hits

desember 2014

Blgen som endret en hel verden

Dette var utsikten fra Peunayoung Bridge i Indonesia etter tsunamien 2. juledag 2004.

Da tsunamien feide innover byen Aceh i Indonesia 2. juledag for ti r siden, lp niringen Surya sammen med moren og ssknene for komme unna vannet. Etter n kilometer tok blgen dem igjen og de mistet hverandre. Surya ble fanget i et kaos av saltvann, vrakrester og dde mennesker. Han overlevde, men mistet 12 familiemedlemmer, inkludert foreldrene.

Suryas historie er ikke unik. Tsunamiblgen i 2004 drepte 230.000 mennesker, like mange som det bor i Trondheim og Bod til sammen. 45 000, en mellomstor norsk by, er fortsatt savnet.

Det er vanskelig ta inn over seg omfanget av katastrofen og deleggelsene den frte med seg. Thailand, Indonesia, India og Sri Lanka ble hardest rammet. Mange norske familier var p ferie i disse omrdene og ble ogs ofre for de voldsomme kreftene. En naturkatastrofe p andre siden av jorden ble plutselig veldig nr, mye nrmere enn den ellers ville ha vrt.

Tsunamiblgen vasket vekk rubbel og bit av sm lokalsamfunn, store hoteller, offentlige bygninger og annet. I Banda Aceh i Indonesia ligger et svrt frakteskip, fem kilometer fra sjen, som et ruvende minne om den ndelse blgen. N, et tir senere, har de landene som ble hardest rammet, bygget opp igjen nesten alt som ble delagt. De fleste steder har lagt katastrofen bak seg og ser fremover, men for menneskene som bor der, er opplevelsen like levende og smertefull som for ti r siden.

Nr et samfunn har mistet alt, er det en overveldende oppgave ta fatt p arbeidet med bygge opp igjen det som en gang var. Men ti r etter er det imponerende se hvordan byer og landsbyer som ble jevnet med jorden, er blitt bygget opp igjen, og hvordan menneskene som bor der, har funnet kraft til starte p nytt.

Surya ble fraktet til sykehus da vannet trakk seg tilbake. Etter n mned traff han igjen ssteren. I dag bor 19-ringen sammen med henne og familien hennes, og er i ferd med gjre ferdig skolegangen sin.

Tsunamien viste oss ogs hvordan mennesker over hele verden sto sammen og ville bidra til arbeidet med f de katastroferammede omrdene p beina igjen. Privatpersoner, organisasjoner, bedrifter og regjeringer bidro med penger, tid og menneskelige ressurser p et niv som man aldri fr hadde sett.

Den genersiteten som ble vist i forbindelse med tsunamien, ga Plan og andre humanitre organisasjoner, mulighet til hjelpe p et mer omfattende niv enn vanlig.

Plan var en av de frste organisasjonene som delte ut ndhjelp i etterkant av tsunamien. Til sammen har vi hjulpet mer enn n million mennesker. Vi var til stede i lokalsamfunnene fr blgen traff og vi har vrt der etterp, for bidra i gjenoppbyggingen. Sammen med myndighetene og andre hjelpeorganisasjoner, koordinerte vi hjelpearbeidet for kunne gi folk det de trengte mest - rent vann, mat, husly, medisiner. Barna var i sentrum av vrt ndhjelpsarbeid, og vi srget for bker og skolemateriell, slik at undervisningen kunne fortsette, s raskt som mulig. Vi passet ogs p at barnas behov, deres beskyttelse og den langsiktige utviklingen deres ble hovedfokus i alle vre programmer.

Og hjelpen som er blitt gitt, bde fra norske familier og andre steder i verden, har vrt viktige bidrag i arbeidet med f lokalsamfunn og folk p beina igjen. Men den viktigste jobben ble gjort av innbyggerne selv. Den kraftanstrengelsen og innsatsen de har lagt ned i rene etter katastrofen er imponerende og inspirerende.

