hits

november 2014

Slett gjelden for Mabel!

Mabel p 15 var en skoleflink jente som s for seg bli regnskapsfrer. Det var fr ebola-epidemien kom til hjemplassen hennes Moyamba i Sierra Leone. Ebola tok ikke bare livet av naboer, venner og familiemedlemmer, den fjernet skoletilbudet hennes - og til slutt verdigheten hennes.



Etter at Mabels skole, i likhet med de andre skolene i regionen, ble stengt p grunn av smittefrykt, fant Mabel seg en kjreste. Gutten tvang henne til ha sex i bytte mot mat og 15-ringen ble gravid.

Mabels historie er dessverre p ingen mte unik. Etter at skolene ble stengt og barna holdes hjemme uten nok mat og beskyttelse fra voksne, har antall tenringsgraviditeter skutt i vret, i flge rapporter fra kollegene vre i Liberia og Sierra Leone. Nr terminen nrmer seg om to mneder, mter Mabel et helsevesen som vakler under ebola-epidemien. Aldri har det vrt farligere fde eller bli syk i de ebola-rammede omrdene.

De indirekte flgende av ebola er store og alvorlige. Da burde det vre undvendig at de rammede landene i tillegg skal bli tynget av utenlandsgjeld. Norge har gitt 329 millioner kroner til bekjempelse av Ebola. Samtidig vil Sierra Leone, Liberia og Guinea til sammen betale dobbelt s mye i gjeldsbetaling i r. Derfor har Plan Norge denne uka sammen med Kirkens Ndhjelp (KN) og Slett U-landsgjelda (SLUG) sendt et brev til Siv Jensen med anmodning om at Norge i Det internasjonale pengefondet (IMF) gr inn for at sttten til landene gis som gjeldsslette og bistand, ikke som nye ln, og at eksisterende gjeld m slettes. Norge har en viktig stemme inn i IMF og kan pvirke organisasjonen til slette gjeld og gjre fremtidige sttte om fra ln til bistand. USAs utenriksminister har allerede bedt IMF om slette 100 millioner dollar av de Ebola-rammede landenes gjeld. Norge br i alle fall ikke vre drligere.

Nr ebolakrisen en gang er over, m de rammede landene f fokusere p bygge opp igjen grunnleggende tjenester, ikke p betjene nye ln. Sierra Leone m f mulighet til bygge opp igjen landet sitt slik at Mabel kan f et skikkelig helsetilbud som nybakt mamma, babyen hennes m f oppflging p helsestasjon og Mabel m f mulighet til vende tilbake til skolebenken. Noe av dette str Plan og andre hjelpeorganisasjoner klare til bidra til bygge opp, men for at landet skal komme p fote, m myndighetene sitte i frersetet for gjenoppbyggingen. Det fortjener barna i Guinea, Sierra Leone og Liberia som dette ret har gjennomgtt et mareritt det er vanskelig forst omfanget av. Her kan Siv Jensen bidra. Kom igjen! Gjeldsslette n!




Helvetes forgrd


Denne uken har jeg vrt i helvetes forgrd. Nrmere bestemt gruveomrdet rundt byen Geita nord i Tanzania. Byen Geita har rundt en million innbyggere og inntektene er primrt basert p den lukrative utgravingen etter gull i omrdet. Det finnes en rekke ulike gruver; de aller strste som er finansiert av kapital fra Australia, England, Sr Afrika og Ghana, og de aller minste, som er lokale sm, enkle enheter.

Utgraving etter gull foregr i overflaten. Og jeg beskte et omrde med smskala utgraving. Utgravingen foregr midt i omrdet der folk har etablert sine temporre boliger. Temporre fordi de flytter rundt til neste gullfelt. Og husene brer preg av det. Ofte laget av kun plast og rekved. Det finnes ingen fasiliteter som vann, sanitranlegg, strm, dyrkbar mark, helsetjenester eller lignende. Lukten er stram av avfring og ekskrementer flyter rundt. Atmosfren er preget av frustrasjon og fortvilelse, og fyll. Og omrdet er dekket av kratere der folk har gravd etter det dyrebare metallet. Dgnet rundt hres den ekstremt hye lyden av stenknusermaskiner, s hyt at man ikke kan fre en normal samtale.

Her lever det, bor og arbeider ogs sm barn. Noen sammen med sine foreldre. Noen foreldrelse etter ha mistet sine i HIV/AIDS. Barna jobber med hakke opp sten fr de gr inn i stenknusermaskinen. De som er for sm til jobbe, overlates til seg selv fra 07.00 om morgenen til 19.00 om kvelden.

En av familiene vi traff, besto av en alenemor med to barn. En jente p elleve r og en liten gutt p to. De bor i en liten hytte p maks ti kvadratmeter som er laget av det de tilfeldigvis har funnet for bygge den. Heten innvendig var uutholdelig, og det er ingen ventilasjon eller lyskilder i hytta. Jenta gr p skolen i nrheten. Men hun m jobbe med knuse sten fra kl. 07.00 til. 09.00, da skolen begynner. Moren jobber 12 timer fra kl 07.00 til 19.00. Den lille gutten er overlatt til seg selv hele dagen. Med livsfarlige maskiner og kratere han kan falle ned i som eneste lekeplass. Har han flaks passer noen andre p ham innimellom.

I gr natt fikk gutten malaria. Tilfeldigvis var mine kolleger til stede og fikk skaffet legehjelp. De reddet et liv den natten. Hva skjer neste gang, og vi ikke er til stede akkurat da og akkurat der?

