hits

september 2016

Hyres programutkast: Lite nytt fra hyre flanke

Dette er en anmeldelse av Hyres frsteutkast til Stortingsvalgprogram. Jeg ser p hva partiet presenterer for norsk nringsliv og bedrifter, ikke strrelsen p forsvarsbudsjettet eller om vi skal beholde en levedyktig ulvebestand.  

Sikre og skape arbeidsplasser 

Slik lyder programoverskriften for Hyres nringspolitikk. Hyre adresserer i dette kapitelet  viktigheten av nye arbeidsplasser og at det oppstr nye nringer. Jeg likte spesielt godt disse forslagene: 

  • Styrke entreprenrskapsprogrammer og integrere entreprenrskap bedre i universitets- og hyskolesektoren, med ml om at flere starter egen bedrift. 

  • Gjennomg rettighetene for selvstendig nringsdrivende og frilansere for gjre det enklere starte egen virksomhet.   

Skattelette til grndere 

Hyres skattepolitikk fr alltid gjennomg av pressen og venstrepartiene. Skattelette til de rikeste er gjennomgangstonen i kritikken, noe Bedriftsforbundet og andre ved flere anledninger har prvd tilbakevise

Det er positivt at Hyre gjennom deres forslag til skattelettelser retter seg mot grndere og ansatte som nsker kjpe seg opp i bedriften. Det styrker norsk eierskap og gjr at flere investerer i bedrifter og ikke bare eiendom. Her er eksempler fra programmet:     

  • Motivere til investeringer i nye bedrifter og arbeidsplasser ved gi fradrag i skatt for investeringer i oppstartsselskaper.  

  • Legge til rette for at flere kan bli medeiere i egen bedrift blant annet ved endre reglene for opsjonsbeskatning. 

  • Ha entreprenrskap som valgfag i skolen. 

Skuffende helgardering om formueskatten 

Formuesskatten p arbeidende kapital skal reduseres og p sikt fases ut for styrke norsk eierskap til norske arbeidsplasser.  Jeg reagerer p formuleringen p sikt fases ut.  Forslaget tar utgangspunkt i 2017-2021. Hvor mange r skal de bruke p fjerne denne skatten? Hvis partiet virkelig nsker fjerne formueskatten p arbeidende kapital m de gjre det i neste firersperiode. Hvis de ikke har planer om fjerne skatten over den neste perioden br de slutte holde velgerne for narr og heller skrive at de skal redusere skatten i neste stortingsperiode. 
 
Kjnn, lnn og mer byrkrati 

Som noen kanskje har ftt med seg, har jeg allerede kommentert til Dagens Nringsliv at jeg er ingen stor tilhenger av programpunktet 

  • Strre virksomheter skal plegges omtale lnnsstatistikk for kvinnelige og mannlige ansatte i virksomhetens rsrapport. 

Vi trenger ikke mer rapportering, men en diskusjon p andelen kvinnelige ledere og mellomledere i nringslivet. Programmet kommer heller ikke med flere forenklingsforslag, annet enn at de skal fortsette arbeidet med forenkling og reduksjon av undvendig byrkrati. Hva betyr egentlig dette? Hva med forenkle aksjeloven, bokfringsloven og gi smbedrifter mulighet til bli et mini-AS med mindre rapporteringsplikter?          

Fravrsgrense og yrkesfag 

Hyre fr gjennomg i media p den nye fravrsgrensen p 10 prosent. Programkomiteen str ogs fast ved at det fortsatt skal vre en fravrsgrense. Det finnes en annen side til dette enn det som kommer frem i media. Bedriftsforbundets medlemmer med lrlinger sier at mange elever mangler forstelse for hvordan arbeidslivet fungerer, blant annet ved at de ikke mter ikke opp tidsnok, noe som forsinker arbeidsdagen for de andre. Slike uvaner er det viktig at elevene legger av seg ved bli mtt med strengere krav p skolen. S kan vi alltids diskutere unntak eller om konsekvensene er for strenge. 

Nr det gjelder yrkesfagene synes jeg Hyre leverer p mange punkter. Her er noen eksempler:   

  • Sikre bedre samarbeid mellom rdgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene. 

  • Fortsette ke lrlingtilskuddet og ha som ml at det p sikt skal ligge p samme niv som kostnaden av en studieforberedende skoleplass. 

