hits

august 2014

Jentenes pris


Det koster noe ta menneskerettighetene i forsvar, ogs i Norge. Spesielt hvis du er jente.

Under massemnstringen i Oslo mot IS-terrorisme denne uken s vi et eksempel p en jente som vget tale voldshandlinger og ekstremisme midt i mot. 19 r gamle Faten Mahdi Al-Hussaini var en av initiativtagerne til markeringen, og med sin appell foran Stortinget engasjerte hun tusenvis med en kompromissls kraftsalve mot grove brudd p menneskerettighetene.

Men hun m betale en pris for det. Det er det mange jenter som m gjre nr de stikker hodet frem for en god sak. Her i Norge blir ogs Fatens stemme mtt med hatmeldinger og trusler. Selv synes hun det er trist, men sier at hundre hatefulle ytringer ikke stopper henne fra la sin stemme bli hrt. Det str det stor respekt av.

Plan arbeider i 50 land med hevde jenters rettigheter, og i alle disse landene har vi en lang vei g. Dessverre finnes det ogs jenter i Norge som ikke fr oppfylt alle sine rettigheter, som ikke fr gifte seg med den de vil, ikke fr tatt utdanning eller som blir krenket og utsatt for vold hjemme.

Men heldigvis er det stadig flere som er som Faten, som snakker hyt om frihet, om jenters menneskerettigheter, og som ikke finner seg i krenkelser. Iram Haq er et annet eksempel. Hun har de siste to tirene gjennom sitt virke som skuespiller, filmskaper og forfatter fremmet jenters rettigheter i Norge og internasjonalt. Kadra Yusuf er et tredje eksempel. Slike stemmer fortjener all den positive oppmerksomheten og anerkjennelsen de kan f.

Men hvem i Norge mener DU har gjort mest for jenters rettigheter i 2014? Det nsker vi i Plan innspill p nr vi n skal vurdere alle mulige gode kandidater til rets Jentepris, som skal deles ut i Oslo p FNs jentedag 11. oktober. Med Jenteprisen nsker vi lfte fram ildsjeler og organisasjoner som arbeider for stoppe krenkelser mot jenter spesielt, og som bidrar til at alle jenter sikres beskyttelse og frihet til gjre egne valg.

Plan opprettet denne prisen da FN lanserte en egen jentedag i 2012. Da vant Sara Kahsay for sitt arbeid mot kjnnslemlestelse. I fjor fikk var det Fakhra Salimi som mottok Jenteprisen for sitt arbeid for rettighetene til minoritetsjenter i Norge og for skape forstelse for norsk kultur i innvandrermiljer.

Jenteprisen er en ildsjelpris, og vi vil gjerne ha navn p gode kandidater fra hele Norge. Aktuelle kandidater er enkeltpersoner eller organisasjoner som har gjort en innsats for utdanning, bekjempelse av barneekteskap og tvangsekteskap, forebygging av voldtekt, kamp mot kjnnslemlestelse eller formidling av stemmen til jenter som ellers ikke blir hrt i samfunnet. Vi vet at det finnes mange av dem der ute - og vi nsker at de skal bli nominert av folket til Jenteprisen.

Alle kandidatene vil bli vurdert av en egen Jentepris-jury ledet av Knut Storberget og bestende av Birgit Skarstein, Gunhild Stordalen, Hanne Kristin Rohde, Fredrik Kroken, Ulrik Imtiaz Rolfsen og barneombud Anne Lindboe. Alle disse har engasjert seg i arbeid mot diskriminering - og er opptatt av lfte frem alle de som gjr noe spesielt for sikre jenters rettigheter.

Det er n pent for nominasjoner frem til 25. september. Send oss navn og begrunnelse for hvorfor din kandidat fortjener vinne prisen p info@plan-norge.no.

Hvorfor jeg farger Facebook-profilen min svart



Halshuggingen av den amerikanske frilansjournalisten James Foley har sendt den vestlige verden i sjokk. For innbyggerne i Irak er drap ved halshugging en del av deres virkelighet.

Da NRK dekket hendelsen p Dagsrevyen onsdag kveld, fortalte utenrikskorrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen at han nesten har mistet tellingen p hvor mange flyktninger han har snakket med som forteller om henrettelser, drap og halshugginger.Bare i juli ble minst 1723 uskyldige mennesker drept i Irak. Terrororganisasjonen IS har lyktes med skape mest mulig frykt i befolkningen ved drive middelaldersk krigfring der vold, kidnapping halshugging er blant virkemidlene. Flere omrder er allerede under IS sin kontroll. Mange lever n i konstant frykt for at deres hjemsted er det neste p lista.

- Dette er som om middelalderen mter vrt rhundre. Befolkningen er like sjokkert som vi hadde vrt om en terrorgruppe hadde inntatt Hedmark. N sender vanlige menn sine koner og barn p flukt. Igjen str fedrene for beskytte sine hjem og sin landsby, forteller en tidligere Plan-kollega som har vrt bosatt i den nordlige delen av Irak.

Av alle disse brutale drapene var det imidlertid en henrettelse av en amerikansk journalist som mtte til for f verdens oppmerksomhet. Denne uken fikk drapene p tusenvis av mennesker et navn. Det fikk et bilde. Og det fikk en video, som n sirkulerer p internett.

