energi vil innebre et betydelig lft for den delen av industrien som ikke er fossil - og som i dag i liten grad tilgodeses.

Norges-ambassadr favoritt som ny OL-sjef

Singapores ambassadr til Norge kan bli verdens mektigste idrettssjef. En av favorittene til bli IOC-president elsker ski og seiling og datteren har sttt p ski p Geilo.

Dagen etter Oslos OL-valg 9. september, velger IOC hvem av seks kandidater som blir den mektige OL-organisasjonens neste leder. Ng Ser Miang (64) utpekes i flere medier som favoritt til ta over etter Jacques Rogge. Han kan bli en svrt viktig stttespiller for Oslo i kampen om f arrangere vinter-OL i 2022.

Den svrt suksessrike forretningsmannen og idrettslederen har i en rrekke vrt Singapores ambassadr i Norge, og selv om han ikke bor her, besker Ng Norge to-tre ganger i ret. Senest i forrige mned var han p Oslo-besk i forbindelse med bilaterale diskusjoner mellom Norge og Singapore. Han er godt kjent med bde norsk geografi og vintersportstradisjoner. Ng har vrt p omfattende sightseeing rundt om i landet og er en ivrig alpinkjrer.

For noen r tilbake var datterens han p skiferie p Geilo. Mannen som kan bli IOCs president i hst er med andre ord en som bde kjenner og vet verdsette det Oslo og Norge har tilby et vinter-OL. Han deler ogs vre norske mlsettinger i forhold til hvordan et OL br arrangeres.

- IOC m forst at hvis OL fortsetter stadig vokse i strrelse og kostnader, vil dette kunne bli et stort hinder for framtidige vertsbyer, skriver Ng Ser Miang i OL-manifestet han presenterte i forrige mned.

Utgiftsprotestene i Brasil er et symptom p det som han anser som en av IOCs strste og mest umiddelbare utfordringer.

- Nr vi skal velge vertsby, m vi se mer p hva som blir arven etter OL-arrangementet, fastholder den 64-rige "norgesvennen".

Vi i den tverrpolitiske OL-aksjonen JO22 har tatt til orde for at nettopp Oslos fokus p nkternhet og nyskapning styrker vr sknad. IOC etterlyser ingen Sotsji-reprise. Her kan Norge sette en helt ny OL-standard for gjenbruk, miljvennlighet og budsjettdisiplin. Den gigantomanien som har preget flere av de siste olympiadene er som Ng sier, ikke brekraftig - verken for framtidige OL-verter eller for merkevaren OL.

Oslo nsker nkterne vinterleker fordi det er den rette mten gjre det p. Men selv de mest kyniske strategene innser at en drastisk reduksjon og kreativ nytenking m til etter Beijing, London og Sotsji. Merkenavnet OL satte ny rekord etter London med en global gjenkjennelse opp fra 92% til 97%. Brandet har gtt forbi Coca Cola, men det folk forbinder med OL er nettopp det de norske nei-stemmene har dratt fram. Det er for stort, for dyrt, for kortsiktig - OL har tatt for mye av og i helt feil retninger. Vi er milelangt unna Lillehammer 1994 og OL-faren Coubertins olympiske idealer.

Det er der Oslo kommer inn med en tidel av budsjettet til Sotsji. Det er der vi gjr inntrykk siden kun et ftall nye anlegg m bygges. Det er her vr styrke er at OL kan brukes som etterlengtet og kostnadseffektiv byutvikling - akkurat slik Londons East End lyktes s grundig med. Det er her vre demokratiske verdier og manglende stormaktsambisjoner gjr oss s attraktive. Oslo-OL kan ta OL tilbake til idealene og kostnadsnivet folk flest vil ha OL p. Det kan bli arven etter Oslo 2022 - vr legacy.

Konkurrentene til norgesambassadren skisserte lignende tanker da de presenterte sine kandidatmanifest.

- Vi lever i trange konomiske tider. Resultatet er mindre penger til idrettsinvesteringer. Vi m vre tonedve for ikke hre hva folk i gata sier. Vi m hre p dette budskapet nr vi skal velge vertsbyer, sa Richard Carrion (60) fra Puerto Rico og fortsatte:

- Vi kan ikke ha leker som er uoppnelige for noen land. Det viktige er ikke om det er plass til 90 000, 70 000 eller 20 000 p stadionet. Det du husker er konkurransen, ikke omgivelsene. Ja, hovedstadionet i Beijing var utrolig, men det folk husker er Usain Bolt.