Prioriterer ikke arbeidslinjen hyt nok 

Programkomiteen foreslr ogs en velferdsreform i programutkastet. Den blir litt tam, selv om det er fornuftig med gradert sykemelding og forenklinger av legeerklringsskjemaer. Mest skuffende er hvordan programmet foreslr redusere sykefravr 

  • Styrke arbeidet mot hyt sykefravr og kritisk gjennomg innretningen p dagens IA-avtale (inkluderende arbeidsliv) sammen med avtalepartene fr avtalen eventuelt fornyes i sin nvrende form.  

  • Styrke arbeidsgivers rolle i forhindre langtidssykefravr ved vurdere forlenge arbeidsgiverperioden uten at den totale kostnaden for arbeidsgiver ker 

Jeg hadde ikke forventet radikale forslag fra Hyres programkomit p dette omrdet. At de vil stille tffere krav til IA-avtalen er bra, men jeg hper de gr litt lenger ved neste utkast. Hvis ikke IA-avtalens mlsetting om redusere sykefravret fungerer, hvorfor skal vi beholde den?  

Jeg blir heller ikke klok p formuleringen: Styrke arbeidsgivers rolle i forhindre langtidssykefravr ved vurdere forlenge arbeidsgiverperioden uten at den totale kostnaden for arbeidsgiver ker. Hvordan skal man forhindre at arbeidsgivers totale kostnader tilknyttet den sykemeldte ikke vil ke om man forlenger arbeidsgiverperioden?  

Summa Summarum 

Programutkastet kommer med gode forslag for yrkesfag, grndere og oppstartsbedrifter. Jeg liker deler av skattepolitikken, men synes de er alt for vage p formueskatten. I programmet skriver Hyre gjentatte ganger at de prioriterer arbeidslinjen og at det skal lnne seg jobbe, men hvor er forslagene som sttter opp om dette? Programmet mangler ogs konkrete forslag p hvordan man skal forenkle skjemaveldet og rapporteringsplikter for nringslivet.  

Terningkast: 4   

​Les ogs: Terningskast: MDG som nringslivsparti

Barn selges ogs her

Vi liker ikke tenke p det. Skyver tanken bort, vil slippe forholde oss til  tanken om at barn misbrukes og at noen tjener penger p det. Det er mrkt og stygt. Det skjer vel ikke her, i min by eller til og med i mitt nabolag? Vkn opp. Det er nettopp det det gjr. 

Trafficking, eller handel med barn for seksuelle forml, blir med jevne mellomrom sltt opp i tabloidene som en sensasjonsnyhet. Dette bildet inneholder ofte en mystisk, unnvikende kidnapper, n som har spanet p det aktuelle barnet i lengre tid. S kommer dagen hvor barnet lokkes og bortfres i en kassebil. Mannen og barnet forsvinner ut av byen, eller kanskje landet. Etterp blir det stille. Det er f som spr hva som skjer med ofrene nr medias skelys flyttes.

Organiserte nettverk

Handel med barn for seksuelle forml eksisterer ene og alene fordi det finnes en ettersprsel. Uten denne ettersprselen vil ikke handelen med barn kunne foreg. Det som skiller barnesexhandel fra seksuelle overgrep mot barn, er den kommersielle faktoren. Det finnes en tredje part, en som tjener penger p formidle barnet til overgriper. Handel med barn for seksuelle forml er ofte organisert gjennom strre nettverk for kunne imtekomme kjperens ulike preferanser.



Kidnapperen i kassebil

Det stereotypiske bildet av kidnapperen i kassebil stemmer derfor ofte drlig overens med virkeligheten. Faktisk blir mange barn og unge tvunget inn i sexhandel gjennom bekjente som legger til rette for steder der overgrep kan skje. Norge er et av flere land hvor det er tydeligere regler etablert knyttet til salg av barn for seksuelle forml. For forske unng loven, skjer derfor utnytting av barn ved for eksempel stille leiligheter eller hotellrom til disposisjon. Internetts tilgjengelighet i Norge gjr det til et hyrisikoland for overgripere, i flge ECPATs landsrapport om Norge i 2014. Med et tastetrykk kan en overgriper komme i kontakt med barn og unge, samt dele bilder og live streaming med likesinnede hvor som helst i verden.

Bakmennene er ikke ndvendigvis halliker i tradisjonell forstand. Det kan ogs vre fedre som deler datteren med kamerater, hotellverten som snur hodet bort mot betaling eller familievennen som tilbyr seg vre barnevakt. Det skjer ogs her.

Hva sier norsk lov?

