hits

august 2013

Comeback for funksjonshemmede med Oslo-OL

I paralympiske vinterleker p Lillehammer knuste vi konkurrentene og tok 64 medaljer. I Vancouver 2010 fikk vi bare 6. Det lftet funksjonshemmede fortjener kommer mest effektivt ved at Norge igjen arrangerer OL.

Av Cato Zahl Pedersen, JO22 styremedlem; Birgit Skarstein, JO22-ambassadr; Anne Grethe Solberg, JO22-frivillig; Olaf Thommessen, JO22-leder

Den norske idrettsmodellen er noe vi kan vre stolte av og vise resten av verden gjennom OL og Paralympics i Oslo 2022. Vi er en foregangsnasjon p mange omrder, men vi har sluppet taket p idretten for funksjonshemmede. Norge var lenge den ledende vintersportsnasjon i antall medaljer. Dette bildet har endret seg og det er flere grunner til det.

Vi har hatt en sterk nedgang i antall norske utvere. Det kan tilskrives bortfall av institusjonene p slutten av 1980-tallet og at naturlig fysisk aktivitet konkurrerer med stillesittende skjerm-aktiviteter.

Mange land har satset sterkt p toppidrett for funksjonshemmede de siste 15 rene. Relativt sett fattigere land enn Norge har satset stort, og vi er blitt akterutseilt p rankingen.

Trsten er at Norge samtidig har etablert seg p et godt kvalitativt niv. Vre paralympiske utvere i Vancouver hadde en uttelling p 33 prosent i forholdet antall starter og antall medaljer. Aldri fr har norsk idrett brukt mer faglige og konomiske ressurser enn n. Srforbundene har hatt god tid til finne de gode lsningene p integreringen av funksjonshemmede i s vel idrettslag som landslag.

Likevel lykkes vi ikke. Den beste motivasjonsmotoren vil utvilsomt vre et nytt OL p hjemmebane. I tillegg til ta oss tilbake til verdenstoppen, vil dette styrke andre viktige momenter ved idrett for funksjonshemmede:

- Vi vil gjerne ha egne paralympiske utvere heie p i 2022. Flesteparten av disse har ikke begynt med idrett enda. Et nytt norsk OL vil rekruttere talentfulle funksjonshemmede til satse p idrett.

- Det er viktig trene en funksjonshemmet kropp for forebygge belastningsskader p grunn av skjeve og usymmetriske kropper. lykkes med rekrutteringen til breddeidretten er samtidig den viktigste faktoren for ogs ke antall toppidrettsutvere.

- Det er en helsepolitisk utfordring med passivitet, ogs blant funksjonshemmede. En av de virkelig store effektene av si JA til ske n, vil vre at vi kan utvikle og igangsette en modell for rekruttering til bde mer fysisk aktivitet og funksjonshemmede toppidrettsutvere.

Vi trenger ikke se lenger enn til London-OL i 2012 for se hva som er mulig. Det var en enorm suksess som frte til at 81 prosent av britene i ettertid mente at arrangementet bedret synet p funksjonshemmede. Noen mente Paralympics var en bedre folkefest og suksess enn selve OL. 2,7 millioner tilskuere, 251 verdensrekorder, TV-dekningen p 150 timer til 100 land, 1,3 millioner twittermeldinger og antall twitterflgere kte med 50 prosent. Faceboksiden hadde 82 millioner oppslag, og 5,8 millioner mennesker lastet ned apps tilknyttet Paralympics.

Et minst like bra lft skal vi f til i Norge. f OL og paralympiske leker til Oslo i 2022 vil bety enormt for oss. Derfor ber vi om at flest mulig stemmer JA til OL 9. september.

Ingen OL-penger uten OL

Statsrd Inga Marte Thorkildsen (SV) sier hun heller vil bruke OL-pengene til sykkelstier. FrP-leder Siv Jensen synes vi ikke kan arrangere OL nr det er s mange ulste oppgaver i Oslo. Mens blogger og stortingskandidat for Hyre, Heidi Nordby Lunde, vil bruke hele summen til byutvikling. Vi tillater oss sprre disse oppegende politikerne, som burde vite bedre: Hvilke penger da?

Av Marianne B. Skou, JO22-ambassadr og informasjonssjef i Lillehammer kommune under OL-94; Olaf Thommessen, styreleder i JO22.

Mange tror at de midlene som eventuelt skal brukes til OL i 2022 bare kan omdirigeres til andre forml. Men de kan ikke det. Om det dreier seg om Oslos infrastruktur og byutvikling, eller andre gode saker som sykehjem og oppussing av skoler. Uten OL, ingen OL-midler.

Det er staten, idretten og de involverte kommunene som skal dele p OL-regningen. Staten vil ta strsteparten, rundt 90 prosent. OL i Oslo er alts en egen satsing som vil f tildelt spesielle, remerkede midler.
De midlene som mtte bevilges er alts penger som ellers ikke ville vrt der - uten et OL. Flgelig vil det meste av dette ikke bli gjennomfrt uten OL som drivkraft, i hvert fall ikke like raskt. Dessuten har OL en spesiell dynamikk, som gjr det lettere stimulere til private investeringer enn om Oslo kommune skulle bygget veier eller satset p byutvikling i Groruddalen uten OL som bakgrunn og incitament.