Globalt krav til G20


Hva er det verdens ledere er ndt til diskutere under helgens G20-mte i Brisbane? Hva er det millioner av mennesker ikke har tid til vente p lenger? Jo, en klar opptrapping av innsatsen mot spredningen av ebola.

Langt over 5 000 mennesker har til n mttet gi tapt mot ebola. Men fortsatt har ikke landene som er rammet, det de trenger av helsepersonell, utstyr eller konomi for stoppe utbruddet av det ddelige viruset. Selv om den internasjonale responsen mot ebola har blitt intensivert noe de siste ukene, er utbruddet fremdeles ute av kontroll.

I tillegg til smittebekjempelse og behandling av syke trenger lokalbefolkningen sttte til takle konsekvensene av utbruddet for helsetjenester og utdanningssystem. Ebolautbruddet er ikke bare en humanitr krise, det er ogs en konomisk og sosial krise. Plan mener derfor at Norge m sttte USAs forslag om gi de rammede landene gjeldsslette i stedet for nye ln for komme seg p beina igjen.

Men frst og fremst er det en menneskelig tragedie som vi har latt gjenta seg gang p gang p gang, siden mars mned. Det begynner n bli veldig mange av oss som har vanskelig for forst hvorfor ikke alle kluter settes til for stoppe utbruddet.

Derfor har Plan i samarbeid med Amnesty International, Redd Barna og Oxfam samlet inn underskrifter for legge press p regjeringene i de 20 strste konomiene i verden til ke innsatsen. Vi har en mulighet n de neste ukene til stoppe spredningen. G20-mtet i Brisbane er en anledning der verdens rikeste regjeringer m ta det ansvaret alle forventer at de skal ta, fr det er for sent.

Sammen med de tre andre organisasjonene overleverte vi i gr 165 000 underskrifter til Storbritannias statsminister David Cameron. Alle underskriftene stttet dette brevet til G20-landene:


Vi m vise at det er et globalt krav om mer handling for redde liv og stoppe ebolautbruddet!

#endebola

Stille etter stormen


For nyaktig ett r siden feide tidenes kraftigste tyfon over Filippinene og dela nesten alt p sin ferd. Husker du det?

Tyfonen Haiyan tok mer enn 6 200 liv og rammet over 14 millioner mennesker, deriblant fem millioner barn. Nesten to millioner av barna mistet hjemmene sine. Mange mistet ogs sine nrmeste.

P samme tidspunkt begynte jeg som generalsekretr i Plan Norge. De frste rapportene og bildene fra de katastroferammede omrdene gjorde sterkt inntrykk p meg. Endelse omrder i ruiner. Lik som lftes opp i lastebiler. Livredde barn p leting etter familie og venner. delagte skoler, delagte veier og delagt vegetasjon.

Plan har arbeidet p Filippinene siden 1961 og var allerede til stede i hundrevis av lokalsamfunn da tyfonen kom. Dermed var vi ogs blant de frste hjelpeorganisasjonene p plass i hardt rammede og isolerte lokalsamfunn da den hadde stilnet. deleggelsene og behovene for hjelp virket uoverskuelige, og vi visste at det ville ta r fr lokalsamfunnene kom p bena igjen.

Interessen for katastrofen fra media og omverdenen var voldsom til begynne med. Men for alle oss som ikke ble direkte berrt av tyfonen, gikk verden videre. Det ble frjulstid, nytt r og nye muligheter. Interessen for den desperate situasjonen som millioner av mennesker p Filippinene fortsatt stod i, forsvant gradvis. Men hjelpearbeidet fortsatte med uforminsket styrke. For de tyfonrammede var det avgjrende at hjelpen var der ogs nr blitzlysene var skrudd av og kameraene borte.

Ett r etter er Plan fortsatt til stede i lokalsamfunnene i st- og Vest-Samar, hvor vi sttter de tyfonrammede med bygge opp igjen hjem, bygninger og infrastruktur.

Filippinene er et av de landene i verden som er mest srbare for naturkatastrofer og opplever rundt 20 strre eller mindre tyfoner hvert r. P grunn av klimaendringer er det sansynlig at det vil bli flere sterke tyfoner i fremtiden. Lokalsamfunnene p Filippinene m derfor bygges opp igjen til bli enda mer robuste for tle tyfoner i fremtiden. Det er alltid kun et sprsml om tid fr neste kraftige tyfon vil komme. Det gjr forebygging ekstremt viktig - og mye mer brekraftig enn ndhjelp.

I ret som har gtt, har Plan, i tillegg til gjenoppbygging, srlig prioritert sikre barn beskyttelse og tilgang til utdanning og helsetjenester. Barn uten hjem og skole er spesielt utsatte for trafficking, overgrep, vold og utnyttelse - srlig nr foreldrene m reise langt vekk for finne lnnet arbeid.

Tyfonen Haiyan har merket mange barn for livet, og det har vrt avgjrende for dem f et trygt sted vre. Takket vre donasjoner fra Plans stttespillere har blant annet 21 000 barn ftt beskyttelse i vre skalte "safe zones", hvor de kan leke og gjenoppta lring og oppleve en form for normalitet igjen etter det traumet de har vrt igjennom.

Er det noe jeg virkelig erfarte de frste dagene p jobb som generalsekretr i Plan, er det at barn alltid er blant de som er verst rammet i katastrofer - og de som er mest srbare etterp.

Nr man vet det, er det vanskelig glemme hva som skjedde p Filippinene natt til 8. november 2013.