I flge norsk lov finnes det to former for menneskehandel: handel for seksuelle forml og menneskehandel der arbeid og tjenester skal utfres, ofte gjennom trusler og vold. Alle barn er srbare i en slik situasjon. Maktbalansen vil vre skjev all den tid det er en voksen som utfrer seksuelle handlinger mot et barn. Menneskehandel er forbudt i henhold til straffelovens 257 og kan straffes med inntil seks rs fengsel. 

Hun sa det var greit

Nr vi snakker om barn, er kunnskapen om at alle under 18 r regnes som barn essensiell. Det finnes heller ingen lover som sier hvor mye eller lite makt eller tvang som skal til, eller om den fornrmede sa det var greit. Ei heller at barnet ly p alderen. Det er kjpers ansvar, ene og alene. Ethvert barn som er involvert i forhold der seksuelle tjenester byttes mot noe av verdi, er per definisjon offer for sexhandel. Enten det er penger som tilbys, klr eller en splitter ny iPhone. Dessverre er forekomsten av kommersiell seksuell utnytting av barn, inkludert menneskehandel, alvorlig underrapportert. Fordi forbrytelsene ofte er skjulte, er det svrt vanskelig beregne omfanget, stanse overgrepene eller stille overgriperne til ansvar.

Ikke barneprostituerte - ofre  

Et annet viktig moment er at ikke alle barn forstr at det de er med p er galt, eller at det er noe de trenger reddes fra. De tjener penger, og har en jobb.  Det blir normaliteten. Men viktig er det ppeke at alle utsatte barn er ofre, og ikke barneprostituerte. De aller fleste barna utsatt for kommersiell seksuell utnytting har dessuten en forhistorie med seksuelt misbruk og omsorgssvikt. Kanskje helt fra begynnelsen av livet. Dette er barn og unge som ofte er ute av stand til ta vare p seg selv, og som ser p overgrepene som en plikt. Kanskje blir de ogs fortalt at dette er det eneste de overhodet kan. Gutter er like ofte som jenter ofre. Faktisk opp til 50 %, i flge ECPAT USA Om tallene er tilsvarende i Norge vet vi enn ikke, men det er ingen tvil om at i handel med barn for seksuelle forml er bde gutter og jenter ofre.

Hva skjer etterp?

Kommersiell seksuell utnytting av barn er lnnsom business og skjer i det skjulte. Det innebrer for de involverte at de kan fortsette sitt virke uten vre spesielt redde for bli oppdaget. Men for barna derimot, fr utnyttingen store flger. I tillegg til det fysiske misbruket, kommer den psykiske belastningen: skam, sorg, angst og selvmordstanker. ty til alkohol eller narkotika kan vre en mte takle smerten p. Det kreves et sterkt sttteapparat for komme seg videre. ECPAT jobber nettopp for at barn utsatt for kommersiell seksuell utnytting skal f de verktyene de trenger for komme seg videre, enten det er utdannelsen, selvtilliten eller evnen til kunne stole p gode voksenskikkelser.

Voksne vil ikke alltid barn vel. Noen leter etter muligheter til misbruke barn og tjene p det. Det skjer her. I min by, og i mitt nabolag. Hele tiden. Vi liker ikke tenke p det. Det er bekmrkt. Nettopp derfor m det fram i lyset.

ECPAT vil all seksuell utnytting av barn til livs. Vi vil vre barnas stemme.

Sttt vrt arbeid p www.ecpatnorge.no

MDG som nringslivsparti?

MDG som nringslivsparti?

Et sikkert hsttegn ret fr valgkampen er at partiene lanserer programutkast til Stortingsvalgprogrammet. Bedriftsforbundet vil se p samtlige frsteutkast og evaluere dem ut fra hva de presenterer for nringslivet og bedriftene. Anmeldelsen tar ikke utgangspunkt i programutkastets helhet og tar ikke et moralsk standpunkt til rdt kjtt, brekraftig forbruk eller kommer med innvendinger til hva sperregrensen p Stortinget burde vre.

Frst ut er Miljpartiet De Grnne (MDG).

Forferdelig samferdselspolitikk!

La oss adressere det mest hrreisende med programmet frst. Samferdselspolitikken str dessverre til stryk for alle landets smbedrifter i distriktene. MDG foreslr en spinnvill jernbanesatsing med hyhastighetsbaner mellom de store byene. Bor du i Nord-Norge fr du derimot ta til takke med en mulighetsstudie av brekraftige transportlsninger.