Mange mener at OL har blitt for gigantisk. Ja, flere av de siste OL-arrangementene har vrt det, men det trenger ikke vre slik. Bde Oslo (2022) og Sotsji (2014) flger IOCs krav, men sistnevnte kommer til bruke 10 ganger mer p OL enn det vi legger opp til. Det viser at det primrt er arrangrbyene som presser kostnadene i vret, ikke IOC. Og skulle IOC komme med tilleggskrav underveis, kan arrangrbyen nekte.

Tross vr rikdom er nordmenn et nkternt folkeferd. I trd med dette er det arrangementet som n planlegges i Oslo, et nkternt OL - uten ekstravagante investeringer. Man nsker vise verden at det er mulig holde OL p et fornuftig niv. I motsetning til Sotsji - hvor alt bygges nytt - vil halvparten av de anleggene vi trenger eksistere allerede, inkludert flere anlegg fra Lillehammer-OL. Selv om mange av disse m oppgraderes, er vi sikre p at IOC sjelden har mottatt en mer nktern sknad enn den de forhpentligvis fr fra Oslo neste r. Lillehammer holdt budsjettet i 1994, og det er ingen grunn til at Oslo ikke skulle gjre det samme i 2022.

Det er sikkert negative sider ved OL, og vi skjnner godt de som mener det et dyrt. Men det var fint om de som sier det er uetisk bruke s mye penger nr de samme pengene heller kan brukes til noen annet, snart fr med seg poenget - at OL-penger ikke finnes uten OL. Og helst fr folkeavstemningen 9. september.

La oss vinne tilbake Paralympics

OL er bare vorspielet p den virkelige festen som kommer etterp - Paralympics. Det inntrykket kunne man nesten f om man var i London i fjor sommer. Der tok de OL for funksjonshemmede til et niv vi aldri har sett fr.

Av Anne Grethe Solberg, JO22-ambassadr og Olaf Thommessen, JO22-leder

Kjempesuksessen var ikke bare et kjrkomment lft for idretten. 81 prosent av britene mente i ettertid at arrangementet bedret synet p funksjonshemmede. Det er et slikt inkluderende og forhpentligvis samfunnsendrende Paralympics vi skal f til ogs i Oslo i 2022.

Faktum er at idrett for funksjonshemmede ikke lenger er den suksesshistorien som begynte med Lillehammer-OL. Foregangslandet Norge er blitt en sinke. Mens medaljene fortsatt hagler i vinter-OL for funksjonsfriske, er vi grundig akterutseilt i idrettsfesten som kommer etterp.

I Paralympics i Vancouver, Canada i 2010 var Norge ikke en gang blant de ti beste, mens Tyskland, Russland og vertslandet Canada var p 1. 2. og 3. plass. I Paralympics i London sist sommer kom Storbritannia p tredjeplass etter Kina og Russland. Norge deltok, men satte f spor etter seg.

Vi fikk til samle idretts-Norge om en legendarisk satsing i forkant av Lillehammer og vi er helt sikre p at vi skal f til det samme igjen om Norge igjen fr arrangere vinter-OL p hjemmebane. Det kan se ut som om det er sammenheng mellom det vre vertsland og sanke medaljer, og det er ikke s rart. Det gir et etterlengtet fokus og effektive ressurser. Det motiverer funksjonshemmede til satse. Bredden blir strre og dermed finner vi talentene - og vi klarer overtale dem til investere det som skal til for n verdenstoppen. For ta OL-gull. P hjemmebane.

Det er gy vinne, men det er ogs viktig se hva en OL-satsing skaper for alle som er p nivene under. optimalisere den kroppen en har gir gode resultater. Det finnes mye dokumentasjon p at aktiv trening og deltagelse i konkurranse ker livskvaliteten hos mennesker som er rammet fysisk eller mentalt. For mange ker god fysikk og helse deltagelsen i yrkeslivet.

Funksjonshemmede er en gruppe som trenger bli heiet p og vre omgitt av mennesker som vet hva som er mulig og som har tro p at de kan klare det. Hindringer sitter oftest i eget hode. f OL til Oslo i 2022 vil gi en sterk positiv smitteeffekt ikke bare til funksjonsfriske utvere, men ogs til synshemmede, psykisk utviklingshemmede, amputerte, rullestolbrukere og mange andre.

Det vil utvikles treningsopplegg og kompetanse som ligger langt utenfor den kunnskapen vi har i dag i Norge. Fagfeltet " takle funksjonshemming" har et stort behov for innovasjon. Dersom Norge fr arrangere OL, vil denne satsningen starte lenge fr 2022.

Erfaring fra andre OL viser stor sponsorvilje hos dem i privat sektor som er opptatt av et inkluderende arbeidsliv og samfunnsansvar. Det er verd merke seg at i OL i London 2012 ble tribunebillettene til Paralympics utsolgt etter kort tid. Det var hele 2,7 millioner tilskuere. Det ble satt 251 verdensrekorder. TV dekningen var 150 timer til 100 land.