Vre kolleger i Plan snakker daglig med barn og unge i omrdene som ble rammet av tsunamien. Alle brer med seg en opplevelse som har satt et evig spor i dem, men mange ser n lyst p fremtiden. De er opptatt at alle barn m f utdanning, slik at de kan hjelpe til med sikre lokalsamfunnene sine og gjre dem bedre rustet i forbindelse med fremtidige kriser. Etter r med sorg, fortvilelse og usikkerhet, er de glade for at livet n er tilbake til det normale.

Den utilgivelige terroren


Skolebarn fra Punjab i Pakistan. Alle barn har rett til en trygg skolehverdag. (Foto: Plan)

For to dager siden ble 132 pakistanske barn drept i et meningslst angrep p sin egen skole. I dag begraves de, og vi minnes disse barna i en markering her i Oslo. Terror er feighetens redskap. Terror, som mlrettet dreper barn, er utilgivelig.

Nyhetsmeldingene som fortalte om drepte skolebarn i Peshawar tirsdag, rystet en hel verden.Bilder av barn som lper for livet vekk fra klasserommene sine, tenringer fulle av blod som grter og rister av redsel, sjokkerte foreldre som fortsatt hper finne sitt barn i live - dette er bilder som har brent seg fast hos meg. Ingen barn burde vre ndt til oppleve en slik terror.

Det er en tragedie nr en barneskole blir et ml for barbariske voldshandlinger. Skolen skal vre et trygt sted for barn, et sted for lek og utvikling. Men mange steder i verden er det dessverre ikke slik.

Hver dag risikerer barn livet for kunne f den utdanningen de trenger og har rett til. Om lag halvparten av de 57 millioner barna som ikke gr p skole i dag, bor i omrder som er rammet av krig og konflikt. Organisasjonen The Global Coalition to Protect Education from Attack melder om minst 800 brutale angrep p skoler i Pakistan mellom 2009 og 2012. Angrep med granater, raketter, selvmordsbombere og nedslakting av lrere.

Tidligere i r kidnappet den islamistiske gruppen Boko Haram i Nigeria 200 jenter fordi de mener at jenter ikke har noen ting p en skole gjre. I dag kom det meldinger om at nok et Boko Haram-angrep har drept mange ungdommer og kidnappet kvinner og jenter. I Bangladesh, Afghanistan, Pakistan og flere andre steder i verden risikerer jenter f syre i ansiktet, fordi de vil lre lese, skrive og regne. I Peshawar, der skoledrapene skjedde, er slike angrep ikke noe nytt. De siste rene har mer enn 400 skoler blitt angrepet. Men aldri har det vrt s ille som p tirsdag.

Det ondskapsfulle terrorangrepet gir en dyster pminnelse om at verdens oppmerksomhet br vre rettet mot barns beskyttelse og rett til utdanning. Dessverre gir det en fornyet aktualitet til det viktige arbeidet som Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi, vinnerne av Nobels fredspris, driver.

Malala og flere av hennes venner, ble forskt henrettet av Taliban for to r siden, fordi de gikk p skole og snakket pent om terroren de opplevde hver eneste dag. Heldigvis klarte ikke terroristene skremme dem.

Hvordan kan det ha seg at de landene som vi kaller 'sterke', er s flinke til skape krig, men s drlige til skape fred? Hvordan kan det ha seg at det er s enkelt gi bort vpen, men s vanskelig gi bort bker? Hvordan kan det ha seg at det er s enkelt bygge stridsvogner, men s vanskelig bygge skoler?, spurte Malala retorisk i talen hun ga under utdelingen av Nobels fredspris her i Oslo forrige torsdag.

Hun understreket viktigheten av gi utdanning hyeste prioritet. Jeg er enig med Malala i at verdens ledere m sette trygg utdanning for alle verst p sin agenda. Neste r skal representanter fra land over hele verden mtes i FN og bestemme hvordan man skal f en brekraftig utvikling i rene fremover. Et hvert samfunn som nsker vokse og utvikle seg, trenger utdannede og kunnskapsrike borgere. Kvalitetsutdanning og en trygg skolehverdag for alle gutter og jenter er nkkelen til klare innfri disse mlene.