Programkomiteen kan umulig ha reist mye rundt i landet nr de foreslr erstatte 1 av 3 flyreiser med tog og legge en flyseteavgift p 600 kroner. Det er ikke kapasitet p jernbanenettet til takle en s rask omveltning som det foresls i programmet.  Norge er et langstrakt land med et veinett som knapt henger sammen. Dyrere drivstoff og flyreiser kombinert med en rask utfasing av den fossile bilparken (det foresls innen 2020 i programmet) er drlige nyheter for nringslivet og spesielt i distriktene. Nringslivet trenger bedre tid til takle omstillingene.

Dette er faktisk god nringspolitikk!

S over til det mer positive. Dette er nringspolitiske tiltak fra programmet som jeg er mest fornyd med. Her tar programkomiteen tak i sentrale utfordringer som er viktig for smbedriftene. Bedre tilgang p risikokapital og styrkning av selvstendig nringsdrivendes sosiale rettigheter vil gjre at flere vger starter for seg selv.

  • Fjerne arbeidsgiveravgiften for lrlinger og ke lrlingtilskuddet i statsbudsjettet
  • Gi skattelette til investorer ? for vri investeringer fra eiendom til private bedrifter
  • Ikke gjeninnfre arveavgiften
  • Redusere kompensasjonsgraden i sykelnnen til 90 % unntatt for lavtlnnede
  • Likestille skatte- og sosiale rettigheter for selvstendig nringsdrivende med arbeidstakere
  • Utrede en investorforsterkningsordning der en investor som gr inn i et prosjekt utlser 25 prosent statlige investeringsmidler
  • Etablere en mteplass inspirert av det britiske Small Business Research Initiative der aktrer i offentlig sektor kan legge frem sine behov for nringslivet


Modig kutt i sykelnnen

Bedriftsforbundet har over en lengre periode nsket kutte i sykelnnen ved innfre en karensdag. Det er modig av MDG lfte sykelnnsdebatten inn programmet. Norge har et unormalt hyt sykefravr sammenlignet med andre land i Europa. Vi kan spare mellom 18 og 20 milliarder kroner om sykefravret kommer ned p svensk niv.         

Nringslivets grnne sti

Hva skal vi leve av etter oljen? Siden partiet vil legge ned oljenringen i ekspressfart har de litt drligere tid enn andre med finne svar p dette. MDG mener helt penbart at det er miljlsninger som skal betale pensjonen vr for fremtidige generasjoner. I programutkastet slenger de en imponerende sum penger i potten til ulike insentivordninger for bedrifter som tar grnne valg eller forsker p ulike miljlsninger. Her finner vi forslag som:

  • Utrede muligheten for skattefradrag til bedrifter som kan dokumentere overskudd av kologiske og sosiale verdier
  • Sette av 10 milliarder kroner i ret til redusere risiko for privat nringsliv for skape varige arbeidsplasser og bidra til en grnn omstilling av konomien
  • ke sttten til kunnskapsutvikling, Forskning og Utdanning (FoU) og kommersialisering i biokonomien og etablere Bionova som motor for utvikling av bionringer og bioteknologi
  • Innfre en Miljfunn-ordning med insentiver til investeringer og innovasjon som bidrar til det grnne skiftet
  • Styrke konomien og den grnne profilen til sttteordninger for innovasjon og kommersialisering av teknologi og forretningsideer

Mye av dette er ambisist, men hvordan skal vi mle sosiale og kologiske verdier? Jeg frykter at mange av forslagene vil skape mer byrkrati enn reduserte CO2-utslipp. Og s var det dette med nringsnytralitet. Insentiver som gjr nringslivet grnnere er positivt. Innovasjon kan til en viss grad styres av politiske fringer, men at alle skal utvikle miljvennlige lsninger er ikke realistisk. Vi trenger tross alt innovasjon p andre omrder ogs.