1,3 millioner twittermeldinger nevnte de paralympiske lekene mens de pgikk. Antall twitterflgere kte med 50 prosent. Faceboksiden hadde 82 millioner oppslag. 5,8 millioner mennesker lastet ned app tilknyttet Paralympics. 2 millioner klikket seg inn p paralympic.org.

Konklusjonen av denne massive festen ble som vi allerede har nevnt - at 81% av britene mente at vi n s funksjonshemmede i et nytt lys. Kan vi tenke oss en mer positiv OL-arv? Norge kan lykkes like bra og f like mye oppmerksomhet rundt vre Paralympics. Det er ikke vanskelig tenke seg at bedrifter med rette holdninger lett vil kunne synliggjre seg og bli med finansiere satsningen.

Grenene i vinter-Paralympics er alpin, skiskyting, langrenn, curling for rullestolbrukere, kjelkehockey og sannsynligvis snowboard som er demonstrasjonsidrett i Sotsji. Dette vil utvikle tilgjengeligheten for ski- og isanlegg. Erfaring viser at tilrettelegging gjr ting enklere ikke bare for funksjonshemmede, men ogs for folk flest.Vi snakker rett og slett en mer pen og tilgjengelig hovedstad. Grupper med hy terskel for ta i bruk idrettsarenaer, vil lettere kunne delta i ettertid. Bare tenk hva dette kan bety for innvandrere uten ferdigheter i vinteridrett. Spesielt er det viktig at Groruddalen ansees som et aktuelt omrde for en rekke av arenaene.

f vinter-OL og Paralympics i 2022 vil ikke bare gjre en enorm forskjell for nordmenn med funksjonshemming - vi kan faktisk oppn et mer inkluderende samfunn for alle. En gigantisk folkefest kan vre mer enn noen ukers moro. Folkefesten Oslo planlegger kan gjre at Norge igjen blir verdens fremste vinteridrettsnasjon for paralympiere - og gi oss et mer tilgjengelig Norge. Ikke glem det nr du avlegger OL-stemme 9. september!

Norge kan endre OL og IOC

Vrt Lands Lars Gilberg er en engasjert mann med interessante meninger som avisens lesere br lytte til. Nr det gjelder nei-kampanjen hans mot Oslo-OL derimot, er det en ting han unnlater fortelle oss.

I ni kommentarer har Lars Gilberg argumentert for hvorfor Norge ikke br arrangere vinter-OL. Vrt Land-kommentatoren har vrt den mest reflekterte og grundige nei-stemmen s langt i en OL-debatt preget av ugjennomtenkt fleri fra de som syns prislappen er for hy uten at de ser mulighetene i et norsk vinter-OL.

Her har det vrt befriende lese nei-mannen Gilbergs analyser av IOC og tidligere OLs mangler. Det rare er at mens hvert innlegg jeg skriver om OL, fr Gilberg til ville stemme mer nei, s gjr hvert innlegg han skriver meg mer overbevist om at Norge m arrangere vinter-OL i 2022.

Vi nsker begge OL med nkternhet og budsjettdisiplin, vi fler samme glede over vintersport og syns OL slik det n arrangeres, har gtt over alle stvleskaft. Den avgjrende forskjellen mellom oss - det Lars Gilberg ikke har skrevet i kommentarene sine - er at han ikke tror at Norge evner gjre en forskjell, at vi rett og slett ikke makter bidra positivt. At IOC vil tvinge oss til lage nye Sotsji-leker selv om vrt historisk grundige og kvalitetssikrede budsjett er p under tidelen.

Her har Gilberg har sovet i OL-timen. Timingen har aldri vrt bedre for arrangere norske vinterleker som faktisk kan endre OL for all framtid. Brasilske gatekamper har ftt IOC til trygle etter sknader som den Oslo har laget. Mindre utgifter, mer sportsfokus. Vi har anleggene klare og alle insentiver trekker i retning av at vi skal holde budsjettet. Selve framtiden til verdens sterkeste brand str p spill etter gigantomanien i Beijing, London, Sotsji og Rio.

For dyrt? De offentlige nettoutgiftene til Oslo-OL utgjr rundt 2,5 milliarder kroner i ret fram mot 2022. Det er en tidel av de over 20 milliarder skattekronene osloborgerne sponser resten av landet med hvert r. Det er en fjerdedel av kulturbudsjettet.

Det kan ogs bli en gullkantet investering - om vi tror Norge kan f til det London klarte. Tidenes beste offentlige investering, konkluderte borgermesteren etterp. 69% av britene er enige i at de fikk valuta for sine 82 milliarder skattekroner. 74% nsker arrangere enda et OL, fordi det er gy, noe som iflge Gilberg er den eneste gyldige grunnen til nske seg OL - selve moroa. Det skrev han fr britene oppsummerte sin konomiske gevinst et r etter lekene. Britisk nringsliv har omsatt for 90 milliarder kroner ekstra - som direkte OL-konsekvenser - et tall som er ventet stige mot 373 milliarder innen 2020. Indirekte omsetningsvekst kommer i tillegg.

