hits

august 2017

Hengt eller skutt ? Eller finne p noe nytt ?

Norsk politikk har utviklet seg over lang tid til bli et sprsml om valget mellom bli hengt eller skutt. Vi kan velge mellom to blokker som er avhengige av ulike stttepartier som derigjennom jobber frem ulike kompromisser som ingen er fornyd med. Litt som en veldedighetskonsert der det kommer mange forskjellige band fra ulike sjangre som gjr at den totale konsertopplevelsen egentlig ikke treffer noen i salen.

styre Norge i dagens situasjon krever ikke s mye med den totale politiske enighet vi har, og de finansielle virkemidlene vi har. Derfor er det ikke s rart at de politiske uenigheter gr p om vi skal ha 10 eller 14 ukers pappaperm. Kan vi ikke bare si 12 da s er vi ferdig med det.

I dag er situasjonen den at vi har to store sprsml diskutere, nemlig milj og migrasjon. Alt annet blir bare smting. For meg var en avgjrende grunn til avslutte mitt virke som parti-politiker at jeg ble fullstendig desillusjonert av fokuset politikken tok. Enten det var p internpolitiske stridigheter der egen posisjon var viktigere enn hva man faktisk stod for, eller den nasjonale politiske debatten som i beste fall dreide seg om luksusproblemer som eksemplet nevnt ovenfor. Alt mens alle visste at vi kom til mte store utfordringer knyttet til migrasjon og milj. Mens vi diskuterte ja eller nei til bomringer (bokstavelig talt).

I dag str valget mellom to blokker, en rdgrnn, og en blbl. De str for mer eller mindre nyaktig det samme i de store verdisprsmlene som milj og migrasjon. De vil begge utvinne s mye olje som mulig, uavhengig av markedsutsiktene p verdensmarkedet for dette rstoffet. Og de vil begge ha en streng men rettferdig flyktning og asylpolitikk. Sistnevnte vil i praksis si ta inn s f som overhodet mulig. Og da skyldes det p integrasjon og de store problemene vi har med integrering i Norge. Begge blokker er enige i dette og bruker det som et argument for unnlate ta ansvar for de menneskene som flykter for redde sitt eget liv, skape en fremtid for sine barn, og skape seg et verdig liv.

S man kan godt vise sin avsky til Sylvi Listhaug ved stemme AP, men resultatet blir nyaktig det samme, selv om retorikken endrer seg noe.

Da blir vi avhengige av stttepartiene. SV, V, Krf som alle stort mener det motsatte av de store blokkpartiene knyttet til migrasjon og milj. Vi blir avhengige av at de fr sm eller store gjennomslag for sttte et eller annet parti i regjering. Og vi blir avhengige av at de oppnr en viss strrelse og vi blir avhengige av at vi tror p dem. Dette er et ganske risikabelt sjansespill som for den gjengse velger blir veldig uoversiktlig. Og s har vi MDG som en joker som ingen helt skjnner noe av, men de er et friskt pust man kan bli besnret av men uten konsistent politikk.

Alle de tre partiene vil hevde at de er veldig forskjellige innad. De ene kaller seg sosialister og er mot private barnehager, noen kaller seg liberale og er redd for statlig styring, det siste har kristne verdier i bunn, som om det skiller dem fra de andre partiene.

Vi som er opptatt av milj og migrasjon som vr tids strste utfordringer er de som taper. Vi m velge mellom bli hengt med en rdgrnn regjering eller skutt med en blbl regjering. Et sterkt sentrum har vi aldri hatt fordi de er mest opptatte med krangle med hverandre og sikre egne posisjoner.

Skal vi heller finne p noe nytt? Skulle vi samlet alle de frustrerte velgerne og politisk aktive som har gitt opp. Stre eller Solberg vil i praksis si omtrent det samme. Det finnes ikke lenger ideologiske skillelinjer mellom hyre og venstresiden. Alle p hyresiden anerkjenner viktigheten av en sterk velferdsstat med et godt trepartsamarbeid. Og alle p venstresiden aksepterer markedskrefter som et viktig virkemiddel.

Er det ikke tide la skinndiskusjonene ligge og heller samles p midten slik at vi kan ta tak i de viktigste sakene av vr tid:

 Migrasjon, milj og alt som flger derav.

Sykelnnen er elefanten i rommet!

I Arendalsuka arrangerte vi onsdag 16.august debatten "Elefanten i rommet: Sykelnnsordningen". I panelet satt Virke, Civita og lederne for ungdomspartiene. Det ble fult oppmte og en god debatt med hy temperatur. Her er innledningen jeg holdt i debatten

Hvorfor vil Bedriftsforbundet snakke om sykelnn?

Da Bedriftsforbundet ble stiftet for 25 r siden, var det et nske blant medlemsbedriftene om bygge opp en organisasjon som hadde de sm og mellomstore bedriftene i ryggen. Det var behov for en organisasjon som turte ta de tffe sakene i media og ta opp kampen mot Stortinget.