Til krig mot finansnringen

Nringslivet trenger penger for omstille seg bort fra oljen. De pengene fr vi aldri om MDGs krig mot finansnringen og spekulative investeringer blir en realitet. Vre medlemmer og grndere finansierer egne bedrifter ved pantsette alt de eier og har i banken. Det kommer kanskje som en overraskelse p mange, men det er unntaket som fr penger gjennom offentlig sttteordninger, ikke regelen. De mindre bedriftene er dessuten for sm til lne penger fra obligasjonsfond. Lnesummen de fr av banken er avgjrende for videre investeringer i bedriften. Her er forslagene jeg reagerer p:

  • Innfre avgift p finanstransaksjoner, aksjehandel og valutatransaksjoner med innslagspunkt
  • Innfre obligatorisk brekraftrapportering for finansnringen, som p sikt skal valideres av uavhengig aktrer
  • Innfre avgift p finanstransaksjoner, aksjehandel og valutatransaksjoner med innslagspunkt og skattesats innrettet for ramme skadelige spekulasjoner
  • Ilegge banker aktivitetsskatt p gebyrer og en avgift p margininntekter

Skatt p norsk eierskap

Programkomiteen foreslr : Fre en skatte- og avgiftspolitikk som legger til rette for smbedrifter og bedrifter i oppstartsfasen. Da klinger det drlig ke satsen p formueskatten og aksjeutbytte. Bedriftsforbundet har sammen med 11 andre nringsorganisasjoner foresltt fjerne formueskatten p arbeidende kapital. Det var enighet i skatteforliket (som ogs MDG signerte) at dette var en riktig lsning jobbe ut fra. MDG burde g bort fra ke satsene i formueskatten og heller konsentrere seg om fjerne den delen av skatten som nringslivet lider under.

Summa summarum!

MDG blir nok aldri et nringslivsparti. De blir hvert fall ikke et parti for hele nringslivet, men jeg tror ikke det er en mlsetting for partiet heller. Diskusjonen om partiet er blokkuavhengig blir ogs aktuell etter dette programforslaget. Mitt inntrykk er at MDG skyter bde til venstre og til hyre og har noen sregne forslag som det er umulig plassere p en politisk akse.

Programkomiteens forslag til samferdselspolitikk burde tilsi at jeg ikke triller en hy terning. Nr det er sagt bermmer jeg programkomiteen for ta en del tffe debatter, som for eksempel sykelnnsordningen. Det er ogs enkeltforslag som er svrt gode for smbedriftene, enkeltpersons foretak og norsk nringsliv. Til neste utkast hper jeg de kutter ut den ptatte kampen mot finansnringen, aksjesparere og endrer standpunkt i sprsmlet om formueskatten.

Terningkast 2  

Prisen av en stjlet barndom

Selv om Skam fortsatt har sommerferie, skal vi snakke litt om Skam?

Nei. Vi skal ikke det, for tenringsproblematikk blir for kleint nr man er Mann (50), selv om mye av det serien tar opp sikkert er bde lurt og viktig. Men vi kan godt snakke om skam. Denne uken har media fortalt om nordmenn som bestiller overgrep p nett. Det er rekordmange saker til etterforskning av norsk politi i r. Media elsker kalle dette barnepornografi, men ECPAT sier at det ikke er noe som heter barneporno. Det er dokumenterte overgrep av barn.

Amy-saken

Har du hrt om amerikanske Amy i The Amy and Vicky-act? Hun er ikke et av disse Hollywood-barna, alltid parat med en sukkerst punchline etterfulgt av generisk latter vi ofte ser p TV, allikevel blir hun stadig funnet p dataskjermer over hele verden. Noen ganger avbildet i ulike positurer p bestilling fra fans. Undernadig. Naken.

Full av skam.

Offeret, en n voksen kvinne navngitt Amy i sakspapirene, ble systematisk voldtatt av en onkel over flere r. Han var nysom med dokumentere misbruket. Onkelen fikk 12 rs fengsel da forholdet ble oppdaget. ret han ble dmt fikk Amy pvist depresjon og posttraumatisk stress. Hun fikk en psykolog hun etterhvert ba om f slippe g til. Amy ville videre.

Som ved de fleste kriser fikk livet lov fortsette. Amy gikk p skolen. Amy hang med venner. Kanskje hun fikk regulering? Gledet hun seg til skoleball og volleyballturneringer? Vi vet ikke. Det er ikke offentlighetens sak. Amy fikk ihvertfall hjelp. Hun var trygg.

Valutaen er barn

Overgrepshistorien burde endt her, men det gjr den ikke. Amy var fylt 17 r da politiet kontaktet familien hennes tte r senere. De opplyste om en lov som sa at enhver visning av bilder eller opptak av overgrep mot barn var et nytt overgrep, og den fornrmede skulle kompenseres for dette. Loven hadde aldri tidligere blitt tatt i bruk. I kriminalsaker med spredning av dokumenterte overgrep av barn er ofrene ofte umulige identifisere. Internett er grenselst slik. Barneovergrepsbilder som spres er for det meste er deler av systematiserte og organiserte ringer der man bytter bilder. Valutaen er barn som misbrukes.