Byutvikling? London og Barcelona lyktes p en mte som ekspertene mener er umulig uten OL. Som om de offentlige milliardinvesteringene er p steroider, konkluderte The Economist. P et tir kan vi gi Groruddalen et lft som ellers tar generasjoner.

Folkehelse? 250 000 ekstra nordmenn ble aktive som et resultat av Folk i form til OL, men etter Lillehammer slapp vi taket. London fikk 1,4 millioner opp fra sofaen. Olympiske folkehelsetiltak har manglet langsiktigheten. Vi foreslr en organiseringsetat som skal jobbe fram mot 2022, men ogs i ettertid. Helsegevinsten av selv en moderat aktivitetskning ligger i mange-milliarder-klassen.

Endre verden? JO22 og Framtiden i vre hender har tatt til orde for gjre et norsk fossilfritt vinter-OL til utstillingsvindu for grnn teknologi og sette miljstandarden for alle framtidige OL. Vi vil vise verden at vi kan lage bedre konkurranser, mer idrettsglede og brekraftige leker for en tidel av prisen.

Vi tror IOC vil omfavne dette - om ikke bare fordi det er mer i pakt med de originale OL-verdiene, s fordi det kan redde merkevaren deres som sliter flt om dagen. Nettopp fordi Lars Gilberg ikke er alene. Fordi det fins mange som ham som tror hpet er ute for OL og IOC.

Vi derimot tror Norge kan yte et avgjrende bidrag til fornye og forbedre verdens viktigste idrettsfest. Med det gode eksempelets makt endrer du verden. Passivitet p sidelinja lar de andre kreftene vinne. Hvis du ogs tror vi kan lage bedre vinterleker enn Mnchen og Almaty, hper vi du stemmer JA til Oslo-OL 9. september!

Oslo-OL er god sosialisme

Nr Rdt og SV n fronter nei til OL, er det verken Oslos stkant eller folket de kjemper for. Oslo-OL er for stkanten, for statssubsidiert byfornyelse, for internasjonal solidaritet, for milj og for det idrettselskende folket - et sosialistisk kinderegg av revolusjonre dimensjoner!

Selv ikke de rdeste osloborgere br lytte nr Aslak Sira Myhre, Bjrnar Moxnes og Audun Lysbakken forteller oss at vinter-OL er for fiffen, imot bredden og uforenelig med vre god sosialist. Om noen skulle st p barrikadene mot Oslos OL-sknad, burde det jo vre snne liberale vestkantsnobber som meg.

Her snakker vi om et gigantlft for stkanten som vil ta minst 40 r uten OL. Per i dag er det ikke bedriftskonomisk lnnsomt bygge ut kern. Eiendomsprisen er for lav i forhold til utbyggingskostnadene. Likevel m dette gjres for f plass til de ekstra 100 000 innflytterne som vil vre her innen 2022. Hva er da mer sosialistisk enn bruke milliarder i statssubsidiert OL-bygging for sparke dette i gang?

Da vil det samme skje som p stkanten i London som fikk et enormt suksessfullt lft med OL. Populariteten p omrdet ker og prisene nr et niv som gjr det lnnsomt for private flge p. I stedet for fortsette fortettingen av bysentrum, flyttes hovedstadens tyngdepunkt stover.

Det er heller ikke s umoralsk dyrt som SVs gruppeleder Marianne Borgen skrev i Klassekampen mandag. De offentlige nettoutgiftene utgjr 2 milliard i ret fram mot 2022. Eller en fjerdedel av kulturbudsjettet. Der hrer vi aldri SV eller Rdt sette operabevilgninger eller annen finkultur opp mot sykehjem og barnehager.

OL kan ogs bli god butikk. Tidenes beste offentlige investering, konkluderte borgermesteren i London. Britisk nringsliv vil f kt omsetningen sin fram mot 2020 med opp mot 373 milliarder kroner som en direkte flge av et OL som kostet 82 milliarder skattekroner. Forvrig en utgift som 69% av britene syns de fikk god valuta for. 74% nsker endatil arrangere enda et OL - fordi det var s gy.

Viktigere enn f en samfunnskonomisk pengegevinst p OL - og kanskje viktigere enn all moroa vi vil f, er arven lekene etterlater. JO22 og Framtiden i vre hender vil gjre et norsk fossilfritt vinter-OL til utstillingsvindu for grnn teknologi og sette miljstandarden for alle framtidige OL. Vi vil vise verden at vi kan lage bedre konkurranser, mer idrettsglede og brekraftige leker for en tidel av prisen som Sotsji bruker p sin gigantomani.

For internasjonalt solidariske sosialister m huske at alternativet til at Oslo arrangerer OL i 2022, ikke er at IOC legges ned og at OL byttes ut med kommunale langrenn p idealtid. Alternativet er Mnchen og Almaty. Tror virkelig Lysbakken og Moxnes at Kasakhstan vil ta OL ned til nivet Oslo kan? Vil de ha vrt fokus p nkternhet, gjenbruk og milj? Det er nettopp derfor solidariske og konomisk ansvarlige osloborgere av alle politiske valrer br stemme JA til OL 9. september. Fordi det er Norge som n best kan gi verden de vinterlekene folket fortjener.