I sosiale medier har det vokst frem en aksjon som en stille protest mot kreftene som vil bryte ned demokratiske samfunn og grunnleggende menneskerettigheter. Facebook-brukere har farget sitt profilbilde svart i sympati for James Foley og andre journalister og hjelpearbeidere som hver dag risikerer sine liv i utrygge omrder. Jeg har dyp respekt for den livsviktige jobben disse menneskene gjr i felt. Derfor er ogs mitt profilbilde svart p Facebook.

For meg er det svarte bildet ogs en stttemarkering for alle barn og familier som ufrivillig lever i virkeligheten journalistene rapporterer fra. Det gjelder i Irak, det gjelder i Sr-Sudan og det gjelder i de aller fleste av de 50 landene der Plan arbeider. Som generalsekretr i Plan Norge fr jeg ukentlig historier fra feltarbeidere og barn som kjemper en modig kamp for sin ytringsfrihet og sine rettigheter. Deres historier havner ofte under pressens radar. I Malawi har Plan startet Afrikas frste barnemediehus, Timveni. Her avdekker ungdom overgrep mot barn p nasjonal radio og TV hver eneste uke. I et samfunn uten reell pressefrihet kan det vre bde kontroversielt og risikabelt. Plan har tilsvarende medieprosjekter over hele Afrika; i Rwanda lager barn egne aviser og i Liberia jobber modig ungdom for spre informasjon om ebolasmitte. Mitt svarte profilbilde p Facebook er ogs for dem.

Flere har tatt til orde for at symbolske handlinger p sosiale medier er en apatisk tilnrming til urettferdighet, og at det i realiteten ikke utgjr en forskjell. Like lite som rosetoget etter 22. juli kunne endre de brutale angrepene mot uskyldige, er en Facebook-aksjon en lsning. Men slike aksjoner er samlende. De kan lfte den kollektive bevisstheten om ubegripelig urettferdighet. Og de kan pvirke verdens ledere til handle.

Hashtagen #BringBackOurGirls er et godt eksempel p det. Da over 200 nigerianske skolejenter ble kidnappet av terrorister i vres, reagerte Twitter-brukere over hele verden - og gjorde det umulig for verdenssamfunnet lukke ynene. Jeg hper den svarte bildeaksjonen p Facebook kan fre til det samme.

Valuta for jentene


Det er fortsatt mange steder i verden du som kvinne m bevise at du er verdt noe, mens du som mann blir verdsatt helt fra fdselen av.

Verdien til en jente kan ofte mles i antall geiter og kyr. Det er det en familie vil kunne f hvis de gifter henne bort. I landsbyen Marimanti sentralt i Kenya, for eksempel, har jeg hrt at en familie kan f igjen 48 geiter for jenta si. Jenter som er omskret, regnes som rene og kan gi en hyere brudepris.

Slik beskriver en Plan-kollega av meg i Mali, p nkternt vis, hva kvinnelig omskjring innebrer:

- En del av en kvinnes kjnnsorgan skjres bort, uten bedvelse eller noen ting. Jenter og kvinner kan g i sjokk p grunn av smerten. Den kan vare lenge. Du er i smerte hver gang du har menstruasjon og hver gang du har sex. Du fler ogs mye mer smerte under fdsel.

Hvert eneste r blir rundt tre millioner jenter omskret. De fleste er mellom syv og 15 r, men jeg har ogs hrt om jenter helt nede i torsalderen som m under kniven. Alle disse jentene m leve med smerten for resten av livet.

Men de som greier st i mot, betaler ogs en hy pris. I Plan fr jeg hre flere historier om jenter som risikerer bli utsttt fra familien sin og lokalsamfunnet fordi de nekter bli omskret. Jeneba (16) i Sierra Leone klarte s vidt komme seg unna:

- De prvde fange meg mange ganger. En dag fikk vennene til bestemoren min tak i meg og sa det var min tur. De holdt meg, slo meg og rev i stykker klrne mine. Jeg hadde litt krefter igjen, s jeg klarte komme fri og bare lp avgrde, forteller hun.

Fordi det lnner seg gifte bort jenter mens de er unge og rene, tas de ofte ut av skolen. Den eneste drmmen en jente kan ha for seg selv og sin fremtid, er bli husfrue. Hun fr aldri vite hvilke muligheter hun egentlig skulle hatt til gjre noe annet med livet sitt.

Skolegang for jenter er det viktigste vpenet mot kjnnslemlestelse og barneekteskap. Hvis vi klarer holde jentene p skolen, gir vi dem mye mer innflytelse over eget liv og egen fremtid. Vi vet ogs at utdanning p sikt flytter holdninger og skaper utvikling. Vi m f foreldre til se mer verdi i at jenta deres gr p skolen enn at hun giftes bort.

Derfor ser Plan det som en av sine aller viktigste oppgaver gi alle barn skolegang. Vi m ut i enda flere lokalsamfunn, gi enda flere barn skolegang, pvirke enda flere familier og landsbyledere og skape enda mer bevissthet om jenters rettigheter.

Det internasjonale samfunnet er enige om prve avskaffe bde kvinnelig kjnnslemlestelse og ekteskap med mindrerige jenter i lpet av n generasjon.

Denne videoen viser litt av utfordringen vi str overfor. Men vi tror det er mulig!