hits

november 2013

leke og lre igjen


Foto: Plan

Hvis du mistet absolutt alt bortsett fra dine nrmeste, hva ville du aller mest nsket deg? Denne uken hrte jeg en historie om en jente p Filippinene som sier noe veldig viktig om barns behov i katastrofer.

Jhomelyn er 12 r og bor i landsbyen Batang i et av omrdene som ble hardest rammet av tyfonen. I landsbyen mistet 90 prosent av familiene hjemmet sitt. Bare betonggulvet var igjen av Jhomelyns hus. I kjlvannet av tyfonens herjinger str hun ansikt til ansikt med en opprivende og ufattelig virkelighet preget av sorg og desperasjon. 30 mennesker av de 600 innbyggerne i den lille landsbyen er borte, og alt ligger i ruiner.

Familien til Jhomelyn klarte seg. Men hun har mistet alt hun eide i tyfonen, bortsett fra en kulepenn. Plan var den frste organisasjonen som ndde frem til Batang med telt, tepper og sanitrpakker til innbyggerne. Jhomelyn har n ftt midlertidig tak over hodet, vann og nring. Da en kollega i Plan mtte Jhomelyn og spurte henne om hva hun savner etter tyfonen, svarte hun: "Jeg savner g p skolen. Jeg nsker meg klr, husly, vann - og g p skolen igjen."

Lek og lring er et primrbehov for barn. Jeg har erfart det selv med mine egne dtre; det er i deres natur utforske ting rundt seg - bde alene og sammen med andre. Slik er det ogs med barna p Filippinene, selv om de ikke engang har trre klr eller vet nr de vil f sitt neste mltid. Barna har dessuten rett til leke. Det str faktisk i FNs barnekonvensjon at barn har rett til hvile, fritid og lek, og til delta i kunst og kulturliv.

Barn har ogs rett til utdanning. For mange p Filippinene var nettopp skolen stedet hvor de fikk leke, lre og utfolde seg i trygge omgivelser sammen med andre barn. N er alt borte. FN anslr at 80-90 prosent av skolene i hjemprovinsen til Jhomelyn, Vest-Visayas, er helt eller delvis i ruiner. De resterende skolene er brukt som evakueringssentre. Over 800 skoler og 4 500 klasserom m bygges opp igjen. Titusenvis, om ikke hundretusenvis, av barn har ftt sin skolegang og sine leker skylt bort av tyfonen.

Davina er en av Plans frivillige p Filippinene gjennom elleve r. Hun har selv barn og er n bekymret for katastrofens pvirkning p barna. "Jeg bekymrer meg mest for barna og deres muligheter for utdanning. Min eldste datter, Mary-Dell (16) har akkurat startet p college, men jeg tror hun n m avslutte skolegangen. Vi har ikke rd til sende henne p skolen og m prioritere andre ting," forklarer hun.

Mtet med en verden som har gtt i grus, har p mange mter stjlet barndommen fra barna. "De har sett ting som barn ikke burde se," forteller lederen for Plans arbeid p Filippinene, Carin van der Hor. Hun lever n i katastrofeomrdene sammen med lokalbefolkningen, og opplever hvordan katastrofen har pvirket barna. Jeg tror de fleste av oss bare kan prve forestille oss hva barn her har vrt vitne til. Vi vet ogs at de som har mistet sine omsorgspersoner, er lett bytte for kyniske menneskehandlere og svrt utsatt for trafficking.

De siste ukene har Plan arbeidet iherdig med gi barn ndhjelp og trygghet. Men vi har ogs startet opp arbeidet med gi barn mulighet til vre barn igjen. Plan-ansatte er blant annet n i Tacloban, Vest-Samar og st-Samar og vurderer kapasitet og behov for kunne starte opp midlertidige skoler. Vi har ogs etablert trygge barnesentre i omrder som er hardt rammet av tyfonen. Her har barna et trygt sted hvor de kan leke med andre barn og f omsorg og veiledning av kompetente voksne. Vi kartlegger ogs behov for traumebehandling. Plan bistr n myndighetene med srge for at barn som har opplevd traumatiske hendelser i forbindelse med tyfonen, fr den hjelpen og sttten de trenger.

En av Plans spesialister i omsorg og utvikling for barn, Beverly Bicaldo, forteller om hvordan hun og kollegaene hennes er tvunget til legge hodene i blt og vre kreative for kunne gi barna noe leke med; det er jo nesten ingenting igjen. "Vi m tenke utenfor boksen og bruke det vi kan finne for lage leker til barna. Vi jobber for f tak i materialer som er resirkulerbare og trygge for barn bruke. Det kan vre vannflasker, kartonger, gamle blader og naturlig materiale som treverk," forteller hun.

Jeg er imponert over hvordan de ved hjelp av enkle materialer som de roter frem i ruinene, n utvikler lringsmateriale, visuelle hjelpemidler og leker. Plan distribuerer ogs leker sammen med andre ndhjelpsartikler. Leker er viktig ndhjelp til barn som har mistet alt.

Barna koser seg med lekene og tryggheten de opplever p barnesentrene. Det viktige er at de fr trygghet og muligheten til leke og drive med aktiviteter igjen for f en hverdag som likner p det som fr var deres normale liv.