Alle foreldre vil det beste for barna sine. Alle mdre og fedre kjenner p redselen for at noe skal skje med ungene deres. Mange foreldre i Peshawar opplever akkurat n denne redselen, fortvilelsen og sorgen.

I dag samles privatpersoner og representanter for organisasjoner og det offisielle Norge for markere sin avsky mot terrorangrepet i Pakistan og vise medflelse med ofrene og deres familier. Sndag arrangeres det fakkeltog mot terror i Oslo. Andre steder i verden arrangeres lignende markeringer, og p internett sirkulerer opprop og underskriftskampanjer. Hele verden str n sammen i kampen mot Taliban, mot andre terroristgrupper og mot mlrettede angrep p uskyldige barn som kun nsker g p skole. Vi m fortsette st sammen, for unng at dette skjer igjen. Sammen m vi jobbe for at jenter og gutter over hele verden fr g p skole, og at de fr lre og utvikle seg i trygghet.

Det skylder vi ofrene i Pakistan.

Tusen takk, Plan-faddere!


Programleder Arill Riise, Olaf Thommessen, statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen under Artistgallaen p TV2 lrdag. (Foto: Ragnhild Bergh/Plan Norge)

Under Artistgallasendingen p TV 2 lrdag kveld valgte over 8000 nordmenn bli Plan-faddere. Tusen takk! Det er motiverende vite at s mange sttter vrt arbeid for barns rettigheter. Dette vil skape betydelige resultater i de lokalsamfunnene der vi jobber og for barna som bor der.

Hver mned bidrar Plan-fadderne til utvikling, utdanning og en bedre fremtid for over 78 millioner barn i 90.000 lokalsamfunn. De neste mnedene og rene skal Plan forvalte midlene fra lrdagens tv-sending. Det betyr at enda flere barn kan f skolegang, helsetjenester, vaksiner og rent vann, og at de slipper gifte seg eller bli utnyttet gjennom barnearbeid.

I Norge har Plan over 130.000 faddere, fordelt p hele landet. Fadderskapet gir en mulighet til knytte kontakt med et barn og barnets familie, selv om pengene en fadder bidrar med, gr til hele samfunnet barnet bor i. Fadderne er en fantastisk ressurs og viser et engasjement som vi setter stor pris p.

I lpet av det siste ret har fadderne bidratt til at Plan kunne bygge 4000 vannstasjoner, og gi 800000 familier tilgang til latriner og trygge vannkilder. Vi lrte opp 73000 helsearbeidere og jordmdre og bygde tusenvis av helsestasjoner der barn blant annet vaksineres. Takket vre fadderne, kan Plan kjempe for at jenter skal slippe gifte seg mens de enn er barn. I lpet av 2013 utdannet vi 55000 lrere og bygde over 2000 skoler, slik at flere barn skal f g p skole og f en utdanning med god kvalitet.

Nr vi gr inn i et nytt omrde, fr bde jenter og gutter, kvinner og menn i alle aldre, og fra alle samfunnslag, komme med sine synspunkter p hva de mener br prioriteres i utviklingen av deres lokalsamfunn. Vi samarbeider med innbyggerne og lokale myndigheter for passe p at innspillene blir tatt med i utviklingsarbeidet. Dette er avgjrende for at prosjektene fortsetter leve, ogs etter at Plan en gang blir overfldige og trekker seg ut.

Det er spesielt viktig for Plan at barna blir hrt. Barn og unge har en unik stemme og nr de deltar i beslutninger som gjelder deres eget lokalsamfunn, ser vi at resultatet blir bedre for alle. Barn og unge utgjr ofte en stor andel av befolkningen i land der Plan jobber. involvere dem i utviklingen av samfunnet gjr barna til dyktigere og mer selvstendige borgere; noe som fremmer sosial og konomisk utvikling.