Siden oppstarten har vi gtt i bresjen for fjerne

delingsmodellen

investeringsavgiften

arveavgiften

formueskatten

byrkrati og skjemaveldet,

og jobbet for bedre sosiale rettigheter for selvstendig nringsdrivende

for nevne noen saker.

Men nr det kommer til sykelnnen str vi bom stille. Det er merkelig ettersom sykelnnen er en budsjettpost p rundt 40 milliarder kroner i statsbudsjettet. Vi har det hyeste sykefravret og de hyeste utgiftene knyttet til sykefravr av alle OECD-land, men fortsatt vil ingen vil snakke om sykelnnen. Ingen vill rre det politisk, og alle vegrer seg for diskutere sykelnnen i det offentlige rom. Et hederlig unntak er ungdomspartiene. Men i Norge har vi faktisk ikke hatt en reell sykelnnsdebatt fra en regjering eller i Stortinget siden Jens Stoltenberg og Bjarne Hkon Hansen forskte endre den i 2001. Enden p visa den gangen ble at vi fikk en IA-avtale, og sykelnnsdebatten har i praksis sttt stille siden.

Betydelig utfordring for sm bedrifter Bedriftsforbundets inngang til denne debatten er at vre medlemmer merker at korttidsfravret er en betydelig utfordring. I en liten industri eller produksjonsbedrift med f ansatte merker du helt klart om noen er borte fra jobben. Vi har derfor foresltt en karensdag eller 80 % prosent sykelnn, men vi er ogs pne for andre innspill. Det viktigste for oss er at vi fr en god debatt om hvordan sykelnnen pvirker det norske sykefravret, og hvilke verkty som virker for f ned det totale sykefravret. En ukes fravr koster arbeidsgivere rundt 15 000 kroner. Over et r blir dette et betydelig belp. Hvis Norge hadde ftt ned sykefravret p svensk niv, kunne vi spart 20 milliarder kroner i ret over

statsbudsjettet. Det er et betydelig belp som kunne blitt brukt til andre ting politikere og velgerne er opptatt av - skole og utdanning, helse eller samferdsel.

Sykelnn br vre valgkampsak Vi i Bedriftsforbundet mener at sykelnnen burde vrt en valgkampsak. Det er uansvarlig av partiene ikke diskutere hva vi kan gjre annerledes for redusere en kostnad i statsbudsjettet p rundt 40 milliarder kroner. Hyre bruker fravrsgrensen som en valgkampsak, og skryter av at fravret i skolen har gtt ned med 40 prosent. Tenk om Hyre og de andre partiene som stttet fravrsgrensen kunne brukt samme logikk overfor voksne folk i arbeidslivet?

I 2001 inngikk partene i arbeidslivet og staten avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) med en mlsetting om redusere sykefravret med 20 prosent. Siden 2001 har sykefravret gtt ned med 10,8 prosent. En forutsetning for avtalen er derimot at sykelnnen ikke rres. Bedriftsforbundet mener derfor at IA-avtalen legger lokk p debatten, og dette lokket mener vi har kostet samfunnet og nringslivet flere milliarder av kroner.

Et demokratisk problem At sykelnnen avgjres bak lukkede drer med partene i arbeidslivet, mener jeg dessuten er et demokratisk problem. For endre sykelnnen kreves det en lovendring p Stortinget. Men ingen har stemt p LO eller NHO. Av den enkle grunn ? de stiller ikke til valg. Likevel har de innflytelse og makt over en budsjettpost p rundt 40 milliarder kroner. Det mener jeg er et demokratisk problem. Vi i Bedriftsforbundet er derfor tydelig p at sykelnnen m ut av IA-avtalen.

IA-avtalen skal fornyes i 2018. Bedriftsforbundet er ikke part i IA-avtalen, men vr stemme skal bli hrt ettertrykkelig i debattene fremover. Vi er forpliktet til lfte denne debatten for vre medlemsbedrifter, men vi gjr det ogs fordi vi trenger en brekraftig velferdsstat. Generasjonene etter oss br ogs f nyte godt av det offentliges tilbud slik vr generasjon har gjort. Og her er perspektivmeldingen tydelig p at vi m redusere pengebruken og skape flere verdier. I den sammenheng blir det for naivt ikke ha med sykelnnsdebatten.

Helt avslutningsvis, opprinnelig hadde vi invitert organisasjonene p arbeidsgiver og arbeidstakersiden til denne debatten. Men verken NHO, LO, eller deres landsforeninger ville stille i debatten. Vi er derimot glade for at Virke og Vibeke Hammer Madsen stiller, og vi gleder oss til hre hvordan Virke vil stille seg til kutt i sykelnnen under den kommende forhandlingen av IA-avtalen. S er vi ogs takknemlige for at ungdomspartiene vger stille i denne debatten. Vi gleder oss til hre fra de som mest sannsynlig vil sitte p Stortinget om kort tid, og en gang i fremtiden kanskje bekle viktige roller i fremtidige regjeringer.

 

God debatt!