"For at de grufulle bildene barna har i hodene sine, skal slippe taket, m de lre leke igjen i trygge omgivelser. Fr de ikke mulighet til det, kan de f varige traumer. Men ved involvere dem i lek, gir vi dem muligheten til bli oppslukt av noe annet og lov til vre barn," forteller Beverly. Hennes innstilling og tilbakemeldinger blir jeg veldig inspirert av. Barna nsker leke - og de trenger det. Beverly viser at det er mulig gjenoppta lring og lek for barn p tross av at verden er snudd p hodet.

For meg gir leken p Filippinene et lysglimt av hp for fremtiden.


Foto: Plan

Barna p Filippinene


Foto: Plan

I dag har jeg ledet Plan Norge i n uke. Det har vrt en tff uke. Ikke fordi det er krevende vre generalsekretr i Plan Norge, men fordi s mange av de barna vi jobber for p Filippinene, har hatt sine verste dager noensinne.

Kontrastene har vrt store. Mens jeg har tatt fatt p en ny og spennende fremtid som leder for Plan, har barna p Filippinene sett sin verden g under i tyfonens herjinger. Mens jeg har gledet meg over hyggelige mter med nye kolleger, har barna p Filippinene lett febrilsk etter sine nrmeste. Mens min nye jobb i Plan har gitt meg flelsen av komme hjem, har barna p Filippinene drevet hjemlse rundt i ruinene.

Denne uken har derfor min jobb fullt og helt dreid seg om vre med styrke Plans arbeid for hjelpe disse barna og deres familier. Etter at tyfonen Haiyan traff ygruppen med den hyeste hastighet og kraft som noen sinne har truffet land, er det forlengst bekreftet at tusener har mistet livet. For hvert enkelt individ i statistikken er det en familie som har ftt livet revet i filler.

Barna som er igjen, er n lett bytte for kjeltringer som kan utsette dem for menneskehandel, vold og overgrep. Barna trenger ikke bare mat og vann. De er avhengige av et trygt sted vre. FN estimerer at det er om lag 4,6 millioner barn som n trenger beskyttelse p Filippinene. Det er en oppgave Plan prioriterer. Vi gr n i gang med bygge 25 barnesentre i flomrammede omrder. Disse skal vre trygge soner for barn, hvor de blir ivaretatt av kompetente voksne og fr lov til vre barn. I tillegg til mat, drikke og husly fr de leke under trygge forhold. Det er viktig for barnas utvikling og fremtid.

Plan har helt siden katastrofen inntraff, reddet liv og delt ut ndhjelp. Plan har arbeidet for barnas beste p Filippinene siden 1961. Da tyfonen traff ygruppen, var Plan til stede i 433 lokalsamfunn. Tyfonen rammet et flertall av disse lokalsamfunnene. Vi har 40 000 fadderbarn p Filippinene. 3 000 av dem har norske faddere. Vi gjr n det vi kan for kartlegge situasjonen til fadderbarn og deres familier. Gjennom langsiktig og hardt arbeid skal vi klare bygge opp landet igjen.

Denne uken har jeg blitt stolt- av at vre faddere og stttespillere i Norge allerede de frste dagene bidro til gi over tre millioner kroner til Plans ndhjelp og gjenoppbyggingsarbeid p Filippinene. Denne uken har jeg blitt begeistret- av vre medarbeidere som str p dgnet rundt for andre mennesker, og av det gode samarbeidet mellom Plan og andre hjelpeorganisasjoner og myndigheter. Denne uken har jeg blitt rrt- av historier om de som har overlevd, og de som n fr hjelp. Denne uken har jeg blitt forferdet- av rapporter om lovlse tilstander og barn som sulter, blir syke og lever i stor fare for bli rvet, voldtatt eller drept. Plans hyeste prioritet fremover blir derfor beskyttelse av de mest srbare tyfonofrene, som barn og tenringsjenter.

Det store engasjementet som det norske folk viser for andre mennesker i nd under en katastrofe som dette, motiverer mine kollegaer her og i vre samarbeidsland. Jeg har troen p at skillet mellom oss og dem en dag vil vre mindre. Vi fr stadig mer kunnskap om mennesker og samfunn p tvers av landegrenser og verdensdeler, vi identifiserer oss mer med hverandre, og det blir stadig lettere sette seg inn i hverandres situasjon. Under katastrofer kjenner vi litt ekstra p vr globale identitet, og innser at alle fortjener f oppfylt sine rettigheter og gis like muligheter til leve gode liv. De tyfonrammede var vanskeligere stilt enn oss i utgangspunktet, og de har det forferdelig n. For mange blir livet aldri det samme igjen.

For Plan er det penbart at det er barna som trenger oss mest. Barn utgjr mer enn halvparten av befolkningen i land som er mest utsatt for naturkatastrofer. Det er ansltt at s mange som 175 millioner barn rlig vil bli rammet av katastrofer i rene som kommer. En viktig del av Plans utviklingsarbeid er derfor ogs gjre srbare lokalsamfunn bedre rustet for naturkatastrofer og humanitre kriser. Katastrofene kommer- men konsekvensene kan begrenses gjennom bedre beredskap, kunnskap og kapasitet lokalt. Forebygging er mer brekraftig enn ndhjelp.

Barna, som er selve fremtiden, blir alltid hardest rammet i katastrofer. N samler jeg all min arbeidskapasitet, all min erfaring og alle mine evner for arbeide for dem. Det krever denne jobben av meg, og det kjennes godt. Barna p Filippinene vil vre med meg i lang tid fremover.