Det siste ret har vi merket et kende engasjement for saker som vi jobber med. Barns rettigheter er noe som folk i Norge fler sterkt for, og vi er utrolig glade for at mange velger bidra til dette arbeidet. Utvikling for og med barn gir barna mulighet til selv skape en bedre fremtid. Vi mener det er verdens viktigste investering. Resultatet av rets Artistgalla viser at mange i Norge er enige med oss.


(Foto: Erik Thallaug/Plan Norge)

Fredens fiender

I dag er vi mange som hyller Malala og Kailash. Men nr fredsprisfeiringen er over, fortsetter kampen for at barn skal f skolegang og et verdig liv.

rets fredspris er en sterk pminnelse om viktigheten av at barn fr oppfylt sine rettigheter. For oss som jobber med dette hver eneste dag, er dette en dag for feire og hedre to fantastiske aktivister for deres engasjement og heltemot.

Men det er viktig huske p at ikke alle er venner av Malala og Kailash. Sterke krefter forfekter gamle tradisjoner, foreldede religise synspunkter og reaksjonre syn p kvinner og jenter. Jenter tas ut av klasserommet og inn i ektesengen mens de enn er barn. Det ligger ogs sterke kommersielle hensyn bak systematisk utnytting av barn. Barn tvinges inn i slavearbeid som billig arbeidskraft uten mulighet for ta til motmle. 62 millioner jenter mangler fra verdens klasserom. 168 millioner barn er involvert i barnearbeid. 85 millioner av dem i farlig arbeid.

Barn som slaver
Kailash Satyarthi har gjennom sin organisasjon frigitt barneslaver og p ulike mter hjulpet 80 000 barn. Han har blitt truet p livet gjentatte ganger og har sett medarbeidere bli skutt. Klart Satyarthi utgjr en stor trussel mot fabrikk - og gruveeiere og andre som gjr stor profitt p bruke barn som slaver, og p den mten frarve dem retten til utdanning og muligheten for et bedre liv.

Historien om 17 r gamle Malala er en historie om mot og seier. I en alder av 11 r begynte hun blogge om jenters utdanning og rettigheter. Da hun var 15 r dro hun til skolen. Hun kom ikke hjem den dagen. I likhet med resten av verden ble jeg lamsltt av Talibans brutale angrep p den uskyldige skolejenta p en skolebuss for to r siden. De nsket knuse henne, hennes ideer og hennes mot - men heldigvis mislyktes de, og i stedet fikk en hel verden ynene opp for Talibans undertrykking. Hvis folk var tause, ville ingenting endres, har Malala sagt. Hun har s rett!

Fremdeles kidnappet
I forkant av angrepet p Malala, hadde Taliban bombet og brent jenteskoler i Swat-dalen. De nsket ingen jenter p skolen. Det skjedde i Pakistan. Det skjer i land som Nigeria, Syria og Irak n. Ukentlig fr vi rapporter om jenter som skremmes og jages vekk fra skolene i Nigeria som flge av Boko Harams nske om at jenter ikke skal f utdanning. Fremdeles holdes 200 skolejenter fanget av Boko Haram. I sommer beskte Malala jentene som klarte rmme fra kidnapperne. Jeg ber Boko Haram slutte misbruke Islams navn, sa Malala. Hun har snakket bde Taliban og Boko Haram midt imot. Det har vist seg vre farlig.

rets fredspris er en anledning til ke forstelsen for viktigheten av utdanning, pvirke religise ledere og politikere til kjempe mot at grupper som Boko Haram, IS og Taliban sprer seg til stadig nye omrder. Det er en mulighet til presse p for gjre utdanningen for alle barn bedre og mer tilgjengelig. Selv om barns rettigheter n fr massiv oppmerksomhet, m vi ikke glemme at kampen fortsetter.

