hits

desember 2013

Et barn er fdt


Foto: Plan

I julen er det Jesusbarnet mange har i tankene. Jeg tenker ogs mye p de nesten tusen nyfdte som hver dag ser dagens lys i ruinene p Filippinene.

Jeg fikk nylig hre historien til en nybakt mor i Hernani i st-Samar. Hun heter faktisk Mary. Da tyfonen Haiyan traff landsbyen, forberedte Mary og hennes ektemann seg p fdselen av sitt fjerde barn. Taket p huset deres ble revet rett av i uvret. Legen, som gjennom hele natten hadde gitt frstehjelp til overlevende, gikk to kilometer fra sitt hjem for hjelpe Mary med fde. Klokken fire samme dag, p en sengeramme av tre, mellom murveggene i et kollapset hjem, i en landsby knust til pinneved, fdte Mary en liten gutt.

Mary og gutten er begge friske. Men det er vanskelig holde den nyfdte ren midt i alle deleggelsene forrsaket av tyfonen. Det er ogs vanskelig for Mary selv komme ordentlig til hektene igjen etter fdselen slik de lever n. "Vi har vann, men det er ikke trygt drikke", forteller hun.

I dagene etter tyfonen var Mary og hennes familie blant dem som fikk de aller frste ndhjelpsforsyningene fra Plan. Disse inkluderte blant annet presenning og tau for beskytte huset. "For yeblikket er vi avhengige av hjelpearbeidet for ha mat", forteller Mary. "Min strste bekymring er helsen til vr nyfdte gutt. Vi har ikke tilstrekkelig husly for ham og resten av familien."

P Filippinene er det mange som Mary som fremdeles lever i delagte hjem, og hver mned vil 25 000 barn bli fdt i de tyfonrammede omrdene. De medisinske tjenestene p Filippinene er allerede presset til bristepunktet, og forsyningene er knappe. For hvert barn som n kommer til verden, kommer derfor ogs en enorm utfordring for foreldrene, for lokalsamfunnet og for verdenssamfunnet: sikre at mor og barn overlever og holder seg friske.

Dr. Helen-Louise Taylor, som er rdgiver i ernring og spedbarnshelse i Plan, forteller at ddeligheten blant mdre og nyfdte kan vre fem til syv ganger hyere enn normalt under og etter en katastrofe som dette. Det er de fattigste og mest srbare, som tenringsmdrene og deres barn, som blir hardest rammet.

For en mned siden formidlet media daglig opprivende bilder og historier om deleggelsene, sorgen og desperasjonen p Filippinene. Tyfonen som tok mer enn 6 000 menneskeliv og fordrev mer enn fire millioner fra sine hjem, vekket det humanitre engasjementet rundt om i de norske hjem. S blir blitslysene borte. Julen str for dren, verden gr videre og snart er det OL i Sotsji.

For meg handler julen om de nre ting - men ogs p sett og vis om ta verden innover seg slik den faktisk er. Sult, sykdom og srbarhet. Slik er faktisk verden for mange av barna p Filippinene.

Plan var p Filippinene fr og under katastrofen, og vi er der etterp. Vr innsats er mulig takket vre bidrag fra alle de private giverne. Vi hper p ditt engasjement ogs i 2014 for at barn, som den nyfdte gutten til Mary, skal f en bedre fremtid.

Jeg nsker deg og dine en god jul og et godt nyttr.

Hjerte for Vietnam


Foto: Plan

For f dager siden kom jeg tilbake fra mitt frste besk i Vietnam. Det har vrt et sterkt mte med et land jeg p sett og vis er oppvokst med.

Min mor, Annette Thommessen (1932-1994), er mest kjent for ha dannet Norsk organisasjon for asylskere (NOAS), og for ha sttt p barrikadene for asylskeres rettigheter i Norge opp igjennom 80- og 90 tallet. Daglig treffer jeg mennesker som husker henne, og som har stor respekt for henne og hennes arbeid.

Det f husker, er at hennes engasjement startet med aksjonen en bt for Vietnam, den skalte Lysekil-aksjonen. Mor og Eigil Nansen kontraherte i 1979 skipet Lysekil som reiste rundt i Srkinahavet for redde vietnamesiske flyktninger. Disse flyktningene kom derfor til Norge. Og mange av dem befolket vrt hjem i kortere og lenger perioder. Noen forble fortsatt nre venner av vr familie ogs lenge etter mors dd i 1994.

Det var derfor med en viss refrykt jeg la ut p min frste feltreise for Plan, til nettopp Vietnam. Mor kom aldri hit, selv om hun mange ganger nsket det. Denne reisen var derfor ogs en pminnelse for meg om hennes arbeid og en reise til der det hele startet.

Vietnam var i flere tir et krigsherjet land, noe som igjen utlste en strm av flyktninger og en humanitr katastrofe p 1970- og 1980-tallet. Mange hadde havet som eneste utvei og utsatte seg for stor fare ved flykte fra landet i bt. P sjveien mtte horder av mennesker gi tapt for storm, sult, sykdommer og pirater. De som kom seg helskinnet over til naboland, ble plassert i flyktningleirer. Etter hvert som leirene fyltes opp, ble mange sendt videre ut p havet igjen, hvor de dde.

