Det koster noe å ta menneskerettighetene i forsvar, også i Norge. Spesielt hvis du er jente.

Under massemønstringen i Oslo mot IS-terrorisme denne uken så vi et eksempel på en jente som våget å tale voldshandlinger og ekstremisme midt i mot. 19 år gamle Faten Mahdi Al-Hussaini var en av initiativtagerne til markeringen, og med sin appell foran Stortinget engasjerte hun tusenvis med en kompromissløs kraftsalve mot grove brudd på menneskerettighetene.

Men hun må betale en pris for det. Det er det mange jenter som må gjøre når de stikker hodet frem for en god sak. Her i Norge blir også Fatens stemme møtt med hatmeldinger og trusler. Selv synes hun det er trist, men sier at hundre hatefulle ytringer ikke stopper henne fra å la sin stemme bli hørt. Det står det stor respekt av. 

Plan arbeider i 50 land med å hevde jenters rettigheter, og i alle disse landene har vi en lang vei å gå.  Dessverre finnes det også jenter i Norge som ikke får oppfylt alle sine rettigheter, som ikke får gifte seg med den de vil, ikke får tatt utdanning eller som blir krenket og utsatt for vold hjemme. 

Men heldigvis er det stadig flere som er som Faten, som snakker høyt om frihet, om jenters menneskerettigheter, og som ikke finner seg i krenkelser. Iram Haq er et annet eksempel. Hun har de siste to tiårene gjennom sitt virke som skuespiller, filmskaper og forfatter fremmet jenters rettigheter i Norge og internasjonalt. Kadra Yusuf er et tredje eksempel. Slike stemmer fortjener all den positive oppmerksomheten og anerkjennelsen de kan få.

Men hvem i Norge mener DU har gjort mest for jenters rettigheter i 2014? Det ønsker vi i Plan innspill på når vi nå skal vurdere alle mulige gode kandidater til årets Jentepris, som skal deles ut i Oslo på FNs jentedag 11. oktober. Med Jenteprisen ønsker vi å løfte fram ildsjeler og organisasjoner som arbeider for å stoppe krenkelser mot jenter spesielt, og som bidrar til at alle jenter sikres beskyttelse og frihet til å gjøre egne valg. 

Plan opprettet denne prisen da FN lanserte en egen jentedag i 2012. Da vant Sara Kahsay for sitt arbeid mot kjønnslemlestelse. I fjor fikk var det Fakhra Salimi som mottok Jenteprisen for sitt arbeid for rettighetene til minoritetsjenter i Norge og for å skape forståelse for norsk kultur i innvandrermiljøer.

Jenteprisen er en ildsjelpris, og vi vil gjerne ha navn på gode kandidater fra hele Norge. Aktuelle kandidater er enkeltpersoner eller organisasjoner som har gjort en innsats for utdanning, bekjempelse av barneekteskap og tvangsekteskap, forebygging av voldtekt, kamp mot kjønnslemlestelse eller formidling av stemmen til jenter som ellers ikke blir hørt i samfunnet. Vi vet at det finnes mange av dem der ute - og vi ønsker at de skal bli nominert av folket til Jenteprisen.

Alle kandidatene vil bli vurdert av en egen Jentepris-jury ledet av Knut Storberget og bestående av Birgit Skarstein, Gunhild Stordalen, Hanne Kristin Rohde, Fredrik Kroken, Ulrik Imtiaz Rolfsen og barneombud Anne Lindboe. Alle disse har engasjert seg i arbeid mot diskriminering - og er opptatt av å løfte frem alle de som gjør noe spesielt for sikre jenters rettigheter.

Det er nå åpent for nominasjoner frem til 25. september. Send oss navn og begrunnelse for hvorfor din kandidat fortjener å vinne prisen på info@plan-norge.no.

Det er fortsatt mange steder i verden du som kvinne må bevise at du er verdt noe, mens du som mann blir verdsatt helt fra fødselen av. 

Verdien til en jente kan ofte måles i antall geiter og kyr. Det er det en familie vil kunne få hvis de gifter henne bort. I landsbyen Marimanti sentralt i Kenya, for eksempel, har jeg hørt at en familie kan få igjen 48 geiter for jenta si. Jenter som er omskåret, regnes som «rene» og kan gi en høyere brudepris.

Slik beskriver en Plan-kollega av meg i Mali, på nøkternt vis, hva kvinnelig omskjæring innebærer: 

- En del av en kvinnes kjønnsorgan skjæres bort, uten bedøvelse eller noen ting. Jenter og kvinner kan gå i sjokk på grunn av smerten. Den kan vare lenge. Du er i smerte hver gang du har menstruasjon og hver gang du har sex. Du føler også mye mer smerte under fødsel. 

Hvert eneste år blir rundt tre millioner jenter omskåret. De fleste er mellom syv og 15 år, men jeg har også hørt om jenter helt nede i toårsalderen som må under kniven. Alle disse jentene må leve med smerten for resten av livet. 

Men de som greier å stå i mot, betaler også en høy pris. I Plan får jeg høre flere historier om jenter som risikerer å bli utstøtt fra familien sin og lokalsamfunnet fordi de nekter å bli omskåret. Jeneba (16) i Sierra Leone klarte så vidt å komme seg unna:

- De prøvde å fange meg mange ganger. En dag fikk vennene til bestemoren min tak i meg og sa det var min tur. De holdt meg, slo meg og rev i stykker klærne mine. Jeg hadde litt krefter igjen, så jeg klarte å komme fri og bare løp avgårde, forteller hun.

Fordi det lønner seg å gifte bort jenter mens de er unge og «rene», tas de ofte ut av skolen. Den eneste drømmen en jente kan ha for seg selv og sin fremtid, er å bli husfrue. Hun får aldri vite hvilke muligheter hun egentlig skulle hatt til å gjøre noe annet med livet sitt. 

Skolegang for jenter er det viktigste våpenet mot kjønnslemlestelse og barneekteskap. Hvis vi klarer å holde jentene på skolen, gir vi dem mye mer innflytelse over eget liv og egen fremtid. Vi vet også at utdanning på sikt flytter holdninger og skaper utvikling. Vi må få foreldre til å se mer verdi i at jenta deres går på skolen enn at hun giftes bort. 

Derfor ser Plan det som en av sine aller viktigste oppgaver å gi alle barn skolegang. Vi må ut i enda flere lokalsamfunn, gi enda flere barn skolegang, påvirke enda flere familier og landsbyledere og skape enda mer bevissthet om jenters rettigheter. 

Det internasjonale samfunnet er enige om å prøve å avskaffe både kvinnelig kjønnslemlestelse og ekteskap med mindreårige jenter i løpet av én generasjon.

Denne videoen viser litt av utfordringen vi står overfor. Men vi tror det er mulig!