Fredsprisfeiring
Senere i dag feirer vi fredsprisvinnerne i Gamle Logen med en storstilt indisk-pakistansk konsert der begge hovedpersonene kommer. P scenen str kjente artister fra de to landene. Jeg kan rpe s mye som at Pakistans svar p Justin Bieber, Falak Shabir, kommer, og at Malalas egen yndlingsartist Shehzad Roy vil vre tilstede. Sistnevnte bruker mye av overskuddet fra artistkarrieren p utdanningsprosjekter i hjemlandet. Jeg er ogs veldig stolt av at Hvard fra Plans ungdomsgruppe URO skal holde tale til fredsprisvinnerne.

Du kan flge det hele p VGTV fra klokka 16.30.

Det finnes mange som Zahra

Zahra er 17 r, elsker synge og danse og er omgitt av snille mennesker. Men livet har ikke alltid vrt slik. Tvert imot. Da hun var baby flyktet familien fra Somalia til Yemen, der Zahra vokste opp. Som to-ring fikk hun tuberkulose, som gjorde henne sterkt funksjonshemmet ved at ryggen byde seg. Jeg ble hnet og spyttet p. Jeg var mest hjemme og grt mye. Det var ikke noe liv, fortalte hun p en konferanse i dag p Verdens dag for funksjonshemmede.


Fr og etter: Zahra ble invitert av Plan Norge til fortelle sin historie p Verdens dag for funksjonshemmede 3. desember. Hun kom sammen med ssteren sin. Foto: Signe Karin Hotvedt/nrk.no

Dessverre er Zahras historie representativ for funksjonshemmede barn p flukt. Funksjonshemmede flyktninger er spesielt utsatt for vold og overgrep. Zahra ble jevnlig mobbet og trakassert, og angrepet og sltt bevisstls i sitt eget hjem. Barn med funksjonshemming har ofte drligere tilgang p utdanning enn andre barn i flyktningeleire. Det kan vre p grunn av manglende tilgjengelighet og tilrettelegging, s vel som negative holdninger. I tillegg frer konflikter til at flere blir funksjonshemmet. Dette skjer ikke bare direkte gjennom skader, men ogs indirekte igjennom mangel p tilgang p helsetjenester for flyktninger, som i Zahras tilfelle.

Vi har mangelfull informasjon om antall flyktninger med nedsatt funksjonsevne. En ny studie av flyktninger fra Syria fra Handicap International anslr at 22 prosent har en funksjonshemming, til tross for at kun 1,4 prosent var registrert av FN. Det vi vet er at 1 milliard mennesker har nedsatt funksjonsevne. Til tross for dette er essensielle tjenester i flyktningeleirer som vann, toaletter og matstasjoner ofte ikke tilgjengelige for dem. Mange funksjonshemmede fr heller ikke ndvendig helsehjelp, fordi den er forbeholdt akutt syke.

I dag har Zahra ftt bde helsen og verdigheten tilbake. Hun gjennomgikk operasjoner og behandling ved Haukeland sykehus som ikke bare reddet livet hennes, men som gjorde henne s godt som funksjonsfrisk. Dessverre kommer de fleste funksjonshemmede flykninger seg ikke til Norge. For alle de som er igjen i leire og midlertidige bosettinger, m vi f p plass bedre systemer for registrere informasjon om funksjonshemmede i flyktningeleirer. Vi m bedre tilgangen p mat, vann, utdanning og helsetjenester. Vi m ke kompetansen om deres rettigheter og behov hos de som jobber i med flyktningene. Og ikke minst m vi beskyttelse disse barna mot vold og overgrep.

Humanitre aktrer m ke sin kunnskap om funksjonshemmedes rettigheter og behov, og lre av funksjonshemmedes selv og deres organisasjoner. Forskningsmilj og akademia kan bidra til mte den manglende kunnskapen vi har. Og sist, men ikke minst, norske myndigheter kan spille en viktig rolle ved sette det p agendaen og stille krav. I dag p den internasjonale dagen for funksjonshemmede er en fin dag starte.



Les mer om Zahra og Verdens dag for funksjonshemmede p nrk.no:

http://www.nrk.no/norge/zahra-_17__-_-uten-hjelpen-fra-norge-hadde-jeg-vaert-dod-1.12076874