Ng Ser Miang blir den frste asiatiske IOC-presidenten, og den andre ikke-europeeren, dersom han vinner 10. september. Tyske Thomas Bach er en annen som mange gir favorittstempel. Stavhopperen Sergei Bubka er det mest kjente navnet, men han anses for vre for uerfaren.

Foruten vre norgesambassadr og IOCs visepresident, var Ng en seiler av internasjonal toppklasse fr han ble en usedvanlig suksessrik forretningsmann. Som idrettsleder har Ng gtt fra triumf til triumf. Han har ogs vrt ambassadr i Ungarn. Det er ikke kjent om han vil fortsette som norgesambassadr dersom han blir IOCs nye president, men Norge og Oslo vil uansett ha en svrt sterk og kvalifisert stemme i IOCs maktsentrum nr vi skal kjempe videre for f arrangere vinter-OL i 2022.

Byutvikling p steroider

Et OL-ja i september vil gi Groruddalen et lft som garantert ikke kommer like raskt eller godt hvis Oslo ikke arrangerer vinterlekene i 2022. En fersk oppsummering fra London viser at OL kan gi "byutvikling p steroider".

Uttrykket kommer fra ingen ringere enn det velrenommerte magasinet The Economist som p forhnd mente at et sommer-OL var bortslste penger for den britiske hovedstaden. I likhet med norske nei-stemmer som har ment at styrtrike Norge br overlate dette til andre, mente det liberale magasinet at det var bedre overlate OL-utgiftene til franskmennene.

I en fersk utgave fastslr The Economist at alle de dystre spdommene om byutvikling er gjort til skamme. Bydelene rundt Olympiaparken har vokst i rekordfart. konomien i nrliggende Canary Wharf vokser raskest i Storbritannia. De unge og pengesterke har flyttet til stkanten, sammen med kaffebarene og trendy butikker. I Shoreditch har kreative teknologibedrifter tatt over de forlatte loftene og lagerhallene.

Offentlig transport og skoler er kraftig forbedret. Nye boliger skyter opp raskere enn noen trodde var mulig fr OL-effekten satte inn, og utviklingen akselerer selv et r etter lekene og ventes forsterke seg ytterligere. Sykehus, skyskrapere og forretningseiendom flger etter. Et stort medieselskap er p vei. Et senter med 1000 doktorgradsstudenter er planlagt. Et stort kompleks for oppstartfirmaer. Denne tidligere nedslitte og belastede delen av London er n s populr at utbyggerne ikke rekker pne nye kvadratmeter raskt nok til dekke ettersprselen.

Flere norske OL-kritikere har ment at vi slett ikke trenger arrangere OL for gi Oslo og i srdeleshet Groruddalen et etterlengtet lft. Til det har vi i OL-aksjonen JO22 svart at de fleste r arrangerer vi jo ikke OL - og likevel har vi ikke klart f til dette. Selv om alle ser ndvendigheten av det. The Economist konkluderer likedan. Man m ikke arrangere OL, men det hjelper virkelig. De nye bydelene kommer over noen r i stedet for tir. I stedet for vente en generasjon eller to, kan nye Groruddalen st klar innen 2022.

Deltakerlandsbyen, medielandsbyen og mediesenteret vil ha 225 000 kvadratmeter som gjres om til leiligheter, studentboliger, nringseiendom, eldresenter og barnehager. NRK og Politihgskolen nsker seg til disse lokalene i Groruddalen. Det blir strre grntomrder og flere sykkelveier. Ringvirkningene vil trekke enda flere utbyggere til bydelen uavhengig av OL-festen.

Fem ishaller, et nytt treningsanlegg for langrenn og skiskyting i Oslo st og et nytt fantastisk breddeidrettssenter med plass til tre hndballbaner, en friidrettsbane, skytebane, bowling, dans, bryting, fekting, sjakk og bordtennis. Ikke noe sted i landet er det s svak anleggsdekning sett i forhold til folketall som i Oslo, s det er liten usikkerhet knyttet til gjenbruk av alle disse anleggene.


Det er ventet at Oslo vil vokse med over 100 000 innbyggere innen 2022, og den forserte utbyggingen som OL vil gi, vil pne Groruddalen for mange av disse. Kritikerne har rett i at Oslo ogs kan og vil mtte bli utbygget uten at vi arrangerer OL. Men som The Economist viser at London fikk til s strlende - arrangere OL p den smarte mten kan faktisk vre en mer effektiv og konomisk gunstig mte drive byutvikling p.