Mt meg i OL-ringen, Carl Ivar

Hansken er kastet. Vi vil gjerne hre hva OL-avstemningens far virkelig mener om Oslo-OL.

La oss mtes igjen, Carl I. Hagen. Som under stortingsvalget i 2005 da vi endelig fikk debattere innvandring p NRK. Det var en av grunnene til at jeg ble politiker - at jeg s inderlig gjerne ville ta opp de viktige temaene med snne som deg.

N er det ikke hovedsakelig fordi jeg vil debattere OL med deg, at jeg ble JO22-leder. Det var fordi s f av rikspolitikerne vget fronte OL-saken. Dere ser jo for en fantastisk mulighet et nytt vinter-OL er for landet, men siden velgerne er s splittet, frykter dere bli straffet i stortingsvalget.

Politisk feighet, skriver tidligere Lillehammer-direktr Osmund Ueland i Aftenposten. Kanskje er han for krass. Kanskje overdriver han nr han sier at dere gjemmer dere bak demokratiet. Jeg tror likevel folket vil vite hva dere syns fr de skal fortelle sin mening 9. september. Det er tross alt stortinget og regjeringen som bestemmer hvordan OL blir.

Nettopp p grunn av den skepsisen mot OL som fortsatt eksisterer, har vi i JO22 tatt p oss la folket f svar p sprsmlene dere unnviker. Onsdag 21. august fra klokken 16 til 17 p Skimuseet i Holmenkollen inviterer vi alle som vil til Folkets sprretime. Jeg vil gjerne invitere deg ogs dit, Carl I. Hagen. Jeg vil s gjerne at vi to skal snakke om Oslo-OL og de enorme mulighetene det gir. Og selvsagt ogs de utfordringene som m lses for f dette til best mulig.

Jeg lover at dette ikke blir noen reprise av folkemtet p NRK i 2005. Jeg mistenker nemlig at du og jeg er enige - at du egentlig syns OL er verdt de 2,5 milliardene det vil koste oss i ret fram til 2022. At du ser de unike mulighetene for byfornyelse, for norsk nringsliv, for miljsaken, for breddeidretten og for folkefesten. Gjr du ikke?

Det blir s undvendig nr din partifelle Siv Jensen n sier at hun vil stemme nei. Ikke fordi hun er mot OL, men fordi kun Oslo og ikke hele Norge fr stemme. Den folkeavstemningen var det jo nettopp du, Carl Ivar, og Oslo Frp som trumfet gjennom.

S n str jeg her alene i OL-ringen og prver f folket engasjert i en debatt rundt det som er det mest spennende norske prosjektet i vr generasjon. N vel, helt alene er jeg ikke. Fra under sperregrensa har jeg ftt selskap av Rdt og SV som er modige nok til fronte sine nei-standpunkt. Personlig mener jeg det er misforsttt sosialisme frata Oslos stkant dens eneste mulighet for statssubsidiert byutvikling og det enorme lftet Groruddalen vil f med vinter-OL, men Bjrnar Moxnes og Audun Lysbakken tr iallfall argumentere for seg.

S hva sier du, Carl Ivar, tar du utfordringen og mter meg i Holmenkollen? Hvis du faktisk enn ikke har bestemt deg, s er det jo den perfekte anledningen til f svar p alt du lurer p. Ordfrer Fabian Stang og Oslos OL-sjef Eli Grimsby kommer for svare sammen med JO22s styre og ambassadrer. Du skal til og med f lov til sette utfor Holmenkollen i zipline sammen med oss etterp. Hvis du har lyst.

Kanskje vil det ikke koste dere s mange velgere heller. Folk pleier verdsette de med sine meningers mot. Aftenpostens siste mling viste at Frps velgere var splittet 38% for, 35% mot og 28% vet ikke. Fortjener ikke iallfall den siste kategorien at partiets og folkeavstemningens far forteller hva han syns om et eventuelt vinter-OL i Oslo i 2022? Samme mling viste at 2/3 av Oslos befolkning er for, mens 1/3 er mot blant de som har bestemt seg. Ser du, vi er ikke alene du og jeg, folket har allerede begynt glede seg.

Frst kommer Carl I. Hagen i OL-ringen, s flger de andre rikspolitikerne - du sier jo at de pleier komme etter. La oss alle snakke om dette de snaue tre ukene vi har igjen. S gir forhpentligvis velgerne oss massiv OL-sttte s vi kan sette alle kluter inn mot sl Mnchen, Almaty og de andre skerbyene.

La oss sammen samle landet fram mot 31. juli 2015 nr vi skal f hre at "The decision is Oslo!". Hadde ikke det vrt en fantastisk mte avslutte din enestende politikerkarriere p? Ses i Kollen!

Den snobbete nei-siden

Hva Aslak Sira Myhre, Bjrnar Moxnes, Audun Lysbakken og Cathrine Sandnes har til felles? De er mot at Oslo skal arrangere det strste folke-kulturelle eventet siden 1952 i Oslo. Nemlig OL i 2022.