En razzia hadde resultert i funn av flere bilder av Amy, som allerede hadde ansiktet sitt i politiets database. Kunne Amy og hennes foresatte komme ned p stasjonen?

Overgrepsbilder er et offentlig anliggende

Det er ikke et offentlig anliggende om hvorvidt Amy fikk tannregulering, men bildene av nakne 9 r gamle Amy ble offentlige med en gang de ble lastet opp p internett. De var offentlige fordi de ble delt videre. S lenge det er mennesker som deler bilder av barn som blir misbrukt er det alltid et offentlig anliggende.

I tiden fremover ble Amys postkasse fylt opp av sm og strre sjekker i voldsoffererstatning. Summen advokaten hennes mente hun faktisk hadde krav p var s stor at amerikansk hyesterett ikke tillot henne kreve den. Man kaller den konomiske oppreisningen en kompensasjon, men hvor mange plaster kan man sette p et sr som aldri fr gro? For mange ofre blir det hele symbolsk, skaden fortsetter skje uten at de har mulighet til f det under kontroll. Usikkerheten som kommer av ikke vite hvem som har sett bildene kan uansett ikke mles i penger. Hver gang et bilde eller en film deles er det et nytt overgrep. Mennesker de selv aldri har mtt, har sett barna ydmykede og trkket p. Voldtatt. Banket opp.

Situasjonen i Norge

Rekkevidden av dagens informasjonskanaler er uendelig. Da et bilde hvor det tydelig fremkom hvilke deltagere som ville st igjen i Paradise Hotel-finalen ble delt p Facebook, tok det f minutter fr alle visste hvem som hadde vunnet. Vedkommende som hadde delt bildet var raskt ute med be om unnskyldning og slette bildet, men det var for sent. Det ble delt videre s mange ganger samme ettermiddag at da avisene omtalte saken var det allerede gammelt nytt. Paradise Hotel-bilder og seksualiserte bilder av mindrerige er ikke det samme. Det er allikevel et tankekors at Prra-bildet skapte mer debatt den pflgende uken enn bildene av de utallige ofrene som allerede ligger ufrivillige p verdensveven ofte gjr p et helt r.

Det er vanskelig si hvordan Amy-saken hadde forlpt seg i Norge, for heller ikke vi har identifisert norske ofre, selv om vi vet at det skjer. I juni la regjeringsoppnevnte voldskadeutvalg frem forslag om ny voldskadelov, hvor man blant annet nsker rydde opp i reglene for nr man kan f erstatning for skade skjedd i utlandet.

Overgrep skjer ogs her

Kontoret for voldsoffererstatning kjenner til n n sak hvor deling av bilder sto sentralt. Sker ble utsatt for krenkelser ved at hennes far hadde spredt nakenbilder av henne p internett. Sker ble tilkjent kroner 40 000 i oppreisning, i trd med tingrettens dom i saken.

Selv om Skam snart begynner igjen er serien ferdig snakka for meg. Men skam, dt kan vi ikke snakke for mye om. Det er en beinhard realitet for verdens Amyer at selv om overgriperne blir satt bak ls og sl er det de som til slutt sitter med den lengste straffen. De m lre leve med frykten for bli gjenkjent, enten det gjelder at fremmede sker dem opp p Facebook, i bildesk p Google eller at mennesker de kjenner kommer over bildene. Blottstilt. Mangelen p livserfaring alene gjr oppmerksomheten ufortjent. Barn skal ikke fle skam.

Seksuelle overgrep av barn er ikke forbeholdt utlandet. Det er gjerne de samme overgriperne som utnytter barn i Norge som utnytter barn p reise. Norske domfelte kan enkelt dra til hyrisikoland hvor overgrep mot barn sjeldent fr konsekvenser for den skyldige. Selv i landsbyer med lite utarbeidet infrastruktur kan man koble seg opp til internett og ta i mot bestillingsoppdrag.

Vi i ECPAT etterlyser regelverk for begrenset reisetillatelse for overgrepsdmte. I trd med kt globalisering haster dette mer enn noen gang. Hjelp oss bekjempe dokumenterte seksuelle overgrep mot barn p www.ecpatnorge.no/bidra.

Vil du vite mer om Amy-saken, les New York Times-artikkelen The price of a stolen childhood, av Emily Bazelon.