De offentlige kostnadene og investeringene p 20-23 milliarder kroner kan vise seg vre srdeles vel anvendte penger for Norge. London-ordfrer Boris Johnson karakteriserer de 100 milliarder kronene deres OL kostet slik: "En av de mest fornuftige og pragmatiske investeringene av offentlige utgifter i britisk historie".

Groruddalen fortjener et minst like vellykket og effektivt lft som Londons East End. Oslo trenger en kraftig opprustning av idrettsanlegg. Som en av Europas aller raskest voksende byer, trenger vi nye hjem til hundretusener. Vi skal arrangere vinterleker helst helt uten doping - men stem JA 9. september til et OL i Oslo som vil innebre det The Economist hyller som "byutvikling p steroider".

Utsikt fra folkefesten i OL-lypa

Aslak Sira Myhre er en mann med stort hjerte, et klokt hode og en gldende interesse for idrett. Vi skal derfor lytte nr han sier han ikke vil stemme ja til OL i Oslo 2022. Siden ogs kloke mennesker bde kan ta feil og ikke minst overse ulike poeng i sin personlige beslutningsprosess, vil jeg gjerne fortelle hvorfor jeg som styreleder i JO22 - og mange med meg vil stemme Ja til OL. Forhpentligvis vil Aslak nikke gjenkjennende p hodet og si; okeida - jeg var kanskje litt kjapp i vendingen der.


Jeg kommer til stemme ja fordi Norge kan - og br - arrangere OL innimellom - gjerne omtrent hver generasjon. Som en del av den olympiske bevegelse - en bevegelse som gir oss s mye som nasjon og som folk -br vi pta oss ansvaret med invitere hele verden til oss. Det blir jo urettferdig og usolidarisk om kun mindre privilegerte land skal pta seg den oppgaven?


Mange vil, med en viss rett hevde at OL, og IOC, har tiltatt seg proporsjoner som er umulige, kanskje uverdige, flge. I s fall har vi vel en fantastisk mulighet til ta dette ned p et niv som alle kan leve med? Det er jo ogs dette IOC faktisk etterspr.


Framtiden i vre hender roser Oslo 2022 for planene om et nkternt og nyskapende lavutslipps-OL og oppfordrer oss samtidig til strekke oss enda lenger. Klimanytrale leker kan sette standarden for framtidige OL. Oslo vil vre et gjenbruks-OL som krever minimalt med investeringer i nye anlegg. Stort sett vil man benytte anlegg fra Lillehammer OL og ski/snowboard VM. S lenge det skal vre vinter OL i 2022, m det da vre bedre at Oslo bygger noe som vil bli brukt etterp og som man kan ta t-banen til - framfor at noen andre bygger flere spkelsesbyer?


Som idretten selv understreker i dagens Dagsavisen: Fem ishaller, nytt treningsanlegg for langrenn og skiskyting i Oslo st - akkurat der Skiskytterforbundet aller helst vil ha det - og et nytt fantastisk breddeidrettssenter ut av det som kunne blitt et folke- og tanketomt prestisjeanlegg midt i Groruddalen kommer ikke uten vinterlekene. Idretten i Oslo har jobbet og nsket seg flere og bedre anlegg i mange r. OL og Paralympics i Oslo kan gi dem anlegg som langsiktige, velfunderte og gode planer og nsker ikke har maktet det siste halve rhundret.


Deltaker- og medielandsbyen i Groruddalen vil i praksis innebre to nye bydeler og et lft til en del av byen vi alle er opptatt av trenger det. Som JO22 ambassadren Sahra Jaber fra Alna har ppekt; et vinter OL i Grorudalen vil stimulere til en integrering vi aldri har sett maken til. Der alle som enda ikke har forsttt de viktigste delene av norsk kultur og ndsliv; nemlig ski, idrett og dugnad, kan f anledning til delta i sitt eget nrmilj - som en integrert del av den store folkefesten og den store folkedugnaden et OL vil vre.


OLs far, Coubertin, sa at det viktigste er ikke vinne, men delta. Og min far sa alltid at den eneste sikre mten ikke f merket i Birkebeineren var ved unng delta. Vi trenger flere deltakere de neste 8 rene, som Fremtiden i vre hender. Vi trenger ikke flere som str p sidelinjen og buer. S kjre Aslak; Bli med'a. Bli med lage et nyskapende brekraftig OL. En nasjonal dugnad og folkefest for bde Ola og Ali Nordmann. Ikke tenk s mye p de siste to ukene; selve idrettsfesten - tenk heller p hva vi kan utrette de neste 8,5 rene - til glede for bde dine og mine barn ?- for de kommende generasjoner. I Oslo, i Norge, ja faktisk i verden.