Hva de ogs har til felles? De synes det er greit at man hvert r bevilger milliarder til finkultur - og til prosjekter som Litteraturhuset og Samtiden der noen av dem ogs jobber. Cathrine Sandnes tillot seg sgar bruke ufin hersketeknikk mot Therese Johaug og nrmest beskrev henne som kun en blond idrettsjente som umulig kunne forst hva hun snakket om nr hun ville ha OL til Oslo.

Jeg synes det er flott at statens kulturbudsjett er p 10 milliarder. Jeg synes vi skulle bevilge enda mer til nisjeorientert kunst og smale publikasjoner som Samtiden. Jeg liker ogs g p Litteraturhuset.
Og i motsetning til paret Sandnes/Myhre er ikke jeg noen sportsidiot. Jeg synes det for mye sport p Tv og jeg syntes ski VM var et mareritt.

Men jeg har respekt for at 100000 mennesker overvar premieutdelingen. Det er folkekultur p sitt beste og ypperste.

Jeg synes derfor det er greit at vi betaler i underkant av 2 milliarder rlig fram mot 2022 for at vi - folket - igjen skal f oppleve et OL p hjemmebane. Vr - folkets - kultur er basert p skiidrett. Ski og vintersport er ikke noe vi holder p med i Norge - det er vr identitet.

Derfor har Norge som nasjon hatt strre glede av de olympiske vinterleker enn noen annen nasjon. Derfor skal vi organisere festen innimellom; omtrent en gang per generasjon. For oss selv, og for vise verden den norske modellen; den basert p dugnad, den basert p folkefest med titallstusen mennesker i alle fasonger og aldre langs lypene. Den basert p nkternhet og sosial likhet mellom kong Salomo og Jrgen Hattemaker, der kongen kommer ruslende i en utdatert boblejakke fra ski VM i 1982.

Nr Lysbakken og Myhre/Sandnes gr imot dette vitner det om en snobbisme av verste sort. Den som ser ned p det populre. Det kommersielle. Det folk vil ha. De vet nemlig bedre. De har lest sin Sartre og sin Kafka. Folkekultur som 50 Shades of Gray, kiosklitteratur og OL fnyser de av - og ler av over rdvinsglassene sine hos sine tilsvarende kule venner p Grnerlkka eller Ullevl Hageby.

De ser bort fra at Groruddalens befolkning vil fr et lft som man ikke har sett maken til siden 50-tallet. Derfor sttter naturligvis ogs Lokalavisen Akers Avis Groruddalen prosjektet helhjertet og skriver "Ja til OL" p lederplass. Lysbakken og Moxnes skryter p seg at de er opptatt av Oslo st - javel - hvordan da? Kanskje ikke s rart at bde SV og Rdt ligger godt under sperregrensa nr de s penbart er i utakt med befolkningen for vrig.

Jeg kjenner mange snobber. Og jeg kjenner lusa p gangen. Noen av dem samler p dyre ting. Noen p flotte titler. Felles for dem er at de tror de er bedre enn oss andre. Lysbakken er en slik. Bjrnar Moxnes er en slik. Paret Sandnes/Myhre er slik.

Hadde jeg ikke allerede vrt for OL er jeg det i hvert fall n!

Slik vinner Norge kampen om OL

Disse 10 byene kjemper om sl Norge i kampen om f arrangere vinter-OL i 2022. Ekspertene har Oslo og Mnchen som storfavoritter. En stor JA-seier er beste mte feie vekk motstanderne p.


Om tre mneder kan Norge st igjen alene som favoritt, og det aller viktigste blir sikre strst mulig JA-flertall i folkeavstemningen 9. september. Alt tyder p at dette blir en kamp mellom Norge og Tyskland. Mnchen klarte kun f sttte fra 51% og 58% av befolkningen om ske OL i 2018 - noe som muligens ble avgjrende for at tyskerne tapte mot Sr-Korea.

I juni viste en landsdekkende mling 55% sttte til Oslo-OL blant de som hadde bestemt seg. Det er kun i Oslo det skal stemmes, og her er enda flere positive til sende OL-sknaden. Allerede tidlig i sommer viste meningsmlinger 60% sttte. Jo flere som stemmer JA, jo sterkere signal vil det sende til IOC nr de skal rangere denne lista:

Favorittene
Mnchen: Dreven sker som tapte knepent mot Sr-Korea om OL i 2018. Solid konsept fra trygg arrangr. Hele 50 r siden siste tyske OL. Folkeavstemningen 10. november blir avgjrende.

Oslo: Sterk og trygg kandidat med uslelige vintersporttradisjoner og arrangrkompetanse. Etter flere overddige OL, ber IOC om nkternhet og gjenbruk. Oslos budsjett er en tidel av Sotsjis, de aller fleste anleggene str allerede klare og investeringer blir i infrastruktur som uansett m komme. Jo strre JA-flertall 9. september, jo sterkere stiller Oslo i konkurransen mot Mnchen.

Utfordrerne
Almaty: Kasakhstansk by som lyktes med de asiatiske vinterlekene i 2011. I sterk utvikling som vintersportssted. Skal arrangere universitetsleker i 2017.