I flge FNs hykommissr for flyktninger omkom mellom 200 000 og 400 000 mennesker som btflyktninger fra Vietnam. De som overlevde, var i en srbar situasjon som i hjemlandet og i andre land. I alt var det rundt 13 000 flyktninger som ndde Norge, mye takket vre Lysekil og andre bter som kom flyktningene til unnsetning. Vietnameserne var blant de frste innvandrerne fra land i den tredje verden som kom til Norge, og de hadde behov for sttte og beskyttelse.

I Vietnam har ogs behovet for sttte og beskyttelse vrt stort. Siden 1993 har Plan drevet humanitrt arbeid i Vietnam og blitt en av de strste frivillige organisasjonene i landet. Plan er i dag til stede i 142 lokalsamfunn og arbeider spesielt med etniske minoriteter for redusere underernring, forbedre helse og gi skolegang til barn. I Vietnam er minoriteter og barn med nedsatt funksjonsevne svrt underrepresentert i utdanningen. S mye som 60 prosent av barn med nedsatt funksjonsevne gr ikke p skole. Jeg har n selv sett at Plan arbeider tett med lokale myndigheter for inkludere alle barn i skolen.

Plan har i alt rundt 40 000 fadderbarn i Vietnam. Ett av dem er jeg fadder for. Hun heter My-Sang og er ti r. Jeg hadde et fint mte med henne i den lille landsbyen hvor hun bor. My-sang gr p skole fra syv om morgenen til midt p dagen og jobber deretter p markene. Familien lever av dyrke ris som de selger til den lokale fabrikken. My-Sang bor i en enkel hytte med ett rom sammen med mor, bestemor og tre ssken. Faren er dd. Jeg spurte ikke hvorfor.

Under det spesielle mtet slo det meg at foreldrene til mitt fadderbarn vokste opp i den fremtiden som mange fryktet og flyktet fra p 70- og 80-tallet. Jeg flte da at det gikk en slags forbindelse fra familien til My-Sang, gjennom meg selv og til min mor og det arbeidet hun gjorde. Det var som om jeg sto midt i et mte mellom en fortid som jeg selv lrte mye om av mor, og en fremtid som jeg n ser konturene av i mitt fadderbarn.

Selv om millioner av mennesker i Vietnam fremdeles lever i fattigdom og er avhengige av utviklingshjelp, skjer det fremskritt. For meg betyr det mye kunne utgjre et lite bidrag som fadder for at My-Sang og hennes lokalmilj skal f en enda bedre fremtid. Det ville ogs betydd mye for mor.

En gave med mening


Foto: Plan

Nr barna mine og folk rundt meg gleder seg til jul, gjr jeg det ogs. Denne uken har jeg tenkt en del p nettopp det: Det er det at julen betyr noe for andre, som gjr at den betyr noe ekstra for meg.

Julen er en hytid vi er sammen om, og kanskje gjr den at vi kommer enda litt nrmere hverandre i hverdagen. Men julen er ogs en hytid hvor forskjellene mellom oss blir mer synlige; mellom de som er fattige og de som er rike, mellom de som er alene og de som omgitt av mange. Kontrasten i julen blir likevel spesielt stor nr vi sammenlikner alle oss i Norge med de som har det vanskeligst her i verden.

Selv om adventstiden er travel for de fleste av oss, er det en tid vi br bruke til lfte blikket litt. Kanskje kan vi, ved gi en oppmerksomhet og julehilsen til noen vi er glad i, ogs utgjre en forskjell for noen som er i nd?

I Plan merker vi at givergleden i det norske folkgenerelter stor hele ret. Folk nsker bidra til en bedre og mer rettferdig verden, og alternative julegaver er et godt virkemiddel som mange benytter seg av. Aldri har flere kjpt av Plans alternative julegaver for gi til sine nrmeste. Vi selger n tusenvis av gavekort, smykker og fine figurer hvor inntektene gr til barn og familier som trenger det mest - som tyfonofre p Filippinene, underernrte smbarn i Vietnam og barn uten skolegang i Liberia.

Jeg synes det er flott at mange nsker gi et gavekort til mor, eller et armbnd til en venninne, hvor pengene gr til vanskeligstilte barn og familier. Men det betyr ikke at det er noe i veien med kjpe noe annet fint og dyrt ogs som du vet vil glede.

Jeg s NRKs Debatten p Litteraturhuset i forrige uke. Der var det uenighet om hvorvidt det er galt eller greit kjpe dyre merkeklr og ting til seg selv og sine nrmeste. Noen kalte det idiotisk vre opptatt av kjpe dyre klr. Det blir litt unyansert.

Jeg synes psykologen Peder Kjs kom med noen veldig fornuftige tanker i den debatten. Han sa at det ikke er greit mobbe eller sette andre i bs fordi de har et annet kjpemnster enn man selv har. Folk liker ulike ting - og de bruker stort sett de pengene de har, uansett.

Slik mener jeg vi ogs br tenke om julegavehandelen. Det er ikke idiotisk bruke penger p gi noe fint til jul til noen man er glad i. Man skal ikke la andre fle seg dum av den grunn. Men det er ogs mulig bruke julegavehandelen til gjre noe ekstra for noen andre enn seg selv og sine nrmeste.

Derfor gjr jeg det samme som tusenvis av andre velger gjre. Mine dtre fr bde en symbolsk og en konkret gave i r. Det er en gave med mening - for meg, for dem og for noen barn p den andre siden av kloden.