Barcelona: Stor suksess med sommer-OL i 1992 som ga et kjempelft for byen og turismen. Svekkes av konomisk krise. Vil ikke ske dersom Madrid blir tildelt sommer-OL i 2020 under IOC-avstemningen 7. september i r.

Outsiderne
Lviv: Ukrainsk vertsby for fotball-EM i fjor som vurderer ske OL. M spre velsene over et stort omrde og sliter konomisk.

Krakow: Polsk-slovakisk samarbeid som forutsetter at IOC godkjenner to skerland.

Beijing: Omdiskutert men vellykket sommer-OL i 2008. Lite trolig at en asiatisk by fr OL fire r etter Pyeongchang.

Sarajevo: Vertsby fra 1984 som har reist seg etter krigen. Hovedstaden i Bosnia-Hercegovina er i OL-rus etter ha ftt tildelt europeiske ungdomsleker i 2017.

Brasov: Rumenerne er i sttet etter ha arrangert europeiske ungdomsleker i vinter. De nsker satse enda tyngre p vintersport rundt Brasov, men har betydelige konomiske utfordringer.

Snart ute
Stockholm: Tross avslag etter avslag, gir ikke den svenske idretten opp. Selv etter sommerens svrt lunkne holdning til statsgaranti fra regjeringen, insisterer idretten p jobbe videre for at Stockholm skal ske om vinter-OL med re som ligger hele 600 kilometer unna.

Nice: Franskmennene venter p en rapport som skal forklare hvorfor de har mislyktes med tidligere OL-sknader. Tvilsomt om de rekker ske p 2022-lekene.

Presidentvalget
Jokeren i kampen om vinter-OL i 2022 blir IOCs presidentvalg 7. september. To dager fr Oslos OL-valg, avgjr IOC hvem som skal ta over sjefsstolen etter Jacques Rogge.

Favoritten var lenge tyske Thomas Bach som frontet Mnchens 2018-sknad. Mens noen eksperter mener at hans presidentskap vil styrke Mnchens sknad, hevder andre at dersom tyskerne fr toppstillingen, vil vinterlekene g til et annet land - noe som innebrer at Norge er kjempefavoritt.

I lpet av sommeren er det en annen av IOCs visepresidenter som har seilt opp som manges favoritt - nemlig Singapores norgesambassadr Ng Ser Miang. Han elsker ski og seiling og datteren har sttt p ski p Geilo. Han besker Norge flere ganger i ret og kan bli en viktig stttespiller for oss. Ingen av de fire andre presidentkandidatene regnes som verken en fordel eller ulempe for Norges vertslandskandidatur.

Dette gir oss tre valg i hst som kan plassere Norge som soleklar OL-favoritt:

7. september
- Ikke avgjrende for Norge, men hvis Madrid fr sommer-OL i 2020, sker ikke Barcelona vinter-OL i 2022.
- IOCs presidentvalg er heller ikke avgjrende for oss. Thomas Bach kan sl begge veier. Ng Ser Miang kan gi Norge en fordel.

9. september
- Jo strre folkelig sttte i det norske OL-valget, jo mer overbevisende blir sknaden for IOC.

10. november
- Dersom tyskerne stemmer nei, seiler Norge opp som overlegen favoritt. Et svakt flertall i Mnchen vil ogs styrke Norges sjanser.

14. november er fristen for melde vr interesse til IOC. 14. mars 2014 skal de ha sknaden og i juli 2014 gir IOC offisiell kandidatstatus til de beste byene. Hsten 2014 bestemmer Stortinget om de vil gi statsgaranti. 31. juli 2015 utroper IOC hvem som fr arrangere vinter-OL i 2022 - slik Juan Samaranch i sin tid uttalte det bermte "The decision is Lilyhammer".

Det neste avgjrende steget p veien til at Thomas Bach eller Ng Ser Miang skal kunne erklre "The decision is Oslo" om to r, er alts din stemme 9. september. Godt OL-valg!

OL som politisk endringskraft i Russland

Nettopp fordi vi nsker bekjempe homolovgivningen br vi arrangere vinter-OL i Sotsji. Boikott er et drlig virkemiddel mens deltakelse sikrer pvirkning.

Black Panther-medlem John Carlos som ble OL-protestikon etter ha hevet sin svarthanskede neve fra podiet i Mexico i 1968 sa flgende om boikott:

- Blir du hjemme, blir budskapet ditt hjemme med deg. Hvis du str for rettferdighet og likhet, er du forpliktet til finne den strste megafonen du kan for at din mening skal bli hrt. bli hrt er strre enn boikotte. Hadde vi blitt hjemme, hadde vi aldri blitt hrt fra igjen.

Det er likevel vanskelig ikke bli grepet av skuespiller Stephen Frys oppfordring om frata russerne Sotsji-OL. Etter at Putin 30. juni signerte loven som forbyr "homoseksuell propaganda", har en vanskelig situasjon blitt verre for Russlands homofile.

- Putin gjr syndebukker av homofile slik Hitler gjorde med jder. Jeg tigger deg om motst presset fra pragmatikere, fra pengeinteresser, fra feige diplomater og heller st resolutt og stolt opp for menneskelighet verden over, skriver den homofile og jdiske briten i et pent brev til statsminister David Cameron.

Fry ber om at IOC og verdenssamfunnet m frata russerne vinterens OL og heller arrangere det i Utah eller Lillehammer. Alt annet vil vre legitimere Putins politikk, mener skuespilleren, skribenten og komikeren.

Det er som nevnt ikke vanskelig fle smerten hans. I Russland presses unge homofile til selvmord, lesbiske blir utsatt for "korrigerende" voldtekter, homofile menn og kvinner blir sltt i hjel av nynazister mens politiet ser p. Slik har det vrt lenge, men sommerens "anti-homoaktivisme"-lov har gjort det verre. Ingen stemte imot loven som praktiseres mye videre enn stanse "homopropaganda".

- Statens verste ledere har gitt hyreekstremistene fritt leide for sine voldsaksjoner mot homofile, fastholder lederen av Homostolthet Russland.

P YouTube finner du videoer der homofile blir sjikanert penlyst. De tvinges til drikke urin og mishandles fysisk av lett identifiserbare gjerningsmenn. Likevel er ingen arrestert. Det er veldig lett vre enig med Stephen Fry nr han sier at dette sprsmlet er mye strre enn om homofile OL-utvere vil vre trygge i Sotsji-landsbyen eller ikke.

Et voldsomt politisk spill har rast bde i media og i kulissene i sommer. IOC gikk ut 17. juli og advarte russerne om at OL mtte vre fri for all diskriminering. Uka etter fastslo en av politikerne som laget loven at unntak ikke var mulig - homoaktivisme mtte sls ned p. En minister bekreftet den strenge linja fr regjeringens sportsansvarlige snudde og sa at "vi skal vre s politisk korrekte og tolerante vi kan. Vi har vedtatt ikke hndheve loven under lekene."

IOC-medlem Gerhard Heiberg fastslo deretter at russerne ikke har noe valg s lenge de har undertegnet IOCs vertsbykontrakt. Den utelukker enhver diskriminering, ogs basert p seksuell legning. Ethvert brudd vil bli sltt hardt ned p av IOC.

Mens Fry og andre nsker full boikott, ser mange en unik PR-mulighet som ville vrt umulig uten OL. Lag tidenes mest homsete OL, oppfordrer Gay European Tourism Association. G med homopins og la regnbueflaggene vaie fra tribunene i Sochi. Med sitrende kampgld legges aksjonsplaner for vinter-OL.

Med hele verdens yne rettet mot russiske styresmakter, gis makta nettopp til "homoaktivistene" som politikerne har forbydd. OL og presset fra IOC har ftt russerne til sette loven midlertidig til side. Det internasjonale presset har kt for hver uke i sommer. Gjennom deltakelse kan vi faktisk pvirke Russland som ellers benytter nesten enhver anledning til ppeke at Vestens verdier ikke ndvendigvis er deres. Det er nettopp OL som gir oss denne muligheten - som tvinger dem til lytte - fordi i dette mesterskapet mtes alle land uavhengig av politisk system og verdier. Vi tvinges til hre p hverandre fordi vi deltar sammen.

I Chicago Tribune forsls det inkorporere regnbuesymbolet i de amerikanske draktene. Business Insider vil dra masse homser med til Sochi for virkelig sette skelys p homofiles grusomme situasjon i Russland. Mulighetene er endelse, for denne "ondskapens banalitet" som Stephen Fry henviser til, vil neppe vge dra fram urinflaskene eller knivene mens hele verden ser p.

Fry mener det vil vre like ille arrangere OL i Sochi i 2014 som det var arrangere OL i Berlin i 1936. Men hvor galt var det egentlig la Jesse Owens lpe sirkler rundt tyskerne i Berlin, hvor mye ville det skadet nazistenes sak om vi hadde avlyst lekene? Hva om IOC i stedet flger rdet fra en rekke LGBT-organisasjoner og oppretter et offisielt Pride House i Sochi?

OL-verdiene er nettopp vennskap, solidaritet og ikke-diskriminering. Hvordan bedre bekjempe den menneskefiendtlige utviklingen for homofile i Russland enn arrangere et vinter-OL med tydelig homosolidaritet midt blant dem? Selv Barack Obama valgte denne uken kommentere russernes homoskandale. Dersom Russland nsker opprettholde den olympiske nd, sa den amerikanske presidenten, kan de ikke dmme folk etter seksuell legning.

- Ironisk nok har det globale ramaskriket gjort at Sotsji blir en fantastisk plattform for russere og utvere som nsker bryte loven og kjempe for homorettigheter, sa All Out-leder Andre Banks som onsdag overleverte 320 000 signaturer til IOC med et krav om at OL-organisasjonen m fortsette presse den russiske ledelsen.

Fram mot 7. februar vil verdens yne vre rettet mot Russlands hndheving av den nye loven, og under lekene er det rom for aktivisme som kunne ftt ddelig utfall uten OL. Den virkelige utfordringen blir holde fokuset og bry oss like sterkt om de homofiles situasjon i Russland ogs etter at OL-ilden slukkes i byen ved foten av Kaukasusfjellene.